De fem grunnpilarene i kapitalismen

De fem grunnpilarene i kapitalismen

av Ole Petter den 19. februar 2022


For å ha et fungerende fritt marked, må man ta beslutninger angående disse fem områdene:

  • Monopol
  • Kontrakter
  • Eierskap
  • Oppfølging av loven
  • Konkurs

Enkelte områder, som menneskers DNA og atomvåpen, kan ikke eies på samme måte som et hus eller en bil. De viktigste eiendelene i dag er intellektuelle eiendeler, nye oppfinnelser, design og ideer. Spørsmålet dreier seg om hvor lenge man kan eie disse eiendelene, og hva som omfatter intellektuell eierskap.

Avgjørelser omfatter og regulering, hvilken grad av markedsmakt er akseptabel, og hvor stort et selskap kan bli, og i hvilket omfang selskaper utøver for stor påvirkning på markedet.

Kjøp og salg er også regulert, man har lover som forbyr handel med organer, mennesker og stemmer. Salg av narkotiske stoffer er forbudt de fleste steder, og kontrakter som er påtvunget andre gjennom vold eller trusler, er også forbudt.

Ubetalt gjeld må også reguleres. Store selskaper kan slå seg konkurs for å unngå dyre erstatningskrav, mens i mange land kan ikke enkeltindivider bruke konkurs når de ikke klarer å betale avdrag på huslån.

Gyldigheten av disse lovene og reglene avhenger av hvordan de blir fremsatt, og hvem som har rett til å skrive nye lover, samt hvem som utøver lovene.

Uten regler som kontrollerer markedet, ville ikke markedet fungert. Ideen om et fritt marked som lever i en egen verden er feilaktig, og reglene står ikke i veien for et fritt marked, de utgjør selve markedet. Regler som fjerner monopolistiske selskaper eller splitter dem opp, gjør at markedet korrigerer overprisede varer og tjenester slik at de ikke forblir kunstig høye.

Reglene for det frie markedet oppstår i et fungerende demokrati gjennom folkevalgte politikere, dommere og representanter som følger ønsket til sine velgere. Følgelig vil reglene for det frie markedet føre til at vanlige mennesker får bedre levevilkår.

I et ikke-fungerende demokrati vil reglene bli formet etter ønskene til samfunnets mektigste og mest velstående, mens vanlige arbeidere vil forbli relativt sett fattige og preget av økonomisk usikkerhet. De med makt og ressurser vil ha nok innflytelse over politikere, dommere og andre maktpersoner til å utforme regler som fører til at de «frie markedet» fungerer slik de vil, altså tjene deres interesser.

At rike personer påvirker politikken og markedet er ikke noe nytt, og er heller ikke det man vanligvis forbinder med korrupsjon. I USA er det sjelden at rike personer gir penger rett i lommen på politikere. De gir heller penger i form av donasjoner til valgkamper, og frister med lukrative jobbtilbud etter deres politiske karriere er over.

Det mest lukrative man kan oppnå er markedsregler som gir de velstående fordeler, selv om de tilsynelatende er nøytrale og rettferdige. Det er disse fordelene som påvirker hvem som vinner og taper i markedet.

Markedsmakt og innflytelse er skjult bak prosessene markedsreglene er skapt gjennom, og profitt og tap i markedet er skjult som naturlige følger av markedskreftene, selv om markedet favoriserer de som i det skjulte utformer dets regler.

Kilde: Saving Capitalism, Robert Reich