Veksten i solkraft

av Ole Petter den 5. april 2025

Tidlig på 2000-tallet var total solkraft verden over på kun 1,3 gigawatt. Solkraft var fremdeles ekstremt dyrt, og det kostet over $10 per watt å installere. Det ble i hovedsak brukt i nisjekategorier. Tyskland var en av de tidlige pådriverne for veksten i solkraft gjennom sitt fornybardirektiv fra år 2000.

I de ti årene som gikk fra år 2000 til 2010, økte global solkraft-kapasitet til 40 gigawatt. Dette var i hovedsak mulig på grunn av Tysklands statlige incentiver, og kinesiske investeringer i storskala fabrikker som senket prisen på produksjonen av solcellepanel.

I de ti årene siden 2010 økte solkraft kraftig, til 580 gigawatt i 2020. Kostnadene falt dramatisk fra 2010, en over 85 % reduksjon, og det ble vanlig for selskaper å investere i solkraft uten statlige subsidier. Solcellepanel på tak og hos private husholdninger ble også vanlig, spesielt i California og Australia, og kombinert med batterier som lagrer overskuddsstrøm fra dagtid, har det ført til at solkraft utgjør en betydelig andel av elektrisitetskildene i disse områdene.

Fem år senere, i 2025, har global kapasitet i solkraftmarkedet overgått 1 500 gigawatt, og solkraft har blitt den billigste strømkilden i nesten hele verden. Prisen på lagring av strøm, spesielt gjennom litium-batterier har også falt kraftig, og dette har gjort fornybar energi til et reelt alternativ til gass og kull som hovedkilden til elektrisitet.

Solcelleanlegg med lagringssystemer har nå blitt en kostnadseffektiv konkurrent til naturgassbaserte kraftverk som skrus på ved behov, takket være betydelige teknologiske fremskritt og stordriftsfordeler. De dramatiske kostnadsreduksjonene skyldes blant annet mer effektive solcellepaneler, forbedrede batterilagringssystemer og økt produksjonskapasitet.

Myndigheter verden over har innført målrettede politiske tiltak og økonomiske insentiver for å stimulere investeringer i solenergi. Samtidig har bedre nettintegrasjon og utviklingen av smarte strømnett gjort solenergi enda mer lønnsomt og pålitelig som en del av energimiksen.

Den totale globale strømkapasiteten i 2024 var anslått til mellom 8 000 og 8 500 gigawatt, hvorav solenergi sto for omtrent 15 % av den installerte kapasiteten. Imidlertid utgjorde solenergi bare 4–5 % av den faktiske strømproduksjonen, ettersom den avhenger av solforhold og dermed har varierende tilgjengelighet gjennom døgnet og året.

Fremtiden for solenergi ser lys ut, og prognoser tyder på at den globale solkapasiteten kan tredobles innen 2030, og nå 4500-5000 GW, opp fra dagens 1500 GW. Innen 2050 kan den globale solenergikapasiteten overstige 14 000 GW. Dette vil gjøre solenergi til den største enkeltkilden til elektrisitetsproduksjonskapasitet på verdensbasis.

Innen 2030 kan solenergi utgjøre halvparten av den globale elektrisitetskapasiteten, og over 15 % av verdens samlede produksjon. Innen 2050 kan solenergi utgjøre over halvparten av den totale produksjonen. Det forventes ytterligere kostnadsfall, om enn i et langsommere tempo enn det dramatiske fallet i perioden 2010-2020.

Kostnadene for solcelle- og lagringssystemer blir bare billigere og billigere, og de vil bli den billigste kilden til strømproduksjon i de fleste markeder verden over. De nivellerte (den gjennomsnittlige strømprisen over levetiden til et kraftverk) strømkostnadene fortsetter å synke gjennom effektivitetsgevinster og reduserte systemkostnader.

Nye investeringer i innovative løsninger som agrovoltaikk, der landbruk og solenergi kombineres, er i ferd med å bli vanlig, i tillegg til flytende solenergi og solcelledrevet grønn hydrogenproduksjon til industrielle formål.

Det skjer også en økende elektrifisering av transport, oppvarming av bygninger og industri, noe som skaper økt etterspørsel etter solenergi. Selv om solkraftproduksjonen er variabel, er solenergi godt posisjonert til å utgjøre ryggraden i et stort sett avkarbonisert globalt energisystem innen 2050, takket være fremskritt innen lagring, nettmodernisering og sektorkobling.