Romas fall fikk betydning for hele Europa.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 400-tallet br\u00f8t Det vestromerske riket sammen. Germanske stammer veltet inn over grensene, byene ble forlatt, og hele samfunn ble revet ut av sivilisasjonen. I ruinene av den glitrende, romerske fortiden startet Europa forfra etter Romas fall.<\/p>\n\n\n\n
Som Romas nordligste utpost, var Britannia alltid vanskelig \u00e5 forsvare, og i \u00e5r 410 fikk innbyggerne beskjeden om at de m\u00e5tte forsvare seg selv. De hadde lenge b\u00f8nnfalt Roma om \u00e5 sende soldater nordover for \u00e5 forsvare \u00f8yen mot barbarer. Britannias befolkning hadde levd under romersk beskyttelse i over 350 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Men n\u00e5 var den epoken over. Keiser Honorius befalte alle soldatene i Britannia hjem, og de ble ikke erstattet. Konstantius III hadde fire \u00e5r tidligere gjort oppr\u00f8r mot Honorius, og tatt med seg de fleste soldatene p\u00e5 \u00f8yen over til fastlandet og Gallia, men han ble senere bekjempet.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge munken Gildas, som skrev p\u00e5 500-tallet, fortalte at \u201cRomerne oppfordret britene til \u00e5 gripe til v\u00e5pen, kjempe modig og redde land, eiendom, hustruer og barn\u201d. Kort tid etter ordren til Honorius forlot de siste soldatene Britannia, og britene var overlatt til sin egen skjebne.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 begynnelsen av 400-tallet kjempet Romerriket for \u00e5 overleve. I flere ti\u00e5r hadde de nordlige grensene v\u00e6rt truet av germanske stammer. Stilicho, sjefen for den vestromerske h\u00e6ren, hadde beseiret flere germanske stammer som angrep Italia, men for \u00e5 samle nok soldater hadde han hentet mange soldater fra grensene i provinsene, spesielt ved Rhinen.<\/p>\n\n\n\n
I 410 dro en stor h\u00e6r av gotere mot Roma, mange av dem tidligere leiesoldater som allerede holdt til i Italia og hadde kjempet p\u00e5 romernes side under Stilicho. Den halvt vandalske Stilicho hadde nylig blitt henrettet for et oppdiktet komplott mot Keiser Honorius, og den romerske h\u00e6ren hadde g\u00e5tt i oppl\u00f8sning etter at Honorius hadde beordret at alle gotiske leiesoldater i Italia skulle henrettes.<\/p>\n\n\n\n
Den 24. august 410 erobret goterne Roma og plyndret byen i tre dager i strekk. Honorius selv oppholdt seg i trygghet bak murene i Ravenna, som var omgitt av sumper som gjorde beleiring umulig for goterne.<\/p>\n\n\n\n
Goterne forlot Roma kort tid etter erobringen, men p\u00e5 grunn av Stilicho sin utarming av h\u00e6ren langs den vestromerske grensen, limes, hadde store mengder germanske soldater trengt gjennom grensen og trukket innover i Gallia.<\/p>\n\n\n\n
Britannia var imperiets fjerneste utpost. Her langt mot nord hadde romerne skapt en kopi av Roma i miniatyr. I og rundt landets byer l\u00e5 praktvillaer, marmortempler og offentlige bad med varmt vann.<\/p>\n\n\n\n
Og p\u00e5 de brolagte gatene gikk romere og briter kledd i tunika og kappe, selv om den strenge kulden tvang dem til \u00e5 g\u00e5 med ullsokker i sandalene. Ellers var alt som hjemme i Italia. Da romerne forlot \u00f8yen i 410, kollapset det britisk-romerske samfunnet bokstavlig talt.<\/p>\n\n\n\n
Med legionene forsvant nemlig ogs\u00e5 den romerske administrasjonen som hadde s\u00f8rget for \u00e5 opprettholde ro og orden.<\/p>\n\n\n\n
Og for \u00e5 gj\u00f8re vondt verre tok ogs\u00e5 handelen med kontinentet slutt. Ingen hadde derfor lenger r\u00e5d til \u00e5 bo i villaene, og sakte, men sikkert begynte de \u00e5 forfalle.<\/p>\n\n\n\n
I byene gikk vannledningene til b\u00e5de kloakkene og de offentlige badene tett, fordi ingen ante hvordan de store og teknisk avanserte anleggene skulle vedlikeholdes.<\/p>\n\n\n\n
Alt tyder dessuten p\u00e5 at enhver form for lov og orden forsvant og ble erstattet av voldelig anarki.<\/p>\n\n\n\n
Til slutt ga innbyggerne tilsynelatende opp og flyktet ut p\u00e5 landsbygden.<\/p>\n\n\n\n
Rundt \u00e5r 420 – bare ti \u00e5r etter at romerne hadde forlatt provinsen – var samtlige byer i Britannia, sm\u00e5 og store, helt borte.<\/p>\n\n\n\n
Utgravninger har vist hvordan ruinene av byen York i l\u00f8pet av 400-tallet ble forvandlet til myr.<\/p>\n\n\n\n
I de tilgrodde gatene og forfalne bygningene levde fra da av bare ville dyr.<\/p>\n\n\n\n
Vestromerrikets fall kunne muligens v\u00e6rt unng\u00e5tt, hvis ikke keiser Honorius i \u00e5r 408 hadde henrettet rikets beste general, Flavius Stilicho. Generalen var halvt germaner, og vant en rekke seiere over de germanske stammene som truet Romerrikets grenser.<\/p>\n\n\n\n
Da germaneren Alarik i 401 marsjerte mot Roma, var det Stilichos fortjeneste at Alarik ble sl\u00e5tt tilbake. Og i 408 klarte Stilicho faktisk \u00e5 lokke Alarik til \u00e5 kjempe som Romas allierte. Dermed s\u00e5 det ut som generalen hadde avverget den truende katastrofen.<\/p>\n\n\n\n
Avtalen f\u00f8rte imidlertid til rykter om at Stilicho hadde planer om et kupp. Keiser Honorius fikk ham derfor fengslet, og like etter ble Romas st\u00f8rste general og siste h\u00e5p henrettet. To \u00e5r senere inntok Alarik Roma.<\/p>\n\n\n\n
Da Romerriket kollapset, ble ikke bare byene i Britannia forlatt – med dem forsvant ogs\u00e5 mye av den daglige livsf\u00f8rselen folk hadde v\u00e6rt vant til.<\/p>\n\n\n\n
Plutselig var noe s\u00e5 enkelt som jernspiker en mangelvare. Kister kunne ikke lages, og de d\u00f8de m\u00e5tte begraves uten seremoni, rett i gr\u00f8fter eller hull gravd ute p\u00e5 jordene.<\/p>\n\n\n\n
Keramikk, som hadde v\u00e6rt en selvsagt og rikelig del av hverdagen under romerne, forsvant n\u00e6rmest over natten. Produksjonen opph\u00f8rte, for med romerne gikk ogs\u00e5 kunnskapen om dreieskiver og keramikkovner tapt.<\/p>\n\n\n\n
De elegante romerske krukkene ble erstattet av grov, primitiv keramikk – s\u00e5 skj\u00f8r at den kunne knuses ved et uhell eller et hardt blikk.<\/p>\n\n\n\n
Men selv denne enkle keramikken var ikke alle forunt. P\u00e5 en boplass i Cadbury har arkeologer funnet askeurner, opprinnelig hentet fra en gammel romersk gravplass i n\u00e6rheten. Urnene var t\u00f8mt for sitt innhold og deretter gjenbrukt – som kokekar.<\/p>\n\n\n\n
Alt dette skjedde blant mennesker som en gang hadde levd med marmor, mosaikker og romerske badehus med rennende varmt vann.<\/p>\n\n\n\n
Det skulle g\u00e5 over 700 \u00e5r f\u00f8r det igjen ble reist bygninger som kunne m\u00e5le seg med romernes basilikaer og legionsfort.<\/p>\n\n\n\n
Da germanske anglere og saksere begynte \u00e5 str\u00f8mme inn fra Nord-Tyskland og Danmark noen ti\u00e5r senere, m\u00f8tte de et land som bare var en blek skygge av sin tidligere storhet.<\/p>\n\n\n\n
Mens store deler av befolkningen i Britannia falt tilbake til en n\u00e6rmest steinalderliknende tilv\u00e6relse, str\u00f8mmet germanske stammer over Rhingrensen og videre inn i Gallia – dagens Frankrike. Bak dem l\u00e5 et spor av d\u00f8d og \u00f8deleggelse.<\/p>\n\n\n\n
\u201cR\u00f8yken stiger opp over Gallia som fra et enormt likb\u00e5l\u201d, skrev en samtidig iakttaker.<\/p>\n\n\n\n
Stammene presset videre s\u00f8rover inn i dagens Spania. I l\u00f8pet av f\u00e5 ti\u00e5r ble store deler av det vestlige Romerriket omgjort til selvstendige germanske konged\u00f8mmer.<\/p>\n\n\n\n
Men de nye herskerne overtok ikke bare land – de arvet ogs\u00e5 romerske institusjoner og bygde sine riker p\u00e5 grunnmuren av romersk lov. Presten Paulus Orosius var n\u00e6rmest overstr\u00f8mmende i sin begeistring for de germanske visigoterne i Spania:<\/p>\n\n\n\n
\u201cBarbarene har lagt ned sverdet og vendt seg mot plogen, og de betrakter n\u00e5 romerne som kamerater og venner\u201d, skrev han i 417.<\/p>\n\n\n\n
Men livet under de nye makthaverne var slett ikke uten forskjeller. En frankisk lovtekst fra 500-tallet viser tydelig den nye samfunnsordenen:<\/p>\n\n\n\n
\u201cHvis noen dreper en fri franker, skal han b\u00f8te 200 solidi. Men hvis noen dreper en romersk landeier, skal han b\u00f8te 100 solidi.\u201d<\/p>\n\n\n\n
For folk flest var overgangen neppe dramatisk. Livet deres hadde alltid v\u00e6rt preget av slit og knappe ressurser. Men for eliten – den gamle overklassen vant til luksus, vin og villaer – var omveltningen brutal.<\/p>\n\n\n\n
Rikmannen Paulinus beskrev hvordan han mistet ving\u00e5rden sin og m\u00e5tte flytte til en liten bolig i byen:<\/p>\n\n\n\n
\u201cTil slutt tok alderdommen og tapet av jorden knekken p\u00e5 meg. Jeg ble en omstreifer – fattig og uten familie.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Likevel nektet mange \u00e5 akseptere at Romerriket var borte. I Gallia og andre steder holdt tidligere romerske soldater fast ved arven. If\u00f8lge den \u00f8stromerske historikeren Prokopios s\u00f8rget veteranene for at s\u00f8nner og s\u00f8nnes\u00f8nner ble oppl\u00e6rt i den gamle krigskunsten:<\/p>\n\n\n\n
\u201cSelv i dag kan vi se hvilke legioner de tilh\u00f8rte i gamle tider. De b\u00e6rer egne standarter i krig, og har bevart den romerske uniformen i minste detalj – helt ned til skoene.\u201d<\/p>\n\n\n\n
I \u00e5rhundrer hadde den romerske staten v\u00e6rt garantisten for orden og trygghet. Provinsenes borgere kunne stole p\u00e5 at veier ble patruljert, grenser voktet, og lovbrudd straffet.<\/p>\n\n\n\n
Men da de romerske legionene trakk seg tilbake, forsvant denne beskyttelsen – og befolkningen ble etterlatt som fritt vilt for omstreifende bander og fiendtlige stammer.<\/p>\n\n\n\n
En samtidig skildring av livet til den hellige Severinus, som levde i provinsen Noricum i dagens \u00d8sterrike, illustrerer farene som truet. If\u00f8lge beretningen advarte Severinus en vaktmester i et lokalt kloster mot \u00e5 legge ut p\u00e5 reise – veiene var fulle av fare.<\/p>\n\n\n\n
Advarselen ble ignorert. Vaktmesteren og en prest la ut likevel: \u201cStraks ble han og presten tatt til fange av barbarene og f\u00f8rt over Donau.<\/p>\n\n\n\n
Byer og bygder ble herjet eller forlatt. Til slutt var store deler av Noricum s\u00e5 godt som avfolket – redusert til ruiner og \u00f8de marker.<\/p>\n\n\n\n
Heller ikke i vest hersket fred. Selv om germanske stammer tok kontroll over tidligere romerske provinser, var de nye rikene svake og d\u00e5rlig organiserte.<\/p>\n\n\n\n
De germanske konged\u00f8mmene hadde verken \u00f8konomi eller struktur til \u00e5 opprettholde store, profesjonelle h\u00e6rer slik romerne hadde gjort. Lovl\u00f8shet r\u00e5det, s\u00e6rlig i landdistriktene – hvor kriminelle bander herjet fritt.<\/p>\n\n\n\n
I tomrommet etter staten vokste nye maktsentre frem. Lokale jordeiere, ofte tidligere romerske eliter, begynte \u00e5 samle v\u00e6pnede menn og danne sine egne minih\u00e6rer. Disse godseierne ble de reelle makthaverne i sine omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Med tiden ble nettopp disse lokale stormennene de nye kongene i Europa m\u00e5tte vende seg til – n\u00e5r de trengte soldater, lojalitet eller kontroll.<\/p>\n\n\n\n
Mens provinsene falt en etter en, fors\u00f8kte keiserne i Roma desperat \u00e5 holde de siste restene av imperiet samlet.<\/p>\n\n\n\n
Men i selve Italia var det ikke lenger keiseren som hadde makten – den l\u00e5 i hendene p\u00e5 germanske leiesoldater og deres h\u00e6rf\u00f8rere. Riket eksisterte kun p\u00e5 l\u00e5nt tid.<\/p>\n\n\n\n
Det endelige d\u00f8dsst\u00f8tet kom i \u00e5r 476, da den germanske generalen Odovakar avsatte den unge keiseren Romulus Augustus. Med det var Vestromerriket i praksis oppl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
Likevel tok ikke kaoset straks over. I 493 grep goterkongen Theoderik makten i Italia. Ogs\u00e5 han hadde bakgrunn som general i den romerske h\u00e6ren, og selv om han aldri l\u00e6rte \u00e5 lese eller skrive, beskrev den \u00f8stromerske historikeren Prokopios ham som en hersker verdig keiserens kappe: \u201cB\u00e5de gotere og italienere l\u00e6rte \u00e5 elske ham.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Men Theoderik valgte sin egen vei. Han nektet \u00e5 f\u00f8lge den romerske tradisjonen med skolegang for barn av adelen:<\/p>\n\n\n\n
\u201cHan sa at hvis de f\u00f8rst l\u00e6rte \u00e5 frykte spanskr\u00f8ret, ville de aldri ha mot til \u00e5 m\u00f8te sverd og spyd\u201d, forteller Prokopios.<\/p>\n\n\n\n
Under Theoderiks faste, men rettferdige styre opplevde Italia et nytt oppsving. Han lot reparere veier og akvedukter, og arrangerte storslagne festligheter for folket – i god romersk \u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n
Det kunne kanskje ha blitt en ny gullalder. Men ikke alle \u00f8nsket at det skulle vare. Langt i \u00f8st, i Konstantinopel, satt en annen keiser – og han hadde helt andre planer.<\/p>\n\n\n\n
Germanske stammer erobret hver sin del av det tidligere Vestromerriket og bygde opp sine egne riker.<\/p>\n\n\n\n
Da det romerske grenseforsvaret br\u00f8t sammen tidlig p\u00e5 400-tallet, str\u00f8mmet de germanske stammene inn i Romerrikets provinser. Stammene kom i kamp med b\u00e5de romerne og hverandre i jakten p\u00e5 land der de kunne bosette seg.<\/p>\n\n\n\n
De st\u00f8rste og mektigste stammene opprettet sine egne stater, og Vest-Europa ble igjen delt inn i mange sm\u00e5 konged\u00f8mmer – p\u00e5 500-tallet fantes det minst 200 konger. Den mest suksessrike av dem var Klodvig, som grunnla Frankerriket i 509.<\/p>\n\n\n\n
De fleste germanske stammer fulgte ariansk kristendom, som ble sett p\u00e5 som kjetteri av den romerske kirken. Frankerne derimot, konverterte tidlig til katolisismen, noe som ga dem en fordel i m\u00f8te med lokalbefolkningen.<\/p>\n\n\n\n
Mens Theoderik fors\u00f8kte \u00e5 gi nytt liv til det d\u00f8ende Vestromerriket, opplevde \u00d8stromerriket – med hovedstad i Konstantinopel – en fredelig periode i \u00f8st, takket v\u00e6re en v\u00e5penhvile med den gamle arvefienden, Perserriket.<\/p>\n\n\n\n
I vest var situasjonen en annen. Her var keiser Justinian fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gjenreise Romerrikets storhet – men under \u00f8stromersk ledelse.<\/p>\n\n\n\n
I \u00e5r 535 sendte han sin fremste general, Belisarios, for \u00e5 gjenerobre Italia fra goterne. Belisarios hadde tidligere invadert Nord-Afrika, og de germanske vandalene ble igjen kuet og provinsen ble annektert av det \u00d8stromerske riket.<\/p>\n\n\n\n
Kampene om Italia ble lange og brutale. F\u00f8rst etter nesten 20 \u00e5r var den siste gotiske motstanden knust – og prisen var h\u00f8y. Slagmarkene hadde forvandlet store deler av Italia til et \u00f8deland.<\/p>\n\n\n\n
Verst gikk det utover Roma. Byen ble beleiret, erobret og gjenerobret gang p\u00e5 gang. Akveduktene, romernes stolthet, sluttet \u00e5 levere friskt vann. De f\u00e5 tusen innbyggerne som fortsatt holdt ut, flyttet ned til bredden av Tiber – hvor de drakk gj\u00f8rmete elvevann.<\/p>\n\n\n\n
Sulten fulgte i h\u00e6lene p\u00e5 krigen. If\u00f8lge historikeren Prokopios levde folk p\u00e5 brennenesler som vokste mellom ruinene.<\/p>\n\n\n\n
\u201cOfte falt de d\u00f8de om mens de tygde p\u00e5 neslene,\u201d skriver han.<\/p>\n\n\n\n
\u201cTil slutt begynte de \u00e5 spise sin egen avf\u00f8ring.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Omkring \u00e5r 550 var goterne til slutt beseiret. Men det var en hul seier. \u00d8stromerne sto igjen med et utplyndret og avfolket Italia. Roma – selve verdens hjerte – l\u00e5 i ruiner.<\/p>\n\n\n\n
Den siste rest av Vestromerriket var borte for alltid. Og ironisk nok var det ikke barbarene som knuste det – men romerne selv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Romas fall fikk betydning for hele Europa. P\u00e5 400-tallet br\u00f8t Det vestromerske riket sammen. Germanske stammer veltet inn over grensene, byene ble forlatt, og hele samfunn ble revet ut av sivilisasjonen. I ruinene av den glitrende, romerske fortiden startet Europa forfra etter Romas fall. Britene m\u00e5tte forsvare seg selv etter…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[52,61],"class_list":["post-2812","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-illvit-historie","tag-romerriket"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2812","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2812"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2812"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2812"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2812"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}