Dutch Sandwich

av Ole Petter den 12. april 2025

Den såkalte «Dutch Sandwich» er en kompleks skatteunndragelsesmetode som benyttes i hovedsak av amerikanske multinasjonale selskaper for å minimere deres skatteregning i EU. Denne strategien inkluderer å sende overskudd gjennom flere jurisdiksjoner for å ta fordel av fordelaktige skattesmutthull og fordeler.

Et amerikansk morselskap vil unngå å betale høy selskapsskatt på sine globale overskudd. Da kan de sette opp to irske datterselskap hvor det ene, selskap 1 er lovlig registrert i Irland, men har registrert hovedadresse på Bermuda, hvor IP-en er regisrert.

Det andre selskapet, selskap 2, i Irland har kun adresse i Irland og lisensierer IP-en fra det andre datterselskapet selskap 1 som også holder til i Irland. Da kan selskap 2 betaler lisens til selskap 1 for bruk av IP-en. Disse lisensutgiftene gir skattefradrag for selskap 2, slik at de får redusert sitt skattepliktige overskudd.

For å unngå at skatter holdes igjen i Irland, opprettes det et holdingselskap i Nederland, som kan overføre penger uten skatt, takket være EUs regler om internasjonale transaksjoner. Nederland har fordelaktige skatteregler som tillater utbetaling av royalties til skatteparadis uten at nederlandske skattemyndigheter holder tilbake skatt. Til slutt ender pengene opp i et skatteparadis som Bermuda, hvor de ikke blir pålagt skatt.

Apple har blant annet benyttet seg av denne metoden, en «Double Irish with a Dutch Sandwich», for å unnslippe en skatteregning på 13 milliarder dollar til irske skattemyndigheter, noe som førte til en skatteetterforskning ledet av EU.

Det nederlandske smutthullet har ført til at Nederland har blitt en av de beste metodene internasjonale selskaper har til å offshore overskudd fra EU til skatteparadis. Kombinasjonen av gunstige skatteregler i Irland og Nederland har ført til aggressiv skatteplanlegging blant store multinasjonale selskaper, men de siste årene har EU og OECD begynt å slå hardt ned på dette.

Irland har avskaffet sin «Double Irish» for nye selskaper siden 2015, og nye internasjonale avtaler slik som BEPs og GloBe forsøker å begrense slik overføring av overskudd til skatteparadis.

Ved hjelp av aggressiv skatteplanlegging har selskaper som Amazon, Apple og Google unndratt skatt fra EU som beløper seg til hundrevis av milliarder dollar, Google har blant annet betalt en reell skattesats på 2-3 prosent i flere år.

Den systematiske skattesvindelen amerikanske multinasjonale selskaper har bedrevet i flere tiår i Europa har gitt dem en urettferdig skattefordel, som i stor grad har påvirket europeiske tek-selskaper negativt. Når amerikanske selskaper betaler minimalt med skatt, sitter de igjen med enorme overskudd de kan bruke på å presse prisene på produkter og tjenester nedover, investere i teknologi, forskning og ekspansjon, og å kjøpe opp konkurrenter tidlig.

De har også lokket mange talenter til Silicon Valley med høye lønninger, mens europeiske selskaper sitter igjen med regningen. De betaler full skatt, får mindre spillerom til å vokse og innovere, som skaper en asymmetri som hemmer fremveksten av lokale teknologigiganter.

Investorer har en tendens til å støtte selskaper som har skaleringspotensial og høy fortjeneste. Når europeiske tek-startups konkurrerer med amerikanske giganter som knapt betaler skatt og har enorme datainnsamlings- og reklamefordeler, blir det mindre attraktivt å satse på lokale alternativer.

Tapte offentlige investeringer fører også til at europeiske land har mindre penger til forskning og utvikling, kan investere mindre i digital infrastruktur og får dårligere råd til å støtte opp oppstartsbedrifter med ordninger og tilskudd. Dermed strupes de offentlige virkemidlene som kunne gitt europeiske selskaper et løft.

Amerikanske selskaper har kunnet bruke skattebesparelsene til å bygge økosystemer og plattformer det er nesten umulig å konkurrere mot – som App Store, Google Play, AWS, Amazon Prime og YouTube. Dette gjør at selv når europeiske selskaper lager gode tjenester, ender de opp med å bli avhengige av plattformene til konkurrentene – og mister kontrollen over egen skjebne.

Mens europeiske selskaper følger reglene, kjører amerikanske selskaper som Amazon og Google skattemessig rally uten fartskontroll. Derfor er det viktig at det jobbes intensivt med en digital skatt som ikke har fysisk tilstedeværelse, en global minimumsskatt på 15 % for å hindre skattekonkurranse, og anti-trust reguleringer som forhindrer ineffektive markedsmonopol og dominans av få aktører.