Norges økonomiske utvikling

Norges økonomiske utvikling

av Ole Petter den 20. januar 2020

Intro

Siden finanskrisen for over ti år siden har Norge opplevd en fortsatt positiv utvikling med vekst i økonomien. Oljefondet har over firedoblet beholdningen, og årlig avkastning fra fondet overstiger 300mrd kroner årlig. Dette tilfører store midler til staten, og stimulerer økonomien.

Oljeprisen og oljefondet

Til tross for en fallende oljepris, har global økonomisk vekst og utvikling økt verdien av oljefondet så mye at det i dag er verdens største statlige fond. Avkastningen har kommet godt med når inntektene fra petroleumsindustrien har falt.

Andre land med store oljeressurser som Saudi Arabia og Venezuela har slitt kraftig under de lave oljeprisene, og fremdeles er det økonomisk krise i Venezuela.

https://www.nbim.no/no/

Print CSV Copy

Oljefondet har steget fra 48 milliarder kroner i 1996 til over 10,000 milliarder i 2020. Samtidig har global økonomisk vekst vært så og si uavbrutt siden 2008, den lengste perioden uten global økonomisk tilbakegang noensinne.

Utviklingen i oljeprisen per fat 1987-2018

Oljeprisen var på sitt laveste tidlig i 2016, da prisen for et fat Brent kostet under 30 USD. Prisen ligger i januar 2020 på omtrent 65 USD fatet, og ser ut til å ha stabilisert seg på litt over 60 USD.

Utviklingen har vært sterk i kjølvannet av konflikten mellom Iran og USA, men markedet har roet seg siden.

I 2019 var beregnede inntekter fra petroleumsvirksomhet tilført statsbudsjettet 313 milliarder kroner, eller omtrent 22% av alle inntekter.

Handlingsregelen sier at kun 3% (tidligere 4%) av statens petroleumsfond utlands kapital ved inngangen til det aktuelle budsjettåret kan brukes til å dekke underskudd på statsbudsjettet, når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor.

Denne regelen skal sørge for at kapitalen i SPU ikke skal tappes over tid.

I statsbudsjettet for 2019 var regnestykket slik:

Inntekter uten olje og gass	1117,6 milliarder
– Utgifter utenom olje og gassvirksomhet	1350,1 milliarder
= Oljekorrigert underskudd	– 232,5 milliarder

Kilde: https://www.finansnorge.no/blogger/blogg-staavi/handlingsregelen-for-dummies3/

Altså ble det brukt 232 milliarder kroner av avkastningen fra oljefondet til å dekke statens utgifter i 2019. Dersom vi ikke hadde hat oljefondet, ville vi da enten måtte øke skatter og avgifter, ta opp lån fra andre land for å dekke utgiftene, eller kutte i sosiale tjenester.

Folketrygden er den desidert største utgiftsposten med kostnader på omtrent 480 mrd kroner i 2019. På lang sikt vil denne utgiftsposten øke, så uten oljeinntektene ville staten måtte iverksette tiltak.

Kilde: Norsk petroleum

Styringsrenten

Til tross for økonomisk opptur har styringsrenten holdt seg relativt lav. Styringsrenten skal stabilisere prisveksten og utviklingen i økonomien, i oppgangstider økes renten, og i nedgangstider senkes renten.

Til tross for sterk økonomisk vekst er styringsrenten fremdeles lav. Prognosen til Norges Bank sier at det mest sannsynlig ikke vil komme store endringer de neste årene. Rentenivået vil holde seg mellom 1-2%, med en mulighet for økning opp mot 3% ved høykonjunktur og ned mot 0% ved lavkonjunktur.

Boligmarkedet

Siden finanskrisen i 2008-10 har boligprisene eksplodert, spesielt i Oslo. Ny lovgivning kom i kjølvannet av rekordveksten i priser på boliger i Oslo, Bergen og Stavanger.

Fra 2018 til 2020 har boligprisen steget moderat, etter en topp i 2017. Dette vil føre til en mer stabil økonomi og redusert boligspekulering. Boliglånsforskriften er avklart for 2020 og økt boligbygging har økt tilbudet for å dekke den store etterspørselen.

I tillegg har befolkningsveksten stagnert de siste årene, og styringsrenten ligger fremdeles uendret på 1,50% etter en økning i 2019. Det gjenstår fremdeles å se om virkningen av renteøkningen i 2019 er priset inn i markedet.

En annen faktor er den store gjeldsveksten hos befolkningen, både i form av boliglån og forbrukslån. En del boligkjøp har blitt delvis finansiert gjennom forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet. Totalt har nordmenn tatt opp 117 milliarder kroner i forbrukslån pr 4. Juni 2019.