Its the billionaires, stupid

Its the billionaires, stupid
av Ole Petter den 17. april 2025
Mens vanlige folk sliter med å få råd til essensielle ting som mat og et sted og bo, eksploderer formuene til de rikeste. Enkeltpersoner som Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg har til sammen over 700 milliarder dollar i formue. I 2024 alene økte formuen til verdens milliardærer med to tusen milliarder dollar, tre ganger raskere en økonomien som helhet.
Det eksisterer ekstrem ulikhet på verdensbasis, den fattigste halvparten av verdens befolkning eier til sammen to prosent av verdens samlede formue, mens de rikeste 1 % har tatt 38 % av veksten av verdensøkonomien siden 1995.

Oxfam har estimert at innen 2030 vil vi få se den første milliardæren som passerer 1000 milliarder dollar i formue. Samtidig har andelen av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom holdt seg stabil siden 1990. Middelklassen har i denne perioden minsket, spesielt etter finanskrisen i 2008, og pandemien i 2020. Mange må jobbe to eller flere jobber for å få råd til å opprettholde levestandarden, mens mange bor i midlertidige bopeler, i bilen, hostell eller på gaten.
Buy-borrow-die er den mest kjente taktikken milliardærer og de rike generelt unngår å betale skatt på. Rike individer unngår skatt ved å ta opp lån, med sine aksjer som sikkerhet for lånet. Dermed kan de beholde aksjene samtidig som de kan leve en luksuriøs livsstil, og overlevere formuen til sine barn skattefritt når de dør.
De fleste milliardærer i dag oppnår rikdom enten ved å arve pengene, gjennom korrupsjon, eller ved å oppnå monopol for sin virksomhet. Det er svært få som blir rik ved å jobbe hardt og å innovere. De fleste som innoverer med ny teknologi blir som regel kjøpt opp av større konkurrenter for en billig penge, slik at de største selskapene bare blir større og mektigere. Terskelen for å entre markedet blir dermed bare større og større. Arv og utnyttelse av skattesmutthul er hovedkilden til den økte formuen til de rikeste.
En annen måte de rike beholder formuene sine på er ved å kjøpe politikere, slik som tilfellet er i USA i dag. Dermed blir makten til demokratiet erodert, og man får i økende grad et oligarkisk politisk system. Monopol som Google, Amazon og Meta er eksempler på selskaper som kjøper politisk innflytelse, og de fleste av aksjonærene i disse selskapene er allerede milliardærer. Slik vil det føre til at det politiske systemet favoriserer i stor grad en liten elite av de rikeste innbyggerne.

Når sentralbankene i land verden over trykket store mengder penger under finanskrisen i 2008 og under pandemien i 2020, gikk den største delen av pengene til de som allerede hadde enorme formuer, siden de allerede eide eiendommer, aksjer og andre verdier som eksploderte i verdi, mens vanlige folk kun fikk mindre engangssummer som tok slutt i løpet av noen få måneder. I perioden etter gikk prisen på matvarer og andre nødvendigheter kraftig opp, og prisen på boliger eksploderte til skyhøye nivåer. Samtidig stagnerte lønningene siden inflasjonen var på over 10 % i enkelte land, slik at folk flest fikk dårligere råd.
Det er mange som mener at det er et godt tegn at antallet milliardærer i verden øker, men det er ikke noen god indikator på hvor rikt et land er. Land som India og Brasil har langt flere milliardærer enn de fleste andre land, samtidig som de har et enormt fattigdomsproblem. Land som Norge og Sverige er blant de rikeste i verden, men de har knapt milliardærer i det hele tatt. Samtidig er disse landene eksempler på lav ulikhet og lite fattigdom sammenliknet med de fleste andre land.
Denne enorme og voksende ulikheten er ikke et uhell. Altfor lenge har store selskaper og de styrtrike rigget det politiske systemet på bekostning av vanlige arbeidere og familier, de betaler stadig lavere lønninger, arbeidsvilkårene blir dårligere, og spesielt land i den tredje verden blir hardt og brutalt utnyttet for sine ressurser.
Dette er en selvforsterkende effekt, vi ser det spesielt tydelig i USA hvor presidenten selv er multimilliardær, korrupsjonen øker, og Trump bruker makten til å berike seg selv og sine nærmeste allierte. Han planlegger nok et enormt skattekutt for de aller rikeste og de største selskapene, og heller bensin på bålet slik at ulikheten kommer til å øke i voksende tempo også de neste årene.
En løsning som har blitt foreslått for å redusere ulikheten er å introdusere en global formueskatt på 2 %, siden et av de største problemene i dag er skatteflukt, siden kapital ikke har noen landegrenser. Et samarbeid mellom alle verdens land vil føre til at det blir langt vanskeligere for de rikeste å fortsette å snylte verdens befolkning for de ressursene som trengs for å bygge opp mer solide institusjoner og systemer som kan føre planeten i en mer bærekraftig retning.
Et annet tiltak som burde bli implementert er å forby tilbakekjøp av aksjer. Strategien med «Stock buybacks» har vokst massivt siden 1980-tallet når Ronald Reagan sluttet å slå ned på denne økonomiske manipulasjonen. Tilbakekjøp av aksjer har ført til at selskaper prioriterer å bruke overskuddet sitt til å kunstig manipulere selskapets verdi, i stedet for å bruke pengene på å investere i selskapets ansatte og innovasjon og utvikling.
En annen løsning er å øke minstelønnen, slik at alle selskaper må betale en lønn som man kan leve av, i stedet for slavelønninger som fører til at folk må få tildelt statlige matkuponger for å overleve. En økning i minstelønnen vil føre til mer forbruk i den virkelige økonomien, siden vanlige folk kjøper mer av det de trenger, i stedet for at de rikeste kan kjøpe seg en ekstra yacht med helikopterlandingsplass.

Et voksende problem med den økende ulikheten har vært at de rikeste har korrumpert demokratiet, og for at demokratiet skal overleve, må vanlige folk ha nok ressurser til å kunne delta i politikken. Slik utviklingen har vært de siste tiårene har det stadig oftere vært velbemidlede personer som har hatt råd til å ta seg tid til å bli politikere, mens vanlige arbeidere må arbeide hele sitt våkne del av døgnet for å få ting til å gå rundt. Ved å øke lønningene til arbeidere vil deres sjanse til å bli mer politisk aktive øke vesentlig, og flere politiske beslutninger kan bli tatt i fellesskapets interesse, i stedet for en fjern rik adel som ser på vanlige folk som irriterende vesen som kun eksisterer for deres egen underholdning.
Det er på tide å bygge en økonomi som fungerer for alle mennesker verden over, i stedet for en liten korrupt elite.
https://www.oxfamamerica.org/explore/issues/economic-justice/extreme-inequality-and-poverty