Men ogs\u00e5 \u00f8konomien kunne brukes til \u00e5 skape en sovjetisk blokk. Alle land i \u00d8st-Europa la om industri og landbruk etter sovjetisk m\u00f8nster. \u201c\u00c5 l\u00e6re av Sovjetunionen er \u00e5 l\u00e6re av \u00e5 seire\u201d var et av slagordene som ble brukt. I praksis betydde det at staten begynte \u00e5 detaljstyre \u00f8konomien. Privat eiendomsrett ble avskaffet. Fabrikker og butikker ble overf\u00f8rt til staten, og bondeg\u00e5rdene ble sl\u00e5tt sammen til kollektivbruk.<\/p>\n\n\n\n
Mot slutten av 1940-\u00e5rene var handelen mellom \u00f8st og vest redusert til nesten ingenting. Samtidig var grensene stengt. Utvekslingen av informasjon var stanset helt opp, og det var knapt noen politisk kontakt mellom regjeringene p\u00e5 hver side av jernteppet.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Vesten visste lite om Sovjetunionen. Winston Churchill hadde like f\u00f8r krisen sagt at ingen kunne forutsi Moskvas handlinger. Sovjetisk politikk fremstod for ham som en \u201cg\u00e5te ikledd et mysterium omgitt av en hemmelighet\u201d. Men i 1947 kom det en viktig vestlig analyse. En amerikansk diplomat stasjonert i Moskva skrev en artikkel med tittelen: \u201cThe Sources of Soviet Conduct\u201d. Han mente at sovjetisk politikk best kunne forst\u00e5s som en videref\u00f8ring av tsartidens imperialisme. Som tsarene mente Stalin at omverdenen ville g\u00e5 til krig mot Sovjetunionen. For \u00e5 st\u00e5 best mulig rustet m\u00e5tte all politisk og \u00f8konomisk makt konsentreres hos Stalin og hans n\u00e6rmeste menn. Det m\u00e5tte sl\u00e5s hardt ned p\u00e5 ethvert avvik, enten det var i Sovjetunionen eller i de landene som Moskva kontrollerte. Partiet og det hemmelige politiet m\u00e5tte til enhver tid v\u00e6re p\u00e5 vakt mot politiske motstandere.<\/p>\n\n\n\n Diplomaten undertegnet artikkelen bare med X. F\u00f8rst etter lang tid ble det klart at mannen bak bokstaven var George Kennan. Han fikk i 1947 en h\u00f8y stilling i det amerikanske utenriksdepartementet. Her spilte han en ledende rolle i arbeidet med \u00e5 utvikle et nett av milit\u00e6re samarbeidsavtaler mellom USA og landene rundt Sovjetunionen. NATO var en slik organisasjon, og liknende fantes i Asia og i stillehavsregionen. Denne politikken ble kalt \u201ccontainment\u201d. Men utfordringen var ikke bare \u00e5 m\u00f8te den sovjetiske milit\u00e6re trusselen. Like viktig var det \u00e5 begrense kommunistenes makt innad i de vestlige landene. De ble sett p\u00e5 som en trussel mot demokratiene.<\/p>\n\n\n\n Det sterkeste utslagene kom i USA. I 1950 ble Joseph McCarthy, en noks\u00e5 ukjent senator, plutselig landskjent. Han hevdet at han kunne identifisere hvem i statsforvaltningen som var kommunister.<\/p>\n\n\n\n McCarthy hevdet at han visste hvem forr\u00e6derne var, men at statsforvaltningen nektet \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 ham. Dermed ble det vanskelig for noen \u00e5 g\u00e5 imot McCarthys p\u00e5stander. Gjorde de det, ville det v\u00e6re lett for ham \u00e5 peke anklagende p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n McCarthy ble i 1953 utnevnt til \u00e5 lede en senatskomite som skulle etterforske det han kalte \u201cuamerikansk virksomhet\u201d. Utallige kjente mennesker, filmskuespillere og forfattere ble innkalt. Mange av dem mistet jobbene sine. H\u00f8ringene ble overf\u00f8rt til radio og fjernsyn. Dette var med p\u00e5 \u00e5 skape en stemning av heksejakt.<\/p>\n\n\n\n Allerede \u00e5ret etter var det slutt. Det ble avsl\u00f8rt at McCarthy hadde hjulpet noen av sine venner til gode stillinger. Men samtidig viste det seg at fjernsynsoverf\u00f8ringene etter hvert undergravde ham. Da nok en offentlig ansatt ble anklaget for \u00e5 v\u00e6re kommunist og kryssforh\u00f8rt for \u00e5pen skjerm, reiste plutselig en advokat seg og ropte: \u201cLet us not assassinate this lad further, Senator\u2026 Have you no sense of decency?\u201d<\/p>\n\n\n\n Stemningen snudde, ingen av senatorene ville lenger st\u00f8tte McCarthys fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avdekke mulige kommunister i statsforvaltningen.<\/p>\n\n\n\n Demokratiets fall i Tsjekkoslovakia i februar 1948 gjorde sterkt inntrykk i Norge. Dette var et land som Norge hadde f\u00f8lt slektskap med. B\u00e5de Tsjekkoslovakia og Norge grenset til Sovjetunionen, og politikere i Praha og Oslo hadde \u00f8nsket \u00e5 fungere som broer mellom stormaktene. Norsk presse dekket kuppet i Praha utf\u00f8rlig. S\u00e6rlig gjorde det inntrykk at de tsjekkoslovakiske kommunistene i l\u00f8pet av f\u00e5 m\u00e5neder klarte \u00e5 arrestere og fengsle sine motstandere og overta viktige organisasjoner og institusjoner. I Norge var det bare NKP, Norges Kommunistiske Parti, som hilste kuppet velkomment.<\/p>\n\n\n\n Reaksjonen fra Arbeiderpartiet kom umiddelbart. 29. februar 1948 holdt statsminister Einar Gerhardsen en tale p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y ved Fredrikstad. Her pekte han ut NKP som potensielle landsforr\u00e6dere:<\/p>\n\n\n\n \u201cHendelsene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme, men ogs\u00e5 angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, s\u00e5 vidt jeg kan se, i f\u00f8rste rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folks frihet og demokrati – det er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer.\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n Denne talen skulle bli startsignalet til et oppgj\u00f8r mellom Arbeiderpartiet og NKP. Motsetningene mellom dem hadde vokst siden frigj\u00f8ringen. Gerhardsen hadde s\u00e5 langt tilh\u00f8rt den delen av Arbeiderpartiet som mente at et samarbeid burde v\u00e6re mulig. NKP hadde gjort et godt valg i 1945, i tillegg stod partiet sterkt i deler av fagbevegelsen. S\u00e6rlig var mange tillitsmenn i LO medlemmer av NKP. Arbeiderpartiet trengte bred oppslutning fra arbeiderne for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re planen sin for gjenreisning av landet. Hvis NKP og Arbeiderpartiet samarbeidet, ville kommunistene v\u00e6re medansvarlige. Da kunne de ikke fremstille seg selv som et alternativ og trekke enda flere velgere til seg.<\/p>\n\n\n\n Men det var en annen fl\u00f8y i Arbeiderpartiet, ledet av partisekret\u00e6r Haakon Lie, som hele tiden hadde v\u00e6rt imot et samarbeid. Etter Kr\u00e5ker\u00f8ytalen ble det Lie som ledet Arbeiderpartiets og LOs kamp mot kommunistene p\u00e5 arbeidsplassene.<\/p>\n\n\n\n Gerhardsen s\u00e5dde tvil om kommunistenes nasjonale sinnelag. Sp\u00f8rsm\u00e5lene han og mange med han stilte, kan oppsummeres slik: Dersom Norge ble trukket inn i en krig med Sovjetunionen, ville ikke kommunistene blindt f\u00f8lge Moskvas ordre? Var det ikke nettopp det som hadde skjedd 9. april 1940?<\/p>\n\n\n\n Da hadde jo NKP avvist v\u00e6pnet motstand fordi det stred mot Moskvas linje. F\u00f8rst etter det v\u00e6pnede overfallet p\u00e5 Sovjetunionen i 1941 hadde NKP snudd og deltatt i motstandsbevegelsen.<\/p>\n\n\n\n Et sovjetisk angrep p\u00e5 Norge ville kunne v\u00e6re et startskudd for sabotasje fra norske kommunister. Det var viktig at regjeringen kom en slik situasjon i forkj\u00f8pet. Men hvordan?<\/p>\n\n\n\n Regjeringen la frem en rekke lovforslag for Stortinget. De skulle gi regjeringen vide fullmakter til \u00e5 gjennomf\u00f8re beredskapstiltak dersom landet var i krig eller krigsfare truet. Personer som ble regnet som potensielle forr\u00e6dere, skulle kunne settes i leir p\u00e5 ubestemt tid. Domstolene skulle kunne id\u00f8mme d\u00f8dsstraff for s\u00e6rlig grove forbrytelser. Pressesensur kunne bli innf\u00f8rt, og regjeringen skulle kunne forby aviser i inntil et halvt \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Selv om frykten for kommunistene var stor, f\u00f8rte forslagene til en intens debatt. Lovforslagenes innhold ble ansett for \u00e5 g\u00e5 for langt i \u00e5 begrense de frihetene som var sikret i Grunnloven. Da regjeringens forslag ble behandlet i justiskomiteen, ble punktene om s\u00e6rdomstoler, internering og pressesensur fjernet. Samtidig p\u00e5la Stortinget regjeringen \u00e5 forberede et regelverk “p\u00e5 en slik m\u00e5te at det kan settes i verk hvis situasjonen krever det”. Stortinget avviste dermed ikke at slike tiltak kunne bli n\u00f8dvendige i en krisesituasjon, men \u00f8nsket ikke at de skulle formuleres som en lov.<\/p>\n\n\n\n Overv\u00e5kingspolitiets oppgave var \u00e5 kartlegge og overv\u00e5ke politiske bevegelser som kunne mistenkes for \u00e5 ville endre samfunnet gjennom udemokratiske midler. Norges Kommunistiske Partis (NKP)<\/strong> st\u00f8tte til Sovjetunionen og de \u00f8steuropeiske kommunistpartiene ble ansett som tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 starte en systematisk kartlegging av norske kommunister \u2013 deres aktiviteter, uttalelser, og arbeidsplasser. For noen individer resulterte dette i flere ti\u00e5r med omfattende overv\u00e5king, inkludert rom- og telefonavlytting, \u00e5pning av post, registrering av deres reiser, og hvem de hadde kontakt med, b\u00e5de privat og offentlig.<\/p>\n\n\n\n Omfanget av overv\u00e5kingen ble f\u00f8rst avdekket midt i 1990-\u00e5rene av en unders\u00f8kelseskommisjon nedsatt av Stortinget. Den ble kalt Lundkommisjonen, etter navnet p\u00e5 lederen, h\u00f8yesterettsdommer Ketil Lund. Da arbeidet var ferdig, var det s\u00e6rlig to forhold som ble kritisert i rapporten. For det f\u00f8rste hadde overv\u00e5kingspolitiet n\u00e6rmest rutinemessig f\u00e5tt domstolenes medhold i \u00e5 innlede overv\u00e5king. Kommisjonen viste at det var ytterst sjelden at dommeren hadde sagt nei, og det tydet p\u00e5 at dommerne sjelden hadde pr\u00f8vd \u00e5 vurdere om det var hold i politiets mistanke. For det andre hadde overv\u00e5kingen fortsatt lenge etter at det burde v\u00e6re klart for politiet at det ikke fantes noen grunn til mistanke.<\/p>\n\n\n\n Kommisjonen rettet sterk kritikk mot det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og overv\u00e5kingspolitiet. Samarbeidet eller \u201csamr\u00f8ret\u201d, som enkelte har kalt det, begynte i slutten av 1940-\u00e5rene og fortsatte til slutten av 1960-\u00e5rene. Gjennom sine partifolk spredd utover landet og gjennom sine tette kontakter med LO kunne Arbeiderpartiet effektivt kartlegge kommunistenes aktivitet rundt om p\u00e5 arbeidsplassene. At informasjon ble innhentet p\u00e5 denne m\u00e5ten var ikke straffbart, men Kommisjonen pekte p\u00e5 at Arbeiderpartiet som gjenytelse fikk tilgang til overv\u00e5kingspolitiets analyser og personopplysninger, og det var ikke tillatt.<\/p>\n\n\n\n Overv\u00e5kingspolitiet mistenkte NKP for \u00e5 motta penger til partiet og partiavisen. Det var etter norsk lov straffbart. I ettertid har det vist seg at politiets mistanker var riktige. Etter Berlinmurens fall i 1989 ble arkivene i \u00d8st-Berlin og Moskva \u00e5pnet. Der l\u00e5 det kopier av kvitteringer som viste at NKP hadde mottatt betydelige summer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Sovjetunionen og USA hadde v\u00e6rt allierte under krigen. Men dette var et samarbeid tvunget frem av den felles fienden Tyskland. Motsetningene hadde hele tiden ligget under overflaten. Josef Stalin, generalsekret\u00e6r i det sovjetiske kommunistpartiet 1922-1953, mente at krig mellom det kapitalistiske og det sosialistiske systemet var uunng\u00e5elig. En av arkitektene…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2477,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2448","historie","type-historie","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2448","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2448"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2477"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2448"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2448"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2448"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/1433px-US_Army_tanks_face_off_against_Soviet_tanks_Berlin_1961-1024x772.jpg\")
McCarthy og jakten p\u00e5 kommunistene<\/h2>\n\n\n\n
De norske kommunistene<\/h2>\n\n\n\n
Beredskapslovene<\/h2>\n\n\n\n
Overv\u00e5king<\/h2>\n\n\n\n