Jordbruksrevolusjonen

av Ole Petter den 20. februar 2022

Sist oppdatert: 30 mai, 2022 kl 12:21

---

Opprinnelse

Gjennom det meste av menneskets historie streifet de fra leirplass til leirplass gjennom en natur de kunne utnytte, men ikke forandre. Da menneskene ble bofaste, kunne de eksperimentere med den, forandre den og gå over til å skape ressurser istedenfor å ta dem slik de eksisterte i naturen.

I høyere strøk i Midtøsten vokste ville gressarter med spiselige frø. Sankerne, ofte kvinner, skar av stråene og bar aksene hjem. Men noe korn gikk til spille rundt boplassen, og i avfallshaugene grodde kornet tett, og jegersamfunnet fikk en ide, noen av innbyggerne begynte å så kornet, gjerdet kornmarken inne slik at skadedyr ikke kunne forsyne seg, og luket unna andre vekster. Dette eksperimentet lyktes, og gradvis begynte man å gå over til fulltids jordbruk i stedenfor å jakte ville dyr og sanke planter og bær.

Jordbruksrevolusjonen startet for omtrent 10 000 år siden, i dagens midtøsten. Mer spesifikt oppstod det i fjellene i det vestlige Iran, hvor bygg og hvete vokser vilt. Menneskene levde fremdeles i steinalderen, men man skiller mellom yngre og eldre steinalder. Yngre steinalder kalles for neolittisk tid, neo betyr ny, og littisk betyr stein. De nye matvareressursene som kunne plantes rundt permanente leirsteder, førte til en bofast befolkning med større innbyggertetthet. Overskuddet av mat ble brukt til å spesialisere innbyggerne, hvor man mer effektivt kunne produsere varer som befolkningen trengte.

I den grad jordbruksrevolusjonen faktisk var en revolusjon, så var det i hvertfall en enveistur. Overskuddet av mat førte til at man kunne få flere barn, og tettere kull. I jeger og sanker samfunn måtte man ikke ha mer en man kunne bære med seg siden man skiftet jaktmarker fra sesong til sesong, og derfor fikk man færre barn, og lengre intervaller mellom hvert barn. Dette var fordi man ikke kunne ha mer enn et barn som ikke kunne bevege seg, så man fikk maksimalt barn hvert 3-4 år. Når man ble bofast og matoverskuddet økte, kunne man ta seg av flere barn samtidig, og befolkningen økte eksponentielt. Problemet med en stor befolkning var at hvis man skulle gå tilbake til et jegersamfunn, var en liten stamme avhengig av et relativt stort område å jakte i, og når store deler av midtøsten var bofaste jordbrukssamfunn, var ressursene for jakt altfor små. Da ville store deler av befolkningen sultet ihjel, eller dødd i k onflikt med nabosamfunn.

Evolusjon

Etter hvert som man ble avhengig av korn for å overleve, og befolkningen økte, oppstod det hungersnøder, og man ble mindre ernært av jordbrukskostholdet, en man ble av et jeger og sanker kosthold. Mange led av proteinmangel, og man begynte etter hvert å holde husdyr for å få proteinkilder som melk og kjøtt. Grisen var mest populær, men sauer og geiter var de største kildene til melk. Først omtrent 6000 f.v.t. kom kuen inn i bondesamfunnet, først og fremst som trekkdyr.

Oksen økte effektiviteten til jordbrukssamfunnene, sammen med plogen fikk man dyrket jord som var for tung til å bearbeides manuelt. Den viktigste korntypen som ble dyrket var hvete, som ga store avlinger som kunne brødfø en stadig økende befolkning. I Mesopotamia oppstod de første store byene og kongedømmene som følge av store kornoverskudd. Ur og Uruk hadde flere tusen innbyggere, og snart fulgte andre samfunn å følge i deres spor.

Årsaker

Hva var årsakene til at menneskene gikk over fra jeger-sanker samfunn til jordbrukssamfunn?

Reduserte jaktmuligheter

Megafaunaen forsvant fra Europa og andre kontinenter etter den siste istiden. Megafaunaen inkluderte mammuten, det ullete neshornet og sabeltanntigeren.

Mammuten

Megafaunaen som eksisterte under istiden, med mammuter, hårete neshorn, steppebison, kjempeelgen, det europeiske villeselet og andre dyr, kollapset etter den siste istiden. Denne megafaunaen var avhengig av klimaet som eksisterte under istiden, med store stepper, og rikelig med vann fra isbreer.

Kjempeelgen

Også kjent som Megaloceros giganteus, og Irish Elk, var denne kjempe hjorten den største som noensinne har eksistert. Det siste funnet av dette beistet ble gjort for 7700 år siden i Vest-Russland.

Når istiden sluttet, og varmeperioden tok over, forsvant en del av disse beitestedene, samtidig som menneskene var meget dyktige jegere. Den økologiske balansen kollapset når leveområdet til megafaunaen ble redusert, og menneskene bosatte seg lengre nord. Befolkningen økte ikke noe særlig til tross for nye jaktområder, men menneskene startet en gradvis prosess som gikk i retning jordbruk og bofaste landsbyer.

Ullete Neshorn

Religiøse grunner

I enkelte jegersamfunn oppstod større jordbruksområder etter at et område var blitt tett befolket, og religion var en av hovedårsakene. Ved Catalhoyuk i Tyrkia oppstod historiens første bysamfunn som følge av religiøse ritualer.

Dunbar-tallet sier at mennesker opprinnelig maksimalt kunne oppholde seg i samfunn på 150 mennesker. Samarbeid var rett og slett ikke mulig i grupper større enn dette fordi det oppstod konflikter og ulike grupperinger. Religion gjorde at man kunne samles i større grupper, fordi man fikk en ny tilhørighet

Nye oppdagelser

I Midtøsten var det en del forutsetninger som lå til rette for at jordbruksrevolusjonen kunne oppstå. Produktive kornsorter vokste vilt i regionen, og mange av dagens domestiserte jordbruksdyr hadde sin opprinnelse her. Etter mange tusen år hvor man sanket korn vilt, og temmet ville dyr, klarte man etter hvert å danne bosetninger som ikke var avhengig av årstiden, man kunne bo samme sted året rundt, ved å dyrke korn rundt landsbyen, og slakte dyr som gjetet i nærområdet.

Selvforsterkende effekter

Når man først hadde blitt bofast med tilgang til store mengder kalorier fra korn, og delvis også husdyr, så var det vanskelig å gå tilbake til jeger-sanker livsstilen. Befolkningen eksploderte i jordbrukssamfunn fordi man fikk tak i større mengder kalorier per kvadratkilometer, og det var lettere å brødfø etterkommere. Man fikk gjerne barn annethvert år istedenfor hvert 3-5 år som jeger-sankerne, og man endte opp med en mye større befolkning en jeger-livsstilen kunne tilby.

Jeger-sankere ble utkonkurrert av jordbrukssamfunnet i området de oppstod, fordi det gjerne var 20-100 ganger flere av jordbrukerne enn av jeger-sankerne. Mens jeger-sankerne måtte streife rundt om for å finne mat, kunne jordbrukssamfunn lagre matoverskudd til magrere år, og dette førte til spesialisering, da ofte i form av en krigerklasse.

Oppsummering

Konklusjonen er at det er flere årsaker til jordbruksrevolusjonen:

• Redusert tilgjengelighet av mat i naturen, ressursene de var avhengig av minsket i omfang, av flere årsaker
• Økte forekomster av ville kornsorter, korn vokste i nye og større områder som følge av et varmere klima. Etter hvert sluttet man å lete i villmarken etter disse kornsortene, og begynte å dyrke de fast på et sted hvor kornet vokste mer effektivt.
• Teknologisk utvikling var en tredje faktor, man fant nye smarte måter å sanke og lagre kornet på, som gjorde at man kunne slå seg ned i landsbyer permanent.
• Økt befolkningstetthet reduserte jaktmulighetene ytterligere, som forsterket jordbrukets stilling i samfunnet på denne tiden.
• Større befolkningsgrupper som drev jordbruk ekspanderte og tok over jaktområder fra jeger-sankere, og assimilerte dem i deres befolkning, eller utryddet dem.