Den s\u00e5kalte glemte revolusjonen – b\u00f8lgen av bondeoppr\u00f8r som ble gjennomf\u00f8rt mot f\u00f8ydalismen fra starten av 1300-tallet til 1500-tallet var en periode i europeisk historie hvor mange avgj\u00f8rende og viktige sosiale kamper ble kjempet over hele kontinentet. Disse oppr\u00f8rene var rettet mot undertrykkende f\u00f8ydale systemer, urettferdig skattlegging, krig og hungersn\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n
Jaquerie<\/h2>\n\n\n\n
Et av de f\u00f8rste bondeoppr\u00f8rene skjedde i Frankrike i 1358, og var et av de mest brutale. Kalt Jaquerie, disse oppr\u00f8rene startet i det nordlige Frankrike under hundre\u00e5rskrigen. Franske b\u00f8nder, som led under overdreven skattlegging og konstante angrep fra engelskmennene, gjorde oppr\u00f8r mot sine overherrer. De var d\u00e5rlig bev\u00e6pnet og organisert, og dette f\u00f8rte til deres raske nedgang og undertrykkelse av adelige styrker.<\/p>\n\n\n\n
Hundre\u00e5rskrigen mellom England og Frankrike var godt igang, og i 1356 ble kongen av Frankrike, Johan II, fanget av engelskmennene under slaget ved Poitiers. Dette kastet kongeriket ut i kaos, og b\u00e5de engelske soldater og leiesoldater plyndret den franske landsbygden. B\u00f8ndene ble ofre for plyndringstokt fra b\u00e5de fiendtlige og egne tropper, som stjal mat, husdyr og eiendeler.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8ye skatter ble ogs\u00e5 innkrevd for \u00e5 finansiere den enorme l\u00f8sesummen engelskmennene krevde for \u00e5 l\u00f8slate kongen deres fra fangenskap. Skatten ble stort sett unng\u00e5tt av adelen, det var bondestanden som betalte brorparten. Fattige b\u00f8nder og leilendinger m\u00e5tte b\u00e6re den tyngste byrden, til tross for at de allerede var utmagret og hadde lite til overs til seg selv og familiene sine.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 toppen av det hele krevde f\u00f8ydale herrer inn h\u00f8yere leiepriser for jorden og lengre arbeidsdager, som gjorde livet nesten uutholdelig for bondestanden. Samtidig hadde slaget ved Poitiers vist hvor svak den franske adelen faktisk var. Mange riddere og adelige flyktet fra slagmarken, mens vanlige soldater ble slaktet ned. B\u00f8ndene s\u00e5 p\u00e5 adelen som kujoner og snyltere som kun n\u00f8t luksus og velstand, mens de mislyktes i \u00e5 beskytte sine unders\u00e5tter.<\/p>\n\n\n\n
Denne misn\u00f8yen kokte over i fullt oppr\u00f8r i 1358. I mai 1358 i regionene Picardy og Beauvais, begynte b\u00f8nder \u00e5 angripe adelige gods og eiendommer. De brente ned festninger og slott, drepte h\u00f8ytst\u00e5ende personer og deres familier. Noen adelige ble torturert og lemlestet, og det var ekstrem vold fra begge parter.<\/p>\n\n\n\n
Navnet p\u00e5 disse oppr\u00f8rerne, Jacquerie<\/em>, stammer fra “Jacques Bonhomme”, et vanlig betegnelse p\u00e5 b\u00f8nder i Frankrike p\u00e5 den tiden. Oppr\u00f8ret spredte seg som ild i t\u00f8rt gress over hele det nordlige Frankrike, spesielt i Ile-de-France og Picardy-regionene. Tusenvis av b\u00f8nder sluttet seg til oppr\u00f8ret, og de ble drevet av raseri og desperasjon. Adelige personer ble dratt ut av bostedene sine og banket opp, og til slutt henrettet. Borger og gods ble brent ned, men oppr\u00f8rerne manglet milit\u00e6r trening, v\u00e5pen og lederskap, som gjorde dem utsatt for motangrep.<\/p>\n\n\n\n
De adelige overherrene fikk raskt samlet seg og slo sammen for \u00e5 bekjempe oppr\u00f8rerne. Hovedlederen av oppr\u00f8ret, Guillaume Cale, fors\u00f8kte \u00e5 forhandle med de adelige, men ble forr\u00e5dt og henrettet. De adelige, ledet av Karl av Navarre, jaktet og slaktet b\u00f8ndene.<\/p>\n\n\n\n
I slaget ved Meaux i juni 1358 ble en stor bondeh\u00e6r overrumplet og massakrert i et bakholdsangrep. Landsbyer som ble mistenkt for \u00e5 st\u00f8tte oppr\u00f8rerne ble brent ned, og hele bondesamfunn ble utradert. Adelen tok forferdelig revansje, og torturerte og henrettet systematisk b\u00f8ndene i massiv skala. Mellom 20 000 og 40 000 b\u00f8nder ble drept, og det var et av de blodigste bondeoppr\u00f8rene i middelalderen.<\/p>\n\n\n\n
Det engelske bondeoppr\u00f8ret<\/h2>\n\n\n\nAv Ukjent \u2013 Library Royal MS 18.E.i-ii f. 175 immediate source: http:\/\/www.english.upenn.edu\/~jhsy\/pr.html, Offentlig eiendom, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=310482<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det engelske bondeoppr\u00f8ret ble ledet av kjente personer som Wat Tyler og John Ball, og ble startet av h\u00f8ye skatter, blant annet \u201chodeskatten\u201d som ble innf\u00f8rt, og generell misn\u00f8ye mot deres rolle som f\u00f8ydale unders\u00e5tter. B\u00f8nder marsjerte mot London, og tok en liten stund kontroll over byen, men deres krav om frihet fra leilendighet og rettferdige l\u00f8nninger ble knust etter at Wat Tyler ble drept under forhandlinger med kong Richard II.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste bondeoppr\u00f8ret, ledet av Wat Tyler, startet i 1381, og var en av de mest betydningsfulle hendelsene i middelalderens England. Etter lang tid med misn\u00f8ye med \u00f8kende skatter og ustabilitet, eskalerte det hele i et fullskala oppr\u00f8r da en kongelig myndighetsperson, John Bampton, i Essex 30. mai 1381 fors\u00f8kte \u00e5 kreve inn ubetalt koppskatt. Det endte i et voldelig sammenst\u00f8t som raskt spredte seg over hele det s\u00f8r\u00f8stlige England. Et bredt spektrum av det rurale samfunnet samlet seg i protest, og de brente ned domstolsopptegnelser og \u00e5pnet de lokale fengslene.<\/p>\n\n\n\n
Oppr\u00f8rerne ville ha en reduksjon i skattleggingen, en slutt p\u00e5 systemet med ufri arbeidskraft kjent som leilendinger og fjerning av kongens h\u00f8ytst\u00e5ende tjenestemenn og rettssaler. Inspirert av prekenene til den radikale presten John Ball, og ledet av Wat Tyler, dro oppr\u00f8rske menn fra Kent mot London.<\/p>\n\n\n\n
Underveis stormet de flere slott og klostre, brente offentlige registre og henrettet korrupte embetsmenn. De ble m\u00f8tt ved Blackheath, et distrikt i det s\u00f8r\u00f8stlige London, av representanter fra den kongelige regjering som uten hell fors\u00f8kte \u00e5 overtale dem til \u00e5 reise hjem. Kong Rikard II trakk seg tilbake i tryggheten bak murene i Tower of London, men det meste av den engelske h\u00e6ren var enten utenlands eller i det nordlige England.<\/p>\n\n\n\n
Da de ankom London m\u00f8tte de liten motstand, og de br\u00f8t seg inn i Tower of London, hvor de drepte erkebiskopen av Canterbury, Simon Sudbury, som var en av hovedarkitektene bak hodepengeskatten. Kongen, den unge Rikard II, m\u00f8tte oppr\u00f8rerne personlig ved Mile End og lot som han ville im\u00f8tekomme deres krav, men det br\u00f8t ut vold og en i kongens f\u00f8lge drepte Wat Tyler. Til slutt fikk Londons borgermester samlet sammen byens militser og spredte oppr\u00f8rsstyrkene, og Rikard fikk etablert lov og orden, og begynte \u00e5 trekke tilbake sine tidligere innr\u00f8mmelser.<\/p>\n\n\n\n
Rikard fikk mobilisert 4 000 soldater og disse sporet ned oppr\u00f8rslederne og henrettet de fleste av dem. Ved november hadde 1500 oppr\u00f8rere blitt drept.<\/p>\n\n\n\n
Av historikere har bondeoppr\u00f8ret i England blitt sett p\u00e5 som et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk i engelsk historie, men i senere \u00e5r har flere historikere blitt mindre sikre p\u00e5 at betydningen var s\u00e5 stor som det tidligere har blitt hevdet. Oppr\u00f8ret p\u00e5virket tungt innflytelsen p\u00e5 fortsettelsen av hundre\u00e5rskrigen ved \u00e5 avskrekke senere parlamenter fra \u00e5 skrive ut tilleggsskatter for \u00e5 betale for de milit\u00e6re kampanjene i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
Oppr\u00f8ret var det f\u00f8rste store folkelige oppr\u00f8ret i engelsk historie, det utfordret direkte b\u00e5de det f\u00f8ydale systemet og monarkiets autoritet. B\u00f8ndene krevde blant annet lavere skatter, avskaffelse av livegenskap og st\u00f8rre rettigheter. Selv om kravene deres ikke ble umiddelbart innfridd, viste oppr\u00f8ret hvor s\u00e5rbar den etablerte samfunnsordenen faktisk var. Det sendte et sterkt signal til eliten om at underklassen hadde b\u00e5de vilje og evne til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot urettferdighet.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for at kong Rikard II trakk tilbake l\u00f8ftene han ga oppr\u00f8rerne og iverksatte harde straffetiltak, fikk oppr\u00f8ret langsiktige konsekvenser, blant annet svekkelsen av systemet med livegenskap. Frykten for nye oppr\u00f8r f\u00f8rte til en gradvis oppl\u00f8sning av livegenskapet i England. Jordeierne begynte \u00e5 tilby bedre vilk\u00e5r for \u00e5 beholde arbeidskraften, og b\u00f8ndenes forhandlingsmakt \u00f8kte.<\/p>\n\n\n\n
Det p\u00e5virket ogs\u00e5 skattepolitikken, hodepengeskatter, den utl\u00f8sende faktoren for oppr\u00f8ret, ble i stor grad forlatt etter 1381, fordi det var tydelig at det skapte ustabilitet og sinne blant befolkningen. Oppr\u00f8ret styrket ogs\u00e5 den politiske bevisstheten i befolkningen. Selv om det tok flere hundre \u00e5r f\u00f8r vanlige folk fikk politisk innflytelse, plantet oppr\u00f8rerne fr\u00f8ene til tankene om rettferdighet og representasjon.<\/p>\n\n\n\n
Det ble ogs\u00e5 innf\u00f8rt store endringer i jordbruks\u00f8konomien. Med f\u00e6rre b\u00f8nder etter svartedauden og \u00f8kt press p\u00e5 \u00e5 tilby bedre vilk\u00e5r, gikk England gradvis over til en mer pengedrevet \u00f8konomi, der b\u00f8nder ble leietakere heller enn livegne som var bundet til jorden de dyrket.<\/p>\n\n\n\n
Husittene<\/h2>\n\n\n\n
Hussittene var egentlig en religi\u00f8s bevegelse, men den hadde ogs\u00e5 sterke anti-f\u00f8ydalistiske og proto-demokratiske elementer. Inspirert av l\u00e6rdommen fra Jan Hus, fors\u00f8kte radikale faksjoner som Taborittene \u00e5 fjerne f\u00f8ydale overherrer og \u00e5 skape et mer rettferdig samfunn. De lyktes i \u00e5 bekjempe katolske og keiserlige styrker i flere \u00e5r f\u00f8r de til slutt ble knust.<\/p>\n\n\n\n
Jan Hus var en tsjekkisk prest og teolog som kritiserte den katolske kirken for \u00e5 v\u00e6re korrupt, med avlatshandel og misbruk av makt. Han \u00f8nsket en kirke som var mer tro mot Bibelen, og som tillot lekfolk \u00e5 motta b\u00e5de br\u00f8d og vin under nattverden (noe kun prester fikk p\u00e5 denne tiden). Hus’ ideer var inspirert av John Wycliffe i England.<\/p>\n\n\n\n
Hus ble til slutt d\u00f8mt som kjetter og brent p\u00e5 b\u00e5let i 1415 under konspilet i Konstanz. Dette f\u00f8rte til stor sinne i B\u00f6hmen, og husittbevegelsen ble til som en reaksjon p\u00e5 dette. Etter Hus’ d\u00f8d utviklet husittene seg til en folkelig og milit\u00e6r bevegelse, som delte seg i to hovedgrupper, Taborittene og Utraquistene. Taborittene var radikale, sosialt revolusjon\u00e6re og teologisk strenge, mens Utraquistene var mer moderate.<\/p>\n\n\n\n
Husittene utfordret den katolske kirken og det tysk-romerske keiserd\u00f8mmet. Dette f\u00f8rte til de s\u00e5kalte husittkrigene<\/strong>, hvor husittstyrkene, under ledelse av den briljante generalen Jan \u017di\u017eka<\/strong>, slo tilbake gjentatte korstog sendt av pavemakten.<\/p>\n\n\n\n
I 1436 ble det inng\u00e5tt en avtale kalt Basel-kompaktene, som anerkjente mange av husittenes krav, spesielt retten til nattverd under begge skikkelser. Det var f\u00f8rste gang den katolske kirke inngikk et kompromiss med en kjettersk bevegelse. P\u00e5 lang sikt derimot, mistet husittene politisk makt, og B\u00f6hmen ble senere gjeninnf\u00f8rt i den katolske fold gjennom tvang og kontrarevolusjon. Likevel ble husittene st\u00e5ende som et symbol p\u00e5 nasjonal motstand, kirkelig reform og folkelig selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n
Den historiske betydningen av husittbevegelsen var stor, det var en av de f\u00f8rste organiserte bevegelsene som utfordret paved\u00f8mmets autoritet, og husittene introduserte ideer om folkekirke, bibelbasert tro og religi\u00f8s likhet. De banet ogs\u00e5 vei for Martin Luthers reformasjon p\u00e5 1500-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Det tyske bondeoppr\u00f8ret<\/h2>\n\n\n\nKilde: worldhistory.org<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det tyske bondeoppr\u00f8ret, ogs\u00e5 kalt bondekrigen, var kanskje det mest kjente oppr\u00f8ret av alle, og hadde sin opprinnelse f\u00f8rst i det s\u00e5kalte \u201cBundschuh\u201d, som var oppkalt etter et skosymbol for b\u00f8ndene. Dette var et tidlig oppr\u00f8r i det sydvestlige Tyskland, som pr\u00f8vde \u00e5 fjerne korrupsjon og avgifter b\u00f8ndene m\u00e5tte betale til sine overherrer.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for at bondekrigen har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til reformasjonen som skjedde nesten samtidig i samme region, var de dypereliggende \u00e5rsakene til bondekrigen mest sannsynlig av \u00f8konomisk art.<\/p>\n\n\n\n
Frem til slutten av 1300-tallet var den tyske bonden i det store og hele i en fordelaktig posisjon, ogs\u00e5 de som ikke eide sitt eget jordbruksland hadde relativt gode k\u00e5r. Men forholdene ble gradvis verre. Samtidig som den alminnelige velstand \u00f8kte, steg ogs\u00e5 befolkningen, og dette sammenfalt i tid med at penge\u00f8konomien ble utviklet og ble mer dominerende. Befolkningsveksten f\u00f8rte til at byene overskygget landsbyene, og byene ut\u00f8vde ogs\u00e5 til tider herred\u00f8mmet over store omliggende landomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Internasjonale \u00f8konomiske endringer svekket landbefolkningens levek\u00e5r. Tilf\u00f8rsel av edle metaller fra blant annet Mexico og Peru i den nye verden, f\u00f8rte til en halvering av myntverdi og sterk prisvekst. I Th\u00fcringen doblet ullprisene seg, mens handelsvarer ble femdoblet i pris. Samtidig forble jordleie og l\u00f8nninger uendret. For \u00e5 dekke egne tap \u00f8kte fyrstene skattene, innf\u00f8rte strengere arbeidsplikt, svekket b\u00f8ndenes rettigheter og krevde h\u00f8ye avgifter for bruk av naturressurser.<\/p>\n\n\n\n
Flere samfunnsklasser \u2013 som fyrster, adel, embetsmenn, patrisiere og geistlige \u2013 levde i stor grad av b\u00f8ndenes arbeid gjennom skatter, avgifter og plikttjenester. Rettsvesenet klarte ikke \u00e5 stoppe denne utbyttingen, og \u00f8kte milit\u00e6r- og forvaltningskostnader f\u00f8rte til enda h\u00f8yere skatter.<\/p>\n\n\n\n
Misn\u00f8yen var s\u00e6rlig sterk i W\u00fcrttemberg og Bayern, der nye keiserlige skatter og fyrstelig livsstil i sm\u00e5statene rammet b\u00f8ndene hardt. Bondekrigen fikk st\u00f8tte ikke bare fra b\u00f8nder, men ogs\u00e5 fra byboere og lavadel. Mens sm\u00e5byer delte b\u00f8ndenes k\u00e5r, sluttet ogs\u00e5 st\u00f8rre byer som Frankfurt og Mainz seg til oppr\u00f8ret av andre grunner \u2013 misn\u00f8yen hadde alts\u00e5 flere og varierende \u00e5rsaker.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 slutten av 1500-tallet mislyktes fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 styrke sentralmakten grunnet landsherrenes selviskhet og en lammet keiserlig administrasjon. Politisk uro ble forsterket av religi\u00f8s uro, s\u00e6rlig etter Luthers tanker om kristen frihet, som mange b\u00f8nder tolket som st\u00f8tte til oppr\u00f8ret. Da riksr\u00e5det ble avlyst i 1524, br\u00f8t oppr\u00f8ret ut. Tidligere bondeoppr\u00f8r p\u00e5 1400-tallet hadde ogs\u00e5 blitt sl\u00e5tt ned, som Fattig-Konrads oppr\u00f8r og oppr\u00f8r i K\u00e4rnten og Steiermark.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske bondekrigen varte fra 1524 til 1525, og var det best organiserte bondeoppr\u00f8ret i perioden, og var inspirert b\u00e5de av \u00f8konomisk undertrykkelse og Martin Luthers reformasjon. Selv om oppr\u00f8ret startet lovende, ble det etter hvert blodig bekjempet av de adelige, og omtrent 100 000 b\u00f8nder ble drept.<\/p>\n\n\n\n
Den store bondeoppstandelsen ble innledet i den sydlige delen av Schwarzwald, under ledelse av Hans M\u00fcller, og spredte seg raskt til andre n\u00e6romr\u00e5der, som Schwaben, Franken og Elsass. Oppr\u00f8ret fikk kraft gjennom de “tolv artikler”, som samlet b\u00f8ndenes krav.<\/p>\n\n\n\n
Artiklene krevde blant annet redusert skatt og pliktarbeid, avskaffelse av livegenskap, og religi\u00f8s frihet som retten til \u00e5 velge egne prester. Selv om kravene var moderate, ble de ikke alltid fulgt i praksis. Det f\u00f8rste store slaget i bondekrigen stod ved Leipheim den 4. april, hvor b\u00f8ndene led nederlag. Etterhvert skulle imidlertid krigslykken snu seg til b\u00f8ndenes fordel.<\/p>\n\n\n\n
Etter de f\u00f8rste kampene blusset oppr\u00f8ret kraftig opp i store deler av S\u00f8r-Tyskland. Titusenvis av b\u00f8nder, h\u00e5ndverkere og lavadel sluttet seg til oppr\u00f8ret og samlet seg i egne bondeh\u00e6rer. Flere klostre, slott og adelsgods ble stormet og plyndret. B\u00f8ndene \u00f8nsket ikke bare bedre levek\u00e5r, men ogs\u00e5 mer selvstyre og innflytelse p\u00e5 kirkelivet.<\/p>\n\n\n\n
Adelen og fyrstene slo hardt tilbake. Med bedre utrustede og profesjonelt trente styrker vant de flere avgj\u00f8rende slag. Et av de mest kjente var slaget ved Frankenhausen i mai 1525, der M\u00fcntzer og tusenvis av b\u00f8nder ble nedkjempet. M\u00fcntzer ble tatt til fange og henrettet. <\/p>\n\n\n\n
Etter hvert ble oppr\u00f8ret sl\u00e5tt brutalt ned p\u00e5 over hele S\u00f8r-Tyskland. Rundt 100 000 b\u00f8nder ble drept, og mange landsbyer ble straffet hardt. De f\u00e5 rettighetene b\u00f8ndene hadde fors\u00f8kt \u00e5 forsvare ble i mange omr\u00e5der ytterligere svekket. Reformene de \u00f8nsket, b\u00e5de sosiale og religi\u00f8se, ble ikke realisert.<\/p>\n\n\n\n
Det var ogs\u00e5 flere andre bondeoppr\u00f8r, blant annet i Ungarn, Katalonia og Robert Ketts oppr\u00f8r i England i 1549, og endte som vanlig med at lederen ble henrettet.<\/p>\n\n\n\n
Mange av disse oppr\u00f8rene ble overskygget av senere revolusjoner, slik som den franske revolusjon i 1789. Historien p\u00e5 denne tiden ble som oftest skrevet av adelige, som beskrev disse omfattende oppr\u00f8rene som sm\u00e5 oppt\u00f8yer heller enn seri\u00f8se fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 endre samfunnsstrukturen. Likevel spilte disse oppr\u00f8rene en viktig rolle i \u00e5 bekjempe f\u00f8ydalismen, som gradvis ble erstattet av den tidlige kapitalismen.<\/p>\n\n\n\n
Historisk betydning<\/h2>\n\n\n\n
Disse bondeoppr\u00f8rene representerte en tidlig form for folkelig motstand mot det f\u00f8ydale systemet og overklassens makt. Selv om de fleste oppr\u00f8rene ble sl\u00e5tt brutalt ned, viste de at den brede befolkningen kunne organisere seg og stille krav – noe som utfordret ideen om at samfunnet m\u00e5tte v\u00e6re statisk og hierarkisk. De avsl\u00f8rte ogs\u00e5 de dype sosiale og \u00f8konomiske spenningene som preget Europa etter svartedauden, da arbeidskraft ble knapp og b\u00f8nder begynte \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved gamle rettigheter og plikter.<\/p>\n\n\n\n
Den historiske betydningen av disse oppr\u00f8rene ligger ikke bare i de umiddelbare konsekvensene, men i de langsiktige endringene de utl\u00f8ste. Frykten for nye oppr\u00f8r f\u00f8rte til at myndigheter og adelskap gradvis innf\u00f8rte reformer, enten for \u00e5 blidgj\u00f8re b\u00f8ndene, eller for \u00e5 sikre arbeidskraft. Livegenskap ble svekket flere steder, og det vokste frem en ny klasse av leilendinger med st\u00f8rre frihet og forhandlingsmakt. I tillegg bidro oppr\u00f8rene til en langsom endring i synet p\u00e5 autoritet, makt og rettferdighet – ideer som senere fikk sterkere fotfeste under reformasjonen og opplysningstiden.<\/p>\n\n\n\n
Til sammen utgjorde disse oppr\u00f8rene viktige steg p\u00e5 veien mot mer rettferdighetsbaserte samfunn. De viste at sosiale og \u00f8konomiske maktforhold kunne utfordres nedenfra, og at vanlige mennesker kunne p\u00e5virke historien. Selv om det tok flere hundre \u00e5r f\u00f8r demokratiske prinsipper slo gjennom i Europa, la bondeoppr\u00f8rene grunnlaget for en bredere politisk bevissthet og et mer kritisk syn p\u00e5 maktforhold – med ringvirkninger langt utover sin egen tid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den s\u00e5kalte glemte revolusjonen – b\u00f8lgen av bondeoppr\u00f8r som ble gjennomf\u00f8rt mot f\u00f8ydalismen fra starten av 1300-tallet til 1500-tallet var en periode i europeisk historie hvor mange avgj\u00f8rende og viktige sosiale kamper ble kjempet over hele kontinentet. Disse oppr\u00f8rene var rettet mot undertrykkende f\u00f8ydale systemer, urettferdig skattlegging, krig og hungersn\u00f8d….<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2639,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[],"class_list":["post-2635","historie","type-historie","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","category-historie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2635","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2635"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2639"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2635"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2635"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2635"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1024x814.png\")
![\"\"](\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1-1024x535.png\")