﻿{"id":2890,"date":"2025-09-07T19:58:10","date_gmt":"2025-09-07T17:58:10","guid":{"rendered":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/?p=2890"},"modified":"2025-09-07T19:58:45","modified_gmt":"2025-09-07T17:58:45","slug":"russlands-kollaps-og-fremveksten-av-putin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/2025\/09\/07\/russlands-kollaps-og-fremveksten-av-putin\/","title":{"rendered":"Russlands kollaps og fremveksten av Putin"},"content":{"rendered":"\n<p>Sent p\u00e5 1980-tallet og p\u00e5 tidlig 90-tall introduserte den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatchev glasnost og perestroika, \u00e5penhet og reform, som igjen ledet til en demokratisering av Sovjetunionen og beveget dens \u00f8konomi mer mot en blandings\u00f8konomi mer lik de skandinaviske landene.<\/p>\n\n\n\n<p>Gorbachev forventet \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra vestlige land og institusjoner som takk for sine gradvise reformer, men p\u00e5 G7-samlingen i 1991, krevde vestlige ledere, st\u00f8ttet av USA, IMF og Verdensbanken, at de umiddelbart skulle innf\u00f8re sjokkterapi, alts\u00e5 privatisering, deregulering og sparetiltak. De truet med \u00e5 tilbakeholde \u00f8konomisk st\u00f8tte hvis Gorbachev satte seg p\u00e5 bakbeina.<\/p>\n\n\n\n<p>Holdningen til de vestlige landene ble p\u00e5virket av \u00f8konomer som Jeffrey Sachs og institusjoner som IMF, som mente at kun radikale og hurtige reformer kunne transformere Russlands \u00f8konomi fra en statlig \u00f8konomi til en frimarkeds\u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n<p>I Russland vokste populariteten til Boris Jeltsin, som skapte et navn for seg selv ved \u00e5 motst\u00e5 et kommunistisk kuppfors\u00f8k i 1991, og ble til slutt Russlands president etter at Sovjetunionen ble oppl\u00f8st i desember 1991. Han omfavnet sjokkterapi med begge armer, og samlet et team av unge reformvillige frimarkeds\u00f8konomer for \u00e5 gjennomf\u00f8re sin plan.<\/p>\n\n\n\n<p>Reformene som ble gjennomf\u00f8rt av Jeltsin ble gjort uten st\u00f8tte av parlamentet og grunnloven, og f\u00f8rte til \u00f8konomisk kaos; hyperinflasjon, kraftig \u00f8kning i fattigdom og et enormt fall i levestandard for den russiske befolkningen. I 1992 hadde 74 millioner russere havnet i fattigdom, og middelklassen hadde nesten kollapset.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter at Jeltsin innledningsvis hadde f\u00e5tt relativt frie t\u00f8yler til \u00e5 gjennomf\u00f8re sin \u00f8konomiske plan, begynte parlamentet \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 innskrenke hans makt i 1993, da \u00f8konomien holdt p\u00e5 \u00e5 kollapse. Jeltsin svarte med \u00e5 oppl\u00f8se parlamentet og grunnloven, og brukte milit\u00e6r makt til \u00e5 knuse motstanderne sine i et blodig angrep p\u00e5 det russiske Hvite Hus (parlamentbygget) i oktober 1993. Hundrevis av mennesker ble drept, og demokratiet ble suspendert.<\/p>\n\n\n\n<p>Vesten, inkludert USA og IMF, st\u00f8ttet Jeltsins kupp, og omtalte det som en seier for &#8220;reform&#8221; over &#8220;kommunistiske ideologer&#8221;. N\u00e5r Jeltsin ikke lenger var begrenset av demokratiets spilleregler, kunne Jeltsin og hans allierte privatisere Russlands offentlige selskaper, og han la de ut p\u00e5 billigsalg til sine venner og allierte. Et oligarki oppstod som f\u00f8lge av dette, og alle de som tjente store penger var tidligere kommunistiske ledere og andre p\u00e5 innsiden som tjente en enorm formue over natten.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00f8kkelindustrier som olje, nikkel og v\u00e5penselskaper ble solgt for et slikk og ingenting, og ofte ble offentlige midler brukt for \u00e5 finansiere handelen. Blant annet ble Yukos Oil solgt for 309 millioner dollar, mens selskapets markedsverdi var flere milliarder dollar, og Norilsk Nickel ble ogs\u00e5 solgt for langt under markedsverdien. Som takk for tjenesten valgte de nyrike oligarkene \u00e5 beskytte Jeltsin og hans regime, og de finansierte blant annet hans gjenvalg i 1996, og kontrollerte mediene slik at han ble omtalt i et positivt lys.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne korrupsjonen fikk enorme konsekvenser for befolkningen, fire av fem g\u00e5rdsbruk og 70 000 fabrikker gikk dunken, og arbeidsledigheten skj\u00f8t i taket sammen med fattigdommen. Alkohol ble tr\u00f8sten for mange, andre gikk for hardere stoffer, mens mange tok selvmord, selvmordsraten ble nesten tredoblet p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, og over 6 millioner russere d\u00f8de mellom 1992 og 2006 som f\u00f8lge av politikken til Jeltsin, st\u00f8ttet av Vesten og IMF.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeltsin m\u00e5tte finne p\u00e5 noe for \u00e5 fjerne fokuset fra hans katastrofale politikk, og valgte \u00e5 starte to kriger mot Tsjetsjenia, f\u00f8rst i 1994, s\u00e5 i 1999, og han benyttet muligheten som unntakstilstanden ga ham til \u00e5 konsolidere makten, og rettferdiggj\u00f8re hans autorit\u00e6re virkemidler. Flere personer p\u00e5 innsiden av makten har i etterkant p\u00e5st\u00e5tt at boligblokkbombingene i 1999 var iscenesatt av Vladimir Putin og FSB for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re den andre invasjonen av Tsjetsjenia.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeltsins politikk knuste Russlands gryende demokrati, og etablerte en korporatistisk stat der makt og rikdom ble konsentrert i hendene p\u00e5 noen f\u00e5 oligarker. Vestens st\u00f8tte til Jeltsin &#8211; til tross for hans autorit\u00e6re metoder &#8211; avsl\u00f8rte at frimarkedsideologi ble prioritert fremfor demokratiske prinsipper. Hendelsene i Russland ligner veldig p\u00e5 det som skjedde i Chile under Pinochet: sjokkterapi krevde vold og undertrykkelse for \u00e5 knuse folkelig motstand.<\/p>\n\n\n\n<p>Vestens urokkelige krav om rask privatisering gjorde det n\u00e6rmest umulig for Russland \u00e5 f\u00e5 en kontrollert overgang til en fungerende markeds\u00f8konomi, og i kaoset som oppstod beriket b\u00e5de russiske og vestlige akturer seg selv. Sjokkterapien f\u00f8rte til \u00f8konomisk ruin, millioner av for tidlige d\u00f8dsfall og et kollapset helsevesen.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r Jeltsin p\u00e5 den siste dagen av forrige millennium trakk seg fra politikken, var det en tidligere KGB-agent som var klar til \u00e5 steppe inn, h\u00e5ndvalgt av Jeltsin selv og hans oligarker. Vladimir Putin var den sterke mannen som skulle f\u00e5 Russland p\u00e5 rett kj\u00f8l igjen etter Jeltsins vanstyre, og som takk for tilliten ga Putin Jeltsin rettslig immunitet slik at han ikke m\u00e5tte gj\u00f8re bot for sine synder.<\/p>\n\n\n\n<p>Den russiske historien er en advarsel mot \u00e5 innf\u00f8re radikale \u00f8konomiske eksperimenter uten hensyn til demokratiske institusjoner eller menneskelig velferd. Arven etter Jeltsins reformer &#8211; oligarki, ulikhet og autoritarianisme &#8211; preger Russland den dag i dag.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/International_Monetary_Fund#Criticisms_and_controversy\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/International_Monetary_Fund#Criticisms_and_controversy<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Boris_Jeltsin\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Boris_Jeltsin<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Privatization_in_Russia\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Privatization_in_Russia<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sent p\u00e5 1980-tallet og p\u00e5 tidlig 90-tall introduserte den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatchev glasnost og perestroika, \u00e5penhet og reform, som igjen ledet til en demokratisering av Sovjetunionen og beveget dens \u00f8konomi mer mot en blandings\u00f8konomi mer lik de skandinaviske landene. Gorbachev forventet \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra vestlige land og institusjoner&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[60],"tags":[],"class_list":["post-2890","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi"],"acf":{"aktivitetstype":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2890","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2890"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2890\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2893,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2890\/revisions\/2893"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2890"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2890"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2890"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}