Oldtidens Egypt
Oldtidens Egypt
av Ole Petter den 7. februar 2021
Sist oppdatert: 31 juli, 2022 kl 13:28Egypterne var enda mer avhengige av Nilen enn sumererne var av Eufrat og Tigris, Nildalen var Egypt – en smal stripe av liv i en ørken av sand og sten.
Det var for ca. 7000 år siden at hamittiske jeger- og gjeterfolk oppdaget Nildalens muligheter. Først for sine sauer, geiter og kyr. Siden lærte de å så i elveslammet. De kom på å utnytte lin, de utviklet dreid keramikk og slo seg sammen i landsbyer med hus av leire og halm. Nilen var regelsmessig i sin årsrytme. Når snøen smeltet i fjellene i Etiopia, steg vannstanden i Nilen, og i August ble det oversvømmelse. Men avvik kunne forekomme, og egypterne lærte seg å lagre korn for de magre år.
En elv, en nasjon
Og landsbyer vokste til byer, det enkle naturalhusholdet ble så smått erstattet av et mer mangesidig samfunn med håndverkere og andre spesialister. Hieroglyfskriften vokste frem. Cirka 3400 Kr. fantes det to kongedømmer i Egypt, ett med sentrum i deltaet, Nedre Egypt, og ett oppe i elvedalen, Øvre Egypt. Et par hundre år senere ble de to rikene forent av kong Menes. Han grunnla altså det første dynasti (hersker-slekten) og skapte historiens første nasjonalstat.
Livets nødtørftighet og livets goder
Det økonomiske grunnlaget var og ble Nilen. På dens bredder, som egypterne kalte «svart jord» til forskjell fra «rød ørken», ble det dyrket hvete og bygg foruten grønnsaker – bønner, linser, salat, reddiker, løk – og frukt som fiken og dadler. I vingårdene ble det presset vin, av bygg brygget man øl. Bøndene kunne spise seg mette og dessuten få et overskudd som herrene kunne leve av.
Med «nilmålere» avleste man vannsstanden, og dermed kunne man beregne årsavlingene. Slik kunne skriverne beregne skattegrunnlaget og farao planlegge utviklingsprosjekter og pyramidebyggingen.
Egypterne var de første arkitekter i moderne forstand. Til og medfaraos palass ble bygd av soltørket leire, men gudenes bolig var av hoggen sten, likesom herskernes graver. Et varig samfunn krevde varige monumenter. Det fikk det også. Pyramidene ved Giza og tempelruinene i Luxor imponerer oss fremdeles.
Samferdsel og handel
Nilen var også landets samlende transportvei. Her fraktet man importvarer både fra middelhavshavner i nord og fra Nubia og Sentral-Afrika i sør. Den var også en samferdselsåre som var lett å kontrollere.
Med jevne mellomrom lå det tollstasjoner, der båtene ble visitert og måtte svare avgift til farao. Fisket var derimot fritt og ga et velkomment tilskudd til kostholdet. Til fisket ble det brukt båter av sammenbuntet papyrus.
Egypterne bygde også skip av tre. Godt skipsmateriale fantes ikke i området, båtene ble laget av korte akasie- og sykamorstykker som ble føyd sammen med plugger. Men fremragende båtbyggere ble egypterne aldri. Det varte lenge før de oppdaget nytten av kjølen, og de bygde ikke på spant. Båtene deres måtte forsterkes med reip både på langs og på tvers.
Slik ble det egyptiske samfunn langsomt utviklet. Ørkner og hav beskyttet det mot overfall og angrep, men stengte også ute mange livgivende kulturimpulser. Derfor ble Egypt stabilt og konservativt. I en tretusenårig historie forble samfunn, stat og kultur stort sett som under de første faraonenes tid.
