Under krigen hadde vestmaktene og Sovjetunionen samarbeidet. Sammen hadde de planlagt hvordan Tyskland skulle okkuperes og kontrolleres. Men hvordan dette skulle gjennomf\u00f8res, og om Tyskland p\u00e5 nytt skulle bli en stat n\u00e5r okkupasjonen var avsluttet, var det ingen enighet om.<\/p>\n\n\n\n
Samarbeidet ble brutt, og raskt vokste det frem to blokker i Europa som begge forberedte seg p\u00e5 krig. Norge pr\u00f8vde \u00e5 balansere mellom de to blokkene, men etter hvert ble denne politikken umulig, og Norge meldte seg inn i det vestlige forsvarsforbundet NATO (\u201dNorth Atlantic Treaty Organization\u201d).<\/p>\n\n\n\n
Stormaktsmotsetningene rammet De forente nasjoner, FN, som ble stiftet i 1945. Forh\u00e5pningene var store til at denne organisasjonen skulle klare det Folkeforbundet ikke hadde maktet, nemlig \u00e5 v\u00e6re et forum der internasjonale konflikter kunne l\u00f8ses p\u00e5 fredelig vis. Om ikke dette var mulig, gav FN-pakten rom for \u00e5 bruke milit\u00e6re styrker. Men i s\u00e5 fall m\u00e5tte FNs h\u00f8yeste organ, Sikkerhetsr\u00e5det, gi sin tilslutning. Der satt de fem seierherrene: Kina, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og USA. N\u00e5r saker kom opp til avstemning, hadde hvert av disse landene vetorett. Det var bare sikkerhetsr\u00e5det som hadde rett til \u00e5 fatte bindende vedtak, det vil si vedtak som skulle gjelde for alle medlemslandene. Generalforsamlingen, der alle land var representert, kunne bare komme med anbefalinger om hvordan et problem burde l\u00f8ses. Det kunne v\u00e6re viktig nok, men hadde ikke samme tyngde som Sikkerhetsr\u00e5dets beslutninger.<\/p>\n\n\n\n
Som mange andre sm\u00e5 land hadde Norge store forh\u00e5pninger til at denne organisasjonen skulle kunne trygge sm\u00e5 land mot overgrep fra de store. Men utviklingen mot slutten av krigen og i \u00e5rene etterp\u00e5 pekte i en helt annen retning.<\/p>\n\n\n\n
Da Hitler-Tyskland kollapset i mai 1945, m\u00f8ttes Den r\u00f8de h\u00e6r og amerikanske soldater midt i Europa. Den r\u00f8de h\u00e6r stod langt inne i Tyskland og hadde besatt Berlin.<\/p>\n\n\n\n
Det var klart at i begge deler av Europa ville de milit\u00e6re m\u00e5tte ut\u00f8ve all myndighet i en overgangsperiode. Men hvordan skulle landene som ble befridd, vende tilbake til en normal hverdag? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let var blitt diskutert p\u00e5 m\u00f8ter mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen i 1944 og 1945. Fra vestlig side ble det lagt vekt p\u00e5 at demokratiske valg skulle holdes s\u00e5 snart som mulig. Politiske grupperinger som kunne mistenkes for \u00e5 ville undergrave demokratiet, skulle holdes utenfor valgene.<\/p>\n\n\n\n
Hva som ble tolket som demokratisk, viste seg likevel \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig i \u00f8st og i vest. Der sovjetiske styrker hadde kontrollen, ble alle politiske partier som kunne tenkes \u00e5 v\u00e6re antisovjetiske, enten forbudt eller forfulgt fra sovjetisk side. Denne politikken rammet borgerlige partier, bondepartier og katolske grupperinger.<\/p>\n\n\n\n
Under toppm\u00f8tet p\u00e5 Jalta i februar 1945 var Churchill, Stalin og Roosevelt blitt enige om hvordan Tyskland skulle deles etter krigen. Frankrike, Storbritannia og USA skulle kontrollere den vestlige delen, mens Sovjetunionen skulle f\u00e5 kontroll over den \u00f8stlige. Midt i den sovjetiske sonen l\u00e5 Berlin. Selve byen ble ogs\u00e5 delt i fire mellom de allierte.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg til Tyskland ble ogs\u00e5 Polen diskutert p\u00e5 Jalta-toppm\u00f8tet. Det ble bestemt at de \u00f8stligste delene av Polen skulle bli en del av Sovjetunionen. Men til gjengjeld skulle Polens grense mot Tyskland g\u00e5 mye lenger vest enn den gamle. Den skulle n\u00e5 f\u00f8lge de to elvene Oder og Neisse. Polen ble dermed flyttet vestover.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de for vestmaktene og Sovjetunionen var Polen viktig. Storbritannia og Frankrike hadde g\u00e5tt inn i krigen for \u00e5 hjelpe Polen. I 1939 hadde den polske regjeringen s\u00f8kt tilflukt i London. Forholdet til Sovjetunionen var d\u00e5rlig. I 1943 ble det funnet massegraver i Katynskogen i Sovjetunionen. Ofrene var polske offiserer som var blitt internert i de sovjetiskbesatte omr\u00e5dene etter at Polen hadde blitt delt i 1939. Alle var blitt skutt av det hemmelige sovjetiske politiet. Den polske regjeringen forlangte at regjeringen i Moskva skulle innr\u00f8mme hendelsene. Men som svar ble forbindelsene brutt.<\/p>\n\n\n\n
Etter krigen \u00f8nsket den sovjetiske ledelsen at en polsk regjering skulle v\u00e6re vennlig innstilt til Sovjetunionen. Polen hadde v\u00e6rt tyskernes oppmarsjomr\u00e5de f\u00f8r angrepet i 1941. Med en sovjetvennlig regjering i Warszawa ville det bli umulig i fremtiden. Sovjetunionen ville ogs\u00e5 v\u00e6re avhengige av \u00e5 kunne transportere soldater og milit\u00e6rt materiell gjennom polsk territorium p\u00e5 vei til og fra den delen av Tyskland som var okkupert av sovjetiske styrker.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 hindre at den polske eksilregjeringen i London kom tilbake, ble det utropt en ny regjering i den polske byen Lublin. Medlemmene var kommunister som hadde oppholdt seg i Moskva under krigen. Denne regjeringen ble bare anerkjent av Sovjetunionen. Vestmaktene protesterte og forlangte at det skulle dannes en koalisjon med representanter fra eksilregjeringen i London. Men det ble ikke gjennomf\u00f8rt. I stedet iverksatte Lublin-regjeringen en forf\u00f8lgelse av lederne for andre politiske partier. Samtidig ble de \u00f8verste offiserene i Hjemmearmeen, den ikke-kommunistiske undergrunnsbevegelsen, arrestert og f\u00f8rt til Moskva. Dermed var mulighetene for politisk motstand mot det nye regimet borte.<\/p>\n\n\n\n
Krigen hadde drevet tyskerne i \u00d8st-Europa p\u00e5 flukt. Fra landsdelene \u00f8st for Oder-Neisse str\u00f8mmet folk vestover, til fots, med kjerrer eller stuet sammen p\u00e5 godsvogner. Ogs\u00e5 fra Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia ble den tysktalende befolkningen jaget ut. Mange d\u00f8de underveis, men litt over 10 millioner kom frem til det som var igjen av Tyskland. De aller fleste ville til de delene som ble styrt av vestmaktene.<\/p>\n\n\n\n
De allierte hadde planlagt et samarbeid om okkupasjonen av Tyskland. Men noks\u00e5 raskt begynte det \u00e5 vokse frem tydelige forskjeller. I \u00f8st ble hele fabrikkanlegg demontert og sendt til Sovjetunionen som krigsskadeerstatning. I vest ble det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringslivet i gang og folk i arbeid. Dermed ble levevilk\u00e5rene bedre i vest enn i \u00f8st. S\u00e6rlig flyktet mange unge vestover fra den sovjetiske okkupasjonssonen p\u00e5 jakt etter arbeid og et bedre liv.<\/p>\n\n\n\n
Den forskjellige politiske utviklingen fikk mye \u00e5 si. I vest begynte politiske partier \u00e5 vokse frem: p\u00e5 h\u00f8yresiden kristeligdemokratene, p\u00e5 venstresiden sosialdemokratene. Mens det kristeligdemokratiske partiet var nytt, var det sosialdemokratiske partiet gammelt. Det var blitt forbudt av nasjonalsosialistene i 1933 sammen med kommunistpartiet.<\/p>\n\n\n\n
Den sovjetiske ledelsen i \u00f8st arbeidet for at kommunistpartiet skulle bli det ledende partiet. Men sosialdemokratene hadde langt st\u00f8rre tilslutning blant folk enn kommunistene. For \u00e5 knekke det sosialdemokratiske partiet ble lederne arrestert. Under sovjetisk p\u00e5trykk ble det innkalt til et landsm\u00f8te for de \u00f8stlige sosialdemokratene. Der ble de tvunget til \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med kommunistpartiet.<\/p>\n\n\n\n
Den politiske undertrykkingen i den sovjetiske delen av Tyskland betydde at samarbeidet mellom vestmaktene og Sovjetunionen stanset helt opp. Men Sovjetunionen hadde et pressmiddel: Berlin. Byen var delt opp i fire okkupasjonssoner, men den l\u00e5 midt i den sovjetiske sonen. Dermed kunne Sovjetunionen stenge all tilf\u00f8rsel av mat og varer til de vestlige bydelene. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 vestmaktene til \u00e5 oppgi sine rettigheter i byen og overlate alt til de sovjetiske makthaverne. I 1948 stengte sovjetiske soldater uten varsel all trafikk til og fra Berlin. I l\u00f8pet av kort tid s\u00e5 det ut til at innbyggerne ville begynne \u00e5 sulte og fryse.<\/p>\n\n\n\n
Men USA gikk i gang med \u00e5 fly inn mat og kull til byen. Flyene landet s\u00e5 ofte at de dannet en luftbro. Folk i Vest-Berlin kalte dem \u201cRosinenbomber\u201d – rosinbombere. Etter elleve m\u00e5neder opphevet russerne blokaden. Omtrent samtidig, i mai 1949, ble Den tyske forbundsrepublikken opprettet. Den bestod av de tre vestlige okkupasjonssonene. Kort tid etter ble Den tyske demokratiske republikk, forkortet DDR (\u201dDeutsche Demokratische Republik\u201d), utropt i Berlin.<\/p>\n\n\n\n
Delingen av Europa gikk tvers gjennom Tyskland. Mens grensen mellom de to tyske statene var skarpt bevoktet, var grensen mellom \u00d8st- og Vest-Berlin lett \u00e5 krysse. Tusenvis, s\u00e6rlig unge, flyktet vestover.<\/p>\n\n\n\n
I 1961 forsvant denne muligheten. \u00d8sttyske myndigheter gikk i gang med \u00e5 bygge en mur som delte byen i to. Familie og venner som bodde p\u00e5 hver sin side av Berlin, kunne ikke lenger bes\u00f8ke hverandre. Lenge var ogs\u00e5 telefonlinjene brutt. F\u00f8rst etter to \u00e5r ble det \u00e5pnet for korte bes\u00f8k fra innbyggere i Vest-Berlin.<\/p>\n\n\n\n
I 1964 bestemte den \u00f8sttyske ledelsen at alle som ville krysse muren, i tillegg til \u00e5 betale for visum, ogs\u00e5 m\u00e5tte tvangsveksle en fast sum D-mark, myntenheten i Vest-Tyskland, til \u00f8stmark, valutaen i DDR. Summen var s\u00e5pass h\u00f8y at det ble dyrt for mange vestberlinere \u00e5 krysse grensen.<\/p>\n\n\n\n
DDR-myndighetene brukte visumgebyr og tvangsveksling som et pressmiddel for \u00e5 f\u00e5 regjeringen i Bonn til forhandlingsbordet. \u00d8sttyskerne ville at DDR skulle anerkjennes som en suveren stat. Men det nektet Forbundsrepublikken. DDR ble betraktet som et resultat av sovjetisk politikk og ikke som et uttrykk for folkets vilje. Enkelte tyske aviser viste det ved \u00e5 sette navnet i g\u00e5se\u00f8yne, \u201cDDR\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Helt fra forbundsrepublikken ble opprettet i 1949, hadde nasjonen v\u00e6rt tett bundet til USA. Men forbindelsene til den st\u00f8rste naboen i vest, Frankrike, manglet et godt politisk grunnlag. B\u00e5de den f\u00f8rste vesttyske kansleren Konrad Adenauer (kansler 1949-1963) og den franske presidenten Charles de Gaulle (president 1959-1969) var opptatt av at det \u00e5rhundrelange fiendskapet m\u00e5tte overvinnes. I 1963 undertegnet de Elys\u00e9e-avtalen. Den listet opp en rekke omr\u00e5der der de to landene skulle samarbeide, og samarbeidet passet begge land godt. Til tross for sterk \u00f8konomi og utstrakt handel \u00f8nsket ikke Tyskland \u00e5 spille noen fremtredende utenrikspolitisk rolle. Det ville bare vekke mistanke hos landets naboer. Men et samarbeid med Frankrike, landets historiske arvefiende, ville vise omverdenen at Forbundsrepublikken representerte et nytt Tyskland. Frankrike p\u00e5 sin side \u00f8nsket et tett samarbeid i Vest-Europa som p\u00e5 sikt kunne v\u00e6re en motvekt mot det de Gaulle mente var for sterk amerikansk dominans.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Under krigen hadde vestmaktene og Sovjetunionen samarbeidet. Sammen hadde de planlagt hvordan Tyskland skulle okkuperes og kontrolleres. Men hvordan dette skulle gjennomf\u00f8res, og om Tyskland p\u00e5 nytt skulle bli en stat n\u00e5r okkupasjonen var avsluttet, var det ingen enighet om. Samarbeidet ble brutt, og raskt vokste det frem to blokker…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2433","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2433","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2433"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2433"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2433"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}