{"id":2483,"date":"2025-02-24T20:43:27","date_gmt":"2025-02-24T19:43:27","guid":{"rendered":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/?post_type=historie&#038;p=2483"},"modified":"2025-02-24T20:59:35","modified_gmt":"2025-02-24T19:59:35","slug":"hvordan-hitler-raserte-demokratiet-pa-53-dager","status":"publish","type":"historie","link":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/historie\/hvordan-hitler-raserte-demokratiet-pa-53-dager\/","title":{"rendered":"Hvordan Hitler raserte demokratiet p\u00e5 53 dager"},"content":{"rendered":"\n<p><a href=\"https:\/\/www.theatlantic.com\/ideas\/archive\/2025\/01\/hitler-germany-constitution-authoritarianism\/681233\">https:\/\/www.theatlantic.com\/ideas\/archive\/2025\/01\/hitler-germany-constitution-authoritarianism\/681233<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Han brukte grunnloven til \u00e5 \u00f8delegge grunnloven.<\/p>\n\n\n\n<p>30 januar 1933 ble Hitler innsatt som den femtende kansleren for Weimar-republikken. Det var starten p\u00e5 en rask og strategisk \u00f8deleggelse av Tysklands demokratiske institusjoner. P\u00e5 knapt to m\u00e5neder brukte Hitler lovlige midler til \u00e5 gj\u00f8re grunnloven irelevant og etablerte et diktatur. Hans Frank, Hitler sin advokat, bemerket seg Hitler sin egenskap til \u00e5 utnytte lovlige smutthul for \u00e5 trosse systemet. Etter et mislykket kuppfors\u00f8k i 1923 gikk Hitler vekk fra voldelige metoder men var fremdeles fast bestemt p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge demokratiet. I 1930 fremla han en overraskende deklarasjon til grunnlovsdomstolen, og lovet \u00e5 bruke lovlige metoder for \u00e5 f\u00e5 makt og endre staten til \u00e5 st\u00f8tte hans visjon.<\/p>\n\n\n\n<p>I januar 1933 var det \u00e5penbart at Weimar-republikken var svak, og Hitler var klar til \u00e5 overta makten. Han hadde samarbeidet med h\u00f8yreorienterte konkurrenter og paralyserte lovlige etater i \u00e5revis, han fikk felt tre kanslere og to ganger fikk han presidenten til \u00e5 oppl\u00f8se regjeringen og utlyse nyvalg.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r han selv ble kansler, ville Hitler forhindre at andre kunne gj\u00f8re mot ham det han hadde gjort mot dem. Selv om valgandelen til hans nasjonalsosialistiske parti hadde \u00f8kt, i 1930 hadde deres representasjon i Riksdagen blitt nesten nidoblet, og i 1932 doblet de antall plasser i Riksdagen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"800\" height=\"551\" src=\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/image.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2485\" srcset=\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/image.png 800w, https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/image-300x207.png 300w, https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/image-768x529.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">By Bundesarchiv, Bild 102-14439 \/ CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 de, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=5415524<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Til tross for fremgangen var de bare 37 % av totalt antall medlemmer i Riksdagen, men Hitler mente fremdeles at det ga ham rettighet til \u00e5 ut\u00f8ve absolutt makt, siden deres andel av regjeringen, som var 51 % av totalen, var 75 %. Hitler mente at en <em>Erm\u00e4chtigungsgesetz<\/em> (fullmaktslov) var viktig for hans politiske overlevelse. Men \u00e5 f\u00e5 en slik lov passert krevde to tredjedels flertall i Riksdagen. Hvis Hitler fikk dette til, ville skillet mellom lovgivende makt og ut\u00f8vende makt bli visket vekk, og Hitler ville f\u00e5tt lov til \u00e5 opprette nye lover uten parlamentets godkjenning, og han kunne da styre etter dekret.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne prosessen var mer krevende enn forventet, siden sosialdemokratene og kommunistene sammen hadde 221 plasser, eller 38 % av 584 seter i Riksdagen. Hitler mente at hvis han kunne f\u00e5 til \u00e5 bannlyse kommunistpartiet, kunne han klare \u00e5 f\u00e5 en majoritet i Riksdagen.<\/p>\n\n\n\n<p>Men kommunistene var sterke, det var 6 millioner tyske kommunister, og de ville garantert ut\u00f8ve en nasjonal streik. Et annet alternativ til \u00e5 forby kommunistpartiet var \u00e5 utlyse enda et nyvalg, som var et tryggere alternativ. Han vurderte ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 milit\u00e6ret til \u00e5 knuse all uro og protester, men ble m\u00f8tt med et blankt nei av forsvarsminister Werner Von Blomberg.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler hadde g\u00e5tt til valg med en lovnad om \u00e5 &#8220;drenere sumpen&#8221; \u2014<em>den parlamentarischen Sumpf<\/em>\u2014 men han fant seg selv hjelpesl\u00f8s i en hengemyr av partisansk politikk og grunnlovens gjerde.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler annonserte nyvalg den neste dagen, som skulle avholdes tidlig i mars, og gikk til krig mot sin egen regjering. Han mente at nasjonalsosialistene skulle styre alene med absolutt makt.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange historikere mener Hitlers vei til makten var uunng\u00e5elig. Men ved \u00e5 f\u00f8lge hendelsene som forl\u00f8p f\u00f8r han ble Fuhrer, kan man se at det var mange hindre p\u00e5 veien som kunne stoppet ham. 31 januar 1933 var det en avisartikkel i New York Times med overskriften: &#8220;Hitler legger til side ambisjonen om \u00e5 bli diktator&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Hans Frank, Hitlers advokat, hadde selv sagt at Hitlers vei til makten kun var mulig p\u00e5 grunn av perioden han opererte i, hvor Weimar-republikken var svak, monarkiet var fjernet, og republikken fremdeles ikke var sterk nok til \u00e5 motst\u00e5 kraftige angrep. Kurt von Schleicher, som var den forrige kansleren, kunne ha hindret Hitlers regime hvis han hadde blitt v\u00e6rende i rollen som kansler i et halvt \u00e5r til. Hindenburg kunne stoppet Hitler ved \u00e5 f\u00f8lge grunnloven og bruke den til \u00e5 motst\u00e5 Hitlers angrep mot republikken, og de konservative kunne stemt mot Hitler for \u00e5 forhindre at regjeringen ble maktesl\u00f8s mot nazistene.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitlers raske vei til makten overrasket selv Hitler og hans f\u00f8lgere, i tillegg til hele Tyskland. I desember 1932 var det nasjonalsosialistiske partiet nesten konkurs finansielt, politisk og ideologisk etter \u00e5 ha mistet over 2 millioner stemmer og 34 seter i Riksdagen. Hitler fortalte sine n\u00e6rmeste f\u00f8lgere at han hadde vurdert \u00e5 ta selvmord.<\/p>\n\n\n\n<p>Situasjonen snudde p\u00e5 hodet n\u00e5r von Schleicher ble sparket som kansler sent i januar 1933. Denne sene annonseringen kostet mye for Hitler, siden han hadde kastet flere av sine mest lojale l\u00f8ytnanter under bussen p\u00e5 dette ekspresstoget til makten. Desto verre var det at Franz von Papen, hvis regjering Hitler hadde hjelpet med \u00e5 kaste, og som n\u00e5 var Hitlers visekansler, hadde utnevnt denne regjeringen. <\/p>\n\n\n\n<p>Hindenburg ventet ut\u00e5lmodig p\u00e5 Hitler denne mandag morgenen i januar 1933, og Hitler og Hugenberg hadde kranglet lenge om det skulle bli lyst ut nyvalg. Hindenburg var p\u00e5 nippet til \u00e5 forlate \u00e5stedet, men de rakk akkurat \u00e5 overbevise Hindenburg om \u00e5 komme til enighet om koalisjonsregjeringen. Hadde Hindenburg v\u00e6rt mindre t\u00e5lmodig, hadde det ikke blitt noen rolle som kansler for Hitler, og ikke noe Tredje Rike.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler fikk bare to regjeringsplasser, som han ga til Wilhelm Frick og Hermann G\u00f6ring. De skulle finne svakheter i det tyske demokratiet, og angripe grunnstrukturene: ytringsfrihet, offentlige folkeavstemninger og staters rettigheter.<\/p>\n\n\n\n<p>Frick hadde ansvaret for Weimar-republikkens federerte system, og ogs\u00e5 over landets valgsystem og pressen. Han annonserte ogs\u00e5 planene for Hitlers regjering: de skulle legge frem en fullmaktslov (&#8220;Enabling law&#8221;) for Riksdagen som i henhold til grunnloven ville oppl\u00f8se regjeringen. Han sa videre at Hitlers ambisi\u00f8se planer for Tyskland krevde ekstreme metoder, som Hitler argumenterte for i sin f\u00f8rste tale p\u00e5 radioen 1. februar.<\/p>\n\n\n\n<p>Frick fikk ogs\u00e5 oppgaven \u00e5 suppressere motstandspressen og sentralisere makten i Berlin. Mens Frick underminerte statenes rettighet og la inn forbud mot venstrevridde aviser, som inkluderte den kommunistiske avisen &#8220;The Red Banner&#8221; og sosialdemokratenes avis &#8220;Forward&#8221;, fikk Hitler G\u00f6ring innsatt som innenriksministeren til Preussen, som representerte to tredjedeler av tysk territorium. G\u00f6ring fikk i oppgave \u00e5 fjerne alle i politibyr\u00e5et som ikke var 100 % lojale til Hitler og nazistene. Dette var den st\u00f8rste sikkerhetsstyrken i landet etter h\u00e6ren, og en viktig bastion for sosialdemokratene.<\/p>\n\n\n\n<p>G\u00f6ring innsatte ogs\u00e5 nazistiske stormtropper som hjelpepoliti, og r\u00e5det staten til \u00e5 gi disse brunskjortene v\u00e5pen og gi dem politiets autoritet. <\/p>\n\n\n\n<p>Mens Hitler var travelt opptatt med \u00e5 sikre seg makten og \u00e5 knuse motstanderne, gikk det rykter om hans regjerings n\u00e6rliggende kollaps. Et rykte hevdet at Schleicher, den forrige kansleren, planla et kupp, mens et annet hevdet at Hitler var nikkedukken til Papen og som f\u00f8rst og fremst var aristokratiets tjener.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var lite sannhet i disse ryktene, men Hitler m\u00e5tte opprettholde lovnadene fra valgkampen som han hadde gitt til frustrerte tyske velgere. Avisene skrev ogs\u00e5 at ingenting hadde endret seg for tyskerne etter valget, ting hadde heller bare blitt verre. Det s\u00e5 ut til at Hitlers tusen\u00e5rige rike knapt skulle klare seg en m\u00e5ned. Hindenburg hadde g\u00e5tt motvillig med p\u00e5 \u00e5 la Hitler bli kansler, selv om han ikke kunne fordra han. Alle lurte p\u00e5 hvor lenge Hindenburg ville holde ut med Hitler. <\/p>\n\n\n\n<p>Mandag kveld den 27 februar ble Riksdagen omringet av flammer, og hele himmelen over Berlin lyste r\u00f8dt. Dette sendte sjokkb\u00f8lger over hele landet. Nasjonalsosialistene la skylden p\u00e5 kommunistene, mens kommunistene skyldte p\u00e5 nazistene. En 23 \u00e5r gammel kommunist, Marinus van der Lubbe ble tatt p\u00e5 fersken, men Walter Gempp, brannkonstabelen i Berlin, hadde observert potensielt nazistisk involvering.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler annonserte neste morgen at kommunistene startet brannen, og at det var en del av et kuppfors\u00f8k. Innenriksminister Frick gjorde klar et utkast til en forordning som suspenderte sivile friheter, og tillot ransakinger og beslagleggelser, og innskrenket delstatenes rettigheter under en nasjonal unntakstilstand.<\/p>\n\n\n\n<p>Papen var bekymret for at utkastet ville bli m\u00f8tt med sterk motstand, men Hindenburg signerte forordningen samme kvelden.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne kriseloven var iverksatt kun en uke f\u00f8r valgene i mars, og ga Hitler enorm makt til \u00e5 skremme og fengsle sine politiske motstandere. Kommunistpartiet ble forbudt, og medlemmer av pressen ble fengslet og avisene deres ble stengt ned. Siden unntakstilstanden var iverksatt, kunne ikke domstolene st\u00e5 i mot. Tusenvis av kommunister og sosialdemokrater ble fengslet.<\/p>\n\n\n\n<p>5 mars, en uke etter Riksdagen brant, gikk tyskerne til valg. En journalist fra New York Times ble overrasket over tyskernes villighet til \u00e5 akseptere autorit\u00e6rt styre n\u00e5r de hadde et demokratisk alternativ.<\/p>\n\n\n\n<p>Over 40 millioner tyskere gikk til valg, men nazistene fikk bare 44 % av stemmene. Sosialdemokratene tapte bare ett sete selv om de ble utsatt for suppression, men forbudet mot kommunistpartiet f\u00f8rte til at Hitler kunne danne en koalisjonsregjering med to tredjedelers overtall som var nok til \u00e5 f\u00e5 fullmaktsloven passert.<\/p>\n\n\n\n<p>Neste dag stormet nasjonalsosialistene regionale myndigheters kontorer over hele landet. Swastika-bannere ble hengt over offentlige bygg, og motstandspolitikere flyktet for livet. Otto Wels som var leder for det sosialdemokratiske partiet, r\u00f8mte til Sveits. Det samme gjorde Heinrich Held, presidenten over Bayern. Titusener av politiske motstander til nazistene ble tatt inn i husarrest p\u00e5 ubestemt tid uten grunn.<\/p>\n\n\n\n<p>Hindenburg var taus, og han kritiserte ikke Hitler for sitt maktmisbruk og angrep mot kommunister, j\u00f8der og sosialdemokrater. Han brukte ikke artikkel 53, som var en makt han hadde til \u00e5 stoppe Hitler. Istedet signerte han en lov som ga nazistene lov til \u00e5 henge swastikaene sine ved siden av det tyske flagget. Han tillott Hitler \u00e5 opprette en ministerpost for propaganda, som gikk til Joseph Goebbels. Goebbels var meget forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt st\u00f8tte av landsfaderen Hindenburg.<\/p>\n\n\n\n<p>En uke senere kunne alle se Hindenburg offentlig anerkjenne Hitler, han tok p\u00e5 seg milit\u00e6runiformen og satt ved siden av sin kansler, som gikk med en svart dress og lang kappe p\u00e5 en seremoni i Potsdam. &#8220;Potsdam-dagen&#8221; var spikeren i kosten for demokratiet i Tyskland, og det var n\u00e5 \u00e5penbart at Hindenburg ikke ville utl\u00f8se artikkel 53 og kaste Hitler.<\/p>\n\n\n\n<p>Samme dagen, tirsdag 21 mars, gikk artikkel 48 i effekt, som ga amnesti til alle nasjonalsosialister som var d\u00f8mt for lovbrudd, inkludert mord, &#8220;i kampen for rikets fornyelse&#8221;. Menn som var d\u00f8mt for landsforr\u00e6deri var n\u00e5 nasjonale helter. Den f\u00f8rste konsentrasjonsleiren ble \u00e5pnet samme kvelden, i et gammelt bryggeri rett utenfor Oranienburg, nord for Berlin.<\/p>\n\n\n\n<p>Neste dag ble de f\u00f8rste personene sendt til en annen konsentrasjonsleir i en forlatt ammunisjonsfabrikk utenfor den bayerske byen Dachau. Det ble ogs\u00e5 planlagt iverksatt lover som forbydde j\u00f8der fra \u00e5 ut\u00f8ve medisinske og juridiske embeter, mens Hitlers planer om \u00e5 tvangsflytte landets 100 000 j\u00f8der viste seg \u00e5 v\u00e6re mer komplisert.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange av j\u00f8dene hadde f\u00e5tt arbeidstillatelse og tysk statsborgerskap, og etter hvert som frykten for deportasjon \u00f8kte, opplevde mange banker stor ettersp\u00f8rsel etter kontantuttak, som igjen f\u00f8rte til panikk hos andre banker og selskaper. J\u00f8ders bankkontoer ble fryst frem til de &#8220;hadde gjort opp utest\u00e5ende gjeld med tyske forretningsmenn&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p>Hermann G\u00f6ring pr\u00f8vde \u00e5 berolige befolkningen, og fortalte j\u00f8dene at de hadde den samme beskyttelsen for loven som enhver annen tysk borger. Han skjelte samtidig ut folk utenfor Tyskland, og sa at utlendinger ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re med interne forhold i landet, og Tyskland ville gj\u00f8re hva enn de ville med sine egne innbyggere.<\/p>\n\n\n\n<p>Torsdag 23 mars samlet delegater fra Riksdagen seg i Kroll operahus, rett ovenfor ruinene av Riksdagsygningen. Den neste mandagen hadde den tradisjonelle tyske \u00f8rnen blitt erstattet av en enorm nazi-\u00f8rn, med store spredte vinger og en swastika i kl\u00f8rne. Hitler gikk n\u00e5 i en brun SS-uniform med et hakekors-armb\u00e5nd, og gjorde seg klar til \u00e5 selge sin nye fullmaktslov til befolkningen, som n\u00e5 ble kalt &#8220;Loven for \u00e5 avhjelpe folkets og rikets n\u00f8d&#8221;. Klokken 16.20 gikk han opp p\u00e5 podiet, og innledningsvis virket han uvanlig ukomfortabel, men gradvis viste han seg fra sin kraftfulle side. Han fortalte om alle feilene Weimar-republikken hadde gjort, og la frem hans fire\u00e5rige plan for sin fullmaktslov, som inkluderte \u00e5 gjenreise Tysklands milit\u00e6re makt og \u00e6re, s\u00e5 vel som \u00f8konomisk og sosial stabilitet innenriks. &#8220;Forr\u00e6deri mot v\u00e5rt land og v\u00e5rt folk vil bli knust med n\u00e5del\u00f8s barbaritet&#8221;, lovet Hitler.<\/p>\n\n\n\n<p>Riksdagen tok en pause for \u00e5 overveie fullmaktsloven. N\u00e5r delegatene senere p\u00e5 kvelden samlet seg igjen, fikk Otto Wels ordet. Han hadde returnert fra sin eksil i Sveits, for \u00e5 personlig utfordre Hitler. Da Wels begynte sin tale, gjorde Hitler tegn til \u00e5 reise seg. Von Papen klarte \u00e5 overbevise han om \u00e5 bli sittende.<\/p>\n\n\n\n<p>Wels sa at sosialdemokratene sverget \u00e5 kjempe for menneskerettigheter og lov og rett, frihet og sosialisme. Han skjelte ut Hitler fordi han pr\u00f8vde \u00e5 \u00f8delegge Weimar-republikken, og for at han skapte oppt\u00f8yer og splittelse i samfunnet. Han mente republikken ville best\u00e5, og at ingen fullmaktslov ville gi Hitler makten til \u00e5 \u00f8delegge disse ideene, som er tidl\u00f8se og uforgjengelige.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler svarte Wels at hans ord kom for sent, og at sosialdemokratene hadde feilet sin oppgave \u00e5 gjenreise Tyskland etter krigen. Sentrumspartiene og representantene fra det bayerske folkepartiet sa at de hadde tenkt \u00e5 stemme ja p\u00e5 fullmaktsloven, til tross for sine reservasjoner.<\/p>\n\n\n\n<p>Reinhold Maier uttrykte sin uro for hva som ville skje med rettsstaten, rettssikkerheten, pressefriheten og likheten for loven, og at han var skeptisk til \u00e5 gi Hitler diktatorisk makt. Men han stemte likevel ja til lovforslaget. <\/p>\n\n\n\n<p>Litt f\u00f8r klokken \u00e5tte p\u00e5 kvelden var avstemningen ferdig. De 94 sosialdemokratene stemte mot lovforslaget, de resterende 441 riksdagsdelegatene stemte ja til den nye fullmaktsloven, som gav Hitler fire femtedelers majoritet, mer enn nok til \u00e5 iverksette fullmaktsloven uten restriksjoner eller endringer.<\/p>\n\n\n\n<p>Joseph Goebbels, som var tilstede under avstemningen, kunne senere fortelle begeistret om hvordan nazistene kunne demontere demokratiet og grunnloven i Tyskland gjennom bruk av selve grunnlovens metoder. Syv \u00e5r tidligere hadde han ogs\u00e5 blitt sjokkert over behandlingen han og elleve andre nasjonalsosialister fikk, med f\u00f8rsteklasses togbilletter og gratis m\u00e5ltider, til tross for at de ble sett p\u00e5 som landsforr\u00e6dere. <\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Den store vitsen med demokratiet&#8221; bemerket Goebbels, &#8220;er at det gir sine svorne fiender midlene til \u00e5 iverksette sin egen \u00f8deleggelse.&#8221;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hitler demonterte det tyske demokratiet p\u00e5 bare 53 dager, etter den store depresjonen hadde f\u00f8rt til enorm lidelse i det tidligere s\u00e5 mektige tyske riket.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[53],"class_list":["post-2483","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-ww2"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2483","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2483"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2483"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2483"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2483"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}