Overvåking, annonser og skatteplanlegging: Facebooks forretningsmodell i Norge

av Ole Petter den 11. april 2025

Facebook sin inntjeningsmodell er basert på overvåking og datalagring. Facebook samler inn enorme mengder personlig data om sine brukere, og deres systemer for innsamling og lagring av informasjon kan minne om det Øst-Tyske statlige byrået Stasi. Øst-Tyske hemmelige politifolk samlet filer for en av tre innbyggere, mens Facebook og liknende tek-selskaper har samlet langt mer detaljert data om så og si alle brukerne deres.

Salg av målrettede annonser er en måte å kommersialisere den dataen facebook har lagret for brukerne sine. Selskaper betaler facebook for annonseplass på nettsiden for å nå spesifikke målgrupper eller profiler, finjustert av plattformens algoritmer som er brukt på dine personlige data, hva du liker, hvem du snakker med, hvor du beveger deg og hvilke linker du trykker på.

Avhengighetsskapende engasjement er en inntektsdriver, jo mer tid brukerne tilbringer på plattformen, jo mer data samles inn, og jo flere annonser kan vises. Denne modellen gir Facebook insentiver til å utforme avhengighetsskapende grensesnitt og foreslå kontroversielt innhold som maksimerer brukernes oppmerksomhet og engasjement.

Facebook har også politisk innflytelse. Under skandaler som Cambridge Analytica ble data ikke bare brukt til å selge produkter, men også til å manipulere velgere og påvirke demokratiske utfall.

I 2017 tjente facebook over to milliarder norske kroner på virksomheten i Norge, og hadde et overskudd på 1,3 milliarder kroner, mens de kun betalte en halv million i skatt. Ved å drive aktiv skatteplanlegging kan facebook spare milliarder årlig.

Mange multinasjonale selskaper bruker aktiv skatteplanlegging for å minimere skattekostnadene i landene de opererer i, men tek-selskapene har tatt dette til et nytt nivå. Facebook sin norske avdeling er registrert som et datterselskap med begrenset virksomhet. Dette betyr at Facebook Norge kun håndterer markedsføring og støttefunksjoner – selve tjenestene blir ifølge dem levert av morselskapet i Irland, som har langt lavere skattesatser.

Inntektene til Facebook fra sin norske virksomhet blir bokført i Irland, og når norske bedrifter kjøper annonser på Facebook, går ikke betalingen til Facebook Norge, men til Facebook Ireland Ltd. Irland har lavere selskapsskatt, 12.5 % sammenliknet med Norges 22 % i 2024.

Et skittent triks som brukes er overføringsprising. Det betyr at Facebook fakturerer tjenester internt mellom konsernselskaper. For eksempel kan Facebook Norge betale Facebook Irland for «tjenester», og dermed flytte overskudd ut av Norge. Dette reduserer det skattepliktige resultatet i Norge, og øker det i lavskatteland som Irland.

Selv om det blir generert store verdier i Norge, blir det meste av inntektene rapportert og beskattet i Irland, og tidligere også via skatteparadiser som Cayman-øyene eller Bermuda. I Norge står det typisk igjen bare en liten «teknisk» profitt, som er det Facebook Norge blir skattlagt for. Derfor betaler de minimalt med skatt i Norge. Ved å fakturere sitt morselskap i Irland for store summer, blir overskuddet for den norske virksomheten til Facebook minimal, og dermed svindler de den norske staten for hundrevis av millioner kroner årlig.

Denne skattetriksingen har ført til forslag om nye tiltak i Europa og verden over om å innføre en global minimumsskatt og en digital skatt, spesielt rettet mot teknologigiganter som Amazon, Google og Facebook.