Sintasjta-kulturen er en arkeologisk bronsealderkultur p\u00e5 de nordlige delene av den eurasiske steppen ved grensen mellom \u00d8st-Europa og Asia. Den eksisterte mellom 1900 f\u00f8r kr. og 2200 f. Kr., og er oppkalt etter omr\u00e5det Sintasjta i Russland. Den eldste kjente hestestridsvogn er funnet i gravsteder i sintasjtakulturen, og kulturen er betraktet som en sterk kandidat for opprinnelsen til denne teknologien, som siden ble spredt utover den gamle verden og spilte en avgj\u00f8rende rolle i oldtidens krigf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Sintasjtakulturen drev ogs\u00e5 intensiv gruvedrift, det er funnet spor etter kobber og bronsemetallurgi som ble utf\u00f8rt, som er uvanlig for en steppekultur. Kulturen har tidligere blitt regnet som identisk til andronovokulturen, men er n\u00e5 regnet som en adskilt enhet som utgj\u00f8r en del av andronovohorisonten.<\/p>\n\n\n\n
Genetisk forskning viser at mennesker fra Sintasjtakulturen var i slekt med folk fra strids\u00f8kskulturen, og skiller seg genetisk fra befolkninger i jamnajakulturen og poltavakulturen, som levde i n\u00e6rliggende omr\u00e5der tidligere. Sintasjtakulturen oppstod gjennom samhandling med to eldre kulturer, poltavkakulturen som var en \u00f8stlig gren av jamnajakulturen, som hadde beveget seg inn i sintasjta-regionen mellom 2800-2600 f.Kr., og andronovokulturen, som hadde r\u00f8tter i fatjanovokulturen, som igjen stammet fra strids\u00f8kskulturen.<\/p>\n\n\n\n
Mange sintasjtabosetninger ble bygget over eller n\u00e6r tidligere poltavka-bosetninger, og motiver og keramikk fra poltavkakulturen ble videref\u00f8rt i Sintasjtakulturen. Genetisk forskning viser at Sintasjtakulturen var n\u00e6rt beslektet med strids\u00f8kskulturen, noe som antyder den \u00f8stlig migrasjon fra disse folkegruppene. Strids\u00f8kskulturen beveget seg ogs\u00e5 nordover til Skandinavia mellom 2700 f.Kr. til 2350 f.Kr.<\/p>\n\n\n\n
De f\u00f8rste Sintasjta-bosetningene oppsto rundt \u00e5r 2100 f.Kr. samtidig med klimaendringer som gjorde de kasakhstanske steppene t\u00f8rrere og kaldere. Dette f\u00f8rte blant annet til at folk s\u00f8kte mot elvedaler som Ural og Tobol, som var mildere og hadde mer tilgang p\u00e5 mat og ly. Det oppstod ogs\u00e5 et skifte fra et mer mobilt gjetersamfunn til fast bosetting i befestede omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Det oppstod innbyrdes konflikter, \u00f8kologisk stress og p\u00e5f\u00f8lgende ressursmangel, og dette f\u00f8rte til intens konkurranse mellom stammer i Sintasjtaperioden. Dette utl\u00f8ste bygging av festninger som var mer avanserte enn tidligere, og oppfinnelsen av hestetrukne stridsvogner med tospann – som var en revolusjon i krigf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Det ble ogs\u00e5 mer vanlig med overdrevne ofringer, muligens for \u00e5 demonstrere makt og for \u00e5 overg\u00e5 rivaliserende stammer. V\u00e5pen som spyd, pilspisser, meisler og \u00f8kser ble spredt \u00f8stover, og gravene inneholdt mange v\u00e5pen, men komposittbuer var ikke i bruk enda. Buene som ble brukt var enkle og laget tre, med tilbeh\u00f8r som gripetak og bueender laget av horn og bein. Det ble ogs\u00e5 funnet pilspisser fremstilt av bein eller stein fremfor metall, og pilene var korte, som regel 50 til 70 cm, og buene m\u00e5 ogs\u00e5 ha v\u00e6rt tilsvarende korte.<\/p>\n\n\n\n