Hjulets opprinnelse



Hjulets opprinnelse

av Ole Petter den 26. april 2023

Sist oppdatert: 26 april, 2023 kl 14:34

Moderne historikere antar at hjulet ble oppfunnet og tatt i bruk for omtrent 6 000 år siden nord for Svartehavet. Arkeologiske utgravninger har vist at vogner med hjul ble dratt av okser på denne tiden. Hvordan vet vi at hjulet ikke ble oppfunnet enda tidligere?

Hjulet består av flere ulike komponenter, aksling, hjul, og selve vognen, og krevde sofistikerte metoder for å dra tyngre laster. Bevis for hjuldrevne vogner finnes i stort omfang fra rundt 5500 år siden og siden, blant de første spor ble funnet i nordlige Tyskland enda hundre år tidligere. Eksplosjonen i funn skjedde for 5400 år siden, det ble funnet bevis nedskrevet i form av malerier og tegninger på steinvegger, samt levninger etter selve vognene og hjulene.

Leirtavler med tegn som symboliserer vogn, ble funnet i Uruk i datidens Mesopotamia, moderne Irak, som var en av de første byene i verden. Disse tavlene stammer fra omtrent 5500-5400 år siden, altså på samme tid som de andre tidligste arkeologiske funn av hjul og vogner. Sleder var langt mer vanlig på denne tiden i Uruk og regionen rundt, hjulet var såvidt blitt eksperimentert med.

By John O’Neill, (User:Jjron) – (wikimedia), CC0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=24925504

Det ble funnet en keramisk modell av noe som kan ha vært et hjul, i Arslantepe i dagens Tyrkia, som stammer fra 3400-3100 fvt. Bosetningen lå ved Eufrates, en av de to elvene som rente nedover til Mesopotamia, landet mellom elvene. Den hadde tett kontakt med Uruk og andre byer lengre sør, ved hjelp av handel med elvebåter.

Et hjulsymbol ble funnet i dagens Polen som kan ha blitt laget på samme tid, i det som het Traktbegerkulturen. De levde i et jordbrukssamfunn i et område som tilsvarer dagens Polen, Tyskland og sørlige Danmark. Funnstedet, Broncice i sørlige Polen, viste seg å den gang ha vært en uvanlig stor bosetning, og dekket et område tilsvarende over femti hektar. En mugge eller kopp hadde ingravert et bilde av noe som trolig var et hjul, og er det eldste bildet i verden av et fremkomstmiddel med hjul.

I dagens Ungarn er det også funnet tidlige spor etter modeller som skulle forestille vogner, datert til omtrent 3300-3100 fvt. og er den første tredimensjonale modellen av en vogn. De tidligste utgravningene av faktiske vogner, og ikke bare modeller, stammer fra mellom 3000 fvt og 2000 fvt. og ble funnet i dagens Ukraina og Russland. I Tyskland og Sveits er det funnet rester etter hjul i myrer, det tidligste funnet er datert til 3200 fvt. Andre funn i Nederland og Danmark tyder på at hjulet kom dit 200 år senere, rundt år 3000 fvt. Hjulet spredte seg raskt over hele Europa og Midtøsten etter oppfinnelsen, som trolig var fra mellom 4000 fvt til 3500 fvt.

By Anonymous – http://www.alexandriaarchive.org/opencontext/iraq_ghf/ur_standard/ur_standard_8.jpg, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=9882113

Hjulets betydning

Hjulet har hatt en enorm påvirkning på sivilisasjonen. De første hjulene førte til en revolusjon, spesielt innenfor jordbruk, ulike varer som gjødsel og korn kunne transporteres enklere og mer effektivt. Før hjulet kunne man kun transportere tyngre laster ved hjelp av skip, eller større grupper av mennesker.

Tidligere hadde større samfunn vist sin styrke gjennom å frakte store gjenstander som steiner over lengre gjenstander, og satt opp symbolske eller religiøse bygninger, slik som Stonehenge, eller gravsteder slik som de såkalte Kurganene i Øst-Europa. Oppfinnelsen av hjulet flyttet den tyngste børen ved å frakte tunge gjenstander fra mennesker til dyr og maskiner, noe som har vart frem til i dag.

Til tross for sin revolusjonerende effekt, var de første vognene relativt klossete, og krevde opptrening av dyr, i begynnelsen okser, til å transportere gods. Disse vognene reduserte antallet mennesker det var behov for på hver landsby, og førte til oppstandelsen av familiegårder. Vogner gjorde det mulig for gjetere på steppene i Øst-Europa å transportere hele landsbyer fra sted til sted, og gjorde dem langt mer mobile.

Plogen ble muligens oppfunnet samtidig som hjulet, bruken av sauer til ull, kyr til produksjon av melk og ost, og også bruken av hester til transport. Denne teorien ble brukt til å forklare revolusjonen som skjedde på steppen nord for Svartehavet for omtrent 5500 år siden, men mange arkeologer mener den ikke holder mål. Det finnes bevis for at både plogen og bruk av kyr og sauer til meieriprodukter oppstod i Europa lenge før dette, og at temmingen av hesten var en lokal hendelse på steppen.

Kanskje det viktigste eksempelet på hjulets viktighet var det faktum at etter oppfinnelsen, spredte det seg raskt vestover til Europa. Det er usikkert om hjulet først ble tatt i bruk i Midtøsten eller på steppen, men mange arkeologer mener det først oppstod i Mesopotamia, på grunn av deres mer avanserte urbane sivilisasjon. Sleder ble brukt langt tidligere enn for 5500 år siden, spesielt om vinteren, i det kalde Europa. Sleder hadde også lenge vært i bruk i Mesopotamia før hjulet ble oppfunnet, så begge steder hadde forutsetninger for å ta det neste steget og oppfinne hjulet.

Anatolia

Opprinnelsen til ordet for vogn er en god pekepinn på hvor opprinnelsen til det Indo-Europeiske språket. Hovedkonkurrenten til steppen nord for Svartehavet er i området rundt Egeerhavet og Anatolia i dagens Tyrkia, fra mellom år 7000 fvt til 6500 fvt. Grunnen til at denne hypotesen trolig er ukorrekt, er fordi det indo-europeiske språket viser spor til å ha en felles opprinnelse som oppstod for omtrent 3500 år fvt. Det ville da vært større regionale forskjeller som hadde visket vekk likhetene mellom de ulike språkene i Eurasia, siden opprinnelsen til det felles språket ville hatt over 3 000 år på seg til å utvikles i ulike grener fra sin opprinnelse 7000 år fvt i Anatolia.

En nøkkel til å finne opprinnelsen til hjulet ligger i gener, som ikke forandrer seg like raskt som et språk normalt gjør. De første Anatoliske bøndene migrerte til Hellas omtrent 6700 år før vår tidsregning, som korresponderer godt med arkeologiske utgravninger og språklige spor. Det er usannsynlig at order for hjul og vogn oppstod på denne tiden, fordi da ville man hatt flere språkgreiner hvor disse ordene gradvis utviklet og spredte seg over hele det Europeiske kontinentet.

Basert på språklige kilder, er det stor sannsynlighet for at hjulet oppstod i Europa omtrent 6000 år fvt. og at ordet for hjul og vogn spredte seg kjapt blant eksisterende språkgrupper og stammer, slik at disse ordene er veldig lik hverandre over store deler av Europa og Midtøsten, samt India.

Kilder

The Horse, The Wheel And Language, David Anthony

Chapter Four, Language And Time

Legg igjen en kommentar