En stor mengde krigere ankom scenen og skapte kaos og \u00f8deleggelser hvorenn de beveget seg. Moderne historikere omtaler dem som “Havfolket”, men egypterne, som skrev beretninger om dem, brukte aldri det begrepet. De identifiserte dem som en samling av ulike grupper, Peleset, Tjekker, Shekelesh, Danuna og Weshesh – utenlandskklingende navn for fremmede mennesker. <\/p>\n\n\n\n
Lite vites om hvem de var, annet enn hva de egyptiske beretningene forteller oss. Det er ikke sikkert hvor Havfolket kom i fra, kanskje Sicilia, Sardinia og Italia, eller kanskje fra Egeerhavet og vestlige Anatolia, muligens Kypros eller Levanten. Ingen antikke steder har blitt identifisert som deres hjemsted eller avreisested, de vandret fra bosetning til bosetning, og plyndret land og kongeriker fra Syria til Kanaan og Egypt.<\/p>\n\n\n\n
I 1177 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, under farao Ramses III, angrep Havfolket Egypt og den \u00f8stlige delen av Middelhavet. De angrep b\u00e5de fra land og til sj\u00f8s, og kledte seg i fj\u00e6rkledde hodeplagg, hodeskaller, hornhjelmer, kilter eller lange kl\u00e6r, som gjenspeilte deres mangfoldige opprinnelse og kulturer. Bev\u00e6pnet med bronsesverd, spyd og buer reiste de med b\u00e5ter, vogner, og noen ganger med hele familier.<\/p>\n\n\n\n
\n“The foreign countries made a conspiracy in their islands. All at once the lands were removed and scattered in the fray. No land could stand before their arms, from Khatte, Qode, Carchemish, Arzawa, and Alashiya on, being cut off [one time]…”<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
If\u00f8lge Ramses’ inskripsjoner kunne ingen nasjon motst\u00e5 dem: hetittene, mykenerne, kanaanerne og kypriotene falt alle som en. De overlevende flyktet, gjemte seg blant ruiner, og noen sluttet seg til og med til inntrengerne. Havfolkets motivasjon for \u00e5 angripe disse sivilisasjonene kan ha v\u00e6rt for \u00e5 plyndre, hente slaver, eller p\u00e5 grunn av befolkningspress. Ramses skrev at disse allierte gruppene – Peleset, Tjekker, Shekelesh, Danuna og Weshesh konspirerte fra deres hjemland over havet, og de \u00f8dela alt som l\u00e5 i deres vei, og avanserte selvsikkert mot Egypt.<\/p>\n\n\n\n
Det er bekreftet i moderne tid at noen av disse beretningene er historisk korrekte, for stedene og sivilisasjonene som er nevnt var ber\u00f8mt i antikken. Et folk som er nevnt er Khatte, som tilsvarer hetittene, og deres hjemland var Anatolia i dagens Tyrkia, og deres rike strakte seg fra Egeerhavet i vest til det nordlige Syria i \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
De seks individuelle gruppene som utgjorde Havfolket under denne invasjonen er langt mer ukjente enn landene de invaderte. De etterlot seg ingen egne skriftlige beretninger, og er derfor kjent hovedsakelig fra egypternes inskripsjoner og leirtavleskrifter. Arkeologer har pr\u00f8vd \u00e5 spore dem gjennom lingvistiske lenker og materielle etterlevninger, Danuna er ofte sammenliknet med Danaane fra Homers verker, Shekelesh med Sicilia, og Shardana med Sardinia, selv om noen historikere mener at de opprinnelig kom fra det \u00f8stlige Middelhavet og f\u00f8rst senere migrerte vestover etter egypterne bekjempet dem.<\/p>\n\n\n\n
Peleset er den eneste gruppen som er identifisert, som Philistinerne, og i bibelen er de identifisert som et folk som opprinnelig kom fra Kreta. Til tross for usikkerheten rundt opprinnelsen til Havfolket, og deres motiver, er deres utseende og utstyr godt dokumentert i relieffer til \u00e6re for Ramses III i Medinet Habu, som viser deres kl\u00e6r, v\u00e5pen, skip og slag i glimrende detalj.<\/p>\n\n\n\n
Den invaderende h\u00e6rens v\u00e5pen, klesdrakter og rustninger, b\u00e5ter og eiendeler er tydelig representert i illustrasjonene, s\u00e5 detaljert at historikere har publisert analyser av de individuelle menneskene avbildet, og til og med b\u00e5tene som er vist i inngraveringene. Andre illustrasjoner er mer grafiske, og viser et kaotisk sj\u00f8slag, noen soldater flyter opp ned og er livl\u00f8se, mens andre kjemper febrilsk opp\u00e5 b\u00e5tene sine.<\/p>\n\n\n\n
Siden 1920-tallet har historikere fra universitetet i Chicago jobbet hardt for \u00e5 kopiere inngraveringer og illustrasjoner fra Medinet Habu, og instituttet har blitt et ledende senter for arkeologi i det n\u00e6re \u00d8sten. Utgravninger har blitt gjort i Egypt og Iran og flere andre land i regionen. Blant deres viktigste arbeid har v\u00e6rt \u00e5 oversette hieroglyfer fra templer og monumenter, som har reddet mange historiske tekster og illustrasjoner fra \u00e5 forsvinne for godt.<\/p>\n\n\n\n
Disse inngraveringene, spesielt slagscenene, viser Egypt sine seire over Havfolket p\u00e5 land og til sj\u00f8s, trolig fra samme slaget i Nil-deltaet. Ramses skr\u00f8t over \u00e5 ha bekjempet og utslettet sine fiender, inkludert Danuna, Tjekker, Peleset, Shardana og Weshesh, de overlevende ble f\u00f8rt i fangenskap. Egypts triumf ble illustrert som total og endelig.<\/p>\n\n\n\n
Dette var ikke f\u00f8rste gang Egypt sloss mot Havfolket. 30 \u00e5r tidligere, under farao Merneptah, kjempet Egypt mot Havfolket som hadde Libyske soldater med som allierte. Inngraveringer fra Heliopolis, Kairo og Karnak viser koalisjonen, som inkluderte fem forskjellig grupper: Shardana, Shekelesh, Eqwesh, Lukka og Teresh. Noen ble identifisert som “folk fra havet”, og disse ble koblet sammen med \u00f8yene Sardinia og Sicilia, samt Mykene fra Hellas, Lycia fra Tyekia, og muligens etruskerne fra Italia.<\/p>\n\n\n\n
Slaget er lokalisert til Libya (Tehenu), men relieffene legger fokuset p\u00e5 Merneptahs seier, og viser en liste over de drepte og fangede fiendene, og beskriver i grusom detalj hvordan hendene til de beseirede fiendene ble kappet av som bevis for hvor mange som hadde blitt drept. Selv om Havfolket hadde blitt beseiret, var det trolig en del av dem som overlevde, siden flere folkegrupper dukker opp i den senere invasjonen under Ramses III.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Ramses III i 1177 fvt. beseiret Havfolket, hadde det v\u00e6rt en pyrrhisk seier, makten og p\u00e5virkningskraften til Egypt var sterkt redusert i etterkant, og Egypts storhetstid var over. Andre steder rundt det \u00f8stlige Middelhavet kollapset s\u00e5 og si alle de st\u00f8rste sivilisasjonene innen et \u00e5rhundre, og de fleste byene l\u00e5 \u00f8de igjen. Et brev fra kongen av Ugarit illustrerer \u00f8deleggelsene som skjedde i denne epoken, hvor fiendens skip kom og raserte byene mens soldatene var vekke.<\/p>\n\n\n\n
Selv om bronsealderens sivilisasjoners kollaps opprinnelig ble skyldt p\u00e5 av Havfolket, mener moderne historikere at dette er en feil antakelse. Arkeologiske bevis viser at \u00f8deleggelsene i bronsealderen skjedde over flere ti\u00e5r, og av ulike grunner. Havfolket kan ha v\u00e6rt lykkejegere eller flyktninger som kom i kj\u00f8lvannet av en krise og svekkede statsapparater. Deres beskrivelse som \u00f8deleggere ble popularisert av historikere fra 1800-tallet, men baserte seg hovedsakelig p\u00e5 egyptiske beretninger. I dag mener historikere at en kombinasjon av ulike faktorer, som klimaendringer, t\u00f8rke, jordskjelv, oppr\u00f8r og systemkollaps f\u00f8rte til en perfekt storm, som f\u00f8rte til bronsealderens sivilisasjoners endelikt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En stor mengde krigere ankom scenen og skapte kaos og \u00f8deleggelser hvorenn de beveget seg. Moderne historikere omtaler dem som “Havfolket”, men egypterne, som skrev beretninger om dem, brukte aldri det begrepet. De identifiserte dem som en samling av ulike grupper, Peleset, Tjekker, Shekelesh, Danuna og Weshesh – utenlandskklingende navn…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[49,48],"tags":[],"class_list":["post-2900","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-forhistorie","category-historie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2900","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2900"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2900"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2900"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2900"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}