Jamnaja
Jamnaja
av Ole Petter den 12. mars 2022
Sist oppdatert: 10 september, 2022 kl 10:59For fem tusen år siden skjedde en revolusjon på den ukrainske steppen. Et folk oppfant hjulet, temmet ville hester og utviklet våpen som var forut for sin tid.
Dette folket hadde flere navn, blant annet Grop-grav-folket, jamnajaene og Okergravkulturen.
William Jones var en brite utstasjonert i India på slutten av 1700-tallet, og han var nysgjerrig på hvorfor det indiske språket inneholdt mange ord som minnet om hans eget språk. Han teoriserte at det indiske og engelske språket hadde sprunget ut av en felles kilde. Over 200 år senere har forskere endelig klart å løse mysteriet med opprinnelsen til det indo-europeiske språket, et nomadefolk som trenge inn i Europa for fem tusen år siden, Jamnajaene.
Hvem var jamnajaene?
Jamnajene var en kultur nord for Svartehavet som levde fra sen kobberalder til tidlig bronsealder, på den pontisk-kaspiske steppen mellom 3500 tallet og 2200 tallet før vår tidsregning. Det var en nomadekultur, men de drev en del jordbruk i fruktbare områder rundt elveområder, og bygde flere befestninger på toppen av åser.
Denne kulturen utviklet seg fra ulike folkeslag som møttes, blant annet øst-europeiske jegersamfunn, jeger-sankere fra Kaukasus og steppe-folk, med en liten andel jordbruksfolk fra Anatolia og det nære Midtøsten, samt omkringliggende tidlige jordbrukssamfunn i Europa. De levde hovedsakelig som nomader, med høvding samfunn og hjulvogner som gjorde dem mer mobile.
Gropgravene viser ekspansjonen
Det som skilte jamnajaene fra den europeiske bronsealderkulturen var gravskikkene. Bronsealderkulturene i Vest-Europa begravde sine døde i store fellesgraver, mens jamnajaene brukte gropgraver til å hedre sine døde. Disse gropgravene spredte seg stadig lengre vestover i Europa utover fra 3000 fvt. og kom til Nord-Europa mellom 2700-2500 fvt.
Jamnaja-kulturen oppstod når jeger-sankere fra Sibir dro sørover til dagens Ukraina og møtte jordbruksfolk fra Anatolia i dagens Tyrkia. Med tiden ble disse to folkeslagene ett, og utviklet en egen kultur som ble til jamnajaenes forfedre.
De viktigste kildene til mat var blant annet fra ville hester som gresset på slettene nord for Svartehavet, og begynte etter hvert å bruke okser, sauer og andre husdyr til mer enn bare kjøtt, de fikk ull fra sauer, melk og ost fra kyr, og spente vogner på okser til transport. Rundt 4000 fvt avlet de frem sauer med tykkere ull, og begynte å utvinne tekstiler fra ullen til bruk i klær.
Europas språk stammer fra steppene
Kurgan-hypotesen stadfester at kurgankulturen som Jamnajaene var en del av var opprinnelsen til det indo-europeiske språket. Deres gropgraver spredte seg vestover og nordover etter hvert som årene gikk og språket fulgte med.
3300 år før vår tidsregning var kurgankulturen aktiv nord for Svartehavet. Det var en typisk nomadekultur, og husdyr var en vesentlig del av deres samfunn. Etter hvert spredte de seg vestover til Romania og Bulgaria, og rundt 3000 år før vår tidsregning finnes det gropgraver i dette området. Kun noen få århundrer senere spredte de seg videre vestover til Tyskland, muligens på en voldelig måte. Graver funnet i Tyskland viser skjeletter som bærer preg av voldelige dødsfall.
Vognene gjorde langdistansereiser mulig
Villhester var et attraktivt mål for jamnajaene, og til å begynne med var de jaktet på og spist, mens etter hvert ble hestene temmet og brukt til transport, sammen med kyr. Vogner er funnet som tyder på at de ble brukt til å transportere store folkemengder vestover, noe som gjorde rask ekspansjon mulig. Men senere forskning har vist at jamajaene erobret Europa før de brukte hester til transport og krigføring.
Sauer ble avlet frem med tykkere ull, og kyr ble også en viktig kilde til meieriprodukter som melk, ost og smør. Disse utviklingene var viktige for deres komparative fortrinn over den opprinnelige befolkningen i Vest-Europa. De kunne konsentrere seg om mer enn bare å skaffe mat til en økende befolkning, nå kunne de også utvikle mer avanserte våpen og drive krigføring med konkurrerende folkeslag. Den viktigste faktoren var at de nå kunne bruke deler av matoverskuddet til å utvikle metaller som kobber og bronse, som var overlegen i forhold til naboene.
3300-2600 fvt. var regnet som jamnajaenes epoke, hvor de aggressivt ekspanderte og utkonkurrerte lokalbefolkningen.
Fysikken ga dem overtaket
Det er spekulert i om jamnajaene drev folkemord på den opprinnelige mannlige befolkningen i Europa, men det er sikkert at de hadde sterk påvirkning på den mannlige befolkningen i dagens Nord-Europa og Storbritannia.
Jamnajaenes proteinrike kost gjorde dem større enn sine nabofolk, og sterkere knokler. Dette gjorde at de i mange tilfeller utkonkurrerte de opprinnelige mannlige innbyggerne i Europa, arkeologiske funn tyder på at de muligens tok livet av en del av dem, og giftet seg med kvinnene. Det er funnet ti ganger så mange mannlige som kvinnelige jamnajaskjeletter i Europa, som tyder på et det som oftest var unge menn som dro ut vest, trolig for å dra på voldelige tokt.
Det er funnet tilfeller av brudd på kranier hos lokale mannlige bønder som kan tyde på voldelig ekspansjon, men kun i liten skala. Ingen store slagmarker med store antall døde er funnet, så samhandlingen mellom nomadekulturen fra øst, og bondekulturen fra vest kan ha også like gjerne ha vært en fredelig affære.
Hvorfor utvandret de?
Klimaforandringer førte til tørrere forhold på steppene, og beiteområdene ble mindre produktive. Befolkningsvekst var en annen faktor, i tillegg til mer effektiv krigføring som gjorde aggressiv ekspansjon mulig.
6 av 10 europeere stammer fra jamnajaene
Nesten 60 % av dagens europeere stammer fra jamnajaene, og språket brukes den dag i dag. Temmingen av villhesten var lenge regnet som hovedårsaken til deres suksess i å ekspandere vestover, men arkeologiske funn viser ikke tegn på at de hadde med seg hester på ferden. De hadde trolig kun oksekjerrer med seg, og temmingen av hesten skjedde først 800 år etter jamnajaenes ferd vestover, på den russiske steppen for omtrent 4 000 år siden.
En teori sier at jamnajaene var i mindretall i områdene de erobret, men de etablerte et hierarki med dem selv på toppen som høvdinger, og den opprinnelige befolkningen som undersåtter. Deres overtak fysisk og teknologisk kan ha medført en dominerende krigerklasse, som gradvis innførte sitt eget språk og kultur.
Senere utvandringer fra deres kjerneområder nord for Svartehavet sendte dem østover til dagens Iran og India, hvor befolkningen tok til seg det indo-europeiske språket fra jamnajaene. Jamnajaenes språk utviklet seg i forskjellige retninger i de ulike områdene de utvandret til, men en del grunnleggende ord er påfallende like i både India og Vest-Europa, som ordene bror, mor og ny.
https://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-6865741/The-violent-group-people-lived.html
