{"id":2492,"date":"2025-03-09T13:47:26","date_gmt":"2025-03-09T12:47:26","guid":{"rendered":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/?post_type=historie&p=2492"},"modified":"2025-03-09T17:52:52","modified_gmt":"2025-03-09T16:52:52","slug":"steppens-erobrere-rytterne-som-endret-historien","status":"publish","type":"historie","link":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/historie\/steppens-erobrere-rytterne-som-endret-historien\/","title":{"rendered":"Steppens erobrere: Rytterne som endret historien"},"content":{"rendered":"\n

Ny DNA-forskning avsl\u00f8rer at halvparten av dagens mennesker nedstammer fra Yamnaya-folket, en nomadisk gruppe som levde i dagens Ukraina for rundt 5000 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n

Yamnaya graves found during an excavation in Bulgaria. Photo: Bianca Preda-Balancia, Helsinki<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
For f\u00f8rste gang har forskere kunnet gi et tydeligere bilde av opprinnelsen til en stor del av menneskeheten.<\/p>\n\n\n\n
I \u00e5rhundrer har historikere og lingvister lett etter indoeuropeernes vugge, et urgammelt folk som formet historien og skapte verdens st\u00f8rste spr\u00e5kfamilie, som i dag tales av over 40 % av menneskeheten. N\u00e5 har forskning ledet av genetiker David Reich ved Harvard Medical School gjort det mulig \u00e5 gi et mer presist svar.<\/p>\n\n\n\n
Folkegruppene i Europa og Vest-Asia \u2013 samt deres etterkommere fra folkevandringer over hele verden, til sammen rundt fire milliarder mennesker \u2013 kan spore sine aner tilbake til jamnajaene, et lite samfunn av kveghyrder som levde for 5000 \u00e5r siden i det som i dag er Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
Forskere ved blant annet David Reichs laboratorium har analysert DNA fra levningene av rundt 450 forhistoriske individer fra 100 steder i Europa, samt data fra 1000 tidligere kjente pr\u00f8ver fra oldtiden. I to nylig publiserte artikler i det vitenskapelige tidsskriftet Nature<\/em> kombinerer forskerne genetiske analyser med arkeologiske og lingvistiske funn. De argumenterer for at en tidligere ukjent folkegruppe migrerte fra Volga-elven til steppene nord for Svartehavet f\u00f8r 3000 f.Kr. Der blandet de seg med lokalbefolkningen og dannet det som senere ble kjent som jamnaja-kulturen.<\/p>\n\n\n\n
Den ukrainske landsbyen Mykhailivka, som i dag er under russisk okkupasjon, er utpekt som Yamnaya-folkets genetiske vugge. Derfra spredte de seg over hele Eurasia, og med dem fulgte deres gener, levesett og kultur \u2013 fra Portugal i vest til Mongolia i \u00f8st. If\u00f8lge arkeologer og genetikere la denne ekspansjonen grunnlaget for mye av verdens genetiske og kulturelle arv. \u00abDe forandret befolkningen i Europa \u2013 og til slutt hele verden,\u00bb sier Reich.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan jamnaja-folket og deres etterkommere erobret Eurasia<\/h2>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Denne \u00abutrolige ekspansjonen la grunnlaget for den f\u00f8rmoderne globaliseringen\u00bb, sier Kristian Kristiansen ved G\u00f6teborgs universitet i Sverige, en ledende ekspert p\u00e5 Yamnaya-folket som ikke har deltatt i den nye forskningen. Deres spr\u00e5k, som ikke ble nedskrevet, men som delvis kan rekonstrueres av lingvister, var forl\u00f8peren til 400 senere spr\u00e5k, inkludert latin, gresk, engelsk, russisk, urdu og tysk. Antikke sivilisasjoner som vi vanligvis tenker p\u00e5 som antagonister \u2013 romerne og kelterne, perserne og makedonerne \u2013 delte alle denne genetiske og kulturelle arven, viser den nye forskningen.<\/p>\n\n\n\n
Disse gamle folkene kalte seg ikke Yamnaya. Navnet ble gitt av arkeologer basert p\u00e5 det russiske ordet \u00abyama\u00bb, som betyr \u00abgrop\u00bb, fordi de begravde viktige personer i groper under hauger kjent som kurganer. De var trolig ogs\u00e5 de f\u00f8rste som red p\u00e5 hester og brukte hjulvogner – teknologier som gjorde det mulig for dem \u00e5 erobre den enorme eurasiske steppen.<\/p>\n\n\n\n
Bare en h\u00e5ndfull laboratorier i verden arbeider med DNA-forskning fra oldtiden. Forskere kan hente DNA fra menneskebein, tenner eller vev fra museumssamlinger, s\u00e5 vel som fra gamle hulebosetninger, gravplasser, slagmarker og katastrofeomr\u00e5der. DNA er bevart p\u00e5 de mest usannsynlige steder:<\/p>\n\n\n\n
Gamle europeere blandet spyttet sitt med bj\u00f8rketj\u00e6re for \u00e5 lage lim til \u00e5 reparere potter og feste pilspisser. Reichs prisbel\u00f8nte laboratorium ved Harvard har en av verdens st\u00f8rste databaser med DNA fra oldtiden og bruker en egenutviklet programvare for genanalyse, utviklet av Nicholas Patterson, en britisk matematiker som tidligere jobbet som kodeknekker for britisk etterretning.<\/p>\n\n\n\n
Den nye genetiske forskningen styrker tidligere teorier om spredningen av Yamnaya-folket, basert p\u00e5 lingvistiske og arkeologiske funn. Ideen om at spr\u00e5kene i Europa, Iran og India stammer fra ett og samme gamle spr\u00e5k, ble f\u00f8rst foresl\u00e5tt av Sir William Jones, en britisk kolonidommer i 1700-tallets India. Han l\u00e6rte seg sanskrit for \u00e5 tolke lokale lover og la merke til sl\u00e5ende likheter mellom sanskrit, latin, gresk og gammeliransk, noe som f\u00f8rte til hypotesen om en felles spr\u00e5klig forfader.<\/p>\n\n\n\n
DNA-bevis viser at proto-Yamnaya-befolkningen vandret fra Volga-regionen til Anatolia og antagelig spredte sitt spr\u00e5k p\u00e5 veien. Likevel er noen lingvister forsiktige. \u00abGenetiske bevis alene vil aldri v\u00e6re nok til \u00e5 bevise opprinnelsen til et spr\u00e5k\u00bb, sier Lehti Saag, som forsker p\u00e5 antikkens DNA ved Tartu universitet i Estland.<\/p>\n\n\n\n
For folkeslagene som levde i Eurasia f\u00f8r Yamnaya-folket ankom, var det \u00e5 bli erobret ofte ensbetydende med \u00abkulturell utslettelse\u00bb, if\u00f8lge Reich. Utslettelsen var ofte ogs\u00e5 fysisk. Mange steder forsvinner det mannlige DNA-et fra urbefolkningen ved Yamnaya-folkets ankomst, mens det kvinnelige DNA-et fra urbefolkningen kan spores i de p\u00e5f\u00f8lgende generasjonene – et tydelig genetisk spor etter dramatiske samfunnsomveltninger.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Dette tyder p\u00e5 at nykommerne utryddet mennene i bonde- og jeger- og samlerbefolkningene de m\u00f8tte, mens de innlemmet de overlevende kvinnene i sitt samfunn. Yamnaya-folket var opprinnelig m\u00f8rkhudede, med m\u00f8rkt h\u00e5r og brune \u00f8yne, mens deres etterkommere i Vest-Europa arvet gener for bl\u00e5 \u00f8yne og lysere hud fra de kvinnene de erobret.<\/p>\n\n\n\n
Andre steder ser det ut til at det nesten ikke skjedde noen genetisk blanding \u2013 de opprinnelige innbyggerne forsvant fullstendig, if\u00f8lge Reich. Dette var tilfelle for den avanserte sivilisasjonen som reiste Stonehenge i Storbritannia. Kort tid etter at det monumentale byggverket sto ferdig rundt 2500 f.Kr., ankom etterkommere av Yamnaya-steppefarerne Storbritannias kyster. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r var 99 % av den opprinnelige befolkningen borte, if\u00f8lge DNA-analyser fra den tiden. Stonehenge, et mesterverk skapt gjennom \u00e5rhundrer, ble redusert til en s\u00f8ppeldynge i hendene p\u00e5 de nye herskerne.<\/p>\n\n\n\n
Eksperter mener at det sannsynligvis var en religi\u00f8s eller ideologisk drivkraft bak Yamnaya-folkets ekspansjon. Siden de ikke etterlot seg noen skriftlige nedtegnelser, er det umulig \u00e5 vite n\u00f8yaktig hva de trodde p\u00e5 og hva som drev dem til \u00e5 ekspandere slik de gjorde. Men de gamle eposene fra kulturene de skapte, inkludert hinduenes Rigveda og Homers Iliaden, tyder p\u00e5 at de forherliget kamp og ekspanderte gjennom kolonisering.<\/p>\n\n\n\n
Arkeologiske funn fra boplasser og gravplasser viser at unge Yamnaya-menn ikke bare ble oppl\u00e6rt til \u00e5 jakte, gjete, ri og fiske, men ogs\u00e5 til \u00e5 bli krigere. Ved \u00e5 analysere ord knyttet til slektskap og sosial orden fra senere kulturer som nedstammer fra Yamnaya-folket, kan forskerne konkludere med at de hadde en patriarkalsk samfunnsstruktur, der den f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nnen arvet alle fedrenes eiendeler. Dette systemet med primogenitur skapte en \u00abekspansiv dynamikk\u00bb som oppmuntret yngre s\u00f8nner til \u00e5 begi seg ut p\u00e5 erobringstokt, sier Volker Heyd, professor i arkeologi ved Universitetet i Helsinki.<\/p>\n\n\n\n
Yamnaya-folket hadde ogs\u00e5 biologiske fordeler. Studier som sammenligner deres skjelett med skjelettene til andre samtidige grupper, viser at de i gjennomsnitt var omtrent 15 cm h\u00f8yere, muligens som et resultat av at de spiste kj\u00f8tt og meieriprodukter, mener forskerne.<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet var en gruppe Arnold Schwarzeneggere som red inn i erobringstoget\u00bb, sier Heyd.<\/p>\n\n\n\n
Det ble funnet spor av Yersinia pestis, bakterien som for\u00e5rsaker pest, i levninger fra Yamnaya-folket, noe som tyder p\u00e5 at de kan ha utviklet immunitet mot sykdommen og b\u00e5ret den med seg som et utilsiktet \u00abbiologisk v\u00e5pen\u00bb som desimerte rivaliserende grupper.<\/p>\n\n\n\n
En gruppe som stammet fra Yamnaya-folket, var arierne, som formet kulturene i det gamle India og Iran. P\u00e5 1900-tallet ble begrepet \u00abariere\u00bb assosiert med hvitt overherred\u00f8mme, etter at rasismeteoretikere feilaktig identifiserte dem som en germansk erobrerrase overlegen andre europeere.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Faktisk viser de nye funnene at de fleste mennesker i Europa deler Yamnaya-opphav som ett element i en kompleks genetisk arv. Denne arven inkluderer ogs\u00e5 DNA fra tidligere jeger- og samlergrupper, samt jordbrukere, og fra senere folkevandringer som hunerne og mongolene.<\/p>\n\n\n\n
\u00abStore folkeforflytninger er en gjentakende hendelse i menneskehetens historie, og de har ofte v\u00e6rt \u00f8deleggende\u00bb, sier Reich. \u00abDet skjer igjen og igjen og igjen.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ny DNA-forskning avsl\u00f8rer at halvparten av dagens mennesker nedstammer fra Yamnaya-folket, en nomadisk gruppe som levde i dagens Ukraina for rundt 5000 \u00e5r siden. For f\u00f8rste gang har forskere kunnet gi et tydeligere bilde av opprinnelsen til en stor del av menneskeheten. I \u00e5rhundrer har historikere og lingvister lett etter…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2494,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[49,48],"tags":[50],"class_list":["post-2492","historie","type-historie","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","category-forhistorie","category-historie","tag-prehistory"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2492","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2492"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2494"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2492"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2492"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2492"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}