{"id":2458,"date":"2023-04-26T15:00:00","date_gmt":"2023-04-26T13:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/?post_type=historie&p=2458"},"modified":"2024-11-19T15:01:36","modified_gmt":"2024-11-19T14:01:36","slug":"hjulets-opprinnelse-2","status":"publish","type":"historie","link":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/historie\/hjulets-opprinnelse-2\/","title":{"rendered":"Hjulets opprinnelse"},"content":{"rendered":"\n

Moderne historikere antar at hjulet ble oppfunnet og tatt i bruk for omtrent 6 000 \u00e5r siden nord for Svartehavet. Arkeologiske utgravninger har vist at vogner med hjul ble dratt av okser p\u00e5 denne tiden. Hvordan vet vi at hjulet ikke ble oppfunnet enda tidligere?<\/p>\n\n\n\n

Hjulet best\u00e5r av flere ulike komponenter, aksling, hjul, og selve vognen, og krevde sofistikerte metoder for \u00e5 dra tyngre laster. Bevis for hjuldrevne vogner finnes i stort omfang fra rundt 5500 \u00e5r siden og siden, blant de f\u00f8rste spor ble funnet i nordlige Tyskland enda hundre \u00e5r tidligere. Eksplosjonen i funn skjedde for 5400 \u00e5r siden, det ble funnet bevis nedskrevet i form av malerier og tegninger p\u00e5 steinvegger, samt levninger etter selve vognene og hjulene.<\/p>\n\n\n\n

Leirtavler med tegn som symboliserer vogn, ble funnet i Uruk i datidens Mesopotamia, moderne Irak, som var en av de f\u00f8rste byene i verden. Disse tavlene stammer fra omtrent 5500-5400 \u00e5r siden, alts\u00e5 p\u00e5 samme tid som de andre tidligste arkeologiske funn av hjul og vogner. Sleder var langt mer vanlig p\u00e5 denne tiden i Uruk og regionen rundt, hjulet var s\u00e5vidt blitt eksperimentert med.<\/p>\n\n\n\n

By John O\u2019Neill, (User:Jjron) \u2013 (wikimedia), CC0, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=24925504<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det ble funnet en keramisk modell av noe som kan ha v\u00e6rt et hjul, i Arslantepe i dagens Tyrkia, som stammer fra 3400-3100 fvt. Bosetningen l\u00e5 ved Eufrates, en av de to elvene som rente nedover til Mesopotamia, landet mellom elvene. Den hadde tett kontakt med Uruk og andre byer lengre s\u00f8r, ved hjelp av handel med elveb\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n
Et hjulsymbol ble funnet i dagens Polen som kan ha blitt laget p\u00e5 samme tid, i det som het Traktbegerkulturen. De levde i et jordbrukssamfunn i et omr\u00e5de som tilsvarer dagens Polen, Tyskland og s\u00f8rlige Danmark. Funnstedet, Broncice i s\u00f8rlige Polen, viste seg \u00e5 den gang ha v\u00e6rt en uvanlig stor bosetning, og dekket et omr\u00e5de tilsvarende over femti hektar. En mugge eller kopp hadde ingravert et bilde av noe som trolig var et hjul, og er det eldste bildet i verden av et fremkomstmiddel med hjul.<\/p>\n\n\n\n
I dagens Ungarn er det ogs\u00e5 funnet tidlige spor etter modeller som skulle forestille vogner, datert til omtrent 3300-3100 fvt. og er den f\u00f8rste tredimensjonale modellen av en vogn. De tidligste utgravningene av faktiske vogner, og ikke bare modeller, stammer fra mellom 3000 fvt og 2000 fvt. og ble funnet i dagens Ukraina og Russland. I Tyskland og Sveits er det funnet rester etter hjul i myrer, det tidligste funnet er datert til 3200 fvt. Andre funn i Nederland og Danmark tyder p\u00e5 at hjulet kom dit 200 \u00e5r senere, rundt \u00e5r 3000 fvt. Hjulet spredte seg raskt over hele Europa og Midt\u00f8sten etter oppfinnelsen, som trolig var fra mellom 4000 fvt til 3500 fvt.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
By Anonymous \u2013 http:\/\/www.alexandriaarchive.org\/opencontext\/iraq_ghf\/ur_standard\/ur_standard_8.jpg, Public Domain, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=9882113<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Hjulets betydning<\/h2>\n\n\n\n
Hjulet har hatt en enorm p\u00e5virkning p\u00e5 sivilisasjonen. De f\u00f8rste hjulene f\u00f8rte til en revolusjon, spesielt innenfor jordbruk, ulike varer som gj\u00f8dsel og korn kunne transporteres enklere og mer effektivt. F\u00f8r hjulet kunne man kun transportere tyngre laster ved hjelp av skip, eller st\u00f8rre grupper av mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Tidligere hadde st\u00f8rre samfunn vist sin styrke gjennom \u00e5 frakte store gjenstander som steiner over lengre gjenstander, og satt opp symbolske eller religi\u00f8se bygninger, slik som Stonehenge, eller gravsteder slik som de s\u00e5kalte Kurganene i \u00d8st-Europa. Oppfinnelsen av hjulet flyttet den tyngste b\u00f8ren ved \u00e5 frakte tunge gjenstander fra mennesker til dyr og maskiner, noe som har vart frem til i dag.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for sin revolusjonerende effekt, var de f\u00f8rste vognene relativt klossete, og krevde opptrening av dyr, i begynnelsen okser, til \u00e5 transportere gods. Disse vognene reduserte antallet mennesker det var behov for p\u00e5 hver landsby, og f\u00f8rte til oppstandelsen av familieg\u00e5rder. Vogner gjorde det mulig for gjetere p\u00e5 steppene i \u00d8st-Europa \u00e5 transportere hele landsbyer fra sted til sted, og gjorde dem langt mer mobile.<\/p>\n\n\n\n
Plogen ble muligens oppfunnet samtidig som hjulet, bruken av sauer til ull, kyr til produksjon av melk og ost, og ogs\u00e5 bruken av hester til transport. Denne teorien ble brukt til \u00e5 forklare revolusjonen som skjedde p\u00e5 steppen nord for Svartehavet for omtrent 5500 \u00e5r siden, men mange arkeologer mener den ikke holder m\u00e5l. Det finnes bevis for at b\u00e5de plogen og bruk av kyr og sauer til meieriprodukter oppstod i Europa lenge f\u00f8r dette, og at temmingen av hesten var en lokal hendelse p\u00e5 steppen.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje det viktigste eksempelet p\u00e5 hjulets viktighet var det faktum at etter oppfinnelsen, spredte det seg raskt vestover til Europa. Det er usikkert om hjulet f\u00f8rst ble tatt i bruk i Midt\u00f8sten eller p\u00e5 steppen, men mange arkeologer mener det f\u00f8rst oppstod i Mesopotamia, p\u00e5 grunn av deres mer avanserte urbane sivilisasjon. Sleder ble brukt langt tidligere enn for 5500 \u00e5r siden, spesielt om vinteren, i det kalde Europa. Sleder hadde ogs\u00e5 lenge v\u00e6rt i bruk i Mesopotamia f\u00f8r hjulet ble oppfunnet, s\u00e5 begge steder hadde forutsetninger for \u00e5 ta det neste steget og oppfinne hjulet.<\/p>\n\n\n\n
Anatolia<\/h2>\n\n\n\n
Opprinnelsen til ordet for vogn er en god pekepinn p\u00e5 hvor opprinnelsen til det Indo-Europeiske spr\u00e5ket. Hovedkonkurrenten til steppen nord for Svartehavet er i omr\u00e5det rundt Egeerhavet og Anatolia i dagens Tyrkia, fra mellom \u00e5r 7000 fvt til 6500 fvt. Grunnen til at denne hypotesen trolig er ukorrekt, er fordi det indo-europeiske spr\u00e5ket viser spor til \u00e5 ha en felles opprinnelse som oppstod for omtrent 3500 \u00e5r fvt. Det ville da v\u00e6rt st\u00f8rre regionale forskjeller som hadde visket vekk likhetene mellom de ulike spr\u00e5kene i Eurasia, siden opprinnelsen til det felles spr\u00e5ket ville hatt over 3 000 \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 utvikles i ulike grener fra sin opprinnelse 7000 \u00e5r fvt i Anatolia.<\/p>\n\n\n\n
En n\u00f8kkel til \u00e5 finne opprinnelsen til hjulet ligger i gener, som ikke forandrer seg like raskt som et spr\u00e5k normalt gj\u00f8r. De f\u00f8rste Anatoliske b\u00f8ndene migrerte til Hellas omtrent 6700 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, som korresponderer godt med arkeologiske utgravninger og spr\u00e5klige spor. Det er usannsynlig at order for hjul og vogn oppstod p\u00e5 denne tiden, fordi da ville man hatt flere spr\u00e5kgreiner hvor disse ordene gradvis utviklet og spredte seg over hele det Europeiske kontinentet.<\/p>\n\n\n\n
Basert p\u00e5 spr\u00e5klige kilder, er det stor sannsynlighet for at hjulet oppstod i Europa omtrent 6000 \u00e5r fvt. og at ordet for hjul og vogn spredte seg kjapt blant eksisterende spr\u00e5kgrupper og stammer, slik at disse ordene er veldig lik hverandre over store deler av Europa og Midt\u00f8sten, samt India.<\/p>\n\n\n\n
Kilder<\/h2>\n\n\n\n
The Horse, The Wheel And Language, David Anthony<\/p>\n\n\n\n
Chapter Four, Language And Time<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Moderne historikere antar at hjulet ble oppfunnet og tatt i bruk for omtrent 6 000 \u00e5r siden nord for Svartehavet. Arkeologiske utgravninger har vist at vogner med hjul ble dratt av okser p\u00e5 denne tiden. Hvordan vet vi at hjulet ikke ble oppfunnet enda tidligere? Hjulet best\u00e5r av flere ulike…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[49,48],"tags":[57],"class_list":["post-2458","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-forhistorie","category-historie","tag-forhistorie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2458","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2458"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2458"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2458"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2458"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

By John O\u2019Neill, (User:Jjron) \u2013 (wikimedia), CC0, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=24925504<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det ble funnet en keramisk modell av noe som kan ha v\u00e6rt et hjul, i Arslantepe i dagens Tyrkia, som stammer fra 3400-3100 fvt. Bosetningen l\u00e5 ved Eufrates, en av de to elvene som rente nedover til Mesopotamia, landet mellom elvene. Den hadde tett kontakt med Uruk og andre byer lengre s\u00f8r, ved hjelp av handel med elveb\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n
Et hjulsymbol ble funnet i dagens Polen som kan ha blitt laget p\u00e5 samme tid, i det som het Traktbegerkulturen. De levde i et jordbrukssamfunn i et omr\u00e5de som tilsvarer dagens Polen, Tyskland og s\u00f8rlige Danmark. Funnstedet, Broncice i s\u00f8rlige Polen, viste seg \u00e5 den gang ha v\u00e6rt en uvanlig stor bosetning, og dekket et omr\u00e5de tilsvarende over femti hektar. En mugge eller kopp hadde ingravert et bilde av noe som trolig var et hjul, og er det eldste bildet i verden av et fremkomstmiddel med hjul.<\/p>\n\n\n\n
I dagens Ungarn er det ogs\u00e5 funnet tidlige spor etter modeller som skulle forestille vogner, datert til omtrent 3300-3100 fvt. og er den f\u00f8rste tredimensjonale modellen av en vogn. De tidligste utgravningene av faktiske vogner, og ikke bare modeller, stammer fra mellom 3000 fvt og 2000 fvt. og ble funnet i dagens Ukraina og Russland. I Tyskland og Sveits er det funnet rester etter hjul i myrer, det tidligste funnet er datert til 3200 fvt. Andre funn i Nederland og Danmark tyder p\u00e5 at hjulet kom dit 200 \u00e5r senere, rundt \u00e5r 3000 fvt. Hjulet spredte seg raskt over hele Europa og Midt\u00f8sten etter oppfinnelsen, som trolig var fra mellom 4000 fvt til 3500 fvt.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
By Anonymous \u2013 http:\/\/www.alexandriaarchive.org\/opencontext\/iraq_ghf\/ur_standard\/ur_standard_8.jpg, Public Domain, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=9882113<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Hjulets betydning<\/h2>\n\n\n\n
Hjulet har hatt en enorm p\u00e5virkning p\u00e5 sivilisasjonen. De f\u00f8rste hjulene f\u00f8rte til en revolusjon, spesielt innenfor jordbruk, ulike varer som gj\u00f8dsel og korn kunne transporteres enklere og mer effektivt. F\u00f8r hjulet kunne man kun transportere tyngre laster ved hjelp av skip, eller st\u00f8rre grupper av mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Tidligere hadde st\u00f8rre samfunn vist sin styrke gjennom \u00e5 frakte store gjenstander som steiner over lengre gjenstander, og satt opp symbolske eller religi\u00f8se bygninger, slik som Stonehenge, eller gravsteder slik som de s\u00e5kalte Kurganene i \u00d8st-Europa. Oppfinnelsen av hjulet flyttet den tyngste b\u00f8ren ved \u00e5 frakte tunge gjenstander fra mennesker til dyr og maskiner, noe som har vart frem til i dag.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for sin revolusjonerende effekt, var de f\u00f8rste vognene relativt klossete, og krevde opptrening av dyr, i begynnelsen okser, til \u00e5 transportere gods. Disse vognene reduserte antallet mennesker det var behov for p\u00e5 hver landsby, og f\u00f8rte til oppstandelsen av familieg\u00e5rder. Vogner gjorde det mulig for gjetere p\u00e5 steppene i \u00d8st-Europa \u00e5 transportere hele landsbyer fra sted til sted, og gjorde dem langt mer mobile.<\/p>\n\n\n\n
Plogen ble muligens oppfunnet samtidig som hjulet, bruken av sauer til ull, kyr til produksjon av melk og ost, og ogs\u00e5 bruken av hester til transport. Denne teorien ble brukt til \u00e5 forklare revolusjonen som skjedde p\u00e5 steppen nord for Svartehavet for omtrent 5500 \u00e5r siden, men mange arkeologer mener den ikke holder m\u00e5l. Det finnes bevis for at b\u00e5de plogen og bruk av kyr og sauer til meieriprodukter oppstod i Europa lenge f\u00f8r dette, og at temmingen av hesten var en lokal hendelse p\u00e5 steppen.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje det viktigste eksempelet p\u00e5 hjulets viktighet var det faktum at etter oppfinnelsen, spredte det seg raskt vestover til Europa. Det er usikkert om hjulet f\u00f8rst ble tatt i bruk i Midt\u00f8sten eller p\u00e5 steppen, men mange arkeologer mener det f\u00f8rst oppstod i Mesopotamia, p\u00e5 grunn av deres mer avanserte urbane sivilisasjon. Sleder ble brukt langt tidligere enn for 5500 \u00e5r siden, spesielt om vinteren, i det kalde Europa. Sleder hadde ogs\u00e5 lenge v\u00e6rt i bruk i Mesopotamia f\u00f8r hjulet ble oppfunnet, s\u00e5 begge steder hadde forutsetninger for \u00e5 ta det neste steget og oppfinne hjulet.<\/p>\n\n\n\n
Anatolia<\/h2>\n\n\n\n
Opprinnelsen til ordet for vogn er en god pekepinn p\u00e5 hvor opprinnelsen til det Indo-Europeiske spr\u00e5ket. Hovedkonkurrenten til steppen nord for Svartehavet er i omr\u00e5det rundt Egeerhavet og Anatolia i dagens Tyrkia, fra mellom \u00e5r 7000 fvt til 6500 fvt. Grunnen til at denne hypotesen trolig er ukorrekt, er fordi det indo-europeiske spr\u00e5ket viser spor til \u00e5 ha en felles opprinnelse som oppstod for omtrent 3500 \u00e5r fvt. Det ville da v\u00e6rt st\u00f8rre regionale forskjeller som hadde visket vekk likhetene mellom de ulike spr\u00e5kene i Eurasia, siden opprinnelsen til det felles spr\u00e5ket ville hatt over 3 000 \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 utvikles i ulike grener fra sin opprinnelse 7000 \u00e5r fvt i Anatolia.<\/p>\n\n\n\n
En n\u00f8kkel til \u00e5 finne opprinnelsen til hjulet ligger i gener, som ikke forandrer seg like raskt som et spr\u00e5k normalt gj\u00f8r. De f\u00f8rste Anatoliske b\u00f8ndene migrerte til Hellas omtrent 6700 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, som korresponderer godt med arkeologiske utgravninger og spr\u00e5klige spor. Det er usannsynlig at order for hjul og vogn oppstod p\u00e5 denne tiden, fordi da ville man hatt flere spr\u00e5kgreiner hvor disse ordene gradvis utviklet og spredte seg over hele det Europeiske kontinentet.<\/p>\n\n\n\n
Basert p\u00e5 spr\u00e5klige kilder, er det stor sannsynlighet for at hjulet oppstod i Europa omtrent 6000 \u00e5r fvt. og at ordet for hjul og vogn spredte seg kjapt blant eksisterende spr\u00e5kgrupper og stammer, slik at disse ordene er veldig lik hverandre over store deler av Europa og Midt\u00f8sten, samt India.<\/p>\n\n\n\n
Kilder<\/h2>\n\n\n\n
The Horse, The Wheel And Language, David Anthony<\/p>\n\n\n\n
Chapter Four, Language And Time<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Moderne historikere antar at hjulet ble oppfunnet og tatt i bruk for omtrent 6 000 \u00e5r siden nord for Svartehavet. Arkeologiske utgravninger har vist at vogner med hjul ble dratt av okser p\u00e5 denne tiden. Hvordan vet vi at hjulet ikke ble oppfunnet enda tidligere? Hjulet best\u00e5r av flere ulike…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[49,48],"tags":[57],"class_list":["post-2458","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-forhistorie","category-historie","tag-forhistorie"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2458","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2458"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2458"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2458"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2458"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}