1941 ble et nytt \u00e5r med stor fremgang for Tyskland. Men i dette \u00e5ret ble krigen utvidet til en virkelig verdenskrig med krigshandlinger b\u00e5de i Europa, Afrika og Asia. I ettertid har et av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e6rt hvorfor Hitler utvidet krigen til en krig p\u00e5 to fronter med angrepet p\u00e5 Sovjetunionen sommeren 1941. Og hvor viktig var det for den videre krigf\u00f8ringen at Japan gikk til angrep p\u00e5 USA i desember senere p\u00e5 \u00e5ret? I 1942 var situasjonen den at Tyskland, Italia og Japan, de s\u00e5kalte aksemaktene, sloss mot en allianse av Storbritannia, Sovjetunionen og USA. Og krigslykken var n\u00e5 i ferd med \u00e5 snu. Den tyske lynkrigen stoppet opp. Etter hvert var det de allierte planleggerne som fikk initiativet. P\u00e5 alliert side ble det satt inn enorme ressurser for \u00e5 bygge opp en milit\u00e6r styrke til \u00e5 sl\u00e5 tilbake aksemaktene. Og de allierte hadde langt st\u00f8rre ressurser.<\/p>\n\n\n\n
Mussolini vurderte Hitlers fremganger i Nord-Afrika som et grunnlag for utvidet italiensk kontroll med omr\u00e5dene ved Middelhavet. I Nord-Afrika var Libya en italiensk koloni, og herfra gikk italienske styrker til angrep p\u00e5 britiske styrker som stod i Egypt. M\u00e5neden etter, i oktober 1940, startet ogs\u00e5 en italiensk invasjon av Hellas fra Albania. Begge de italienske felttogene mislyktes. Britene fikk snart kontroll over store deler av Libya, og greske tropper invaderte Albania.<\/p>\n\n\n\n
Hitler sendte tyske styrker for \u00e5 hjelpe Mussolini, og i f\u00f8rste halvdel av 1941 gjenerobret de Libya og presset britene i Egypt. Tyske styrker okkuperte n\u00e5 ogs\u00e5 Jugoslavia, Hellas og Kreta. Nok en gang var dette en stor fremgang for de tyske milit\u00e6re, men var det en del av Hitlers planer \u00e5 drive krig p\u00e5 Balkan og i Nord-Afrika? Sannsynligvis var det mer en hjelp til Mussolini enn et \u00f8nske om \u00e5 utvide den tyske innsatsen til omr\u00e5dene ved Middelhavet.<\/p>\n\n\n\n
Den store planen som Hitler og generalene hans arbeidet med v\u00e5ren 1941, var en invasjon av Sovjetunionen. Hitler hadde ingen respekt for den ikke-angrepspakten som Tyskland hadde undertegnet i august 1939. Nazistenes hat mot kommunistene var s\u00e5 sterkt at en avtale med Sovjetunionen ikke hadde krav p\u00e5 \u00e5 bli respektert. Dessuten hadde Hitler i lang tid hevdet at Tyskland m\u00e5tte ha st\u00f8rre rom for den tyske befolkningen. Et s\u00e5kalt \u201clebensraum\u201d m\u00e5tte skapes i omr\u00e5dene vest for Uralfjellene. Et angrep p\u00e5 Sovjetunionen var derfor kanskje mer enn noen annen tysk milit\u00e6roperasjon et direkte uttrykk for den langsiktige politikken til Hitler. M\u00e5lsettingen hans var \u00e5 knuse kommunismen, okkupere Ukraina, sulte i hjel 30 millioner russere og gj\u00f8re jordbruksomr\u00e5dene tilgjengelige for tyske b\u00f8nder. P\u00e5 den m\u00e5ten skulle Europa bli selvberget.<\/p>\n\n\n\n
Taktikken var som i tidligere tyske angrep en lynkrig. Tre og en halv millioner soldater, 5000 fly og 3550 tanks skulle raskt rulle over det russiske landskapet og erobre Leningrad, Moskva og de store sovjetiske oljefeltene i Kaukasus. De sovjetiske milit\u00e6re var ikke forberedt p\u00e5 angrep da det kom 22. juni 1941. Og det kom som et sjokk p\u00e5 mange kommunister i Vest-Europa som inntil da hadde v\u00e6rt tilbakeholdne i kampen mot Tyskland. De trodde at ikke-angrepspakten med Sovjetunionen var alvorlig ment fra tysk side. Etter angrepet p\u00e5 Sovjetunionen gikk mange kommunister og andre p\u00e5 venstresiden i Vest-Europa helhjertet inn i motstandskampen mot tyske okkupanter.<\/p>\n\n\n\n
Selv om de tyske styrkene rykket raskt \u00f8stover, var det vestrussiske omr\u00e5det enormt stort \u00e5 skaffe seg kontroll over. I oktober satte det inn med regn, og alle veier ble gj\u00f8rmete og uframkommelige for de tunge milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yene. I november satte s\u00e5 vinterkulden inn. Den var ikke de tyske soldatene utstyrt for. I de milit\u00e6re planene hadde en regnet med at innen vinteren kom, skulle b\u00e5de Moskva og Leningrad v\u00e6re erobret. Men s\u00e5 langt rakk ikke den tyske fremrykkingen. Opprinnelig var det meningen \u00e5 starte angrepet p\u00e5 Sovjetunionen 15. mai, men det ble utsatt p\u00e5 grunn av felttogene p\u00e5 Balkan og i Nord-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5ren 1942 satset Hitler p\u00e5 \u00e5 ta Stalingrad og de store oljefeltene s\u00f8r i Kaukasus. Stalingrad ble beleiret i august, og det tyske artilleriet skj\u00f8t nesten hele byen til en ruinhaug uten at de russiske forsvarerne overga seg. Med det samme vinteren kom, startet en sovjetisk motoffensiv. Inne i byen raste det kamper fra gate til gate, og i en stor bue rundt byen kom sovjetiske styrker \u00f8stfra. De omringet byen og kuttet de tyske forsyningslinjene vestover. Dermed var over hundre tusen mann fra den tyske h\u00e6ren innesperret, og 2. februar 1943 overga de siste seg.<\/p>\n\n\n\n
Nederlaget ved Stalingrad var et av de store vendepunktene i den andre verdenskrigen. N\u00e5 var det bevist at den tyske h\u00e6ren ikke var uovervinnelig, og det var tydelig at den sovjetiske motoffensiven var i gang. Den varte helt til sovjetiske tropper n\u00e5dde frem til Berlin i april 1945.<\/p>\n\n\n\n
Helt frem til slutten av 1941 var det en fastlagt politikk fra presidenten i USA at landet skulle holde seg utenfor krigen som gikk for seg i Europa. Riktignok hadde USA undertegnet en avtale med Storbritannia om \u00f8konomisk st\u00f8tte til krigf\u00f8ringen, og USA st\u00f8ttet den kinesiske motstanden mot Japans okkupasjon i Kina. Det japanske angrepet p\u00e5 den amerikanske fl\u00e5tebasen Pearl Harbor p\u00e5 Hawaii 7. desember 1941 kom likevel helt uten forvarsel.<\/p>\n\n\n\n
Japan hadde drevet erobringspolitikk i det \u00f8stlige Asia helt siden tidlig p\u00e5 1930-tallet. Etter at krigen i Europa br\u00f8t ut, kunne denne politikken ogs\u00e5 utvides til de europeiske koloniene som Storbritannia, Nederland og Frankrike hadde i \u00d8st-Asia. Kolonimaktene hadde n\u00e5 lite \u00e5 sette inn for \u00e5 forsvare koloniene sine. Den franske regjeringen som styrte den delen av Frankrike som ikke var okkupert av tyskerne, gjorde en avtale om at Japan skulle f\u00e5 okkupere Fransk Indokina (Vietnam). USA protesterte kraftig mot at Japan bygde nye milit\u00e6rbaser her, og innf\u00f8rte forbud mot salg av olje til Japan. USA nektet \u00e5 oppheve forbudet f\u00f8r Japan trakk seg ut av b\u00e5de Indokina og Kina.<\/p>\n\n\n\n
USA stod alts\u00e5 i veien for den japanske erobringspolitikken i det \u00f8stlige Asia, det var bakgrunnen for angrepet p\u00e5 Pearl Harbor. Og p\u00e5 kort sikt var angrepet en stor suksess. I det neste halve \u00e5ret erobret japanske styrker Filippinene, Indonesia, Burma, Malaysia og flere \u00f8yer i Stillehavet, blant andre to som tilh\u00f8rte USA.<\/p>\n\n\n\n
Med angrepet p\u00e5 Pearl Harbor var USA straks i krig med Japan. Hitler erkl\u00e6rte krig mot USA fordi Tyskland var alliert med Japan. Det var Hitlers krigserkl\u00e6ring som brakte USA inn i krigen p\u00e5 de alliertes side. En slik krigserkl\u00e6ring skapte den store alliansen av Storbritannia, Sovjetunionen og USA. Krigen mellom Japan og USA snudde til fordel for USA allerede sommeren 1942. Fra da av var krigen i Stillehavet en krig der USA erobret \u00f8y for \u00f8y og hadde som endelig m\u00e5l \u00e5 invadere selve Japan.<\/p>\n\n\n\n
Sommeren 1943 gikk britiske og amerikanske soldater i land p\u00e5 Sicilia og fortsatte over til S\u00f8r-Italia. Mussolini ble n\u00e5 avsatt, og det ble inng\u00e5tt v\u00e5penhvile. Italia var dermed p\u00e5 alliert side, men tyske tropper holdt fortsatt deler av Nord-Afrika helt frem til v\u00e5ren 1945.<\/p>\n\n\n\n
Stalin hadde lenge h\u00e5pet at de allierte skulle \u00e5pne en ny front i Vest-Europa, for da m\u00e5tte den tyske h\u00e6ren sl\u00e5ss p\u00e5 to fronter, og det ville lette den sovjetiske kampen i \u00f8st. Landgangen i Italia hadde som resultat at tyske tropper som skulle ha v\u00e6rt ved \u00f8stfronten, ble holdt i Nord-Italia, men det var f\u00f8rst med den store invasjonen fra England og over til Normandie i Nord-Frankrike at det virkelig ble \u00e5pnet en ny front i Europa.<\/p>\n\n\n\n
Dagen for invasjonen over Den engelske kanal kalles D-dagen. Det var 6. juni 1944. Britiske, amerikanske og kanadiske styrker gikk i land p\u00e5 kysten av Normandie. Men styrkene omfattet ogs\u00e5 soldater fra mange andre allierte land, deriblant norske. Den tyske motstanden var hard, men etter en uke var over 325 000 allierte soldater satt i land. I alt ble mer enn tre millioner allierte fraktet over kanalen. P\u00e5 f\u00e5 uker ble Nord-Frankrike frigjort, og 25. august gikk de allierte inn i Paris.<\/p>\n\n\n\n
Fra h\u00f8sten 1944 til v\u00e5ren 1945 var Tyskland i en tofrontskrig der sovjetiske styrker rykket vestover, mens styrker fra USA, Storbritannia og andre allierte rykket \u00f8stover. M\u00e5let var Berlin. Hitler hadde tatt den avgj\u00f8relsen at Tyskland aldri skulle kapitulere, men kjempe til siste mann. Slik gikk det ogs\u00e5, selv om det fantes tyske offiserer som pr\u00f8vde et desperat attentat mot Hitler sommeren 1944. M\u00e5let for attentatmennene var \u00e5 f\u00e5 i stand en fredsavtale med vestmaktene slik at Tyskland kunne bruke kreftene p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 imot Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n
Slik gikk det ikke. Sovjetiske styrker tok seg til slutt inn i Berlin og fant frem til bunkeren der Hitler og regjeringen hans hadde holdt seg i skjul for det allierte bomberegnet som falt over Berlin det siste \u00e5ret av krigen. Men da var Hitler allerede d\u00f8d. Han hadde tatt livet sitt flere dager tidligere og overlatt styringen til marineadmiral D\u00f6nitz, som oppholdt seg i den nordtyske byen Flensburg p\u00e5 grensen til Danmark. Her undertegnet han en for Tyskland betingelsesl\u00f8s kapitulasjon for styrkene i Danmark og Nordvest-Tyskland 5. mai 1945. De tyske styrkene for \u00f8vrig kapitulerte i Reims 7. mai. Dermed var krigen i Europa over. Krigen mellom Japan og USA fortsatte likevel for fullt, ikke f\u00f8r i august kapitulerte Japan.<\/p>\n\n\n\n
Japan hadde v\u00e6rt f\u00f8rst ute av de tre allierte diktaturene som gikk til krig, da landet okkuperte den kinesiske provinsen Mandsjuria i 1931. I et st\u00f8rre perspektiv ble Japans krigf\u00f8ring i Kina en del av den andre verdenskrigen. Krigen i Europa smeltet sammen med den japanske krigf\u00f8ringen mot europeiske kolonier i Asia og mot USA i Stillehavet. Og det var ogs\u00e5 her den andre verdenskrigen tok slutt da Japan kapitulerte i august 1945.<\/p>\n\n\n\n
Lenge var det mange som mente at Norge kunne v\u00e6re et mulig sted for en alliert invasjon fra vest. Men noen slik invasjon kom ikke. Derimot kom det en sovjetisk invasjon i Finnmark. Kirkenes ble erobret i oktober 1944. I slutten av m\u00e5neden kom det tysk ordre om at hele befolkningen fra Finnmark og Nord-Troms skulle evakueres. Dessuten skulle aller bygninger og annet som de russiske styrkene kunne ha nytte av, \u00f8delegges etter hvert som folk ble evakuert.<\/p>\n\n\n\n
I alt ble 50 000 mennesker tvangsevakuert. Av bygninger ble 10 563 bolighus og 4711 uthus \u00f8delagt sammen med fabrikker, butikker, fiskebruk, skoler, hoteller, forsamlingshus, kirker og mange andre slags bygninger, totalt 16 718. Dessuten ble broer, veier, telefonsamband, fiskeb\u00e5ter og annet som kunne tenkes \u00e5 v\u00e6re til nytte for fienden, \u00f8delagt. Alle husdyr ble slaktet. Alt ble rasert i et omr\u00e5de som var s\u00e5 stort som en og en halv ganger Danmark i areal.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske h\u00e6ren pr\u00f8vde alts\u00e5 \u00e5 bruke den velkjente brente jords taktikk. For nordmenn var dette et varsku om hvilke herjinger de kunne bli utsatt for dersom det m\u00e5tte en alliert invasjon til for \u00e5 frigj\u00f8re resten av landet. I den vurderingen var det naturlig \u00e5 ta med at den delen av den tyske h\u00e6ren, flyv\u00e5penet og marinen som var i Norge, i alt 340 000 mann, var i beste forfatning. Ville denne styrken overgi seg uten videre s\u00e5 snart den tyske sentralledelsen i Tyskland undertegnet en kapitulasjon, eller kunne det tenkes at de ville bite seg fast og forsvare seg innenfor Festung Norwegen?<\/p>\n\n\n\n
Verken meldingen om at Hitler var d\u00f8d, eller at D\u00f6nitz hadde kapitulert, fikk den tyske milit\u00e6rledelsen til \u00e5 kapitulere. F\u00f8rst etter kapitulasjonen 7. mai godtok de tyske styrkene i Norge \u00e5 overgi seg uten kamp. Medvirkende til dette var nok at etter at alle andre tyske styrker hadde kapitulert, kunne ingen beskylde de tyske offiserene for \u00e5 ha sviktet, selv om de ikke hadde v\u00e6rt i kamp. 8. mai ble Norge erkl\u00e6rt fritt.<\/p>\n\n\n\n