I Norge hadde Arbeiderpartiet innf\u00f8rt ordninger som s\u00f8rget for en sterk offentlig regulering av \u00f8konomien. Tanken hadde v\u00e6rt at staten skulle planlegge og styre utviklingen for \u00e5 utjevne forskjeller b\u00e5de mellom folk og landsdeler. Men i l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene ble det stadig f\u00e6rre som mente at statlig styring var den beste l\u00f8sningen. Dette tapte Arbeiderpartiet p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Arbeiderpartiets tilbakegang hang sammen med at partiets tradisjonelle velgergrupper skrumpet inn. Det ble f\u00e6rre industriarbeidere. Til gjengjeld vokste det frem en rekke bedrifter som tilb\u00f8d tjenester til andre, for eksempel markedsanalyser eller reklame. Ogs\u00e5 i nye vekstn\u00e6ringer som olje og data stod Arbeiderpartiet svakt. I disse bransjene var det dessuten f\u00e5 som valgte \u00e5 melde seg inn i LO.<\/p>\n\n\n\n
Den kritikken som var blitt f\u00f8rt mot velferdsstaten i Storbritannia, nemlig at den svekket ansvarsevnen og initiativet hos den enkelte og dermed undergravde muligheten for \u00f8konomisk vekst, fikk norske tilhengere. Kritikerne mente at velferdsstaten etter hvert var blitt ensbetydende med un\u00f8dvendig byr\u00e5krati og k\u00f8st\u00e5ing for brukerne. L\u00f8sningen var, som et av slagordene sa, \u201cmindre stat, mer marked\u201d. Dette var slagord som vant frem.<\/p>\n\n\n\n
Helt fra 1950-\u00e5rene hadde det v\u00e6rt en sterk \u00f8konomisk vekst i Vest-Europa. Men dette snudde kort tid etter 1970. Bakgrunnen var en drastisk \u00f8kning i oljeprisene. Alle industriprodukter ble dyrere, og ettersp\u00f8rselen etter dem sank. Krisen n\u00e5dde ogs\u00e5 Norge. Arbeiderpartiregjeringen til Trygve Bratteli (1973-1976) og Odvar Nordli (1976-1981) \u00e5pnet for at staten skulle gi \u00f8konomisk st\u00f8tte til industribedrifter og skipsverft som ble rammet av manglende oppdrag. For \u00e5 unng\u00e5 masseoppsigelser ble produksjonen holdt i gang med offentlig st\u00f8tte. P\u00e5 den m\u00e5ten skulle arbeidsledigheten begrenses. Dette ble kalt motkonjunkturpolitikk.<\/p>\n\n\n\n
Et annet statlig virkemiddel var kombinerte inntektsoppgj\u00f8r. Det betydde at staten grep inn i l\u00f8nnsforhandlingene med forslag om endringer i skattereglene og sosialpolitikken for \u00e5 sikre at l\u00f8nningene ikke skulle stige for raskt. Dersom det norske l\u00f8nnsniv\u00e5et l\u00e5 for h\u00f8yt i forhold til andre land, ville norske varer bli for dyre p\u00e5 verdensmarkedet. Hvis staten gjennomf\u00f8rte skattelette og samtidig \u00f8kte sosiale ytelser, for eksempel barnetrygden, ville folk f\u00e5 mer penger uten at de fikk h\u00f8yere l\u00f8nn. Dermed beh\u00f8vde ikke arbeidsgiverne \u00e5 gi store l\u00f8nnstillegg. Men dette innebar at det ble staten som finansierte store deler av l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene.<\/p>\n\n\n\n
Den norske politikken vakte internasjonal oppsikt. Mange utenlandske \u00f8konomer mente at den burde v\u00e6re et eksempel for andre land. Men etter hvert endret denne holdningen seg til det motsatte. Det viste seg at den \u00f8konomiske krisen ikke var kortvarig slik politikerne til \u00e5 begynne med hadde trodd. Det ble klart at dersom bedriftene skulle klare seg, m\u00e5tte de legge om produksjonen slik at den ble mer effektiv. Den norske motkonjunkturpolitikken hadde virket stikk motsatt, den hadde bidratt til \u00e5 skjerme bedriftene mot konkurranse utenfra.<\/p>\n\n\n\n
I utlandet var bedriftene tvunget til \u00e5 tenke ut nye produksjonsm\u00e5ter som gjorde at kostnadene ble lavere. Det slapp de norske, for de hadde f\u00e5tt statlig st\u00f8tte som gjorde det mulig \u00e5 produsere som f\u00f8r krisen satte inn. Men i 1977 ble motkonjunkturpolitikken oppgitt. I stedet ville regjeringen stramme inn p\u00e5 de offentlige utgiftene. Med motkonjunkturpolitikken forsvant ogs\u00e5 troen p\u00e5 at staten kunne motvirke internasjonale kriser effektivt. Norsk \u00f8konomi kunne ikke skjermes mot internasjonale svingninger.<\/p>\n\n\n\n
I 1970-\u00e5rene hadde oljepengene gjort det mulig \u00e5 \u00f8ke de statlige overf\u00f8ringene til sosialsektoren, helse og kultur. I l\u00f8pet av denne perioden ble det bygd mange nye sykehus over hele landet. Statens utgifter til helsesektoren \u00f8kte dramatisk, og denne utgiftsveksten m\u00e5tte stanses. Behovet for \u00e5 spare ble forsterket, grunnet krisen i internasjonal \u00f8konomi. Det f\u00f8rte til fallende ettersp\u00f8rsel etter norske varer. For f\u00f8rste gang i etterkrigstiden ble arbeidsledighet et viktig samfunnsproblem. I tillegg vokste den skjulte arbeidsledigheten. Stadig flere ble presset ut av jobbene sine og endte opp som uf\u00f8retrygdede eller f\u00f8rtidspensjonister.<\/p>\n\n\n\n
Den \u00f8kte arbeidsledigheten og de voksende trygdeutgiftene betydde at staten m\u00e5tte spare. Folk flest merket dette p\u00e5 to m\u00e5ter: Det ene var boligmarkedet, det andre var innf\u00f8ring av brukerbetaling for helsetjenester.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 boligmarkedet hadde staten st\u00f8ttet boligbyggingen med statlige l\u00e5n som hadde lavere rente enn vanlige bankl\u00e5n. Dette var en dyr ordning for staten. I 1979 varslet regjeringen Nordli at Husbanken heretter skulle spille en mye mer beskjeden rolle. N\u00e5 skulle den bare hjelpe dem som trengte offentlig st\u00f8tte mest, med andre ord dem som bankene ikke ville l\u00e5ne ut penger til. Mens Husbanken hadde finansiert rundt 80 % av alle nye boliger i midten av 1970-\u00e5rene, var andelen halvert i 1987.<\/p>\n\n\n\n
De leilighetene og rekkehusene som var bygd med husbankst\u00f8tte, var underlagt prisregulering. De var som regel eid av borettslag og kunne ikke selges fritt. Det skapte problemer for dem som ville skaffe seg en bedre bolig og var n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 det frie markedet. Der var prisene h\u00f8ye, mens de samtidig fikk lite igjen for sin gamle leilighet. Etter hvert begynte borettslagene \u00e5 omg\u00e5 dette problemet ved \u00e5 oppl\u00f8se seg og gj\u00f8re om leilighetene til \u201cselveierleiligheter\u201d. Eierne kunne n\u00e5 fritt selge leilighetene sine uten \u00e5 v\u00e6re avhengige av borettslaget. Men det betydde igjen at inngangsprisen til boligmarkedet ble sv\u00e6rt h\u00f8y for dem som skulle etablere seg for f\u00f8rste gang.<\/p>\n\n\n\n
Markedet gjorde seg f\u00f8rst og fremst gjeldende ved at brukerne n\u00e5 m\u00e5tte begynne \u00e5 betale egenandeler ved bruk av offentlige tjenester. Brakk du armen og m\u00e5tte gipse det p\u00e5 sykehus, var du n\u00f8dt til \u00e5 betale noe av kostnadene selv. I tillegg til \u00e5 gi staten en liten slump penger skulle det f\u00f8rst og fremst f\u00f8re til at brukerne tenkte seg om to ganger f\u00f8r de brukte et offentlig tilbud.<\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene ble det innf\u00f8rt mange begrensninger i de sosiale rettighetene. Antall dager som en hadde krav p\u00e5 sykepenger i arbeidsledighetstrygd for, ble redusert. Det skulle heller ikke v\u00e6re like lett \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet. Dette var innstramminger som rammet de som hadde fysisk slitsomme yrker, i hovedsak kvinner. P\u00e5 ett omr\u00e5de ble den offentlige st\u00f8tten utvidet: Svangerskapspermisjonen ble gradvis utvidet fra 18 uker i 1986 til 48 uker med full l\u00f8nn syv \u00e5r senere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I Norge hadde Arbeiderpartiet innf\u00f8rt ordninger som s\u00f8rget for en sterk offentlig regulering av \u00f8konomien. Tanken hadde v\u00e6rt at staten skulle planlegge og styre utviklingen for \u00e5 utjevne forskjeller b\u00e5de mellom folk og landsdeler. Men i l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene ble det stadig f\u00e6rre som mente at statlig styring var den…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2475","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2475","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2475"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2475"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2475"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2475"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}