Sumererne

av Ole Petter den 7. februar 2021

Sist oppdatert: 7 februar, 2021 kl 10:41

---

Den første høykulturen oppsto ikke der de første jordbrukslandsbyene vokste opp, men i det fruktbare Mesopotamia. Der bygde sumererne omkring 3500 f.kr en rekke byer som også ble stater: Ur og Kisj, Lagasj og Uruk.

På de usedvanlig fruktbare jordene i Toflodslandet kunne bøndene skape overskudd som kunne lagres, innkreves som skatt og spises av andre. Disse “andre” bygde seg etter hvert byer av soltørket leire der de kunne vie seg helt andre sysler enn å produsere sitt daglige brød. Mange ble håndverkere. Sumererne oppdaget de kunne smelte sammen tinn med kobber og innledet på denne måten bronsealderen. De bygde vogner og båter. De oppfant skriften. Livet ble stadig mer komplisert. Det oppstod krav om lov og orden. Byene kom til å bli styrt av prestekonger som under seg hadde en stab av embetsmenn og skrivere, skatteinnkrevere og bokholdere og oppsynsmenn.

Konger og guder

En meget sterk samfunnsbyggende faktor var behovet for å samordne arbeidet med å kontrollere vannet i elven. Her dugde ikke en enkelt manns innsats. Det måtte legges en overordnet plan som ble underlagt en sentral instans, byens konge.

Men han måtte ha gudenes gunst, og det krevde offer og riter. Slik
oppsto det et presteskap, og det ble bygd templer. Sumererne forestite
seg at hver by hadde sin gud, som hadde sin bolig på zigguraten, tempeltårnets topp. Derfra kunne han/hun holde et våkent øye med byen og omegnen. Men i tillegg fantes det en rekke guder som menneskene pliktet å dyrke og tjene. Når sumererne ikke i egen person kunne be sine bønner, plasserte de statuetter av seg selv foran alteret til å be på deres vegne.
En viktig rolle spilte fruktbarhetens gud Dumuzi, hvis død og gjenoppstandelse gjenspeilte naturens kretsløp. Hvert nyår ble Dumuri
og kjærlighetsgudinnen Inanna viet i et rituale der hovedrollene ble spilt av prestekongen og yppersteprestinnen som høytidelig fullbyrdet
ekteskapet. Ved sin egen død ble kongen forvandlet til Dumuzi og kunne vente å gjenoppstå. Det gjaldt også dem som fulgte ham i døden.
I Ur har man funnet massegraver der kongen er blitt begravd med sit
hoff og mengder av gaver, våpen, smykker, statuetter, brettspill

Gilgamesj og syndfloden

Et berømt epos i den sumeriske litteratur handler om Gilgamesj, en heltekonge fra Uruk som kanskje har levd, men kanskje bare er en legendarisk skikkelse. Han begir seg ut på dødens hav og møter en halvgud, Utnapisjtim som forteller om hvordan gudene sendte en flom over den oppsetsige menneskehet for å drukne den. Men Utnapisjtim hadde fått et varsel på forhånd, bygde en båt og unnslapp. Gudene ble riktignok vrede for dette, men skjenket ham likevel udødelighet gjennom en «Livets urt». Gilgamesj begir seg av sted for å lete etter denne urten og finner den faktisk, men bare for å bli fralurt den av en listig slange.
Det er ingen tvil om at forfatterne av Bibelen hadde eldgamle fortellinger å holde seg til.