Adolf Hitler ble tatt i ed som Tysklands rikskansler etter m\u00e5neder med politisk kaos. Partiene i Riksdagen hadde gjensidig blokkert hverandre og hindret enhver demokratisk l\u00f8sning. Til slutt konkluderte den 85 \u00e5r gamle presidenten, Paul von Hindenburg, med at bare Hitler kunne samle de politiske fl\u00f8yene og gjenopprette ro og orden.<\/p>\n\n\n\n
Den lave vintersolen kastet sitt skarpe lys over rikskanselliet da Hitler tr\u00e5dte ut som landets nye leder. For f\u00e5 \u00e5r siden var han fortsatt en outsider, avfeid av den politiske eliten som en oppkomling. Hindenburg selv hadde h\u00e5nlig omtalt ham som \u201cden b\u00f8hmiske korporalen\u201d. Men etter valget 30. januar 1933 var maktbalansen snudd. N\u00e5 sto Hindenburg der og tok ham i ed som Tysklands kansler.<\/p>\n\n\n\n
Hitler fremsto i vinterlyset if\u00f8rt flosshatt og diplomatfrakk, klar til \u00e5 p\u00e5ta seg rollen som statsmann.<\/p>\n\n\n\n
Rett overfor rikskanselliet, p\u00e5 Hotel Kaiserhof, ventet en skare av hans mest trofaste tilhengere. Begivenheten ble feiret med stor jubel. En av de tilstedev\u00e6rende fortalte senere at Hitler hadde t\u00e5rer i \u00f8ynene da han entret salen, str\u00e5lende av stolthet og glede.<\/p>\n\n\n\n
Utover kvelden fortsatte hyllesten. Rundt 25 000 medlemmer av Sturmabteilung (SA) marsjerte syngende gjennom Brandenburger Tor og frem til rikskanselliet. Flammene fra faklene kastet lys over deres blankpolerte st\u00f8vler og tyske faner som vaiet i flakkende glimt. Ved rikskanselliet stanset toget, og menneskemengden br\u00f8t ut i rungende rop: \u201cSieg Heil!\u201d Da jubelen n\u00e5dde et crescendo, tr\u00e5dte Hitler frem i et opplyst vindu og hevet armen til hilsen.<\/p>\n\n\n\n
I hele Tyskland, fra Flensburg i nord til M\u00fcnchen i s\u00f8r, samlet folk seg rundt radioapparatene for \u00e5 f\u00f8lge den direktesendte dekningen fra Berlin. Nazistenes propagandamester, Joseph Goebbels, hadde s\u00f8rget for at denne kvelden skulle v\u00e6re hele nasjonens store \u00f8yeblikk. Hver tysker skulle forst\u00e5 at en ny tid var i emning.<\/p>\n\n\n\n
Hitler var klar til \u00e5 bryte med det gamle styret, som han beskrev som preget av \u201cdumhet, middelm\u00e5dighet, feighet og svakhet\u201d. N\u00e5 skulle Tyskland l\u00f8ftes ut av fattigdom og den ydmykelsen Versaillestraktaten hadde p\u00e5f\u00f8rt landet. Goebbels, oppgl\u00f8dd av kveldens suksess, forlot rikskanselliet etter midnatt i det han selv beskrev som en \u201csansel\u00f8s rus av begeistring\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Hitler, p\u00e5 sin side, hadde vanskelig for \u00e5 fatte at denne dagen virkelig var kommet. Han betrodde en av sine n\u00e6rmeste at han f\u00f8lte seg reddet av guddommelig inngripen: \u201cJeg holdt p\u00e5 \u00e5 lide skipbrudd, drukne i intriger og \u00f8konomiske vanskeligheter.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Etter fjorten \u00e5rs politisk kamp – de siste fire preget av en utmattende valgkamp – hadde han endelig n\u00e5dd toppen. Alt han hadde kjempet for, var n\u00e5 innen rekkevidde.<\/p>\n\n\n\n
Adolf Hitler ble f\u00f8dt 20. april 1889 i Braunau am Inn, en liten by i det nordlige \u00d8sterrike. Faren, Alois Hitler, arbeidet som tollbetjent og var kjent som en streng og autorit\u00e6r figur. Forholdet mellom far og s\u00f8nn var preget av konstant konflikt. Alois hadde ambisjoner om en stabil, respektabel karriere for Adolf, men gutten hadde helt andre dr\u00f8mmer. Adolf, en dagdr\u00f8mmer og romantiker, \u00f8nsket \u00e5 bli kunstner og gjorde det klart for faren at han aldri ville la seg binde til et liv p\u00e5 et tollkontor.<\/p>\n\n\n\n
Moren, Klara Hitler, var derimot en kj\u00e6rlig og omsorgsfull person som Adolf hadde et n\u00e6rt og hengivent forhold til. Hun tok seg av s\u00f8nnen, men var mindre involvert i oppdragelsen.<\/p>\n\n\n\n
Da Adolf var fem \u00e5r gammel, flyttet familien til Linz, hvor han tilbrakte barne- og ungdoms\u00e5rene. P\u00e5 skolen viste han evner og intelligens, men han manglet motivasjon og var ofte lat. Han hadde f\u00e5 venner og fors\u00f8kte i stor grad \u00e5 unng\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n
Som 16-\u00e5ring fikk Adolf lov av sin mor til \u00e5 slutte p\u00e5 realskolen, uten \u00e5 fullf\u00f8re eksamen. Faren, som hadde v\u00e6rt den strengeste stemmen i livet hans, var d\u00f8d to \u00e5r tidligere, noe som frigjorde Adolf fra presset om \u00e5 f\u00f8lge en tradisjonell yrkesvei.<\/p>\n\n\n\n
I stedet for \u00e5 satse p\u00e5 skolen brukte Adolf Hitler tiden p\u00e5 \u00e5 dagdr\u00f8mme, tegne, male og g\u00e5 i operaen. Han var s\u00e6rlig fascinert av Richard Wagners skjebnetunge operaer og storsl\u00e5tte fortellinger om heltemot og nasjonal storhet. Som 18-\u00e5ring forlot Hitler hjembyen Linz og reiste til Wien for \u00e5 forf\u00f8lge dr\u00f8mmen om \u00e5 bli kunstner.<\/p>\n\n\n\n
Wien tidlig p\u00e5 1900-tallet var en praktfull metropol, der kunst, kultur og arkitektur blomstret. Byen var et m\u00f8tepunkt for folk fra det vidstrakte \u00f8sterriksk-ungarske riket: \u00f8sterrikere, ungarere, polakker og mange fra de slaviske omr\u00e5dene. Den unge Hitler lot seg oppsluke av storbyens energi. Han kunne tilbringe timer med \u00e5 beundre de monumentale bygningene og var en hyppig gjest i operaen, hvor Wagners musikk tente hans fantasier om storhet.<\/p>\n\n\n\n
Men Hitlers liv tok snart en dramatisk vending. Etter \u00e5 ha str\u00f8ket p\u00e5 opptakspr\u00f8ven til Wiens kunstakademi to ganger, fikk han beskjed om at han ikke var egnet som maler, selv om det ble antydet at han kunne ha talent for arkitektur. Denne veien var imidlertid stengt for ham, da han manglet en fullf\u00f8rt realskole-eksamen. Dr\u00f8mmen om en kunstnerisk karriere ble knust, og Hitler ble etterlatt desillusjonert og m\u00e5ll\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n
I denne perioden begynte han \u00e5 legge merke til \u201cdet andre Wien\u201d \u2013 byens m\u00f8rkere sider. Han s\u00e5 hvordan spenningene mellom de ulike folkeslagene, den voksende misn\u00f8yen blant arbeidere og studenter, og f\u00f8lelsen av at det gamle keiserriket var i ferd med \u00e5 kollapse, preget dagliglivet.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Hitler ikke led \u00f8konomisk n\u00f8d \u2013 etter morens d\u00f8d mottok han offentlig st\u00f8tte som foreldrel\u00f8s \u2013 f\u00f8lte han seg isolert og undervurdert. Livet p\u00e5 herberger og hospitser, omgitt av mennesker preget av fattigdom og motl\u00f8shet, forsterket hans f\u00f8lelse av fremmedgj\u00f8ring. Dette var en periode som n\u00e6ret hans frustrasjon og bidro til \u00e5 forme de m\u00f8rkere trekkene i hans personlighet og verdenssyn.<\/p>\n\n\n\n
Som mange andre som s\u00f8kte en forklaring p\u00e5 sine personlige nederlag, vendte Adolf Hitler blikket mot j\u00f8dene som syndebukker. De antisemittiske pamflettene som florerte i Wien, ga n\u00e6ring til hans forestillinger: J\u00f8dene ble framstilt som en samlet kraft som undergravde \u00d8sterrike.<\/p>\n\n\n\n
Propagandaen hevdet at j\u00f8dene \u00f8dela arbeidernes kj\u00e6rlighet til fedrelandet og lokket dem over til internasjonal marxisme. Hitler ble etter hvert besatt av j\u00f8denes tilstedev\u00e6relse i byens gater. Han beskrev senere sin oppfatning i sterke ordelag: \u201cBare i et uhyres, ikke i et menneskes hjerne, kunne det oppst\u00e5 en plan til en organisasjon hvis virksomhet m\u00e5tte f\u00f8re til den menneskelige kulturs sammenbrudd og verdens \u00f8deleggelse.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Antisemittisme var ikke uvanlig i Wien p\u00e5 denne tiden, og byens overborgermester Karl Lueger var en fremtredende skikkelse i dette milj\u00f8et. Lueger kombinerte sosial reformpolitikk med nasjonalisme og antisemittisme \u2013 en blanding som senere skulle kjennetegne nasjonalsosialismen. Som en karismatisk taler med en evne til \u00e5 n\u00e5 \u201cmannen i gaten\u201d gjennom enkle og slagkraftige budskap, ble Lueger en inspirasjonskilde for Hitler.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Hitler foraktet sosialdemokratene, fant han ogs\u00e5 inspirasjon hos sine politiske motstandere. Han beundret deres evne til \u00e5 mobilisere massene gjennom organiserte marsjer og effektiv propaganda. Denne perioden markerte starten p\u00e5 Hitlers politiske oppv\u00e5kning, hvor han begynte \u00e5 forst\u00e5 betydningen av lederskap, retorikk og massemanipulasjon.<\/p>\n\n\n\n
Lei av Wiens kosmopolitiske kaos og mangelen p\u00e5 retning i livet, forlot Adolf Hitler byen og reiste til M\u00fcnchen i Tyskland. Her fortsatte han sine dr\u00f8mmerier og fors\u00f8kte \u00e5 livn\u00e6re seg som maler. Men virkeligheten begynte snart \u00e5 presse seg p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Den 1. august 1914 erkl\u00e6rte Tyskland krig mot Russland, og kort tid etter ble f\u00f8rste verdenskrig en realitet. Hitler meldte seg entusiastisk til milit\u00e6rtjeneste og ble en del av det 16. bayerske reserve-infanteriregiment. Etter ti ukers trening ble regimentet sendt til vestfronten, hvor de raskt ble kastet inn i krigens grusomheter. I oktober 1914 deltok de i det blodige slaget ved Ypres, ett av de f\u00f8rste store slagene i krigen.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8yenvitner har beskrevet hvordan de unge og uerfarne tyske soldatene marsjerte mot fienden, arm i arm og fulle av selvtillit, mens de sang patriotiske sanger. Britene, langt bedre forberedt, p\u00e5f\u00f8rte tyskerne store tap. Til tross for brutaliteten og lidelsene, beskrev Hitler senere krigen som \u201cden uforglemmeligste og st\u00f8rste tiden i mitt jordiske liv\u201d. For ham representerte soldatlivet et fellesskap og en mening han aldri tidligere hadde opplevd.<\/p>\n\n\n\n
Hitler tjenestegjorde ved fronten i hele fire \u00e5r og ble to ganger tildelt jernkorset, i 1918 til og med av 1. klasse \u2013 en sjelden \u00e6re for en korporal. Han var godt likt av sine kamerater, men samtidig noe av en einst\u00f8ing. Han kunne ofte forsvinne inn i egne tanker, bare for \u00e5 bryte ut i lange monologer om milit\u00e6rstrategi, noe som ble oppfattet som merkelig og upassende av medsoldatene.<\/p>\n\n\n\n
Mot slutten av krigen, under et av de siste britiske gassangrepene, ble Hitler midlertidig blindet og sendt til et milit\u00e6rsykehus for behandling. Det var her, p\u00e5 lasarettet, at han fikk vite om Tysklands kapitulasjon. Meldingen kom som et sjokk. If\u00f8lge ham selv kastet han seg p\u00e5 sengen, begravde ansiktet i puten og gr\u00e5t \u2013 ikke bare over nederlaget, men ogs\u00e5 over tapet av den nasjonale stoltheten han hadde viet seg til.<\/p>\n\n\n\n
Etter krigen s\u00f8kte Adolf Hitler tilflukt i kasernene til regimentet sitt i M\u00fcnchen, hvor han fors\u00f8kte \u00e5 tilpasse seg de nye forholdene. Det gamle keiserriket var oppl\u00f8st, keiseren hadde abdisert, og Tyskland var blitt en republikk. Men det nye demokratiet sto p\u00e5 vaklende bein, truet av v\u00e6pnede grupper, politisk ustabilitet og hyppige oppr\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Hitler utviklet et gl\u00f8dende hat mot det han kalte \u201cnovemberforbryterne\u201d \u2013 politikerne som, etter hans mening, hadde undergravd Tysklands styrke og tvunget landet til \u00e5 kapitulere. Hans tanker var preget av bitterhet og et brennende \u00f8nske om revansj og gjenopprettelse av Tysklands \u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
I september 1919 fikk Hitlers retningsl\u00f8se sinne og frustrasjon en tydeligere form. Som en del av etterretningstjenesten ble han sendt for \u00e5 overv\u00e5ke det lille nasjonalistiske Deutsche Arbeiderpartei (DAP). Det som begynte som en observasjonsoppgave, utviklet seg raskt til en aktiv deltakelse i politiske diskusjoner. Hitlers engasjement vakte oppsikt, og allerede en m\u00e5ned senere meldte han seg inn i partiet. Kort tid etter fikk han ansvaret for propaganda og medlemsverving.<\/p>\n\n\n\n
Partiarbeidet ga Hitler en ny f\u00f8lelse av form\u00e5l og selvtillit. Han oppdaget sitt talent som taler, og hans forklaringer om hvordan j\u00f8der og kommunister hadde forr\u00e5dt Tyskland, resonnerte dypt hos mange tyskere. N\u00e5r han ford\u00f8mte Versaillesfreden og den ydmykelsen Tyskland hadde lidd, fylte han salene med tilskuere som kokte av begeistring.<\/p>\n\n\n\n
Medlemsmassen vokste jevnt, og partiet fikk sitt gjennombrudd i 1920 da et offentlig m\u00f8te tiltrakk seg over 2000 tilh\u00f8rere. Samme \u00e5r skiftet partiet navn til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), og hakekorset ble innf\u00f8rt som symbol. Dette markerer starten p\u00e5 Hitlers politiske reise og partiets fremvekst som en nasjonalistisk kraft i det turbulente Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
I 1921 tok Adolf Hitler over ledelsen av NSDAP og begynte \u00e5 forme partiet som en militant og tydelig nasjonalistisk bevegelse. Han introduserte uniformer, emblemer, armbind og faner som ga partiet en visuell identitet, og opprettet Sturmabteilung (SA), et paramilit\u00e6rt korps. SA marsjerte gjennom gatene for \u00e5 tiltrekke sympatis\u00f8rer og intimidere politiske motstandere, og etablerte NSDAP som en fryktet kraft i det ustabile politiske landskapet.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig ble Tysklands svakheter tydeligere. Konflikten om Ruhromr\u00e5det \u2013 som Frankrike og England hadde tatt som pant etter f\u00f8rste verdenskrig \u2013 og en ukontrollert hyperinflasjon rystet republikken. Lokale oppr\u00f8r br\u00f8t ut, og tilliten til regjeringen var p\u00e5 et lavpunkt. Inspirert av Benito Mussolini, som i 1922 hadde styrtet regjeringen i Italia ved hjelp av sine “svartskjorter” og marsjen mot Roma, mente Hitler at Tyskland var modent for en lignende aksjon.<\/p>\n\n\n\n
Planen hans begynte i M\u00fcnchen, hvor han \u00f8nsket \u00e5 ta kontroll over den bayerske regjeringen som et f\u00f8rste skritt mot en marsj mot Berlin. Om kvelden 8. november 1923 stormet Hitler og hans menn inn i \u00f8lhallen B\u00fcrgerbr\u00e4ukeller, hvor bayerske ledere holdt et m\u00f8te. Med et skudd i luften erkl\u00e6rte Hitler at den nasjonale revolusjonen hadde begynt.<\/p>\n\n\n\n
Men kuppfors\u00f8ket var d\u00e5rlig planlagt. Han hadde ikke sikret seg bred politisk st\u00f8tte, og i l\u00f8pet av natten mobiliserte de bayerske myndighetene tilstrekkelige styrker til \u00e5 motst\u00e5 oppr\u00f8ret. Dagen etter, da Hitler og hans tilhengere marsjerte seierssikkert gjennom M\u00fcnchens gater, m\u00f8tte de en uventet motstand. Ved Odeonplatz ventet bayersk politi, som \u00e5pnet ild og drepte 16 nazister.<\/p>\n\n\n\n
Hitler tok feil; tiden var ikke moden for en nazistisk revolusjon. Etter kuppfors\u00f8ket i M\u00fcnchen ble han stilt for retten, anklaget for h\u00f8yforr\u00e6deri. Han nektet skyld og vendte i stedet anklagen mot makthaverne, som han hevdet var de sanne forr\u00e6derne. Hitler erkl\u00e6rte at han hadde handlet i nasjonens interesse, og hans flammende forsvarstaler fant gjenklang i retten. Selv dommerne viste forst\u00e5else for hans nasjonalistiske motivasjon. Dommen l\u00f8d p\u00e5 fem \u00e5rs fengsel, men han ble l\u00f8slatt etter bare ni m\u00e5neder p\u00e5 grunn av god oppf\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for nederlaget m\u00e5tte Hitler innse at en ny strategi var n\u00f8dvendig. Fremfor voldelige oppr\u00f8r m\u00e5tte veien til makten g\u00e5 gjennom lovlige kanaler. Etter l\u00f8slatelsen viet han seg til \u00e5 gjenoppbygge NSDAP, som n\u00e6rmest hadde g\u00e5tt i oppl\u00f8sning under hans frav\u00e6r. Rettssaken hadde gjort Hitler landskjent og skaffet partiet nye tilhengere, og hans taler trakk fortsatt fulle hus. Selv om de av og til var s\u00e5 intense at en tilskuer beskrev dem som \u201cvoldelige overfall,\u201d fikk han publikum i ekstase. Myndighetene svarte med \u00e5 innf\u00f8re taleforbud mot ham i store deler av Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Dette hindret ham imidlertid ikke i \u00e5 tale i lukkede forsamlinger, og mellom 1925 og 1928 la han grunnlaget for et sterkt organisert parti. NSDAP fikk avdelinger over hele landet, og Hitler samlet en kjerne av lojale st\u00f8ttespillere, blant annet Joseph Goebbels, som senere skulle bli hans propagandaminister.<\/p>\n\n\n\n
I 1929 stilte NSDAP til valg som et lovlig parti, men det var f\u00f8rst \u00e5ret etter at de virkelig fikk gjennomslag. H\u00f8sten 1929 kom b\u00f8rskrakket p\u00e5 Wall Street, og krisen spredte seg raskt til Tyskland. \u00d8konomien kollapset, arbeidsledigheten steg til over seks millioner, og inflasjonen eksploderte.<\/p>\n\n\n\n
Den \u00f8konomiske fremgangen tyskerne hadde opplevd p\u00e5 1920-tallet, ble snudd til desperasjon. Politikerne klarte verken \u00e5 samarbeide eller l\u00f8se krisen, og mistilliten til demokratiet \u00f8kte. I dette kaoset grep nazistene sjansen. Med et effektivt propagandaapparat rettet de et frontalangrep mot det vaklende regimet.<\/p>\n\n\n\n
Hitler var deres mest kraftfulle v\u00e5pen. Med en karismatisk og messiansk fremtoning fremstilte han seg selv som Tysklands frelser. For mange tyskere, tynget av n\u00f8d og mistro til det etablerte, var Hitlers budskap som en redningsb\u00f8ye \u2013 og de tok imot det med \u00e5pne armer.<\/p>\n\n\n\n
Adolf Hitler fikk betydelig st\u00f8tte fra noen av Tysklands rikeste forretningsmenn, som spilte en avgj\u00f8rende rolle i finansieringen av hans valgkamp og partiets aktiviteter. Disse industrimagnatene, drevet av en dyp frykt for kommunismen og et \u00f8nske om \u00e5 beskytte sine \u00f8konomiske interesser, s\u00e5 p\u00e5 Hitler og NSDAP som en n\u00f8dvendig forsikring mot et oppr\u00f8r fra arbeiderklassen.<\/p>\n\n\n\n
Blant de mest fremtredende st\u00f8ttespillerne var Fritz Thyssen, en av landets rikeste menn, som donerte store summer til partiet og tidlig omfavnet Hitlers visjoner. Gustav Krupp og Krupp-konsernet, som var en sentral akt\u00f8r i Tysklands tunge industri, bidro ogs\u00e5 med \u00f8konomisk st\u00f8tte og ressurser. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933, \u00f8kte st\u00f8tten ytterligere, da Krupp og andre industriledere dro nytte av de enorme milit\u00e6rprosjektene og infrastrukturprogrammer som nazistene iverksatte.<\/p>\n\n\n\n
For mange av disse forretningsmennene var st\u00f8tten til Hitler pragmatisk. De forventet at hans autorit\u00e6re styre ville skape stabilitet, knuse arbeiderbevegelsen, og legge til rette for \u00f8konomisk vekst gjennom omfattende statlige investeringer. Hitler, p\u00e5 sin side, hentet inspirasjon fra Benito Mussolini, som i Italia hadde brukt et n\u00e6rt samarbeid med industrimagnater for \u00e5 styrke sin egen maktbase.<\/p>\n\n\n\n
Denne alliansen mellom \u00f8konomisk makt og politisk ideologi ble en hj\u00f8rnestein i nazistenes fremvekst og sikret partiet ressurser og legitimitet b\u00e5de f\u00f8r og etter maktovertakelsen i Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for at industrimagnater som Fritz Thyssen og Gustav Krupp innledningsvis tjente store summer p\u00e5 deres samarbeid med nazistene, kom dette samarbeidet til \u00e5 bli problematisk senere. Etter krigen ble de d\u00f8mt til fengsel i flere \u00e5r, men deres forretningsimperium bestod. I dag er Thyssenkrupp et av Europas st\u00f8rste selskaper.<\/p>\n\n\n\n
Bildet av Adolf Hitler som en messiansk skikkelse ble fullendt gjennom hans \u201cDeutschlandflug\u201d (Tysklandsflygning) i 1932. Mellom april og november var han n\u00e6rmest overalt i Tyskland, fl\u00f8y fra by til by og deltok p\u00e5 hele 148 massem\u00f8ter. Disse m\u00f8tene, som ofte samlet mellom 20 000 og 30 000 tilskuere, bar preg av religi\u00f8se vekkelsesm\u00f8ter. N\u00e5r Hitler steg ned fra himmelen i sitt fly for \u00e5 tale til folket, ble han av mange oppfattet som en symbolsk frelser for nasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Da Hitler i 1933 inntok rikskanselliet, m\u00f8tte han en euforisk hyllest fra berlinerne. Joseph Goebbels beskrev stemningen slik: \u201cF\u00f8reren, profeten, stridsmannen (…) massenes siste h\u00e5p, det skinnende symbolet p\u00e5 tyskernes vilje til frihet.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Selv om Hitler n\u00e5 var leder av en koalisjonsregjering, var dette langt fra tilfredsstillende for hans ambisjoner. Han hadde ingen intensjon om \u00e5 regjere p\u00e5 andres n\u00e5de. Derfor utlyste han umiddelbart nyvalg for \u00e5 utnytte den nasjonale oppbruddsstemningen og sikre et sterkere mandat som landets ubestridte leder. Ved valget 5. mars 1933 stemte 51,9 prosent av velgerne p\u00e5 partiene som inngikk i den Hitler-ledede regjeringen.<\/p>\n\n\n\n
Dette ble imidlertid den siste muligheten tyskerne fikk til \u00e5 delta i frie valg. Rett etter valgseieren startet Hitler en systematisk demontering av demokratiet. Den 23. mars fikk nazistene vedtatt den s\u00e5kalte fullmaktsloven, som gav Hitler makt til \u00e5 regjere uten \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med parlamentet eller presidenten. Med denne loven ble Hitler i praksis enehersker over Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Hitler arbeidet m\u00e5lbevisst for \u00e5 realisere dr\u00f8mmen om det tyske folket og fellesskapet han hadde idealisert under sine ensomme vandringer i Wien og opplevd i glimt p\u00e5 slagmarkene ved Ypres. \u201cVi skal bygge opp et nytt fellesskap av de tyske stammene. Av b\u00f8nder, borgere og arbeidere skal det igjen oppst\u00e5 et tysk folk,\u201d proklamerte han. Nazifiseringen av Tyskland ble total og gjennomgripende. Alle politiske partier utenom NSDAP ble forbudt eller oppl\u00f8ste seg selv, mens politi og rettsvesen ble underlagt nazistisk kontroll. Selv fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner ble sl\u00e5tt sammen i \u00e9n felles nazistisk arbeidsorganisasjon, Deutscher Arbeitsfront.<\/p>\n\n\n\n
Under Hitlers regime ble den politiske opposisjonen brutalt eliminert. Allerede i 1933 ble rundt 50 000 kommunister og sosialdemokrater fengslet eller sendt til de nyopprettede konsentrasjonsleirene. Forf\u00f8lgelsen av j\u00f8dene ble intensivert med N\u00fcrnberg-lovene fra 1935, som fratok j\u00f8dene deres borgerrettigheter og la grunnlaget for systematisk diskriminering. Tre \u00e5r senere kulminerte j\u00f8deforf\u00f8lgelsen i Krystallnatten, der tusenvis av j\u00f8der ble drept, mishandlet eller fratatt alt de eide mens synagoger og j\u00f8diske virksomheter ble rasert over hele landet.<\/p>\n\n\n\n
Denne systematiske undertrykkelsen var et sentralt ledd i Hitlers visjon om \u00e5 skape en “ren” tysk nasjon, fri for de han ans\u00e5 som trusler mot det nazistiske fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n
Midt p\u00e5 1930-tallet begynte Hitler \u00e5 realisere andre fase av sitt oppgj\u00f8r med Versailles-traktaten: gjenopprettelsen av Tysklands \u00e6re. Hans m\u00e5l var \u00e5 samle alle etniske tyskere i et nasjonalt fellesskap og skape “Lebensraum” for den voksende befolkningen. Men for Hitler var krig mer enn et middel for ekspansjon; han s\u00e5 det som en n\u00f8dvendig pr\u00f8velse og en form for oppdragelse. Med henvisning til egne erfaringer, hevdet han at \u201ckrig er den beste oppdragelsen for tysk ungdom.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Fra 1936 intensiverte Hitler opprustningen. Nesten halvparten av de betydelige offentlige utgiftene gikk til milit\u00e6re form\u00e5l, og Tyskland ble raskt en krigsmaskin. \u00d8sterrike var f\u00f8rste m\u00e5l p\u00e5 listen over territorielle erobringer. For Hitler var Anschluss i 1938 en personlig triumf, da \u00f8sterrikerne stemte for \u00e5 bli en del av det tyske riket. \u00c5ret etter tok han Tsjekkoslovakia uten nevneverdig motstand fra det internasjonale samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Det var f\u00f8rst 1. september 1939, etter at tyske tropper invaderte Polen, at England og Frankrike erkl\u00e6rte krig mot Tyskland. For Hitler var krigen en oppfyllelse av hans ambisjoner. Han tok med entusiasme p\u00e5 seg rollen som \u00f8verstkommanderende og erkl\u00e6rte: \u201cJeg \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re annet enn Tysklands f\u00f8rstesoldat. Derfor har jeg igjen tatt p\u00e5 meg uniformen som er mitt aller helligste og mest dyrebare. Jeg kommer ikke til \u00e5 ta den av f\u00f8r seieren – eller s\u00e5 kommer jeg ikke til \u00e5 oppleve slutten.\u201d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Adolf Hitler ble tatt i ed som Tysklands rikskansler etter m\u00e5neder med politisk kaos. Partiene i Riksdagen hadde gjensidig blokkert hverandre og hindret enhver demokratisk l\u00f8sning. Til slutt konkluderte den 85 \u00e5r gamle presidenten, Paul von Hindenburg, med at bare Hitler kunne samle de politiske fl\u00f8yene og gjenopprette ro og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[53,52],"class_list":["post-2462","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-ww2","tag-illvit-historie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2462","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2462"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2462"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2462"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2462"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}