Andre verdenskrig hadde v\u00e6rt den blodigste av alle kriger, og den br\u00f8t ut bare om lag tjue \u00e5r etter at Europa sist hadde opplevd en storkrig. Hvorfor kom den andre verdenskrigen? Var det Hitlers skyld? Og hvorfor vant de allierte? Dette er noen av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene historikerne i ettertid har pr\u00f8vd \u00e5 svare p\u00e5. Men et enda vanskeligere sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt den brutaliteten mellom menneskene som krigen avsl\u00f8rte. Hvordan var det mulig for et regime som det nazistiske \u00e5 sette i verk systematisk avlivning av uskyldige mennesker, og hvordan kunne dette skje midt i Europa, i et land som mange mente var et av de mest kultiverte? F\u00f8lgene av krigen kan m\u00e5les i tall. Overslagene over hvor mange som d\u00f8de, er skremmende statistikk. Et annet skremmende resultat av den andre verdenskrigen var den v\u00e5penteknologiske utviklingen. En del av forklaringen p\u00e5 hvem som vant eller tapte krigen, finner vi n\u00e5r vi sp\u00f8r etter hvem som vant kappl\u00f8pet om \u00e5 utvikle nye og enda mer d\u00f8delige v\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n
Det blir ofte p\u00e5pekt at den andre verdenskrigen kom som et resultat av den f\u00f8rste, og da tenker en p\u00e5 den d\u00e5rlige behandlingen Tyskland fikk ved fredsoppgj\u00f8ret i Versailles. Men Versailles-avtalen hadde liten effekt mot slutten av 1930-\u00e5rene. De fleste vilk\u00e5rene i avtalen var for lengst satt til side. Det er ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at krisen i verdens\u00f8konomien, som rammet Tyskland ekstra hardt, ogs\u00e5 er en del av forklaringen p\u00e5 krigsutbruddet. Men verdens\u00f8konomien, og s\u00e6rlig den tyske, var i bedring f\u00f8r krigen br\u00f8t ut.<\/p>\n\n\n\n
Eller var det slik at hele den fredstanken som stod s\u00e5 sterkt etter f\u00f8rste verdenskrig, og som konkret kom til uttrykk da Folkeforbundet ble opprettet, m\u00e5 ta en del av skylden? Var det et bomskudd \u00e5 tro at det kunne skapes fred ved forhandlingsbordet? Og var det i seg selv en trussel mot freden \u00e5 bygge ned det milit\u00e6re forsvaret slik mange land i Europa gjorde i 1920- og 1930-\u00e5rene? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l er det umulig \u00e5 gi presise svar p\u00e5, og historikerne vil holde frem med \u00e5 diskutere dem. Men det kan ikke v\u00e6re tvil om at Folkeforbundet var en fiasko n\u00e5r det virkelig ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Et eksempel p\u00e5 det er hvor handlingslammet Folkeforbundet var under det italienske overfallet p\u00e5 Etiopia og den spanske borgerkrigen. Folkeforbundet fungerte ikke, f\u00f8rst og fremst fordi stormaktene heller fulgte en politikk som var til deres eget beste, enn en politikk som var til beste for det internasjonale samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Dersom Folkeforbundet og nedrustingen m\u00e5 ta en del av skylden, kan det ogs\u00e5 rettes lys mot den politikken som s\u00e6rlig Storbritannia, men ogs\u00e5 Frankrike f\u00f8rte da Hitler begynte med sine krav mot nabostatene. Kanskje kunne krigen v\u00e6rt unng\u00e5tt om en p\u00e5 et tidlig stadium hadde satt hardt mot hardt. Det er vanskelig \u00e5 se bort fra at Hitler b\u00e5de brukte trusler og l\u00f8gner, og at han slett ikke hadde i tankene \u00e5 holde de avtalene han inngikk.<\/p>\n\n\n\n
Hitlers politikk med \u00e5 bevisst f\u00f8re andre statsledere bak lyset leder over til et av de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00e5r det gjelder \u00e5rsakene til andre verdenskrig: Var Hitler skyld i krigen? Enkelte historikere har lagt vekt p\u00e5 at Hitler hatet kommunismen, at han mente at Versailles-avtalen var en stor urett som m\u00e5tte hevnes, at Tyskland hadde krav p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en stormakt, og at det tyske folket var et herrefolk. I Hitlers skrifter og taler er det rikelig med utsagn som underst\u00f8tter at Hitler \u00f8nsket en politikk og hadde m\u00e5lsettinger som gjorde det vanskelig \u00e5 bevare freden i Europa. Andre historikere har pekt p\u00e5 at det er vanskelig \u00e5 legge skylden for en s\u00e5 stor hendelse som andre verdenskrig p\u00e5 en eller et f\u00e5tall personer. Det ville i s\u00e5 fall frita hele det tyske folket. Hadde ikke folk flest et medansvar, b\u00e5de for at Hitler kom til makten, og for at nazistene kunne gjennomf\u00f8re politikken sin?<\/p>\n\n\n\n
Et annet viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er om Hitler etter at han hadde innlemmet \u00d8sterrike og Tsjekkoslovakia i et Stor-Tyskland, bare \u00f8nsket en krigf\u00f8ring som skulle erobre Polen og de vestlige omr\u00e5dene av Sovjetunionen. I et slikt perspektiv blir Hitler mer p\u00e5 linje med det som hadde v\u00e6rt tradisjon i Tyskland siden riket ble samlet omkring 1870. Det var vanlig tysk utenrikspolitikk \u00e5 kreve utvidelse av det tyske maktomr\u00e5det p\u00e5 bekostning av nabolandene. Det kan ogs\u00e5 forklare hvorfor Hitler ser ut til \u00e5 ha m\u00f8tt liten motstand i det tyske folket for den utenrikspolitikken han fulgte. I tyske \u00f8yne, og s\u00e6rlig for de tyske milit\u00e6re, skilte ikke Hitlers utenrikspolitikk seg s\u00e6rlig fra den som tidligere tyske politikere hadde f\u00f8rt. Det uventede var at konfliktene s\u00e5 raskt utviklet seg til en storkrig med de andre stormaktene.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 dette punktet er det ogs\u00e5 de som mener at Sovjetunionen m\u00e5 ta sin del av skylden fordi de inngikk en ikke-angrepspakt med Hitler. Det var denne pakten som gjorde det mulig for Hitler \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 Polen. Kritikken mot Sovjetunionen blir enda tyngre ved at den hemmelige delen av avtalen med Tyskland omfattet en deling av Polen, og at Sovjetunionen skulle erobre de baltiske statene og deler av Finland.<\/p>\n\n\n\n
I milit\u00e6r planlegging og i krig er det to begreper som ofte blir nevnt og brukt i andre sammenhenger, s\u00e6rlig i politikken. Det ene er strategi, og med det mener vi hva en \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med krigf\u00f8ringen. For eksempel var det en strategi for Tyskland \u00e5 skaffe seg marinebaser i Norge. Disse basene var derfor strategisk viktige. Det andre begrepet er taktikk, og med det mener vi hvilke tiltak en vil sette i verk for \u00e5 n\u00e5 frem til det strategiske m\u00e5let. En vesentlig del av den tyske taktikken var lynkrig. Det var lynkrigen som gjorde at de tyske milit\u00e6re raskt kunne n\u00e5 de strategiske m\u00e5lene Hitler satte opp.<\/p>\n\n\n\n
Utvilsomt var det en taktisk feil i den tyske planleggingen av invasjonen i Sovjetunionen at de tyske styrkene ikke hadde utstyr for vinterkrig. Det tyske felttoget i Sovjetunionen mislyktes, og resultatet ble at den tyske h\u00e6ren ikke greide \u00e5 erobre de sovjetiske oljefeltene eller tvinge frem en fredsavtale med Stalin. At Tyskland m\u00e5tte kjempe en krig p\u00e5 to fronter, var en hovedgrunn til nederlaget.<\/p>\n\n\n\n
Men historikerne har ogs\u00e5 dr\u00f8ftet strategiske feilgrep. Blant de strategiske feilgrepene er det s\u00e6rlig understreket at b\u00e5de Tyskland og Japan p\u00e5 kort tid utvidet krigf\u00f8ringen over store omr\u00e5der. De satte seg med andre ord strategiske m\u00e5l som var st\u00f8rre enn det de hadde milit\u00e6r styrke til \u00e5 n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det kan hevdes at Tyskland og Japan satte seg for h\u00f8ye strategiske m\u00e5l, henger det sammen med hvilke ressurser de hadde. Japan var en \u00f8ystat med begrenset industri og begrenset tilgang p\u00e5 r\u00e5varer. Tyskland hadde en stor industri, men tilgangen p\u00e5 r\u00e5varer ble mindre etter at krigen br\u00f8t ut. R\u00e5vareressursene stod ikke i forhold til de enorme ressursene i h\u00f8yt industrialiserte stater som USA, Storbritannia og Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n
Tyskland hadde oppn\u00e5dd stor suksess tidlig i krigen med lynkrigstaktikken sin. Den var avhengig av overraskelse, men etter hvert ble det vanskeligere \u00e5 overraske. De alliertes forsvar ble bedre og bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te den tyske lynkrigen. Dessuten fikk den allierte marinen overtaket p\u00e5 havet. Dermed kunne USA sende store mengder forsyninger til sine allierte i Europa.<\/p>\n\n\n\n
Bruken av fly ble helt avgj\u00f8rende under den andre verdenskrigen. Tyskland brukte flyst\u00f8tte under alle sine vellykkede lynkrigsaksjoner. Det britiske flyv\u00e5penet p\u00e5 sin side klarte \u00e5 avverge en tysk invasjon av England i 1940. I krigen mot Japan satset USA p\u00e5 \u00e5 bygge hangarskip som kunne gi flyst\u00f8tte under landgangen p\u00e5 \u00f8yer som var under japansk kontroll. Japanerne derimot satset p\u00e5 en marine der de store slagskipene skulle spille hovedrollen. Men dette var en foreldet taktikk som h\u00f8rte hjemme i tiden f\u00f8r fly ble brukt i krig.<\/p>\n\n\n\n
De siste krigs\u00e5rene ble bruken av fly avgj\u00f8rende da de allierte satte i gang systematisk bombing av tyske og japanske byer. Det \u00f8dela store deler av den tyske og japanske industrien, men det gjorde det ogs\u00e5 vanskeligere og vanskeligere \u00e5 opprettholde et normalt samfunnsliv i Tyskland og Japan. Den allierte bombingen f\u00f8rte til enorme \u00f8deleggelser. Store deler av de viktigste tyske byene ble lagt i grus, og hundretusenvis av sivile ble drept.<\/p>\n\n\n\n
Under enkelte bombetokter oppstod det kraftige brannstormer. Slike stormer bryter ut n\u00e5r store branner varmer opp luften slik at den stiger oppover med stor fart. Dermed blir kald luft trukket inn langs bakken og inn mot sentrum av brannen. N\u00e5r denne luftstr\u00f8mmen blir sterk nok, oppst\u00e5r en kraftig storm som bl\u00e5ser inn mot sentrum av brannen. Dermed \u00f8ker oksygentilf\u00f8rselen, og brannen \u00f8ker i intensitet.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 blitt p\u00e5pekt at nederlaget til Tyskland og Japan kan ha sammenheng med at de f\u00f8rte en sv\u00e6rt brutal politikk i omr\u00e5dene de erobret. Millioner av mennesker ble utnyttet til slavearbeid. Japanske milit\u00e6re tvang hundretusenvis av asiatiske kvinner til \u00e5 v\u00e6re sexslaver for japanske tropper. Tyske milit\u00e6re var ekstra brutale i \u00d8st-Europa, fordi de mente at de slaviske folkegruppene var mindreverdige.<\/p>\n\n\n\n
Mange av de landene som Japan erobret, var europeiske kolonier, men den japanske brutaliteten f\u00f8rte til at folk i koloniene heller ville samarbeide med de gamle kolonimaktene enn med japanerne. P\u00e5 samme m\u00e5te var det i de vestlige omr\u00e5dene av Sovjetunionen. Stalins styre var upopul\u00e6rt, men den tyske brutaliteten f\u00f8rte til oppslutning om den sovjetiske motstandskampen.<\/p>\n\n\n\n
Mange har ment at andre verdenskrig var en kamp mot umenneskelige regimer, det vil si stater der lederne ikke hadde respekt for menneskelivet. Det fremste eksempelet p\u00e5 dette er den tyske politikken overfor j\u00f8dene i Tyskland og i de omr\u00e5dene Tyskland erobret. J\u00f8dehatet hadde Hitler utviklet som en del av den nazistiske politikken alt i 1920-\u00e5rene, og den ble mer og mer en del av den offisielle politikken etter at Hitler kom til makten i 1933.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som de tyske nazistene fikk kontroll med befolkningen i de okkuperte omr\u00e5dene, kunne de ogs\u00e5 sette i verk den antij\u00f8diske politikken sin. I de okkuperte omr\u00e5dene fantes det i alt 9 millioner j\u00f8der, og spesielt mange i Polen, som hadde v\u00e6rt tilfluktssted for j\u00f8der i flere hundre \u00e5r. Registrering av j\u00f8der, konfiskering av eiendommene deres og etter hvert arrestasjon og transport til konsentrasjonsleirer ble iverksatt.<\/p>\n\n\n\n
I 1942 ble det fattet vedtak om at det skulle gjennomf\u00f8res en endelig l\u00f8sning (Endl\u00f6sung) for det j\u00f8diske folket i Europa. Det skjedde p\u00e5 en konferanse utenfor Berlin, i Wannsee, der en rekke av de nazistiske topplederne var til stede. L\u00f8sningen bestod i at j\u00f8dene skulle avlives. For \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt dette ble j\u00f8der sendt til utryddelsesleirer. Effektive avlivningsmetoder ble utviklet, s\u00e6rlig ved \u00e5 bygge gasskamre der mange kunne samles og gasses i hjel p\u00e5 en gang. Barn og kvinner ble skilt fra mennene med det samme de kom til leiren, og deretter raskt avlivet. Arbeidsf\u00f8re menn ble satt i tvangsarbeid, men under forhold som gjorde at de snart ble syke og avlivet.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 norske j\u00f8der ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Det var ikke mange j\u00f8der i Norge i 1940, rundt 1800. Det fantes to j\u00f8diske synagoger, en i Oslo og en i Trondheim. Som i alle europeiske land eksisterte det ogs\u00e5 i Norge fordommer mot j\u00f8dene, men noe utbredt j\u00f8dehat var det ikke n\u00e5r det var s\u00e5 f\u00e5 j\u00f8der i det norske samfunnet. I Nasjonal Samling var derimot hetsen mot j\u00f8dene tydelig som et ekko av politikken til forbildet, det nazistiske partiet i Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Da okkupasjonen kom, gikk tyske myndigheter straks i gang med \u00e5 registrere norske j\u00f8der. NS-styret hjalp til med p\u00e5bud om at alle j\u00f8der skulle ha en J i passet sitt, og satte forbud mot ekteskap mellom j\u00f8der og \u201cariere\u201d. Andre tiltak fulgte ogs\u00e5 m\u00f8nsteret fra Tyskland, med yrkesforbud for j\u00f8der som jurister og leger – og merking og lukking av butikker der eierne var j\u00f8der.<\/p>\n\n\n\n
Over halvparten av de norske j\u00f8dene klarte \u00e5 flykte til Sverige etter 1940. Det var en farefull ferd der b\u00e5de de som flyktet, og de som hjalp dem over grensen, risikerte livet om de ble oppdaget. I 1942 ble det satt i gang arrestasjoner av alle j\u00f8der som enn\u00e5 var i Norge. Ogs\u00e5 her tok NS-myndighetene aktivt del. I alt ble 759 sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen. Bare 25 av dem overlevde.<\/p>\n\n\n\n
Forf\u00f8lgelsen av j\u00f8der var det mest omfattende fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 utrydde mennesker som nazistene mente var u\u00f8nskede. Det er regnet ut at 6 millioner j\u00f8der ble drept under det tyske utryddingsprogrammet. Halvparten av dem ble drept i d\u00f8dsleirer i Polen og halvparten i massakrer p\u00e5 \u00f8stfronten. Men ogs\u00e5 sig\u00f8ynere og homoseksuelle ble arrestert og sendt til utryddingsleirer for \u00e5 bli avlivet. Dessuten ble tyske spesialstyrker satt inn i de okkuperte omr\u00e5dene i \u00d8st-Europa for \u00e5 drepe mennesker. Hitler hadde selv noen dager f\u00f8r angrepet p\u00e5 Polen godkjent at polske menn, kvinner og barn kunne drepes med det form\u00e5let \u00e5 skaffe bedre plass for det tyske folket.<\/p>\n\n\n\n
En m\u00e5te \u00e5 tolke de enorme massedrapene p\u00e5 er at Hitler og nazistene hadde en forst\u00e5else av historien som en kamp mellom folk og folkegrupper. Denne forst\u00e5elsen var blandet med den darwinistiske modellen for biologisk utvikling, der det i naturen p\u00e5g\u00e5r en kamp for \u00e5 overleve. I denne kampen vil de svake bukke under for de sterke. Overf\u00f8rt til menneskesamfunnet f\u00f8rer en slik modell i nazistisk tolkning til at svakere og mindreverdige folkegrupper m\u00e5 vike plassen for dem som er sterkere og h\u00f8yerest\u00e5ende. Massedrap p\u00e5 mennesker bare fordi de tilh\u00f8rte en spesiell folkegruppe, var derfor i pakt med naturen og ikke en forbrytelse, hevdet nazistene.<\/p>\n\n\n\n
Omfanget av de grusomme overgrepene mot sivile som de tyske okkupantene hadde gjort seg skyldige i, var bakgrunnen for at de fire allierte stormaktene etter krigen avgjorde at det skulle gjennomf\u00f8res rettssaker mot de skyldige. Den viktigste av rettssakene var N\u00fcrnberg-prosessen. Grunnlaget for denne rettssaken, som ble f\u00f8rt mot de politiske og milit\u00e6re lederne under Hitler, var forbrytelser mot freden, brudd p\u00e5 de internasjonale reglene for krigf\u00f8ring og forbrytelser mot det menneskelige samfunnet. Prinsippene for rettssakene fikk tilslutning fra mange land, deriblant Norge.<\/p>\n\n\n\n
I alt ble 24 fra den tyske naziledelsen satt p\u00e5 tiltalebenken i N\u00fcrnberg i november 1945. Av dem ble 12 d\u00f8mt til d\u00f8den. Andre fikk lange fengselsstraffer. Tre ble frikjent. Rettssaken mot den tyske toppledelsen i N\u00fcrnberg ble viktig for senere rettssaker mot krigsforbrytere, b\u00e5de i saker fra andre verdenskrig og for liknende saker etter andre kriger.<\/p>\n\n\n\n
I land som hadde v\u00e6rt okkupert, ble det etter frigj\u00f8ringen ogs\u00e5 satt i gang rettssaker mot dem som hadde gjort seg skyldige i landsforr\u00e6deri under den tyske okkupasjonen, eller som hadde samarbeidet med de tyske okkupantene. Det siste gjaldt i s\u00e6rlig grad folk som hadde hjulpet tyske milit\u00e6re og Gestapo til \u00e5 spore opp, torturere og avstraffe motstandsfolk.<\/p>\n\n\n\n
Like etter den tyske kapitulasjonen var det mange i de okkuperte landene som \u00f8nsket \u00e5 hevne seg p\u00e5 dem som hadde hatt kontakt med okkupantene. Dette f\u00f8rte ofte til overgrep mot uskyldige, for eksempel mot unge kvinner som hadde hatt romantiske forhold til tyske soldater, eller mot barn som hadde tyske milit\u00e6re som fedre. De siste ble kalt tyskerbarn, og mange av dem levde som utst\u00f8tte i samfunnet ogs\u00e5 i voksen alder.<\/p>\n\n\n\n
Allerede i dagene etter 8. mai 1945 ble det i Norge satt i gang etterforskning og arrestasjoner av b\u00e5de tyske og norske som var mistenkt for \u00e5 v\u00e6re skyldige i krigsforbrytelser eller landssvik. I juli 1945 satt i alt 14 000 i fangenskap og ventet p\u00e5 at det skulle reises tiltale mot dem. Nesten 92 000 saker ble etterforsket som landssviksaker. Av dem ble 37 000 lagt bort, mens 55 000 ble registrert som straffbare forhold. I alt ble 17 000 d\u00f8mt til fengselsstraffer, og 30 000 fikk b\u00f8ter fordi de hadde kommet okkupantene til hjelp under krigen.<\/p>\n\n\n\n
De alvorligste landssviksakene ble f\u00f8rt mot ledelsen i Nasjonal Samling, mot tyskere som var tiltalt for krigsforbrytelser, og mot nordmenn som hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 torturere fanger. I alt ble 25 nordmenn og 12 tyskere henrettet. Den mest kjente av dem var Vidkun Quisling. Rettssaken mot ham ble avsluttet med d\u00f8dsdom 10. september 1945, og 24. oktober ble han skutt.<\/p>\n\n\n\n
Et resultat av andre verdenskrig var at alle som tilh\u00f8rte folkegrupper som snakket tysk i \u00f8stlige deler av Europa, ble drevet vestover. S\u00e5 mange som 10 millioner tyskere ble fordrevet fra Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og andre land for \u00e5 unng\u00e5 at tyske myndigheter, slik Hitler hadde gjort, i fremtiden ville gj\u00f8re krav p\u00e5 omr\u00e5der der det levde en tysktalende befolkning.<\/p>\n\n\n\n
Et annet viktig resultat av andre verdenskrig var at de gamle europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia var \u00f8konomisk utarmet. Krigen hadde kostet enormt b\u00e5de for de europeiske vinnerne og taperne. De landene som hadde kolonier, hadde i liten grad hatt anledning til \u00e5 styre dem under krigen. Det satte i gang en utvikling som f\u00f8rte til at de fleste koloniene i Afrika og Asia ble selvstendige i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste ti\u00e5rene etter krigens slutt.<\/p>\n\n\n\n
Etter andre verdenskrig var det Sovjetunionen og USA som ble de nye stormaktene. Selv om alliansen mellom de to hadde v\u00e6rt sterk helt til sommeren 1945, varte det ikke lenge f\u00f8r Sovjetunionen og USA stod p\u00e5 hver sin side i den kalde krigen. F\u00f8r motsetningene mellom Sovjetunionen og USA ble for sterke, hadde de to sammen med de andre allierte blitt enige om at det etter krigen skulle opprettes en ny internasjonal organisasjon for \u00e5 sikre verdensfreden. De forente nasjoner (FN) ble opprettet i 1945.<\/p>\n\n\n\n
Et av resultatene av andre verdenskrig som skulle f\u00e5 stor betydning for ettertiden, var utviklingen av nye v\u00e5pen, og mye kom til \u00e5 dreie seg om bruken av fly. Mot slutten av krigen p\u00e5gikk det fors\u00f8k med de f\u00f8rste jetmotorene for \u00e5 lage fly som kunne g\u00e5 mye raskere.<\/p>\n\n\n\n
En helt ny teknologi ble utviklet i Tyskland for \u00e5 bygge raketter. Mot slutten av krigen ble det produsert tusenvis av f\u00f8rerl\u00f8se raketter. De ble lastet med sprengstoff og skutt ut fra baser i Nord-Frankrike og Belgia mot England. Men Hitlers vitenskapsfolk eksperimenterte ogs\u00e5 med nye former for sprengladninger. Helt siden 1930-\u00e5rene hadde de arbeidet med ideene til en atombombe. Da Tyskland okkuperte Norge, fikk tyske v\u00e5peningeni\u00f8rer tilgang til fabrikkanlegg p\u00e5 Rjukan der det kunne fremstilles tungtvann, som s\u00e5 kunne brukes til \u00e5 bygge en atombombe.<\/p>\n\n\n\n
Bekymringen for at Tyskland kunne bli i stand til \u00e5 fremstille en ny bombe med enorm sprengkraft, f\u00f8rte til at det i desember 1941 ble vedtatt \u00e5 satse p\u00e5 utvikling av en atombombe i USA. Vedtaket skjedde faktisk dagen f\u00f8r angrepet p\u00e5 Pearl Harbor. \u00c5ret etter gikk ogs\u00e5 Storbritannia og Canada med i prosjektet. I Norge ble det utf\u00f8rt flere aksjoner mot produksjonen av tungtvann p\u00e5 Rjukan. Da det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 frakte tungtvannet til Tyskland, ble fraktfergen sprengt i luften av en gruppe norske motstandsfolk p\u00e5 innsj\u00f8en Tinn i Telemark.<\/p>\n\n\n\n
I ettertid er det kjent at de tyske vitenskapsfolkene p\u00e5 kort sikt hadde gitt opp \u00e5 produsere en atombombe i 1942. Albert Einstein, som var en sentral mann i det allierte atomprosjektet, sa etterp\u00e5 at hadde han visst at de tyske vitenskapsfolkene hadde gitt opp, ville han aldri ha l\u00f8ftet en finger for \u00e5 hjelpe til i sitt eget prosjekt. Dette sa han p\u00e5 bakgrunn av at atombomben ble et v\u00e5pen s\u00e5 kraftig at det kunne brukes til \u00e5 utslette alt liv p\u00e5 jorden.<\/p>\n\n\n\n
Likevel hadde det neppe endret den v\u00e5penteknologiske utviklingen noe om Einstein ikke hadde v\u00e6rt med p\u00e5 atomv\u00e5penprogrammet i USA. Den kunnskapen Einstein hadde, kunne ogs\u00e5 andre f\u00e5 tak i, og dermed ville det bare v\u00e6re et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r en eller annen stat kunne ta i bruk det nye v\u00e5penet. I Sovjetunionen var en alt i 1943 i gang med \u00e5 utvikle en atombombe.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste atompr\u00f8vesprengningen skjedde i \u00f8rkenen i New Mexico 16. juli 1945. S\u00e5 snart den viste seg \u00e5 v\u00e6re vellykket, ble det vedtatt \u00e5 produsere to bomber som kunne brukes i krigen mot Japan. 6. August 1945 detonerte den f\u00f8rste bomben over byen Hiroshima, den andre kom tre dager senere over byen Nagasaki. Japan kapitulerte betingelsesl\u00f8st 14. august. I ettertid er det dr\u00f8ftet om det var n\u00f8dvendig \u00e5 bruke atomv\u00e5pen mot Japan. Den japanske krigsmakten var alt sl\u00e5tt. Det er sv\u00e6rt usikkert om Japan kunne ha fortsatt krigen selv om atombombene ikke var blitt brukt.<\/p>\n\n\n\n
Bombene over Hiroshima og Nagasaki fikk sv\u00e6rt mye \u00e5 si for folks syn p\u00e5 atomv\u00e5pen. Utslettingen av byene Hiroshima og Nagasaki viste hva en atombombe virkelig var, og det var med p\u00e5 \u00e5 underbygge den frykten folk over hele verden f\u00f8lte etter hvert som USA og Sovjetunionen bygde opp sine lagre av atomv\u00e5pen. Ikke minst skyldtes dette at de to supermaktene videreutviklet den tyske raketteknologien og bygde raketter med atomladninger som kunne n\u00e5 m\u00e5lene sine kort tid etter at de var skutt ut.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Andre verdenskrig hadde v\u00e6rt den blodigste av alle kriger, og den br\u00f8t ut bare om lag tjue \u00e5r etter at Europa sist hadde opplevd en storkrig. Hvorfor kom den andre verdenskrigen? Var det Hitlers skyld? Og hvorfor vant de allierte? Dette er noen av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene historikerne i ettertid…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[53,51,54],"class_list":["post-2431","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-ww2","tag-historie-vgs","tag-ww2-2"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2431","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2431"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2431"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2431"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2431"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}