Fremveksten av endetidsfascisme: En oppsummering<\/p>\n\n\n\n
I en artikkel publisert i The Guardian i april 2025 kalt “The Rise of End Times Fascism”, hevder Naomi Klein og Astra Taylor at h\u00f8yreekstreme bevegelser i USA og utover har g\u00e5tt inn i en ny ideologisk fase de kaller for “endetidsfascisme”. Denne tenkem\u00e5ten kombinerer autorit\u00e6r nasjonalisme, apokalyptisk religi\u00f8sitet og en tekno-elitisk overlevelseskultur. Resultatet er en politikk som ikke lenger lover fremgang eller kollektiv blomstring, men i stedet orienterer seg mot kollaps, ekskludering og dominans.<\/p>\n\n\n\n
Kjernen i denne ideologien er et skifte fra \u00e5 ville bygge et bedre samfunn til \u00e5 forberede seg p\u00e5 samfunnets undergang. Med utgangspunkt i Umberto Ecos ide om fascismens “Armageddon-kompleks” beskriver Klein og Taylor en bevegelse som omfavner krise som skjebne. I dette verdensbildet er det ikke de som satser p\u00e5 solidaritet som eier fremtiden, men de som befester seg – gjennom militariserte grenser, underjordiske bunkere eller kolonier p\u00e5 Mars.<\/p>\n\n\n\n
Den apokalyptiske vendingen er s\u00e6rlig tydelig i Donald Trumps forslag om “frihetsbyer” – privatstyrte enklaver p\u00e5 f\u00f8deralt land, som videref\u00f8rer gamle libertarianske dr\u00f8mmer om “seasteading”. Slike prosjekter f\u00e5r st\u00f8tte fra teknologimilliard\u00e6rer som Peter Thiel og Marc Andreessen, som forestiller seg enklaver frigjort fra demokratiske forpliktelser. Elon Musk inntar en n\u00f8kkelrolle i denne fortellingen: mens han fremstiller seg selv som en frelser gjennom advarsler om kunstig intelligens og visjoner om romkolonisering, legemliggj\u00f8r han samtidig en sekul\u00e6r form for henrykkelse, der de rike f\u00e5r unnslippe jordens forfall.<\/p>\n\n\n\n
Konvergensen av religi\u00f8s fundamentalisme, autorit\u00e6r populisme og teknologisk futurisme danner dermed en mektig allianse. Evangelikale bevegelser tolker kollaps som guddommelig profeti, politiske ledere mobiliserer propaganda og AI-drevne fryktkampanjer for \u00e5 dehumanisere innvandrere, og selskaper utnytter kriser til \u00e5 befeste sin makt. Militarisering av grenser, ekspandering av megafengsler og normalisering av deportasjonsmaskineriet presenteres som rasjonelle svar p\u00e5 en d\u00f8dsd\u00f8mt verden.<\/p>\n\n\n\n
Likevel insisterer Klein og Taylor p\u00e5 at motstand er mulig. Som motstykke til logikken om tilbaketrekning fremmer de en politikk for “herskap” – et aktivt bekreftende forhold til gjensidig avhengighet, solidaritet og tilh\u00f8righet til b\u00e5de jorden og hverandre. I stedet for \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse i bunkere eller utenomjordiske utopier, handler dette alternativet om \u00e5 forsvare verdighet p\u00e5 stedet, anerkjenne urfolks filosofi og fremme \u00f8kologisk og sosial omsorg.<\/p>\n\n\n\n
Til slutt advarer artikkelen om at endetidsfascisme ikke er et marginalt fenomen, men en voksende kraft som vever sammen kultur, teknologi og statsmakt. \u00c5 motvirke dette krever mer enn kritikk; det forutsetter en aktiv dyrking av h\u00e5p, fellesskap og en urokkelig forpliktelse til \u00e5 leve fullt ut – her og n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n