Jordbrukets makt

av Ole Petter den 12. juli 2022

Sist oppdatert: 22 juli, 2022 kl 09:46

---

Forfedrene til det moderne mennesket skilte seg fra forfedrene til menneskeapene for ca. syv millioner år siden, og mesteparten av denne tiden jaktet de på ville dyr og samlet planter og bær. Matproduksjon oppstod først for omtrent 11 000 år siden, det vil si at mennesker domestiserte dyr og planter, og begynte å spise husdyr og kulturplanter. I dag lever stort sett alle av mat som er dyrket selv, eller kjøpt av bønder som har dyrket maten for dem. Kun noen få stammer lever som jeger-sankere i noen få områder i verden, og det er mulig de kommer til å slutte seg til moderne samfunn, slik at menneskets tradisjonelle jeger-sanker livsstil forsvinner helt, og blir erstattet av den moderne.

Ulike folk har fått matproduksjon på ulike tidspunkt i historien, og noen, som aboriginene i Australia fikk det aldri. Noen startet matproduksjon selv, mens andre importerte ideen utenfra, slik som egypterne gjorde når de kopierte jordbrukskulturen i dagens Irak, og ble et av de største matfatene i eldre tid. Matproduksjon var en forutsetning for å utvikle mer avansert teknologi, som skriftspråk, sofistikerte våpen, pest og stål. Den geografiske variasjonen i hvorvidt, eller når, folk på ulike kontinenter ble jord og februkere, forklarer langt på vei deres skjebne i tiden etterpå.

Tilgang på flere kalorier

Med introduksjonen av jordbruk ble antall kalorier per kvadratkilometer økt dramatisk. Man kunne mette opp til hundre ganger flere folk med jordbruk enn med en jeger-sanker livsstil. Det ga et tallmessig overtak overfor andre nabofolk som ikke bedrev jordbruk. Dyrene gav kjøtt, melk og gjødsel, og gjorde fysisk arbeid, som å trekke plogen.

Husdyr økte matproduksjonen

Man kunne ved hjelp av kuer og hester dyrke på områder som var for vanskelig å rydde kun ved menneskekraft. De første forhistoriske bøndene i Sentral-Europa, den såkalte båndkeramiske kulturen som oppstod litt før 5000 år før vår tidsregning måtte opprinnelig begrense seg til jordsmonn som var så lett at det kunne dyrkes ved hjelp av håndholdte redskaper. Først over tusen år senere da okseplogen ble oppfunnet eller importert utenfra, kunne disse bøndene dyrke tidligere utilgjengelige områder med hardere jordsmonn.

Bofast livsform

Matproduksjonen førte til en bofast livsform, fordi man måtte se til avlingene, og passe på at dyr og insekter ikke ødela den. Matoverskuddet måtte også oppbevares på et sted, siden det var vanskelig å frakte det med seg andre steder. Fødselsintervallene blir også kortere, fordi man ikke lenger må frakte med seg unger rundt på jakt etter byttedyr. Fødselsintervallet blant disse jordbrukerne var omtrent halvparten av jeger-sankere, så befolkningen eksploderte. Fordi man kan mette flere mennesker per mål jord, oppnår man mye høyere befolkningstetthet i bofaste jordbrukssamfunn.

Matoverskudd

Matlagre gjorde at man kunne brødfø et økende antall spesialister som ikke drev med jordbruk, og dermed kunne bruke tiden til å utvikle mer avanserte redskaper til jordbruk og krigføring. Blant de tidligste spesialistene var høvdinger, konger og religiøse ledere. Når maten samles i forråd, kan en politisk elite kontrollere den og bruke den til å hevde makt over andre, kreve inn skatter og vie tiden sin til politisk arbeid på heltid.

Middels store jordbrukssamfunn er ofte organisert som høvdingdømmer, mens store jordbrukssamfunn ofte utviklet seg til kongedømmer. Disse politiske enhetene gjorde det mulig å drive med krigføring mot naboer, i motsetning til jegersamfunn, som måtte bruke store deler av tiden sin til å jakte og sanke mat. Ved hjelp av et matoverskudd kan man brødfø et større antall soldater, prester, håndverkere, og skrivere som kan bevare mer detaljert og nøyaktig informasjon.

Husdyr som transportmiddel

Frem til 1800 tallet var husdyr det viktigste fremkomstmiddelet. Jamnaja-kulturen nord for Svartehavet var de første til å ta i bruk hesten som transportmiddel, og de brukte også okser til å frakte varer og utstyr. Man kunne med husdyr frakte tunge gjenstander over lengre distanser til lands.

Hesten var viktig for transport, men ga også komparative fortrinn innen krigføring. Den var datidens Tiger-tanks, og det var takket være hester at conquistadorene kunne erobre store deler av Amerika. Bruk av hest i krigføring stammer helt tilbake til 4000 år før vår tidsregning, og datidens ryttere brukte verken sadel eller stigbøyle. Hestene var trolig årsaken til at det indo-europeiske språket spredte seg over hele Eurasia, og fortrengte blant annet vest-europeiske språk. unntatt baskisk. Senere ble det festet vogner til hestene, og de første stridsvognene var en direkte årsak til erobringen av oldtidens Egypt av Hyksos-folket.

Senere kunne Hunerne og Mongolene erobre store deler av Eurasia med sine meget mobile soldater til hest, hvor de meget effektivt brukte kompositt-buen til å overvinne datidens største imperier. Det var først under første verdenskrig at tanks overtok for hester som det viktigste gjennombruddsvåpenet på slagmarken. Folkeslag med hester som transportmiddel hadde altså en enorm fordel i møte med tradisjonelle Eurasiske kulturer.

Sykdommer svekket lokalbefolkningen

Domestiseringen av husdyr medførte også en eksplosjon i smittsomme sykdommer som kopper, meslinger og influensa. Disse sykdommene oppstod i kontakt mellom fugler, kyr og tilhørende bakterier. Disse bakteriene muterte og ble dødelig for mennesker. Influensa oppstod først hos ville fuglearter som høns, og smittet videre til deres menneskelige overherrer. Etter hvert utviklet mennesker motstandsdyktighet mot disse sykdommene, men fremdeles var det mange som ble ofre for disse epidemiene, helt frem til i dag.

Når europeere først kom til nye kontinenter, hadde ikke lokalbefolkningen utviklet motstandsdyktighet mot disse sykdommene, og det var disse sykdommene som tok knekken på de fleste innbyggerne i den nye verden, og ikke våpen. I flere tilfeller omkom opp til 99 prosent av lokalbefolkningen som ikke tidligere hadde blitt eksponert for disse nye bakteriene, og på de vest-indiske øyer ble hele lokalbefolkningen utryddet.

Domestiseringen av planter og dyr gjorde befolkningsøkningen mulig først i Midtøsten, og senere resten av Eurasia og Sahel. Mange bysamfunn oppstod i fruktbare jordbruksområder, men historikere er uenig i om det kun var jordbruk som gjorde bysamfunn og større sivilisasjoner mulig. Flere steder i Midtøsten oppstod større bosetninger uten tegn til aktivt jordbruk, for eksempel Catalhöyuk i dagens Tyrkia, hvor flere tusen mennesker bodde i nærheten av et stort religiøst monument.

Mer avansert teknologi som skriftspråk og stålvåpen oppstod ikke før jordbruket, sammen med stridsvogner og militær organisering. Dermed kan man si at jordbruket var hovedingrediensen til større stater og samfunn ledet av konger og prester.