Smoot-Hawley-loven

av Ole Petter den 6. april 2025

Smoot-Hawley-loven var en lov som ble implementert av president Herbert Hoover i 1930. Det var en proteksjonistisk lov som økte tariffen på over 20 000 importerte varer i et forsøk på å beskytte amerikansk industri fra utenlandsk konkurranse under den store depresjonen, som startet i oktober 1929.

Hoover signerte loven til tross for motstand fra mange av sine rådgivere og økonomer, på grunn av press fra det republikanske partiet og forretningsledere. Dette skulle øke sysselsettingen og innenlands industris etterspørsel, men det fikk motsatt effekt. Den store depresjonen tiltok i styrke, fordi handelspartnere fra mange land kom med mottiltak, noe som reduserte amerikansk eksport av varer, og verdenshandelen kollapset.

Etter børskrakket i 1929 kollapset den amerikanske økonomien, og det ble økende press for å verne amerikanske jobber og produksjon mot utenlands konkurranse. Smoot-Hawley-loven ble vedtatt med mål om å gjøre importerte varer dyrere, slik at folk i stedet skulle kjøpe amerikanskproduserte varer og dermed holde økonomien i gang.

Selv om hensikten var å beskytte amerikansk økonomi, fikk loven katastrofale følger internasjonalt. Andre land svarte med hevntoll på amerikanske varer, og verdenshandelen falt dramatisk. Eksportmarkedene for amerikanske bønder og produsenter tørket inn, og dette forverret den økonomiske krisen – både i USA og globalt. Mange økonomer mener i dag at loven bidro til å forlenge og forverre Den store depresjonen.

I ettertid har Smoot-Hawley blitt et klassisk eksempel på hvordan proteksjonisme i krisetid kan slå tilbake. Loven ble sterkt kritisert av både økonomer og næringslivsledere, og etter andre verdenskrig gikk USA og andre vestlige land i motsatt retning – mot frihandel og samarbeid gjennom institusjoner som GATT og senere WTO – verdens handelsorganisasjon.

Smoot-Hawley skulle beskytte USA, men endte med å forverre en global krise – og står i dag som et advarende eksempel på farene med økonomisk isolasjonisme.

Donald Trumps nye tollsatser i 2025 har vekket minner om Smoot-Hawley-loven fra 1930, siden begge tiltakene innebærer betydelige økninger i importavgifter med mål om å beskytte innenlands industri. På samme måte som Smoot-Hawley-loven har Trumps nye tollsatser ført til bekymringer om potensielle handelskriger og økonomiske konsekvenser.

Under Smoot-Hawley-loven var den gjennomsnittlige tollsatsen omtrent 20%, mens Trumps nye tiltak forventes å heve den gjennomsnittlige tollsatsen til rundt 22,7%, noe som overstiger nivåene fra 1930. Denne økningen har ført til bekymringer blant økonomer og historikere, som har advart om at en slik proteksjonistisk tilnærming kan føre til lignende negative konsekvenser i dagens frihandelssamfunn.

Til tross for likhetene har Trump sagt at målet med tollsatsene er å fremforhandle mer fordelaktige handelsavtaler med andre land, og å redusere handelsunderskudd, mens Smoot-Hawley-loven hovedsaklig ble implementert for å beskytte amerikanske bønder og industri under den store depresjonen. Likevel er det en utbredt bekymring for at de nåværende tollene kan utløse mottiltak fra handelspartnere, noe som potensielt kan føre til en nedgang i verdenshandelen lik den som ble observert på 1930-tallet.