Alle elever l\u00e6rer p\u00e5 skolen at f\u00f8ydalismen var et brutalt system som skapte enorm menneskelig lidelse. Dette er ikke langt fra sannheten. Herrer og adelsmenn kontrollerte jorden, og de menneskene som bodde p\u00e5 den – de livegne – ble tvunget til \u00e5 yte tributt i form av leie, skatt, tiende og ubetalt arbeid. Men i motsetning til narrativet som dominerer i dag, var det ikke kapitalismens fremvekst som gjorde slutt p\u00e5 dette systemet. Den seieren skyldes, bemerkelsesverdig nok, en modig kamp utkjempet av en lang tradisjon av hverdagsrevolusjon\u00e6re som nesten har g\u00e5tt i glemmeboken.<\/p>\n\n\n\n
Tidlig p\u00e5 1300-tallet begynte allmuen over hele Europa \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot det f\u00f8ydale systemet. De nektet \u00e5 underkaste seg, krevde bedre l\u00f8nninger, avviste skattene og tienden som adelen og kirken krevde inn, og begynte \u00e5 kreve direkte kontroll over jorden de dyrket. Dette var ikke bare sm\u00e5 protester som dukket opp her og der. Det var organisert motstand. I 1323 gjorde b\u00f8nder og arbeidere oppr\u00f8r i Flandern i en kamp som varte fem \u00e5r, f\u00f8r de ble beseiret av den flamske adelen. Lignende oppr\u00f8r skjedde over hele Europa, i Brugge, Gent, Firenze, Liege og Paris.<\/p>\n\n\n\n
De tidlige bondeoppr\u00f8rene hadde liten fremgang og ble som regel brutalt sl\u00e5tt ned av velorganiserte milit\u00e6rstyrker. Da svartedauden rammet Europa i 1347, s\u00e5 situasjonen bare ut til \u00e5 forverres: pesten tok livet av rundt en tredjedel av befolkningen og utl\u00f8ste en dyp sosial og politisk krise.<\/p>\n\n\n\n
Men midt i denne katastrofen oppsto det en uventet mulighet. Arbeidskraft ble en knapp ressurs, mens jord var det nok av – noe som ga b\u00f8nder og arbeidere \u00f8kt forhandlingsmakt. De begynte \u00e5 kreve lavere jordleie og h\u00f8yere l\u00f8nninger. Adelen mistet fotfeste, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 generasjoner begynte maktbalansen \u00e5 tippe i allmuens fav\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Denne nye virkeligheten vekket h\u00e5p og selvtillit blant de lavere samfunnslagene. Folk begynte \u00e5 ane at de kunne endre den r\u00e5dende sosiale og politiske ordenen. Med dette nye handlingsrommet tok oppr\u00f8rene ny fart. I 1381 ledet Wat Tyler et bondeoppr\u00f8r i England, inspirert av den radikale predikanten John Ball, kjent for sitt ber\u00f8mte opprop: “N\u00e5 er tiden kommet da dere kan (hvis dere vil) kaste av dere trelldommens \u00e5k og gjenvinne friheten”. I 1382 lykkes et oppr\u00f8r i den italienske byen Ciompi med \u00e5 overta regjeringsmakten, mens et “arbeiderdemokrati” grep makten i Paris i 1413. I 1450 marsjerte en h\u00e6r av b\u00f8nder og arbeidere mot London i det som er kjent som Jack Cades oppr\u00f8r. Over hele Europa reiste hele regioner seg, dannet forsamlinger og rekrutterte h\u00e6rer. <\/p>\n\n\n\n
Mot midten av 1400-tallet br\u00f8t kriger mellom b\u00f8nder og adel ut i hele Vest-Europa, og etter hvert som oppr\u00f8rsbevegelsen vokste, ble kravene deres mer omfattende. De var ikke bare ute etter sm\u00e5 justeringer av systemet – de \u00f8nsket en revolusjon. If\u00f8lge historikeren Silvia Federici, “n\u00f8yde ikke oppr\u00f8rerne seg bare med \u00e5 kreve innskrenkninger i f\u00f8ydalstyret eller bedre levevilk\u00e5r. Deres m\u00e5l var \u00e5 sette en stopper for deres overherrers makt.”<\/p>\n\n\n\n
Selv om de individuelle oppr\u00f8rene i de fleste tilfeller ble brutalt sl\u00e5tt ned – med Wat Tyler og John Ball henrettet sammen med 1500 av sine tilhengere – lyktes bevegelsen til slutt med \u00e5 avskaffe livegenskapet over store deler av Europa. I England ble livegenskapen nesten helt utryddet etter oppr\u00f8ret i 1381. Livegne b\u00f8nder ble frie b\u00f8nder som dyrket egen jord og hadde ubegrenset tilgang til allmenningen: beitemark, skoger for jakt og t\u00f8mmer, samt vannveier for fiske og vanning. De kunne arbeide for l\u00f8nn dersom de \u00f8nsket ekstra inntekt – sjelden under tvang. I Tyskland kom b\u00f8ndene til \u00e5 kontrollere opptil 90 prosent av landets jord. Der de f\u00f8ydalistiske forholdene forble, ble levek\u00e5rene for b\u00f8ndene betydelig forbedret.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som f\u00f8ydalismen ble oppl\u00f8st, begynte de frie b\u00f8ndene \u00e5 bygge et klart alternativ: et egalit\u00e6rt, kooperativt samfunn basert p\u00e5 prinsippene om lokal selvforsyning. Resultatene av denne revolusjonen var imponerende for b\u00f8ndenes velferd. L\u00f8nningene steg til niv\u00e5er aldri sett tidligere i historien, og i mange regioner ble de fordoblet eller tredoblet, i enkelte tilfeller seksdoblet. Husleiene falt, maten ble billigere og ern\u00e6ringen forbedret. Arbeiderne klarte \u00e5 forhandle seg frem til kortere arbeidstid, helgefri og fordeler som gratis m\u00e5ltider og betaling for reise til og fra jobb. Ogs\u00e5 kvinnel\u00f8nningene steg, og det betydelige l\u00f8nnsgapet mellom menn og kvinner som hadde eksistert under f\u00f8ydalismen, ble redusert. Historikere har omtalt perioden mellom 1350 og 1500 som “det europeiske proletariatets gullalder”.<\/p>\n\n\n\n
Det var en gullalder ogs\u00e5 for Europas \u00f8kologi. Det f\u00f8ydale systemet hadde v\u00e6rt en \u00f8kologisk katastrofe, da godseierne presset b\u00f8ndene til \u00e5 utnytte jordene og skogene uten \u00e5 gi noe tilbake. Dette f\u00f8rte til avskoging, overbeiting og en gradvis nedgang i jordens fruktbarhet. Men den politiske bevegelsen som vokste frem etter 1350, snudde disse trendene og initierte en god periode med \u00f8kologisk regenerering. Da de frie b\u00f8ndene fikk kontroll over jorden, kunne de forvalte naturen p\u00e5 en mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te. De administrerte beitemarker og allmenninger kollektivt, gjennom demokratiske forsamlinger, med strenge regler for jordbearbeiding, beiting og skogbruk. Europas jordsmonn begynte \u00e5 komme seg, og skogene vokste opp igjen.<\/p>\n\n\n\n
Europas eliter var naturligvis misforn\u00f8yde med denne utviklingen. De betraktet de voksende l\u00f8nningene som skandal\u00f8se og irriterte seg over at allmuen bare leide ut sin arbeidskraft i korte perioder og for begrensede oppgaver, for s\u00e5 \u00e5 slutte s\u00e5 snart de hadde inntekter nok til \u00e5 tilfredsstille sine egne behov. “Tjenere er n\u00e5 herrer, og herrer er tjenere”, klaget John Gower i Miroir de l\u2019Omme<\/em> (1380). <\/p>\n\n\n\n P\u00e5 begynnelsen av 1500-tallet skrev en forfatter: “B\u00f8ndene er for rike, og de vet ikke hva lydighet betyr; de bryr seg ikke om loven, de \u00f8nsker at det ikke skulle eksistere noen adel… og de vil gjerne bestemme hvilken leie vi skal f\u00e5 betalt for jorden v\u00e5r.” En annen skrev: “Bonden later som om han etterligner den frie manns v\u00e6rem\u00e5te, og gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re ham i kl\u00e6rne.”<\/p>\n\n\n\n I revolusjonsperioden fra 1350 til 1500 opplevde elitene det historikerne har beskrevet som en “kronisk disakkumulasjonskrise”. Etter hvert som nasjonalinntekten ble jevnere fordelt blant befolkningen, ble det vanskeligere for adelen \u00e5 akkumulere den profitten de hadde hatt under f\u00f8ydalismen. Dette er et viktig poeng. Vi antar ofte at kapitalismen oppstod naturlig etter f\u00f8ydalismens sammenbrudd, men i realiteten ville en slik overgang ha v\u00e6rt umulig. Kapitalisme krever at en liten elite akkumulerer kapital, et overskudd, som kan brukes til \u00e5 foreta store investeringer. De egalit\u00e6re forholdene i det postf\u00f8ydalistiske samfunnet – selvforsyning, h\u00f8ye l\u00f8nninger, grasrotdemokrati og kollektiv ressursforvaltning – gjorde det derimot umulig for elitene \u00e5 akkumulere nok kapital. Det var nettopp dette elitene klaget over.<\/p>\n\n\n\n Hvordan dette nye samfunnet kunne ha sett ut, f\u00e5r vi aldri vite, fordi det ble brutalt knust. Adelen, kirken og handelsstanden slo seg sammen i et organisert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 b\u00f8ndenes selvstyre og presse l\u00f8nningene ned igjen. Dette ble ikke gjort ved \u00e5 tvangsflytte b\u00f8ndene, da det hadde vist seg \u00e5 v\u00e6re umulig, men heller ved \u00e5 drive dem bort fra jorden gjennom en voldsom kontinentomfattende utkastelse. Allmenningene – de kollektivt forvaltede beitemarkene, skogene og elvene som var livsn\u00f8dvendige for bygdesamfunnene – ble inngjerdet og privatisert til elitens bruk. De ble, kort sagt, til eiendom.<\/p>\n\n\n\n Denne prosessen, p\u00e5 engelsk kalt for “enclosures”, \u00f8dela tusenvis av bygdesamfunn. Avlinger ble revet opp og brent, og hele landsbyer ble jevnet med jorden. Allmuen mistet tilgangen til jord, skog, vilt, vann og fisk – alle de livsviktige ressursene. Reformasjonen bidro ytterligere til denne utviklingen: N\u00e5r katolske klostre ble nedlagt over hele Europa, ble jordene deres snappet opp av adelen, og befolkningen som bodde der ble drevet bort.<\/p>\n\n\n\n Bondesamfunnene gikk ikke under uten kamp, selvsagt, men de hadde liten suksess. I Tyskland ble et organisert bondeoppr\u00f8r i 1525 knust i en massakre som krevde mer enn 100 000 b\u00f8nders liv – et av de blodigste oppr\u00f8rene i verdenshistorien. I 1549 ledet Robert Kett et oppr\u00f8r i England som tok kontrollen over Norwich, landets nest st\u00f8rste by p\u00e5 den tiden, f\u00f8r milit\u00e6ret slo dem ned. 3500 oppr\u00f8rere ble massakrert, og deres ledere ble hengt fra byens murer. Et annet oppr\u00f8r oppsto i 1607, og kulminerte i en v\u00e6pnet kamp ved Newton, hvor b\u00f8ndene igjen ble brutalt nedkjempet, og femti personer ble henrettet etter nederlaget.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av tre \u00e5rhundrer ble enorme deler av Europa og Storbritannia inngjerdet, og millioner av b\u00f8nder ble drevet fra jorden deres, noe som skapte en intern flyktningkrise. Denne perioden kan knapt beskrives uten \u00e5 erkjenne den humanit\u00e6re katastrofen som fulgte. For f\u00f8rste gang i historien ble vanlige mennesker systematisk nektet tilgang til de mest grunnleggende ressursene for \u00e5 overleve. Folk ble st\u00e5ende hjeml\u00f8se og uten mat. Man trenger ikke romantisere livet under f\u00f8ydalismen for \u00e5 innse at elitens innhegning av det som tidligere var felles jord for allmuen skapte forhold som var langt verre – verre enn under livegenskapen. I England ble ordet fattigdom for f\u00f8rste gang brukt til \u00e5 beskrive de massene av fattige og “vagabonder” som innhegningene skapte – et begrep som tidligere nesten ikke fantes i engelske tekster.<\/p>\n\n\n\n Men for Europas kapitalister fungerte innhegningene helt ypperlig. Den tillot dem \u00e5 tilegne seg enorme mengder land og ressurser som f\u00f8r hadde v\u00e6rt utenfor rekkevidde. \u00d8konomer har alltid ansett en form for “innledende akkumulering” som n\u00f8dvendig for fremveksten av kapitalismen. Adam Smith kalte dette “tidligere akkumulering”, og hevdet at det kom fra hardt arbeid og sparing. Dette er en idyllisk fremstilling som fortsatt brukes i l\u00e6reb\u00f8ker, men som har blitt avfeid av historikere. Dette var ikke en uskyldig prosess, men regelrett plyndring. Karl Marx kalte det “primitiv akkumulering” for \u00e5 understreke prosessens voldelige karakter.<\/p>\n\n\n\n Kapitalismens fremvekst var imidlertid ogs\u00e5 avhengig av noe annet: arbeidskraft, og mye av det, til en lav pris. Utkastelsen av b\u00f8nder fra landjorden deres l\u00f8ste dette problemet. Med sv\u00e6rt f\u00e5 muligheter til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv, hadde folk ikke annet valg enn \u00e5 selge arbeidskraften sin for l\u00f8nn – ikke for \u00e5 tjene en ekstra inntekt, slik som under det gamle systemet, og heller ikke for \u00e5 tjene landherren sin som under livegenskapen, men simpelthen for \u00e5 overleve. De ble, med ett ord, proletarer. Dette var helt nytt i verdenshistorien.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den tiden ble disse menneskene kalt “frie arbeidere”, men dette er et misvisende begrep: De var ikke tvunget til \u00e5 jobbe som slaver eller livegne, men de hadde knapt noe annet valg, da deres eneste alternativ var \u00e5 sulte i hjel. De som kontrollerte produksjonsmidlene kunne betale dem slavel\u00f8nninger, og arbeiderne m\u00e5tte akseptere det. Enhver l\u00f8nn, uansett hvor lav, var bedre enn d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n Alt dette utfordrer den vanlige historien som fortelles om kapitalismens fremvekst. Det var neppe en naturlig og uunng\u00e5elig prosess. Det var ingen gradvis overgang, slik mange gjerne antar, og det var absolutt ikke en fredelig prosess. Kapitalismen vokste frem gjennom organisert vold, masseutarming og systematisk \u00f8deleggelse av selvforsynings\u00f8konomier. Den satte ikke en stopper for livegenskapet, men snarere for den progressive revolusjonen som hadde fjernet livegenskapet. Faktisk, ved \u00e5 sikre n\u00e6rmest total kontroll over produksjonsmidlene og gj\u00f8re b\u00f8nder og arbeidere avhengige av dem for \u00e5 overleve, tok kapitalistene livegenskapens prinsipper til nye ekstreme h\u00f8yder. Folk tok ikke imot dette nye systemet med \u00e5pne armer; tvert imot, de gjorde oppr\u00f8r. Perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet, inn i den industrielle revolusjonen, var blant de blodigste og mest urolige tidene i verdenshistorien.<\/p>\n\n\n\n For menneskelig velferd var konsekvensene av elitens innhegning av det som tidligere var hele befolkningens felles jord, katastrofale. Det reverserte alle seirene de frie b\u00f8ndene tidligere hadde kjempet for \u00e5 oppn\u00e5. If\u00f8lge flere \u00f8konomer falt reall\u00f8nningene fra 1500- til 1700-tallet med s\u00e5 mye som 70 %. Ern\u00e6ringen blant befolkningen ble d\u00e5rligere, og sult og hungersn\u00f8d ble utbredt: Flere av de verste hungersn\u00f8dene i historien rammet Europa p\u00e5 1500-tallet, da selvforsynings\u00f8konomien ble revet opp. Den sosiale strukturen ble s\u00e5 \u00f8delagt at befolkningen i hele Vest-Europa faktisk gikk tilbake mellom \u00e5r 1600 og 1650. I England kan vi se sporet av denne katastrofen tydelig i det historiske befolkningshelseregisteret: Den gjennomsnittlige levealderen ved f\u00f8dselen falt fra 43 \u00e5r p\u00e5 1500-tallet til dr\u00f8yt 30 \u00e5r p\u00e5 1700-tallet.<\/p>\n\n\n\n Et kjent sitat av Thomas Hobbes beskriver livet som “stygt, brutalt og kort”. Han skrev dette i 1651, og ofte tolkes Hobbes’ utsagn som en beskrivelse av elendigheten som angivelig eksisterte f\u00f8r kapitalismens fremvekst, et problem som kapitalismen selv skulle l\u00f8se. Men det er akkurat det motsatte som er sant. Elendigheten han beskrev, var et resultat av kapitalismens fremvekst. I virkeligheten var denne perioden blant de fattigste, sykeste og mest desperate i verdenshistorien. Og det Hobbes ikke visste, var at det som fulgte, skulle bli enda verre.<\/p>\n\n\n\n Storbritannia gikk lenger enn noe annet sted i Europa i \u00e5 innhegne landomr\u00e5der som tidligere tilh\u00f8rte alle. Monarkiet hadde opprinnelig fors\u00f8kt \u00e5 begrense innhegningen, drevet av bekymring for de sosiale krisene den skapte. Men etter borgerkrigen p\u00e5 1640-tallet og den s\u00e5kalte “\u00c6rerike revolusjon” i 1688, da borgerskapet overtok kontrollen over parlamentet og fikk ubegrenset makt, ble disse begrensningene opphevet. Med statens fulle makt gjennomf\u00f8rte de en rekke lover, kjent som “Parliamentary Enclosures”, som satte i gang en b\u00f8lge av ekspropriasjon raskere og mer vidtrekkende enn noen gang f\u00f8r. Mellom 1760 og 1870 ble rundt 7 millioner hektar inngjerdet ved lov, omtrent en sjettedel av hele England. Ved slutten av denne perioden var nesten alt land som tidligere tilh\u00f8rte allmenningen borte.<\/p>\n\n\n\n Denne avsluttende m\u00f8rke episoden i \u00f8deleggelsen av det engelske bondesamfunnet sammenfalt n\u00f8yaktig med den industrielle revolusjon. De eiendomsl\u00f8se tidligere b\u00f8ndene str\u00f8mmet desperate inn til byene, der de utgjorde den billige arbeidskraften som drev de dystre, “satanistiske m\u00f8llene” som William Blake skrev om i sine dikt.<\/p>\n\n\n\n Industriell kapitalisme skj\u00f8t fart, men medf\u00f8rte enorme menneskelige kostnader. Simon Szreter, en ledende ekspert p\u00e5 historisk folkehelse, har dokumentert at det f\u00f8rste \u00e5rhundret av den industrielle revolusjonen f\u00f8rte til en dramatisk nedgang i forventet levealder \u2013 til niv\u00e5er som ikke var sett siden svartedauden p\u00e5 1300-tallet. I industrialiseringens episentre, Manchester og Liverpool, kollapset levealderen sammenlignet med ikke-industrialiserte omr\u00e5der. I Manchester sank den til bare 25 \u00e5r. Dette var ikke et isolert britisk fenomen \u2013 tilsvarende m\u00f8nstre er observert i alle europeiske land hvor utviklingen er blitt unders\u00f8kt. De f\u00f8rste hundre \u00e5rene med kapitalisme skapte en elendighet som manglet sidestykke i den f\u00f8rkapitalistiske epoken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Alle elever l\u00e6rer p\u00e5 skolen at f\u00f8ydalismen var et brutalt system som skapte enorm menneskelig lidelse. Dette er ikke langt fra sannheten. Herrer og adelsmenn kontrollerte jorden, og de menneskene som bodde p\u00e5 den – de livegne – ble tvunget til \u00e5 yte tributt i form av leie, skatt, tiende…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[],"class_list":["post-2641","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2641","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2641"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2641"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2641"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2641"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}