Etter krigen hadde Jugoslavia tette forbindelser til Moskva. Men landet var i en s\u00e6rstilling sammenliknet med de andre \u00f8steuropeiske landene. Landet hadde hatt en sterk kommunistisk partisanbevegelse ledet av Josip Broz, kalt Tito. Den hadde f\u00f8rt effektiv krig mot de tyske okkupantene, men ogs\u00e5 mot v\u00e6pnede borgerlige grupper som gikk inn for \u00e5 opprette det diktatoriske f\u00f8rkrigsregimet.<\/p>\n\n\n\n
Etter blodige kamper vant Titos partisaner, og i 1945 ble han landets statsminister. I 1953 ble han ogs\u00e5 president, en stilling han hadde til han d\u00f8de i 1980. Som andre kommunistiske ledere uttrykte han full st\u00f8tte til Stalins politikk. Men i l\u00f8pet av v\u00e5ren og forsommeren 1948 kom det sm\u00e5 signaler om at forholdet mellom de to landene ikke var det aller beste. Til Titos f\u00f8dselsdag 25. mai kom det ikke noe gratulasjonstelegram fra Stalin.<\/p>\n\n\n\n
En m\u00e5ned senere trykte sovjetiske aviser en uttalelse om at \u201cde nasjonalistiske elementene som tidligere kunne leve i skjul, har i l\u00f8pet av de siste fem-seks m\u00e5neden f\u00e5tt overtaket i det jugoslaviske kommunistpartiets ledelse\u201d. I klartekst betydde det at jugoslavene hadde nektet \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5bud og retningslinjer fra Moskva.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst etter Stalins d\u00f8d i 1953 ble forholdet til Sovjetunionen bedre. I 1955 reiste Khrusjtsjov, den nye lederen av Sovjetunionen, p\u00e5 statsbes\u00f8k til Beograd. Der undertegnet han en avtale som knesatte prinsippet om ikke-innblanding i hverandres indre anliggender. Hvert land skulle selv f\u00e5 utforme sin egen politikk.<\/p>\n\n\n\n
Bare f\u00e5 dager f\u00f8r Khrusjtsjov hadde reist til Beograd, var Warszawapakten blitt undertegnet. Den regulerte det milit\u00e6re samarbeidet mellom Sovjetunionen og de \u00f8steuropeiske landene. I pakten ble det sl\u00e5tt fast at Sovjetunionen skulle ha en s\u00e6rskilt lederrolle.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8st- og Sentral-Europa var \u00f8konomisk og milit\u00e6rt mye viktigere for Sovjetunionen enn det Jugoslavia var. Dessuten hadde Tito klart \u00e5 beholde kontakten med Storbritannia og USA fra krigen. Den sovjetiske ledelsen visste at hvis den stilte like harde krav til den jugoslaviske ledelsen som den hadde gjort til den \u00f8sttyske eller den tsjekkiske, ville Tito bare snu seg vestover. Og vestmaktene var mer enn villige til \u00e5 st\u00f8tte ham \u00f8konomisk og politisk. De var redde for at sovjetisk kontroll med Jugoslavia ville true \u00d8sterrike og Italia. Tito klarte dermed \u00e5 balansere forholdet mellom de to maktblokkene.<\/p>\n\n\n\n
Tito hadde vist at det var mulig \u00e5 bryte med Sovjetunionen. Dette fikk umiddelbare f\u00f8lger. I alle land Sovjetunionen kontrollerte, ble det satt i verk massive utrenskninger for \u00e5 forhindre en liknende utvikling.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 dette tidspunktet var de kommunistiske landene i en dyp \u00f8konomisk krise. Privat bondeg\u00e5rder var overtatt av staten og sl\u00e5tt sammen til kollektivbruk. De b\u00f8ndene som motsatte seg dette, ble kastet ut av husene sine. Matproduksjonen falt. I industrien var det p\u00e5 samme m\u00e5te. Kommunistpartiene satset p\u00e5 tungindustrien, s\u00e6rlig fremstilling av v\u00e5pen. Men fordi alle investeringene gikk dit, ble det lite igjen til forbruksvarer som kl\u00e6r og m\u00f8bler. I flere byer br\u00f8t det ut spredte streiker og demonstrasjoner rettet mot de nye makthaverne. Situasjonen truet med \u00e5 komme ut av kontroll.<\/p>\n\n\n\n
Dette stilte ledelsen i kommunistpartiene overfor et vanskelig problem. De kunne ikke slakke t\u00f8ylene og tillate en oppmykning av den \u00f8konomiske politikken. Det ville v\u00e6re \u00e5 bryte med Moskvas linje og raskt f\u00f8re til anklager om titoisme derfra. En bedre l\u00f8sning var \u00e5 finne grupperinger som kunne fremst\u00e5 som skyldige i den \u00f8konomiske krisen. Skylden kunne legges p\u00e5 dem med anklager om at de hadde forbrutt seg mot partiets prinsipper. Dermed ville partiet fremst\u00e5 som offeret og ikke den skyldige. Denne fremgangsm\u00e5ten var velkjent fra Moskvaprosessene i 1930-\u00e5rene. Men hvilke kriterier skulle brukes for \u00e5 identifisere de skyldige?<\/p>\n\n\n\n
Ledende politikere som p\u00e5 et eller annet tidspunkt hadde kommet med uttalelser som kunne tolkes som kritikk mot Moskvas krav, ble rammet, men ogs\u00e5 de moskvatro ble arrestert. Hensikten med dette var \u00e5 skape usikkerhet blant partimedlemmene, ingen skulle v\u00e6re sikre p\u00e5 at de ikke kunne hentes for s\u00e5 \u00e5 forsvinne. Dermed forstummet enhver vilje til kritikk innad i partiet. Men et trekk gikk igjen i anklagene mot mange av de arresterte: at de var \u201cledere for sionistiske klikker\u201d. I avisreferatene ble det store antallet j\u00f8der blant de arresterte lederne fremhevet. Dermed fikk utrenskningene en antisemittisk overtone. Prosessene ble fremstilt som en nasjonal renselse der folket endelig ble kvitt \u201cde j\u00f8diske fremmedelementene\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Fra 1951 og frem til Stalins d\u00f8d to \u00e5r senere ble ledende kommunister arrestert i alle de \u00f8steuropeiske landene. De ble anklaget i storstilte, teatralske rettssaker. St\u00f8rst oppmerksomhet fikk prosessene i Praha, og de dannet m\u00f8nster for hvordan utrenskningene skulle gjennomf\u00f8res i andre land. I den f\u00f8rste store prosessen sent i 1951 ble 14 av partiets ledere stilt for retten. Anklagene gikk ut p\u00e5 landsforr\u00e6deri og \u00f8konomisk sabotasje. De inneholdt ogs\u00e5 fantastiske punkter som at ledelsen hadde importert de billene som p\u00e5 den tiden angrep potet\u00e5krene rundt om i landet. Elleve av de anklagede ble hengt, de tre andre d\u00f8mt til livsvarig fengsel. Rettssaken ble sendt direkte p\u00e5 radio. Hele tiden str\u00f8mmet det inn leserbrev til avisene skrevet av lojale partimedlemmer som forlangte at de anklagede skulle \u201cd\u00f8 som hunder\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Etter krigen hadde Jugoslavia tette forbindelser til Moskva. Men landet var i en s\u00e6rstilling sammenliknet med de andre \u00f8steuropeiske landene. Landet hadde hatt en sterk kommunistisk partisanbevegelse ledet av Josip Broz, kalt Tito. Den hadde f\u00f8rt effektiv krig mot de tyske okkupantene, men ogs\u00e5 mot v\u00e6pnede borgerlige grupper som gikk…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2453","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2453","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2453"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2453"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2453"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}