Slaget ved Marathon

av Ole Petter den 7. februar 2021

Sist oppdatert: 23 januar, 2022 kl 13:02

---

Aten	Persia
9,000–10,000 Athenians, 1,000 Plataeans	25,000 infantry and 1,000 cavalry (modern estimates)[2] (the latter was not engaged) 100,000+ armed oarsmen and sailors (arranged as reserve troops they saw little action, mostly defending the ships) 600 triremes 50+ horse-carriers 200+ supply ships
Casualties and losses
192 Athenians 11 Plataeans (Herodotus)	6,400 dead 7 ships destroyed (Herodotus) 4,000–5,000 dead (modern estimates)[4]

Lenge før de 300 spartanerne forsvarte den greske verden fra Perserne under Xerxes, befant et annet slag seg mellom perserne og grekerne hvor grekerne klarte å motstå den største militærmakten verden hadde sett inntil da. Seieren over perserne i slaget ved Marathon i 490 f.kr reddet det unge Athenske demokratiet fra en tidlig undergang.

Faren til Xerxes, Darius I hadde startet et forsøk på å erobre de greske bystatene to år tidligere. Den enorme flåten Darius sendte ut var enorm. I følge den greske historikeren Herodotus, besto den persiske invasjonsstyrken av 600 triremer, som total kunne frakte en styrke på mellom 25,000 og 100,000 mann. Grekerne hadde aldri tidligere møtt en så stor hærstyrke, og når nyheten om deres erobringer på veien mot Hellas møtte dem, blant annet persernes seier over det Ioniske opprøret i Anatolia, vokste frykten. Hvis persernes makt kom bankende på døren til Athen, ville deres unge demokrati møte en tidlig død, drømmen om likhet og individets rett til å bli hørt ville bli knust av Darius jernneve.

I 490 f.kr tok perserne under ledelse av admiral Datis og Darius’ bror Artaphernes kontroll over de greske Cycliadene, beleiret og inntok byen Eretria, og satte kurs mot Aten. Darius hadde lenge ønsket å straffe Atenerne for å ha støttet det Ioniske opprøret og motsette seg den persiske ekspansjonen vestover, så å slå ned Aten ville være en fjær i hatten for Darius.

Støttet av sin overlegne seier ved Eretria, satte Datis kursen mot den greske hovedstaden. Datis valgte bukten ved Maraton som landingspunkt for sin store flåte. Den lå rett i nærheten av den lille byen Maraton og lå omtrent 40 kilometer unna Aten. I respons sendte atenerne deres mest erfarne general, Militiades sammen med 10,000 soldater for å møte dem.

Den greske strategien var å blokkere landingen til den persiske hæren før de kunne komme lenger inn på fastlandet. I mellomtiden kunne de sende bud om hjelp fra Sparta, mens den atenske hæren stagget perserne. Deretter kunne de atenske og spartanske hærstyrkene samles og knuse invasjonshæren for godt.

Når Militiades ankom Maraton, iverksatte han kjapt atenernes kampplan og blokkerte alle rømningsveier, og stålsatte seg for et persisk angrep. Fem dager gikk uten at perserne angrep, og selv om dette forundret de greske styrkene, var de ikke bekymret siden for hver dag som gikk, kom hjelpen fra Sparta nærmere. Grunnen til at Datis utsatte angrepet er ikke dokumentert i historiske kilder, men ubesluttsomheten skyldes trolig at perserne ikke klarte å bestemme seg for hvordan de skulle utnytte deres dødelige kavaleristyrker.

Det som er sikkert er at det persiske kavaleriet ikke ble brukt i særlig stor grad, og på den femte dagen av slaget, ga perserne etter. Om det var fordi Militiades fant ut at perserne var sårbare for et direkte angrep mot deres senter, eller om Datis ble utålmodig og sendte perserne i angrep er usikkert. Men på den femte dagen brøt grekerne gjennom geleddene til de persiske styrkene med et kraftig frontalangrep, og knuste flankene deres. Deretter omringet grekerne det persiske senteret, og sendte perserne på flukt. Selv om grekerne var underlegne, det er estimert at perserne var omtrent dobbelt så mange i antall, ble den persiske invasjonsstyrken beseiret.

Slaget ved Maraton fikk enorm betydning for ettertiden. Perserne var forventet å angripe Aten, men ble så kraftig slått at de ble nødt til å trekke seg tilbake til Persia, noe som forbannet Darius så kraftig at han umiddelbart planla et nytt angrep og påfølgende invasjon. Darius døde før han fikk sjansen til å revansjere tapet ved Maraton, men sønnen Xerxes overtok invasjonsplanene og mønstret en enda større hær til å knuse grekerne en gang for alle.

For grekerne var seieren ved Maraton et definerende øyeblikk for det unge Atenske demokratiet, som startet en gullalder for bystaten som skulle vare nesten 300 år.