Napoleon hadde opprinnelig ikke planlagt \u00e5 marsjere s\u00e5 langt inn i Russland da han la strategien for felttoget mot Russland. Men da han feilet i \u00e5 tvinge frem et avgj\u00f8rende slag mot russerne, ble han trukket stadig lengre inn i landet. Han hadde h\u00e5pet at erobringen av Moskva ville sikre ham seieren, men La Grande Armee hadde allerede strukket forsyningslinjene til det ytterste, og da de n\u00e6rmet seg den russiske hovedstaden, m\u00f8tte de endelig motstand ved Borodino<\/p>\n\n\n\n
Russland hadde lenge v\u00e6rt en motstander av Frankrike, men etter slaget ved Friedland i 1807 ble de to landene enige om fred, og inngikk til og med en allianse. Freden i Tilsit resulterte i en avtale som i hovedsak var fordelaktig for Frankrike, mens russerne i stor grad ignorerte de mest tyngende klausulene.<\/p>\n\n\n\n
Likevel \u00f8kte spenningen mellom landene, og keiser Napoleon I av Frankrike inns\u00e5 til slutt at hans tidligere alliansepartner nok en gang hadde blitt en fiende.<\/p>\n\n\n\n
Napoleons strategi for \u00e5 h\u00e5ndtere diplomatiske kriser var direkte og aggressiv. Han innledet et milit\u00e6rt felttog, truet en strategisk viktig by – ofte fiendens hovedstad – for \u00e5 fremprovosere et avgj\u00f8rende slag. Etter \u00e5 ha knust fiendens milit\u00e6re motstand eller okkupert hovedstaden, dikterte han en fredsavtale som tjente hans egne interesser. Problemet med denne tiln\u00e6rmingen var at den skapte kortsiktige milit\u00e6re l\u00f8sninger uten \u00e5 adressere de underliggende diplomatiske konfliktene, som dermed nesten uunng\u00e5elig blusset opp igjen i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
Denne strategien var en alt-eller-intet-tiln\u00e6rming: Hvis den franske h\u00e6ren ikke raskt oppn\u00e5dde et avgj\u00f8rende resultat, fantes det ikke noen alternativ l\u00f8sning – felttoget m\u00e5tte fortsette til seieren var sikret. Med unntak av Spania hadde denne tiln\u00e6rmingen alltid fungert, men fiaskoen der ga opphav til den s\u00e5kalte “spanske kreftsvulsten”, som langsomt tappet Frankrike for ressurser og milit\u00e6r styrke.<\/p>\n\n\n\n
Dette var en av de to viktigste \u00e5rsakene til at Frankrike til slutt tapte napoleonskrigene. Den andre var invasjonen av Russland og den p\u00e5f\u00f8lgende katastrofale retretten, som sugde kraften ut av La Grande Armee og kostet livet til mange av dens beste soldater.<\/p>\n\n\n\n
I 1812 strakte Napoleons herred\u00f8mme over Europa seg \u00f8stover til Polen, hvor La Grande Armee samlet seg f\u00f8r felttoget mot Russland. H\u00e6ren var imidlertid for stor til \u00e5 rykke frem som en samlet enhet, s\u00e5 felttoget ble planlagt med en hovedstyrke under keiserens personlige kommando, st\u00f8ttet av avdelinger som skulle sikre flankene, strategiske m\u00e5l og de livsviktige kommunikasjonslinjene – avgj\u00f8rende for flyten av forsyninger og forsterkninger.<\/p>\n\n\n\n
Forberedelsene var grundige, i hvert fall i keiserens hovedkvarter. En enorm mengde ordrer ble utstedt, n\u00f8ye spesifiserende hva som ville v\u00e6re n\u00f8dvendig, i hvilke mengder og hvor det skulle leveres. \u00c5 skaffe selve forsyningene – ammunisjon, mat, vinterkl\u00e6r, fott\u00f8y og vogner til transport – viste seg derimot langt mer utfordrende. Dermed marsjerte La Grande Armee inn i Russland med forsyninger som knapt var tilstrekkelige for et kortvarig felttog – noe keiseren aksepterte, ettersom han planla \u00e5 avgj\u00f8re krigen raskt i et stort slag.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig var ogs\u00e5 forberedelsene i gang i Russland. Men intern strid svekket kommandostrukturen, noe som hemmet fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 samle styrkene og etablere en effektiv forsvarslinje. Dermed var russerne ikke klare da den franske offensiven startet, og de ble tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake i jakten p\u00e5 et egnet sted for et avgj\u00f8rende slag.<\/p>\n\n\n\n
Den karakteristiske raske franske fremrykningen gjorde dette umulig. I tillegg hindret den russerne i \u00e5 sende forsterkninger til sine styrker i felten – det var umulig \u00e5 forutsi n\u00f8yaktig hvor h\u00e6ren deres ville befinne seg p\u00e5 et gitt tidspunkt, noe som gjorde det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 dirigere tilleggsstyrker til slagmarken.<\/p>\n\n\n\n
Den franske armeens evne til rask forflytning skyldtes i stor grad dens effektivitet i \u00e5 skaffe mat og for underveis, noe som reduserte behovet for store forsyningstransporter. Denne strategien fungerte godt i det fruktbare Sentral-Europa, men i Russland var det langt vanskeligere \u00e5 finne tilstrekkelige provianter.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som La Grande Arm\u00e9e<\/em> t\u00f8mte sine forsyninger, slet logistikken med \u00e5 bringe inn nye fra depotene. I tillegg var forsyningslinjene under konstant angrep fra russiske styrker, s\u00e6rlig de lynraske kosakkene, som opererte bak de franske linjene fra felttogets begynnelse.<\/p>\n\n\n\n Tsar Aleksander I (1777\u20131825) mistet tiltroen til grev Michael Barclay de Tolly, \u00f8verstkommanderende for de russiske styrkene, og erstattet ham med prins Mikhail Kutuzov i h\u00e5p om at han ville v\u00e5ge \u00e5 ta opp kampen mot Napoleon. I realiteten m\u00e5tte ogs\u00e5 Kutuzov fortsette retretten, men dette spilte russerne i hendene. Ikke bare ble de franske forsyningslinjene stadig lengre, men h\u00e6ren ble gradvis svekket av sykdom, uhell, angrep fra irregul\u00e6re styrker og desertering. Denne \u00f8kende “friksjonen” t\u00e6rete p\u00e5 den franske kampkraften, og da Kutuzov endelig etablerte en forsvarsstilling ved Borodino, hadde La Grande Arm\u00e9e<\/em> skrumpet inn fra 286 000 til 161 000 mann.<\/p>\n\n\n\n Den russiske h\u00e6ren inntok en sterkt befestet forsvarsstilling n\u00e6r Borodino, godt beskyttet av naturlige hindringer. Moskvaelven sikret den russiske h\u00f8yre flanken, med noen styrker utplassert p\u00e5 motsatt bredd for ytterligere beskyttelse. Fronten var dekket av dype kl\u00f8fter og tette skogbelter, som ble forsterket med en rekke feltbefestninger. Den st\u00f8rste av disse var Rajevskij-batteriet, ogs\u00e5 kjent som Den store redutt. I tillegg ble en rekke mindre jordskanser \u2013 kalt fleches<\/em> (fransk for \u00abpiler\u00bb) p\u00e5 grunn av sin pilspissform \u2013 gravd for \u00e5 beskytte det mest opplagte angrepspunktet mellom to skogbelter. En ytre befestning, Sjevardino-redutten, dekket den forventede franske fremrykningslinjen.<\/p>\n\n\n\n Den russiske stillingen var sterk p\u00e5 h\u00f8yre flanke, men svakere p\u00e5 venstre, der forsvarslinjen hvilte p\u00e5 landsbyen Utitsa. Likevel plasserte Kutuzov sine beste tropper til h\u00f8yre. Planen var \u00e5 krysse elven, samle forsterkninger og deretter svinge inn i fiendens venstre flanke. Artilleriet var en av den russiske h\u00e6rens st\u00f8rste styrker \u2013 nest etter keisergarden \u2013 og Kutuzov h\u00e5pet at kanonene ville bli avgj\u00f8rende for slagets utfall. Nesten halvparten av hele den russiske h\u00e6rens artilleri ble derfor holdt i reserve, klar til \u00e5 settes inn der behovet var st\u00f8rst. Imidlertid d\u00f8de general Kutaisov, sjefen for denne styrken, tidlig i slaget, noe som f\u00f8rte til at artillerireserven i stor grad ble d\u00e5rlig koordinert.<\/p>\n\n\n\n Forpostfektninger begynte 5. september, da marskalk Joachim Murats franske kavaleri st\u00f8tte sammen med russiske ryttere. Dette utviklet seg til en omfattende kavaleritrefning uten et klart utfall, og kampene fortsatte dagen etter. Da franskmennene mottok forsterkninger, trakk russerne seg tilbake, og Sjevardino-redutten ble liggende \u00e5pen for angrep. Den ble stormet forfra av kavaleri og bakfra av infanteri. Franskmennene mistet rundt 4000 mann i kampen, men de russiske tapene var enda st\u00f8rre. Viktigere enn de materielle tapene var imidlertid slagets psykologiske virkning \u2013 nederlaget rystet den russiske h\u00e6rens selvbilde.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 dette tidspunktet var Napoleon over toppen som general, dersom han hadde st\u00e5tt overfor samme situasjon som i Borodino da han var p\u00e5 h\u00f8yden av sin karriere, ville han trolig foretatt en risikabel man\u00f8ver for \u00e5 omg\u00e5 russerne ved \u00e5 b\u00f8ye av rundt deres s\u00f8rlige stillinger ved Utitsa. Dette var nettopp hva generalene hans anbefalte, men i stedet valgte han et konvensjonelt frontalangrep. Napoleon h\u00e5pet at hans armes overlegenhet og slagkraft kunne bryte gjennom de sterkt befestede russiske posisjonene.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 st\u00f8tte frontalangrepet plasserte Napoleon, med sin bakgrunn fra artilleriet, et hovedbatteri med 102 kanoner rett overfor russernes n\u00f8kkelstillinger ved de pilspissformede jordskansene, som var h\u00f8yt prioriterte m\u00e5l for franskmennene. Mange av disse kanonene var tunge 12-pundere som kunne p\u00e5f\u00f8re forsvarerne alvorlig skade tross beskyttelsen jordskansene ga.<\/p>\n\n\n\n Klokken 06:00 den 7. september \u00e5pnet kanonene ild, og kort tid etter startet infanteriet fremrykningen.Til tross for russisk motild, trengte infanteriet seg inn i pilspisskansene, og innen kl 07:30 hadde de tatt kontroll over dem.<\/p>\n\n\n\n De viktige jordskansene ble gjenerobret av russerne gjennom et motangrep, men en fornyet fransk offensiv sikret dem nok en gang. Disse jordskansene utgjorde imidlertid bare de fremste elementene i en dyp russisk forsvarsstilling. Kraftig russisk artilleri \u00e5pnet ild mot franskmennene, og ettersom skansene var \u00e5pne baktil – mot de russiske stillingene – ga de ingen beskyttelse mot denne ilden. For \u00e5 hindre franskmennene i \u00e5 trenge dypere inn i de russiske styrkenes sentrum, flyttet russerne fram deler av tsarens garde og elitestyrker fra grenaderst\u00f8tteelementet, med artillerist\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n Fransk kavaleri grep inn i kampen, men ble sl\u00e5tt tilbake av sine russiske motparter. Veien l\u00e5 n\u00e5 \u00e5pen for et russisk motangrep, men dette ble knust av fransk artilleri som hadde rykket frem for \u00e5 bidra til \u00e5 holde det erobrede terrenget. Til slutt trakk russerne seg tilbake med en viss uorden i rekkene, men utmattelse og stridens kaos hindret franskmennene i \u00e5 utnytte denne fordelen.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til fremrykningen mot Den store redutten forfra, hadde franskmennene en annen offensiv mulighet: \u00e5 krysse Kolutsja, en sideelv til Moskva-elven. Ved Borodino ble elveovergangene holdt av russiske jegere (lett infanteri) utplassert i selve landsbyen. Franske soldater presset jegerne ut av landsbyen, men da de fors\u00f8kte \u00e5 krysse elven, br\u00f8t formasjonene sammen og russerne drev dem tilbake inn i Borodino. Etter nok et fors\u00f8k etablerte franskmennene seg likevel p\u00e5 den andre siden av elven og fikk frem artilleri. Med denne st\u00f8tten begynte de fremrykningen mot Den store redutten.<\/p>\n\n\n\n Rajevskijs batteri – Den store redutten – ble inntatt av franskmennene med bajonetter, men stillingen ble gjenerobret av russerne i et motangrep. Begge parter f\u00f8rte frem forsterkninger og rettet artilleriild mot fiendens fremrykkende soldater. Franskmennene fikk gradvis overtaket, og omkring klokken 14:00 gjennomf\u00f8rte de et konsentrert fremst\u00f8t. Forberedelsene til angrepet var tydelige, og de oppstilte franske regimentene burde ha v\u00e6rt lette m\u00e5l for russisk artilleri. Men artillerireservens sjef var falt, og kommandosituasjonen var ikke gjenopprettet, s\u00e5 flertallet av de russiske kanonene var ikke tilgjengelige.<\/p>\n\n\n\n Det franske artilleriet var derimot tilgjengelig i stort antall. Mens russerne konsentrerte sine styrker for \u00e5 motst\u00e5 det franske angrepet, \u00e5pnet franskmennene ild med tungt skyts, noe som nesten oppl\u00f8ste enkelte enheter. Artilleribombardementet virket ogs\u00e5 demoraliserende og svekket russernes forsvarsevne ytterligere. Det franske angrepet lyktes; russerne ble endelig drevet ut av Den store redutten, som franskmennene n\u00e5 tok kontroll over. Men angrepsstyrken var i kaos, og soldatene var fullstendig utmattet etter den formidable innsatsen – de trengte en pause for \u00e5 gjenopprette orden og hente pusten.<\/p>\n\n\n\n Pustepausen trakk ut og gikk over i en gradvis nedtrapping av krigshandlingene, selv om artilleriet p\u00e5 begge sider fortsatte \u00e5 skyte og trefninger fant sted over hele slagmarken enda en stund. Selv om forsvarslinjen var brutt og russerne tvunget p\u00e5 retrett, var de ikke, i ordets rette forstand, beseiret. For \u00e5 oppn\u00e5 dette krevdes en sluttoffensiv, og de eneste soldatene tilgjengelige for oppgaven var Den franske keisergarden. Napoleon nektet \u00e5 sette inn garden, kanskje fordi den var hans eneste gjenv\u00e6rende reserve, s\u00e5 russerne kunne trekke seg tilbake uten \u00e5 bli forfulgt.<\/p>\n\n\n\n Franskmennene satt igjen med slagmarken i sin besittelse, tradisjonelt et tegn p\u00e5 seier. Men selv om de kunne gj\u00f8re krav p\u00e5 en taktisk, om enn marginal seier, hadde de i praksis ikke oppn\u00e5dd noen av sine strategiske m\u00e5l. Begge parter hadde mistet 30 000\u201340 000 mann, men i motsetning til russerne, som var p\u00e5 hjemmebane, kunne ikke franskmennene erstatte sine tap. De hadde strukket seg for langt og befant seg ved enden av en uhyre lang forsyningslinje. Franskmennene trengte en avgj\u00f8rende seier, mens russerne bare m\u00e5tte unng\u00e5 et fullstendig nederlag. Dette hadde russerne klart, og selv om de var blodige, hadde de p\u00e5f\u00f8rt inntrengerne betydelig skade og nektet Napoleon det raske felttoget han hadde h\u00e5pet p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Kutuzov inns\u00e5 at h\u00e6ren hans ikke var i stand til \u00e5 utkjempe et slag til, og valgte \u00e5 bevare det som var igjen fremfor \u00e5 ta opp kampen en siste gang f\u00f8r Moskva. Dette var klokt, selv om han ved \u00e5 trekke seg unna lot Napoleon innta Moskva. Den forventede kapitulasjonen fant imidlertid ikke sted, og franskmennene satt med kontrollen over en tom by med lite mat og ingen utsikter til friske forsyninger. De hadde ikke noe annet valg enn retrett, og den 19. oktober 1812 begynte La Grande Arm\u00e9e hjemmarsjen.<\/p>\n\n\n\n Franskmennene ville unng\u00e5 \u00e5 trekke seg tilbake samme vei som de hadde rykket frem, ettersom omr\u00e5dene var t\u00f8mt for forsyninger grunnet deres egen plyndring bare uker tidligere og russernes bevisste brente jords taktikk under tilbaketrekningen. En s\u00f8rligere rute var derfor \u00f8nskelig, men n\u00e5 fikk russerne gevinst for \u00e5 ha reddet restene av sin h\u00e6r etter Borodino. Den 24. oktober ble den franske fortroppen angrepet ved Malojaroslavets, med et blodig sammenst\u00f8t som resultat. Russerne led nok et knepent tap, men ble ikke sl\u00e5tt ut.<\/p>\n\n\n\n Napoleon besluttet at et gjennombrudd ville koste for mye i drepte og s\u00e5rede, og retretten ble i stedet lagt langs samme rute som fremrykningen, tilbake mot de baltiske statene. Tapstallene under det som ble kjent som Moskva-retretten var enorme, grunnet sult, kulde og kontinuerlige angrep fra russiske styrker. S\u00e6rlig kosakkavalerier viste sin verdi som tiralj\u00f8rer og plaget ustanselig den franske h\u00e6ren, som gradvis gikk i oppl\u00f8sning under marsjen. Til slutt var det bare 30 000\u201340 000 av de 630 000 soldatene som hadde invadert Russland som kom seg ut igjen i samlet tropp. Omtrent like mange klarte etterhvert \u00e5 ta seg tilbake i sikkerhet i spredte grupper.<\/p>\n\n\n\n Den franske h\u00e6ren kom seg aldri helt etter de forferdelige tapene den led i Russland. I tillegg var Napoleons rykte som uovervinnelig grundig \u00f8delagt. Dette f\u00f8rte i sin tur til uro blant allierte og beseirable folkeslag og oppmuntret Frankrikes fiender til fornyet innsats. Napoleon klarte riktignok \u00e5 samle en ny h\u00e6rstyrke til neste \u00e5rs felttogssesong, men den holdt ikke samme standard som 1812-\u00e5rgangen og kunne ikke utrette mer enn \u00e5 holde nederlaget p\u00e5 avstand midlertidig. Det er ikke urimelig \u00e5 hevde at nettopp Napoleons manglende evne til \u00e5 st\u00e5 igjen som ubestridt seierherre etter slaget ved Borodino, f\u00f8rte til at Det franske keiserd\u00f8mmet til slutt var d\u00f8mt til nederlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Napoleon hadde opprinnelig ikke planlagt \u00e5 marsjere s\u00e5 langt inn i Russland da han la strategien for felttoget mot Russland. Men da han feilet i \u00e5 tvinge frem et avgj\u00f8rende slag mot russerne, ble han trukket stadig lengre inn i landet. Han hadde h\u00e5pet at erobringen av Moskva ville sikre…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[55,58],"class_list":["post-2489","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historiske-slag","tag-napoleon"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2489","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2489"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2489"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2489"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2489"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Opptakten til Sjevardino-redutten<\/h2>\n\n\n\n
Frontalangrep<\/h2>\n\n\n\n
Borodin og Den store redutten<\/h2>\n\n\n\n
Slaget trappes ned<\/h2>\n\n\n\n
F\u00f8lger<\/h2>\n\n\n\n