Nadodd var en norsk viking som er regnet som den første skandinaven til å oppdage Island. Han var fra Agder i Sør-Norge, og flyttet etter hvert til Færøyene. På vei til Færøyene blåste han som så mange andre vikinger ut av kurs, og endte opp utenfor kysten av Island. Han gikk i land i en bukt med høye fjell i horisonten, i det som i dag trolig er i området rundt Reyðarfjörður.
Han besteg toppen av et av fjellene i nærheten for å speide etter menneskelig aktivitet, men til hans fortvilelse var området tilsynelatende ubefolket. Han bestemte seg for å seile hjemover igjen, og idet han satte kurs sørover begynte det å snø. Så han kalte øyen for Snæland. Flere utforskere prøvde å gi sitt eget kallenavn til øyen, men til slutt ble øyen kalt Island, etter de isdekte fjordene nordvest på øyen.
Naddodd var en fjern slektning av Eirik Raude og sønnen Leiv Eiriksson.