Verdens energiforsyning

Verdens energiforsyning

av Ole Petter den 24. januar 2020

Introduksjon

Den industrielle revolusjon startet med kull, fortsatte med olje og gass, men hvordan vil overgangen til fornybare energikilder påvirke verdens energiforsyning?

Verdens totale energiforsyning er i dag på over 150,000 TWh*, og er forventet å øke med befolkningsveksten.

I dagens samfunn er elektrisitet tilgjengelig de fleste steder, og 40 % av all elektrisitet kommer fra kull. 23 % kommer fra gass, 11 % fra atomkraft, hydroenergi står for 16% og fornybare kilder som solenergi, vind og annet står for 6%. De resterende 4 % kommer fra olje.

Chart by Visualizer

USA og Canada har det største forbruket av energi per innbygger, mens Kina og India har størst vekst i energiforbruk.

https://ourworldindata.org/grapher/energy-use-per-capita

I Norge

For Norge sin del kommer en stor andel av statens inntekter fra petroleumvirksomhet, og da spesielt olje og gass. I 2019 tjente staten 238 milliarder kroner på skatt på oljeselskaper, og inntekter fra eierandelen på 66% i Equinor.

Elektrisitetsforsyningen i Norge er tilnærmet 100% vannkraft (91% i 2019), som er en fornybar energikilde.

Utvikling siste 200 år

De siste 200 år har energiforbruket eksplodert, og da spesielt etter 2 verdenskrig. Energiforbruket har femdoblet seg siden 1950, fra i underkant av 30,000 TWh til 150,000 TWh i 2017.

På verdensbasis er det estimert at olje og gass-industrien står for mellom 2 og 3% av verdensøkonomien. Verdens totale BNP er i størrelsesordenen 75-85 billioner USD (Trillioner på engelsk).

Olje, kull og gass er midlertidige ressurser, og vil gå tom i løpet av dette århundret.

Olje har en estimert levetid på omtrent 50 år, det samme med gass. Kull har en estimert levetid på flere hundre år, men hvis kull erstatter olje og gass, vil levetiden reduseres til mellom 100 og 150 år.

Grafen nedenfor viser total energiforsyning etter kilde i 2017.

Chart by Visualizer

Utvikling innen fornybare energikilder

Investeringer i fornybar energi har økt det siste tiåret, men etterspørselen etter energi har også økt. Kina har investert enorme summer både i solceller og kullkraftverk.

Flere land har en storstilt satsing på fornybar energi, slik som Tyskland, Danmark og Storbritannia. Problemet med denne satsingen er at den skjer samtidig med en reduksjon i antall atomkraftverk som er aktive.

De siste ti årene har økningen i fornybar energi blitt nesten identisk redusert i atomkraft-sektoren. Fornybar energi økte med mellom 5-6% mellom 2005 og 2015, mens energi fra atomkraft ble redusert med tilsvarende andel.

En ny form for atomkraft har kommet på markedet de siste årene, basert på grunnstoffet Thorium, oppkalt etter en norrøne guden Thor. Thorium er langt mer utbredt en Uranium, og fordelen med Thorium er todelt.

For det første er avfallet fra fisjonen langt mindre enn ved tradisjonelle atomkraftverk basert på Uranium. For det andre er reservene av Thorium langt større og finnes i store mengder de fleste steder på jorden.

Table by Visualizer

Land som bruker mest energi per innbygger

USA, Canada, Saudi Arabia og Australia er de landene med høyest forbruk av energi per innbygger. Alle disse landene er rike på naturressurser som olje, kull og gass.

USA og Canada slipper ut 16 tonn CO2 per innbygger, mens Australia ligger rundt 17 tonn CO2 per innbygger. USA har hatt en nedgang i utslipp de siste årene på grunn av økt import av gass på bekostning av kullkraft.

Fremtidens energforsyning

Hvis fornybare energikilder fortsetter å vokse, vil energimiksen i 2050 være ganske annerledes enn i dag. Solceller og vindkraft har økt kraftig, solcelleenergi har økt fra 12 TWh i 2007 til 500TWh i 2017, en 41x økning. Vindkraft har økt fra 220 TWh i 2007 til 1270TWh i 2017, en seksdobling.

Til tross for denne kraftige økningen er andelen fornybar energi fra sol og vind kun 2% av verdens energiforsyning i 2017. Men siden spesielt prisen på solcellepanel har falt kraftig, og nå er billigere og enklere å ta i bruk enn kullkraft, vil økningen bare fortsette.

Hvis den store veksten innen vind og sol fortsetter i samme tempo vil sol utgjøre 20,000 TWh i 2027 (41x vekst) og 7,500 TWh vindkraft. Disse to energikildene vil da utgjøre 15-20 % av energimiksen innen 10 år.

Atomkraft basert på Thorium har fått et gjennombrudd de siste årene etter flere tiår i skyggen av kull og gass samt tradisjonell atomkraft med uranium. Det er nå mulig å bygge flere små standardiserte atomkraftverk basert på Thorium, og Canada har blant annet begynt å investere i dette for å nå utslippsmålene sine.

Totalt er det estimert at 28% av all energiforsyning vil være fornybar innen 2050, inkludert bioenergi, hydro og annet. Gass vil fortsette å øke, mens kull vil stagnere ifølge modellen fra EIA.

Med tanke på de mange teknologiske gjennombruddene det siste tiåret, er det godt mulig dette er et lavt estimat, og mange andre kilder har større andel fornybar energi i miksen. BNEF har estimert at over 60% av energiforsyningen vil være fornybar eller nullutslipp innen 2050, forutsatt at transport blir elektrifisert sammen med oppvarming av bygninger.