Etter nederlaget i Gulfkrigen (1990-1991) gikk Iraks leder Saddam Hussein (1937-2006) tilbake til \u00e5 f\u00f8re en internasjonal politikk der form\u00e5let var \u00e5 oppn\u00e5 fordeler ved \u00e5 balansere p\u00e5 randen av krig, samtidig som han utsatte sitt eget folk for brutal behandling. Den USA-ledede koalisjonen beseiret raskt Saddams h\u00e6r og fjernet ham fra makten.<\/p>\n\n\n\n
Opprinnelig ble invasjonen av Irak kalt \u201cOperation Iraqi Liberation\u201d, (OIL) men siden det ble for \u00e5penbart hva det egentlige m\u00e5let til amerikanerne var med et slikt akronym, ble det endret.<\/p>\n\n\n\n
Saddams regime var brutalt. Baath-partiet, som han etter hvert klatret til topps i, hadde tatt makten ved et kupp i 1958 og hadde lange tradisjoner for bruk av terror og vold innenriks. Tidlig i karrieren benyttet Hussein seg av politiske drap og voldsbruk mens han klatret i rekkene, til han endelig ble Iraks president i 1979. Han var en stor beundrer av den sovjetiske lederen Josef Stalin og benyttet seg til dels av hans tiln\u00e6rming til opposisjonen.<\/p>\n\n\n\n
Under Irak-Iran-krigen (1980-1988) tok det irakiske milit\u00e6ret i bruk kjemiske v\u00e5pen mot iranske styrker, og senere benyttet de de samme v\u00e5pnene mot kurdiske dissidenter. P\u00e5 denne tiden s\u00e5 vestlige land av politiske grunner gjennom fingrene med denne praksisen, f\u00f8rst og fremst fordi man antok at en iransk seier i denne konflikten ville v\u00e6re til skade for vestlige interesser. Men krigf\u00f8ringen kostet Irak enorme summer, og de opparbeidet seg gjeld. De skyldte s\u00e6rlig Kuwait mye penger. Ved \u00e5 invadere Kuwait ville de derfor oppn\u00e5 to ting: De ville sikre seg nye oljereserver de kunne gjenoppbygge \u00f8konomien med og de ville kvitte seg med sin st\u00f8rste kreditor. Men invasjonen f\u00f8rte til voldsomme protester internasjonalt, og disse kulminerte i Gulfkrigen (1990-1991).<\/p>\n\n\n\n
Mandatet for Gulfkrigen var \u00e5 tvinge Iraks okkupasjonsstyrker ut av Kuwait. Dette ble oppn\u00e5dd ved en intens bakkekrig (\u201dOperation Desert Storm\u201d) som fulgte i kj\u00f8lvannet av et langvarig luftangrep som hadde redusert irakernes milit\u00e6re handlingsrom. Det fantes stemmer i det internasjonale samfunnet som argumenterte for at Saddam m\u00e5tte fjernes en gang for alle, men en videre marsj mot Bagdad l\u00e5 utenfor FN-mandatet krigen var tuftet p\u00e5. Dermed kunne Saddam, selv om han hadde blitt ettertrykkelig knust p\u00e5 slagmarken, holde p\u00e5 makten. Han slo brutalt ned p\u00e5 alle oppt\u00f8yer som etter krigen ble rettet mot ham i Iraks byer. Han hersket stort sett videre som han alltid hadde gjort.<\/p>\n\n\n\n
Iraks masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, og det faktum at Saddam hadde vist seg villig til \u00e5 bruke dem, f\u00f8rte til at FN forlangte at landet m\u00e5tte gi inspekt\u00f8rer tilgang, slik at de kunne forsikre seg om at det ikke fantes slike v\u00e5pen lagret og at de ikke hadde mulighet til \u00e5 skaffe seg dem. Saddam og hans regjering sa seg villige til \u00e5 samarbeide, men gjorde det ikke. Det ble flere forhandlingsrunder, delvis tilgang og nytt press fra FN sin side, men i praksis f\u00f8rte dette ikke til s\u00e5 mye. Saddam samarbeidet allikevel akkurat nok til at situasjonen ble uklar, og man kom ingen steder.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig fortsatte de politiske drapene og den brutale undertrykkelsen av alle motstandere, og s\u00e6rlig kurdere i Nord-Irak fikk lide. Men etter terrorangrepene 11. september 2001 endret det politiske klimaet seg betraktelig. USA og andre nasjoner var lei av at enkelte stater, som Syria og Afghanistan, st\u00f8ttet terrorisme, og de krevde at treningsleirer m\u00e5tte fjernes av lokale styrker, eller at myndighetene i de aktuelle omr\u00e5dene m\u00e5tte gi USA og deres allierte tillatelse til \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n\n\n\n
I kj\u00f8lvannet av 9\/11 ble vestlige nasjoner i mye st\u00f8rre grad opptatt av \u00e5 gj\u00f8re noe med nasjoner de oppfattet som en trussel, samtidig som de p\u00e5 h\u00f8flig vis opprettholdt et skinn av at de ikke var i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere problemet. De hadde ogs\u00e5 mistet t\u00e5lmodigheten med den irakiske regjeringens endel\u00f8se uthaling og alle hindre de la i veien for FN. Den 17. mars 2003 krevde president George W. Bush at Saddam og hans st\u00f8ttespillere m\u00e5tte gi fra seg makten. Han truet med milit\u00e6r inngripen om s\u00e5 ikke skulle skje.<\/p>\n\n\n\n
Ikke overraskende valgte Saddam \u00e5 avsl\u00e5 dette kravet, og en USA-ledet koalisjon invaderte Irak for \u00e5 f\u00e5 ham fjernet. Felttoget var raskt overst\u00e5tt uten at det ble det blodbadet mange hadde fryktet. Det fulgte s\u00e5 en lang periode med blodige oppr\u00f8r mot koalisjonen. Det var delte meninger om hvorvidt Iraqi Freedom hadde v\u00e6rt en god ide, men milit\u00e6rt sett var operasjonen i seg selv en komplett suksess.<\/p>\n\n\n\n
N\u00f8kkelen til suksess l\u00e5 i hastighet og jevn fremdrift. Strategene p\u00e5 koalisjonens side kunne ikke vite med sikkerhet hvor store styrker de sto overfor, men de anslo at det var snakk om cirka 400 000 mann, inkludert paramilit\u00e6re grupper, pluss en reserve p\u00e5 flere hundre tusen. Irakernes h\u00e6r hadde utdaterte stridsvogner, men til gjengjeld var det mange av dem. Koalisjonen kunne ikke risikere \u00e5 bli sittende fast i urbane omr\u00e5der. Der kunne det store antallet d\u00e5rlig utstyrte, men innbitte, motstandere bremse offensiven. Koalisjonen m\u00e5tte i stedet s\u00f8rge for \u00e5 utnytte sine egne fortrinn.<\/p>\n\n\n\n
Det ble derfor lagt planer for en sv\u00e6rt raskt fremrykning hvor all motstand m\u00e5tte unng\u00e5s eller feies til side slik at man kunne rette et avgj\u00f8rende fremst\u00f8t mot Iraks regjering. Denne strategien var i tr\u00e5d med koalisjonens milit\u00e6re oppgave, som var \u00e5 velte Saddam, ikke \u00e5 kjempe mot det irakiske folk. Koalisjonen hadde ikke noe \u00f8nske om, og kunne ikke ta seg r\u00e5d til, \u00e5 krige mot hele nasjonen. I s\u00e5 henseende slo Saddams systematiske overgrep mot sitt eget folk n\u00e5 tilbake p\u00e5 ham selv. I mange tilfeller m\u00f8tte koalisjonsstyrkene p\u00e5 irakere som rolig betraktet dem idet de passerte, for s\u00e5 \u00e5 vende tilbake til sitt. Myndighetenes apeller om m\u00f8nstring hadde bare effekt p\u00e5 dem som hadde egeninteresse i \u00e5 st\u00f8tte det sittende regimet.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge den opprinnelige planen skulle invasjonen settes inn fra Tyrkia i nord og Kuwait i s\u00f8r, men tyrkiske myndigheter ville ikke tillate landbaserte styrker p\u00e5 deres territorium. Flybasene stilte de derimot til koalisjonens disposisjon. Dermed m\u00e5tte invasjonsstyrkene ta seg frem langs den smale, lett forutsigbare ruten langs grensen mellom Kuwait og Irak.<\/p>\n\n\n\n
Derfra var planen at en hovedsakelig britisk styrke skulle sikre flanken ved \u00e5 erobre havnebyen Umm Qsr, for s\u00e5 \u00e5 fortsette nordover mot Basra for \u00e5 sikre den s\u00f8rlige delen av landet. Samtidig skulle amerikanske styrker, som hadde bedre forutsetninger for \u00e5 gjennomf\u00f8re operasjoner over st\u00f8rre avstander, g\u00e5 nordvestover langs to parallelle akser p\u00e5 hver sin side av Eufrat. Disse aksene skulle g\u00e5 mot Bagdad fra hver sin retning i en klassisk knipetangsman\u00f8ver. S\u00e5 snart hovedstaden var sikret, ville man kunne sl\u00e5 ned motstanden i andre omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Grenseomr\u00e5det invasjonen ble iverksatt fra, ble trygget ved bruk av en kombinasjon av artilleri og kamphelikoptre, mens rakettangrep og fly ble satt inn mot viktige m\u00e5l i Bagdad i h\u00e5p om \u00e5 halshugge den irakiske regjeringen. Den siste delen av planen var ikke videre vellykket, men de innledende angrepene mot grensen var en braksuksess og \u00e5pnet for at koalisjonens panserstyrker kunne rykke raskt frem.<\/p>\n\n\n\n
En av \u00e5rsakene til at irakerne ble tatt p\u00e5 sengen, var en antagelse om at landinvasjonen ville bli innledet av en lang periode med luftangrep. I stedet klarte alts\u00e5 koalisjonen \u00e5 overraske motstanderne og kapre store territorier p\u00e5 kort tid. Den 20. mars erobret en styrke best\u00e5ende av amerikanske og britiske marineinfanterister havnebyen Umm Qasr, selv om de riktignok m\u00f8tte noe motstand i enkelte omr\u00e5der i enda et par dager. Britiske pansrede styrker n\u00e5dde Basra 21. mars, men stanset f\u00f8r de kom inn i byen. P\u00e5 den m\u00e5ten ville de gi sivilbefolkningen tid til \u00e5 komme seg ut.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 unng\u00e5 en reprise p\u00e5 \u00f8deleggelsene de hadde sett i 1991, da irakiske styrker satte fyr p\u00e5 oljebr\u00f8nner f\u00f8r de trakk seg tilbake, sikret amerikanernes 1. marinedivisjon samtidig Rumaila-feltet p\u00e5 grensen mellom Irak og Kuwait. Da dette m\u00e5let var sikret, fortsatte divisjonen nordover mot byen an-Nasiryya. Dette var et viktig delm\u00e5l fordi byens broer over Eufrat var av avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 kunne fortsette fremrykningen p\u00e5 knipetangens venstre flanke. S\u00e5 langt hadde offensiven lyktes godt. Koalisjonsstyrkene m\u00f8tte innbitt motstand i enkelte omr\u00e5der, men den var spredt og derfor enkel \u00e5 holde i sjakk eller sl\u00e5 ned. I mange tilfeller b\u00f8d den irakiske h\u00e6ren – som led av sviktende moral og manglende tro p\u00e5 lederskapet – bare p\u00e5 symbolsk motstand f\u00f8r de overga seg. Mange soldater valgte \u00e5 skifte til sivile kl\u00e6r og reise hjem heller enn \u00e5 ta opp kampen mot koalisjonen.<\/p>\n\n\n\n
Koalisjonens forsyningslinje ble stadig lengre etter hvert som de rykket frem. Denne linjen gikk gjennom omr\u00e5det der koalisjonen ikke hadde full kontroll. Derfor ble mannskaper i amerikanernes forsyningstjenester den 23. mars utsatt for et bakholdsangrep utf\u00f8rt av Saddam-vennlige geriljastyrker – gjerne kalt fedayeen (martyrer) – i an-Nasiriyya. Noen amerikanske soldater ble tatt til fange. Redningsfors\u00f8ket utviklet seg til et blodig gateslag, og selv om amerikanerne fikk ryddet en korridor gjennom byen til sine forsyninger, p\u00e5gikk kampene i en uke f\u00f8r byen var under kontroll.<\/p>\n\n\n\n
En av grunnene til at kampene ble s\u00e5 intense i an-Nasiriyya, var at s\u00e5 mange av de irregul\u00e6re \u201cmartyrene\u201d 22. og 23. mars hadde tatt seg til stedet ved hjelp av det som kunne oppdrives av privat transport. Selv om disse geriljasoldatene ikke var fra byen, og derfor ikke fullt ut kunne utnytte dens infrastruktur til forsvarsinnsatsen, var det snakk om menn med en dyp religi\u00f8s overbevisning, og deres irregul\u00e6re tiln\u00e6rming og det faktum at de opprettet forsvarsstillinger inne i en by, gjorde at de var vanskelige \u00e5 bekjempe.<\/p>\n\n\n\n
Fedayeen var en sammensatt gruppe. Noen av dem var medlemmer av Saddams \u201cfolkeh\u00e6r\u201d, som var opprettet av Saddam Hussein selv p\u00e5 70-tallet og ment \u00e5 v\u00e6re et politisk verkt\u00f8y. Andre var medlemmer av Baath-partiet, mens andre igjen var kommet fra andre muslimske land for \u00e5 f\u00f8re det de s\u00e5 p\u00e5 som en hellig krig mot de vestlige inntrengerne. Selv om den regul\u00e6re h\u00e6ravdelingen som var satt til \u00e5 forsvare an-Nasiriyya, litt etter litt m\u00e5tte gi tapt, sto amerikanske styrker alts\u00e5 fortsatt overfor v\u00e6pnet motstand inne i en by som ville v\u00e6rt helt irrelevant om det ikke var for at den l\u00e5 langs koalisjonens forsyningsrute.<\/p>\n\n\n\n
Fremrykningen ble s\u00e5 ytterligere hemmet av sandstormer og stadig sterkere motstand etter hvert som soldatene i den irakiske h\u00e6ren kom over det f\u00f8rste sjokket og ble i stand til \u00e5 kjempe mer innbitt. De manglet allikevel fortsatt en overordnet strategi og milit\u00e6r styring, og det var lite som tydet p\u00e5 at det ville settes inn noe motangrep eller at noen ville komme opp med en sammenhengende forsvarsstrategi. De irakiske styrkene m\u00e5tte bare holde ut som best de kunne, og muligheten til \u00e5 kalle inn st\u00f8tte og forsterkninger var liten.<\/p>\n\n\n\n
For eksempel ble koalisjonsstyrker involvert i voldsomme trefninger ved an-Nasiriyya, slik at offensiven mot Bagdad ble heftet fra den retningen. Byen var fullstendig omringet 26. mars, og det ble satt inn b\u00e5de artilleri- og flyangrep. Byen falt etter hvert p\u00e5 amerikanske hender, men ikke f\u00f8r de hadde v\u00e6rt gjennom harde kamper som viste at en del irakiske soldater ikke ville gi seg s\u00e5 lett. Mens noen av h\u00e6rens mannskaper tviholdt p\u00e5 stillingen de hadde f\u00e5tt tildelt, slo andre seg sammen med de sammensatte irregul\u00e6re styrkene og bidro i deres innsats for \u00e5 skape problemer for koalisjonens forsyningslinjer. Koalisjonsstyrkene kunne velge \u00e5 g\u00e5 utenom flere slike omr\u00e5der, men noen steder hadde de ikke annet valg enn \u00e5 kjempe for \u00e5 f\u00e5 kontroll.<\/p>\n\n\n\n
Republikanergarden, som var den irakiske h\u00e6rens eliteavdeling, kjempet innbitt og viste seg \u00e5 v\u00e6re en vanskelig motstander. I denne avdelingen var stridsmoralen h\u00f8yere enn tilfellet var i den regul\u00e6re h\u00e6ren. Dette kunne i st\u00f8rre grad forklares med at de tilh\u00f8rte en politisk elite enn at de hadde bedre oppl\u00e6ring eller lederskap. Republikanergarden kunne takke Saddam for anseelsen de n\u00f8t, og de hadde mer \u00e5 tape enn den jevne soldat i h\u00e6ren: De f\u00e6rreste av disse hadde noe \u00e5 tjene p\u00e5 at Saddam ble sittende ved makten. Republikanergarden hadde ogs\u00e5 bedre utstyr enn de regul\u00e6re troppene, og de disponerte stridsvogner og andre pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n
Etter respitten de hadde gitt sivilbefolkningen, slik at de fikk en mulighet til \u00e5 ta seg ut av byen, gikk den britiske kontingenten inn i Basra. Der utf\u00f8rte de konvensjonelle oppgaver i utkanten og utkjempet gatekamper inne i byen.<\/p>\n\n\n\n
Basra sto under ledelse av en av den irakiske regjeringens fremste representanter: Ali Hassan al-Majid, bedre kjent som \u201ckjemiske Ali\u201d i media. Hans mannskaper hadde fors\u00f8kt \u00e5 holde sivilbefolkningen p\u00e5 plass inne i byen i h\u00e5p om at de kunne lokke britene til en type gatekamper som ville f\u00f8re til store sivile tap, noe irakerne i s\u00e5 fall ville utnytte til fulle i propaganda\u00f8yemed. Men han hadde liten st\u00f8tte blant befolkningen i Basra, i og med at han hadde straffet dem brutalt for deres rolle i oppr\u00f8ret mot Saddam i 1991. Hans regul\u00e6re styrker besto i det vesentligste av utskrevet personell heller enn erfarne soldater som hadde latt seg verve, og disse hadde stort sett reddet seg unna s\u00e5 fort de kunne. De som var igjen, ble brutalt behandlet i h\u00e5p om at det ville skremme dem til \u00e5 kjempe hardere, noe som f\u00f8rte til at stadig flere deserterte s\u00e5 snart de fikk sjansen.<\/p>\n\n\n\n
Dermed var det stort sett opp til dem som var lojale mot Baath-partiet, \u00e5 forsvare Basra, og disse var foraktet b\u00e5de av lokalbefolkningen og av fedayeen som hadde kommet til byen. Disse styrkene fors\u00f8kte \u00e5 lokke britene til et angrep i perioden 23.-30. mars, men lyktes ikke. En h\u00e5ndfull irakiske stridsvogner og pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer fors\u00f8kte seg p\u00e5 noen forh\u00e5ndsangrep mot britenes stillinger, som ogs\u00e5 ble utsatt for granatangrep, men britene lot seg ikke lokke til \u00e5 respondere.<\/p>\n\n\n\n
De fikk allikevel has p\u00e5 en kolonne med femten irakiske stridsvogner som hadde dristet seg for langt ut av byen, og denne aksjonen kostet ikke britenes panseravdeling noe som helst tap.<\/p>\n\n\n\n
I denne perioden tok britiske skarpskyttere seg inn i byen og p\u00e5f\u00f8rte Baath-partiets lederskap stadige tap. Ved n\u00f8ye observasjon og et og annet tips fra lokalbefolkningen kunne britene identifisere og eliminere lederskikkelser. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk de svekket fiendens lederskap og stridsmoral.<\/p>\n\n\n\n
Fra og med 31. mars gikk britene over til en mer aggressiv strategi. De benyttet seg av grupper med stormpanservogner av typen Warrior i raske raid inn i byen. Der slo de til mot kjente motstandsreder og kommandoplasser, for s\u00e5 \u00e5 trekke seg ut igjen. Warriorens 30 mm kanon var mer enn kraftig nok til \u00e5 hanskes med lett pansret infanteri, men til stridsvogn \u00e5 v\u00e6re hadde den selv ganske lett pansring, s\u00e5 den var s\u00e5rbar for panservernv\u00e5pen. Velrettet artilleriild ble ogs\u00e5 brukt for \u00e5 ta ut fiendens st\u00f8ttepunkter etter anvisninger fra britiske mannskaper som hadde tatt seg inn i byen.<\/p>\n\n\n\n
Den 6. april innledet britene endelig sitt hovedangrep. Den opprinnelige planen gikk i praksis ut p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re en rekke st\u00f8rre raid og deretter trekke seg ut igjen f\u00f8r kvelden falt p\u00e5, og dermed unng\u00e5 motangrep. Men det skulle vise seg at forsvaret hadde smuldret opp tilstrekkelig til at raidene ble mer effektive enn forventet. De britiske styrkene p\u00e5 stedet ble raskt inndelt i stridsenheter best\u00e5ende av et lite antall stridsvogner og et eller to infanterikompanier utstyrt med Warrior-vogner.<\/p>\n\n\n\n
Mest motstand m\u00f8tte de i omr\u00e5det ved byens litteratur-universitet, som var befestet av 300 fedayeen. For \u00e5 begrense sivile tap benyttet britene seg i liten grad av tyngre v\u00e5pen, men satset heller p\u00e5 \u00e5 trekke ut fienden ved bruk av tradisjonelle teknikker for urban krigf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Snart var motstanden knust, og Basra var endelig i britiske hender. De pansrede kj\u00f8ret\u00f8yene ble trukket ut, og infanteriet gikk over fra en angriperrolle til \u00e5 bli en fredsbevarende styrke. De kunne n\u00e5 ta fart p\u00e5 arbeidet med \u00e5 bygge opp publikums tillit og gj\u00f8re byen trygg.<\/p>\n\n\n\n
Mot slutten av mars tok amerikanske styrker en pause for \u00e5 hente inn nye forsyninger og forberede seg p\u00e5 det forest\u00e5ende angrepet p\u00e5 Bagdad. Til tross for problemene og motstanden de hadde m\u00f8tt p\u00e5 underveis, hadde de tatt seg uventet raskt frem, og de befant seg n\u00e5 i en posisjon der de kunne sette inn n\u00e5dest\u00f8tet. Deres st\u00f8rste bekymring l\u00e5 i at republikanergardens divisjoner ved Bagdad kunne trekke seg inn i selve byen og tvinge amerikanerne inn i en kostbar urban operasjon. For \u00e5 unng\u00e5 et slikt scenario ble det satt inn flyangrep mot de bakre omr\u00e5dene til Republikanergardens divisjoner som en beskjed om at det ville koste dem mer \u00e5 trekke seg tilbake enn \u00e5 bli v\u00e6rende og ta opp kampen.<\/p>\n\n\n\n
Amerikanske styrker var p\u00e5 vei fra mer enn en retning, og det oppstod forvirring blant forsvarsstyrkene, som ikke kunne vite sikkert hvor hovedangrepet ville bli satt inn. N\u00f8kkelpunktene for fremrykningen var Karbala-passet vest for byen Karbala mellom innsj\u00f8en Razzazah og Eufrat, og Bagdads hovedflyplass: Saddam International. Lufthavnen hadde b\u00e5de en symbolsk og en logistisk betydning. Den f\u00f8rste oppgaven de sto overfor, var \u00e5 sikre Haditha-demningen, slik at ikke irakiske ingeni\u00f8rtropper kunne sprenge den og oversv\u00f8mme omr\u00e5dene nedenfor. Skulle de klare det, ville det v\u00e6re umulig for panseravdelingene \u00e5 ta seg frem. Eliteavdelingen U.S. Army Rangers fikk kontroll over demningen og sto imot alle motangrep. Dermed l\u00e5 veien \u00e5pen for de pansrede kj\u00f8ret\u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for at de m\u00f8tte kraftig motstand, sikret amerikanernes infanteri og pansrede styrker seg korridoren inn til Bagdad; de inntok krysningspunktene over Eufrat og rykket frem mot Kabala. Den 2. April hadde amerikanske mannskaper klart \u00e5 ta seg over Eufrat etter at irakiske ingeni\u00f8rtropper hadde v\u00e6rt for sent ute med \u00e5 detonere sprengladningene de allerede hadde montert. Da de var vel over, var det fort gjort \u00e5 ta seg videre til lufthavnen.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 snart de var fremme p\u00e5 flyplassen, ble mannskaper utplassert for \u00e5 stanse motangrepene som m\u00e5tte komme. Irakernes regul\u00e6re h\u00e6r hadde g\u00e5tt i oppl\u00f8sning p\u00e5 dette tidspunktet, og Republikanergarden var opptatt andre steder, s\u00e5 det falt p\u00e5 d\u00e5rlig utstyrt fedayeen \u00e5 angripe amerikanernes stillinger. Flere hundre ble drept under en rekke lynangrep som var innbitte nok, men ikke godt organisert, og de hadde knapt st\u00f8tte. Da irakiske stridsvogner kom til stedet fra og med 4. april, fikk de endelig st\u00f8tten de s\u00e5 s\u00e5rt trengte. Det er ikke klart hvem som bemannet disse stridsvognene, men muligens var det en blanding av gjenv\u00e6rende h\u00e6rsoldater, fedayeen og mannskaper fra Republikanergarden.<\/p>\n\n\n\n
Disse panserst\u00f8ttede angrepene m\u00f8tte ild fra Abrams hovedstridsvogner med 120 mm kanoner, og fra de 25 mm maskinkanonene p\u00e5 Bradley stormpanservogner. De sistnevnte vise seg \u00e5 v\u00e6re effektive mot Republikanergardens T-72 stridsvogner, og satte minst fem av dem ut av spill. Etter at de hadde rykket ut og lokalisert og uskadeliggjort det irakerne hadde igjen av panserkj\u00f8ret\u00f8yer i omr\u00e5det, fortsatte amerikanerne til de hadde sikret hele flyplassomr\u00e5det. Det ble gjort et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tvinge amerikanerne vekk fra lufthavnen, denne gangen i regi av Republikanergardens organiserte styrker eller den regul\u00e6re h\u00e6ren (eller muligens begge), men ogs\u00e5 dette ble sl\u00e5tt tilbake av amerikanernes panservogner.<\/p>\n\n\n\n
Det endelige m\u00e5let var selve bykjernen. Denne ble sikret ved en kombinasjon av ildkraft og hurtige, aggressive fremst\u00f8t. Det fantes fortsatt et betydelig antall operative enheter inne i Bagdad, men disse var d\u00e5rlig organisert og i mange tilfeller ikke forberedt p\u00e5 noe angrep. \u201cThunder runs\u201d, som amerikanerne kalte sine angrep mot de sentrale delene av Bagdad, var en effektiv tiln\u00e6rming for raskt \u00e5 f\u00e5 kontroll over stillinger som ikke var forberedt p\u00e5 noe s\u00e5nt, men noen av angrepene m\u00f8tte alvorlig motstand. Denne motstanden var det hovedsakelig irregul\u00e6re mannskaper bev\u00e6pnet med pistoler, gev\u00e6rer og RPG-7 panservernv\u00e5pen som sto for. Selv om mange kj\u00f8ret\u00f8y ble truffet og noen av dem uskadeliggjort, gikk ikke et eneste liv tapt p\u00e5 amerikansk side under disse operasjonene. Fienden derimot, mistet flere hundre mann.<\/p>\n\n\n\n
Den 5. april fors\u00f8kte irakiske styrker med st\u00f8rre st\u00f8tte fra Republikanergardens panservogner \u00e5 bryte seg ut og ta seg i retning av Saddams hjemby Tikrit. Disse ble stanset og tvunget tilbake av amerikanske styrker. Det som n\u00e5 var igjen av Saddams regime, var tvunget opp i et hj\u00f8rne. Herfra gjorde de et siste, tappert fors\u00f8k. Horder av \u201cfedayeen\u201d kastet seg ut i et voldsomt slag som tidvis ble rent desperat da de fremste amerikanske enhetene tviholdt p\u00e5 stillingene sine mens de ventet p\u00e5 forsterkningene som var i ferd med \u00e5 kjempe seg frem.<\/p>\n\n\n\n
Kampene p\u00e5gikk i flere timer f\u00f8r motstanden var brutt helt ned og bare den siste biten gjensto. P\u00e5 natten mellom 7. og 8. april fikk amerikanerne kontroll over regimets sentralt beliggende distrikt i Bagdad. Etter dette m\u00f8tte koalisjonsstyrkene lite organisert motstand; en stor gruppe \u201cfedayeen\u201d gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 universitetsomr\u00e5det 9. april og noen mindre grupper fortsatte kampene over hele byen, men operasjonen var over. Bagdad hadde falt.<\/p>\n\n\n\n
Den 1. mai 2003 ble krigen erkl\u00e6rt over. Det skulle fortsatt ta noen m\u00e5neder f\u00f8r Saddam Hussein og hans n\u00e6rmeste st\u00f8ttespillere ble fanget, og landet var fortsatt i oppr\u00f8r og kaos, men m\u00e5let – \u00e5 ta makten fra Saddam Hussein – var fortsatt oppn\u00e5dd.<\/p>\n\n\n\n
Den symboltunge veltingen av Saddams status 9. april markerte slutten for dette regimet, selv om det fortsatt skulle ta noe tid f\u00f8r diktatoren og hans n\u00e6rmeste forbundsfeller ble funnet. Milit\u00e6roperasjonen var en overveldende suksess, og de problemene som oppsto underveis, var av en type man ikke kan unng\u00e5 i en krig. Selv om de i noen omr\u00e5der m\u00f8tte kraftig motstand, ble f\u00e6rre enn 160 personer p\u00e5 koalisjonens side drept under operasjonen. Dette vitner om god planlegging og resolutt handling, godt hjulpet av f\u00f8rsteklasses utstyr og oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n
Freden i Irak har vist seg \u00e5 v\u00e6re mer kostbar enn selve krigen. Oppr\u00f8rere har kjempet mot koalisjonsstyrker, det nye irakiske lederskapet og hverandre. Krigen og muligheten til \u00e5 sl\u00e5 til mot vestlige soldater har trukket til seg jihadister fra andre nasjoner. Sammen med landets egne dissidenter tvang disse elementene koalisjonsstyrkene til \u00e5 bli v\u00e6rende for \u00e5 utkjempe en helt annen form for krig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Etter nederlaget i Gulfkrigen (1990-1991) gikk Iraks leder Saddam Hussein (1937-2006) tilbake til \u00e5 f\u00f8re en internasjonal politikk der form\u00e5let var \u00e5 oppn\u00e5 fordeler ved \u00e5 balansere p\u00e5 randen av krig, samtidig som han utsatte sitt eget folk for brutal behandling. Den USA-ledede koalisjonen beseiret raskt Saddams h\u00e6r og fjernet…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[55],"class_list":["post-2880","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historiske-slag"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2880","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2880"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2880"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2880"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2880"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}