V\u00e5ren 1939 okkuperte den tyske h\u00e6ren hele Tsjekkoslovakia uten at Frankrike og Storbritannia gjorde annet enn \u00e5 protestere. Hvorfor brydde ikke Storbritannia og Frankrike seg mer om \u00e5 hjelpe det eneste demokratiet i Sentral-Europa, men erkl\u00e6rte krig da tyske styrker gikk over grensen til Polen 1. september samme \u00e5r? Dette utl\u00f8ste en ny storkrig i Europa, bare vel tjue \u00e5r etter at den f\u00f8rste tok slutt. Og hvordan kunne Hitler gi ordre til stadig nye felttog og den tyske h\u00e6ren oppn\u00e5 stadig nye seirer, slik at det h\u00f8sten 1940 bare var Storbritannia som fortsatt kjempet mot den tyske krigsmakten?<\/p>\n\n\n\n
Den franske og den britiske statsministeren hadde f\u00f8rt en politikk der de h\u00e5pet at Hitler ikke hadde flere krav etter \u00e5 ha f\u00e5tt den biten av Tsjekkoslovakia som ble kalt Sudetenland. De tok ikke hensyn til hva dette ville gj\u00f8re med Tsjekkoslovakia. Da landet mistet Sudetenland, mistet det ogs\u00e5 et omr\u00e5de der 70 % av landets industri l\u00e5. Tsjekkoslovakia var et land sammensatt av to deler, Tsjekkia og Slovakia, og like etter tapet av Sudetenland truet politikere i Slovakia med \u00e5 erkl\u00e6re denne delen av landet som egen stat.<\/p>\n\n\n\n
Tapet av Sudetenland f\u00f8rte alts\u00e5 raskt til at Tsjekkoslovakia holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning. Hitler kom n\u00e5 med et tilbud til den tsjekkoslovakiske presidenten om at tyske milit\u00e6re styrker kunne hjelpe til med \u00e5 skape ro og orden. Presidenten v\u00e5get ikke annet enn \u00e5 takke ja, for Tsjekkoslovakia hadde jo mistet alle sine forsvarsanlegg langs grensen mot Tyskland i og med at Sudetenland var blitt tysk. I mars 1939 okkuperte tyske tropper store deler av Tsjekkoslovakia. Det kom protester fra Frankrike og Storbritannia, men den britiske statsministeren Chamberlain sa at det var lite de kunne gj\u00f8re s\u00e5 lenge det faktisk var slik at den tsjekkoslovakiske presidenten hadde takket ja til tysk milit\u00e6rhjelp.<\/p>\n\n\n\n
Okkupasjonen viste at det ikke var grunnlag for \u00e5 stole p\u00e5 Hitler slik Chamberlain og Daladier hadde gjort da de underskrev avtalen i M\u00fcnchen. Det gikk ikke mer enn knapt en m\u00e5ned f\u00f8r Hitler fremsatte et nytt krav. N\u00e5 ville han at Polen skulle gi fra seg byen Danzig, som Tyskland hadde mistet ved freden i Versailles. Dessuten skulle Polen tillate at det ble bygd tysk jernbane og vei over den s\u00e5kalte polske korridoren som skilte det tyske \u00d8st-Preussen fra resten av Tyskland. Polske politikere fryktet at det samme ville skje med Polen som med Tsjekkoslovakia, og \u00f8nsket ikke \u00e5 forhandle med Hitler.<\/p>\n\n\n\n
De polske politikerne satte sin lit til at Storbritannia hadde lovet \u00e5 hjelpe Polen dersom noen truet polsk selvstendighet. Hitler p\u00e5 sin side regnet med at britisk hjelp til Polen ville v\u00e6re uten betydning dersom Tyskland kunne inng\u00e5 en avtale med Russland. Store deler av Polen hadde v\u00e6rt en del av det russiske riket f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig, og Polen hadde f\u00f8rt krig mot Sovjetunionen og erobret russiske omr\u00e5der etter krigen. 23. august 1939 kom den overraskende meldingen om at Tyskland og Sovjetunionen hadde inng\u00e5tt en ikke-angrepspakt. Overraskelsen skyldtes at ingen hadde trodd at det sovjetiske kommuniststyret og det tyske nazistyret kunne samarbeide. De hadde jo begge hevdet at de var hverandres st\u00f8rste fiender.<\/p>\n\n\n\n
Hitler kunne n\u00e5 f\u00f8le seg trygg p\u00e5 at Russland ikke ville motsette seg noen som helst politikk han f\u00f8rte mot Polen, ikke minst fordi avtalen med Sovjetunionen inneholdt en hemmelig del der det var bestemt at Sovjetunionen og Tyskland skulle dele Polen mellom seg, slik Polen ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt delt fra slutten av 1700-tallet og like frem til f\u00f8rste verdenskrig. 1. september 1939 rullet tyske milit\u00e6rkj\u00f8ret\u00f8yer over grensen til Polen, og etter press fra det britiske parlamentet erkl\u00e6rte Chamberlain at Storbritannia var i krig med Tyskland. Det skjedde 3. september, og like etterp\u00e5 erkl\u00e6rte ogs\u00e5 Frankrike krig mot Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst med angrepet p\u00e5 Polen fikk verden se hva den tyske krigsmakten var god for. De tyske milit\u00e6re hadde utviklet en ny form krigf\u00f8ring, den s\u00e5kalte lynkrigen (blitzkrieg). Ved hjelp av raske tanks og bombing ble det polske milit\u00e6ret raskt bekjempet. Deres taktikk var fremdeles basert p\u00e5 bruk av kavaleri, det vil si ryttertropper. Hjelp fra Frankrike og Storbritannia fikk polakkene heller ikke, og da sovjetiske styrker ogs\u00e5 angrep fra \u00f8st, br\u00f8t det polske forsvaret sammen. P\u00e5 mindre enn en m\u00e5ned hadde Tyskland og Sovjetunionen delt Polen mellom seg.<\/p>\n\n\n\n
Etter at Polen hadde kapitulert, var det knapt krigshandlinger mellom Tyskland p\u00e5 den ene siden, og Frankrike og Tyskland p\u00e5 den andre. Sovjetunionen okkuperte derimot Litauen, Estland og Latvia og gikk til krig mot Finland i slutten av november 1939. Det sovjetiske overfallet p\u00e5 Finland og motstanden til de finske styrkene gjorde at mye av oppmerksomheten i Norden ble rettet mot Finland. Sovjetunionen ble sett p\u00e5 som den store trusselen. Men den svenske og norske n\u00f8ytraliteten ble opprettholdt. Dermed fikk heller ikke Finland hjelp fra disse landene.<\/p>\n\n\n\n
Etter at Hitler hadde sikret seg sin del av Polen, s\u00e5 det en stund ut til at krigen med Frankrike og England bare eksisterte p\u00e5 papiret. Frankrike og Tyskland styrket forsvaret langs den fransk-tyske grensen, men det var ingen krigshandlinger mellom de to statene. Det kunne se ut til at det bare var et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r det ble sluttet fred. Alle slike h\u00e5p ble knust da tyske styrker uten forvarsel angrep Danmark og Norge natt til 9. april 1940.<\/p>\n\n\n\n
Danmark ble raskt okkupert og kapitulerte etter et d\u00f8gn. I Norge ble det gjort motstand, og landet kapitulerte ikke f\u00f8r etter to m\u00e5neder, 10. juni 1940. Frem til da hadde norske og tyske styrker v\u00e6rt i kamp mange steder. Dessuten hadde franske og engelske styrker ogs\u00e5 kommet nordmennene til hjelp. I mai ble det satt inn store styrker for \u00e5 erobre tilbake Narvik. Her deltok ogs\u00e5 polske soldater.<\/p>\n\n\n\n
Narvik var sv\u00e6rt viktig b\u00e5de for Tyskland og de allierte, fordi det kom store mengder jernmalm fra Sverige til denne havnebyen. Og siden Sverige fortsatte \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytralt, ble det viktig \u00e5 kontrollere havnen der den svenske jernmalmen ble utskipet. Det ville avgj\u00f8re om det var tysk eller alliert krigsindustri som skulle f\u00e5 nytte av malmen. Kampene i Narvik var sv\u00e6rt fremgangsrike for de allierte og blir ofte regnet som den f\u00f8rste seieren mot Tyskland i den andre verdenskrigen. Likevel kom ordren om alliert tilbaketrekning 25. mai.<\/p>\n\n\n\n
Grunnen til at de allierte trakk seg ut av Narvik selv om de fikk overtaket i kampene, var enkel. 10. mai hadde Tyskland g\u00e5tt til angrep p\u00e5 Nederland, Belgia og Frankrike. Den tyske lynkrigstaktikken f\u00f8rte til at Nederland og Belgia m\u00e5tte kapitulere f\u00f8r det var g\u00e5tt tre uker, ja Nederland overga seg etter bare fire dager. Tyske styrker fikk f\u00f8rst og fremst overtaket fordi de var st\u00f8ttet av fly som kunne bombe byer og andre m\u00e5l f\u00f8r de tyske styrkene n\u00e5dde frem, eller som kunne g\u00e5 til angrep mot de allierte styrkene. Alt tidlig i den andre verdenskrigen ble det klart at milit\u00e6rt sett var det bruken av fly som kom til \u00e5 avgj\u00f8re utfallet av krigen.<\/p>\n\n\n\n
Da Belgia kapitulerte, kunne tyske styrker passere n\u00e6rmest uhindret inn i Frankrike. De allierte styrkene ble omringet i den franske havnebyen Dunkerque. Over 300 000 allierte soldater stod i fare for \u00e5 bli tatt som krigsfanger. Det lyktes likevel \u00e5 f\u00e5 dem over Den engelske kanal. P\u00e5 lang sikt var dette viktig fordi troppene dermed kunne settes inn i tjeneste senere. Men p\u00e5 kort sikt var det enda viktigere fordi den vellykkede redningsoperasjonen var et lyspunkt i en krig der det s\u00e5 ut til at Tyskland og Hitler vant alle seirene p\u00e5 slagmarken.<\/p>\n\n\n\n
Tysk seier over de to sm\u00e5 statene Belgia og Nederland var mindre overraskende enn at Tyskland alt 22. juni kunne tvinge Frankrike til \u00e5 undertegne en kapitulasjonserkl\u00e6ring. Hitler krevde til og med at kapitulasjonen skulle underskrives i den samme jernbanevognen som ble brukt da Tyskland hadde undertegnet v\u00e5penhvile i 1918. For Hitler var den franske kapitulasjonen en hevn for det tyske nederlaget i f\u00f8rste verdenskrig. Det var til og med en fransk marskalk, Henri Petain, som m\u00e5tte forhandle om kapitulasjonen. Petain var blitt en stor fransk krigshelt under kampene ved Verdun i 1916.<\/p>\n\n\n\n
Petain var 84 \u00e5r gammel da han i 1940 overtok som fransk statsminister. Ved kapitulasjonen fikk han beholde styret over det s\u00f8rlige Frankrike og opprettet et tyskvennlig styre med hovedsete i byen Vichy. Resten av Frankrike ble okkupert av tyske tropper, og den tyske marinen kunne n\u00e5 bygge opp baser langs hele den franske atlanterhavskysten og langs den engelske kanal.<\/p>\n\n\n\n
Det raske sammenbruddet i det franske forsvaret hadde flere \u00e5rsaker, b\u00e5de milit\u00e6rt og politisk. For det f\u00f8rste hadde Frankrike satset p\u00e5 et forsvar mot Tyskland ved \u00e5 bygge en linje av festningsverk langs hele den fransk-tyske grensen, den s\u00e5kalte Maginot-linjen. Men denne linjen stoppet ved grensen til Belgia, og dermed var den franske grensen uten forsvar her, til tross for at det nettopp var denne veien de tyske styrkene hadde angrepet ogs\u00e5 under f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
For det andre var Frankrike en politisk splittet nasjon. P\u00e5 ytterste h\u00f8yre fl\u00f8y var det politiske grupper som \u00f8nsket at Frankrike skulle bli en fascistisk stat, og som beundret Hitler og Tyskland. P\u00e5 ytterste venstre fl\u00f8y fantes det franske kommunister som p\u00e5 sin side var tilhengere av Sovjetunionen og Stalin, og som la vekt p\u00e5 den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Verken h\u00f8yresiden eller venstresiden i Frankrike \u00f8nsket \u00e5 kjempe for den franske demokratiske staten.<\/p>\n\n\n\n
Etter at Frankrike hadde kapitulert, fantes det ikke lenger fiender for Tyskland og Hitler i Europa bortsett fra Storbritannia. De britiske \u00f8yene hadde ikke v\u00e6rt invadert av fiendtlige styrker siden 1066, selv om stormakter som Spania p\u00e5 1500-tallet og Frankrike under Napoleon tidlig p\u00e5 1800-tallet hadde hatt seri\u00f8se planer om det.<\/p>\n\n\n\n
Da Frankrike kapitulerte, fantes det ikke lenger noen allianse til \u00e5 kjempe mot Hitler og Tyskland. Mange ventet at den britiske regjeringen ville inng\u00e5 en fredsavtale. Men dersom Hitler h\u00e5pet p\u00e5 en fredsavtale med Storbritannia, var det utvilsomt taktisk uklokt \u00e5 la Hermann G\u00f8ring, sjef for det tyske flyv\u00e5penet, sette i gang bombeangrep over England i juli 1940.<\/p>\n\n\n\n
Tyske bombefly begynte \u00e5 bombe engelske havner, fabrikkanlegg, flyplasser og byer. Enten m\u00e5let med bombingen var \u00e5 tvinge frem en snarlig fredsavtale mellom Tyskland og Storbritannia, eller det var ledd i forberedelsene til en tysk invasjon, var resultatet uten tvil avgj\u00f8rende. Det tyske bomberegnet over England overbeviste britene om at de hadde en felles fiende i Adolf Hitler, og at han truet hele deres samfunn og levem\u00e5te. Det f\u00f8rte til en enest\u00e5ende oppslutning om politikken til regjeringen og til statsminister Churchill.<\/p>\n\n\n\n
Winston Churchill hadde v\u00e6rt med i britisk politikk helt fra 1900. Han kom fra det britiske aristokratiet og hadde liten erfaring med livet som folk flest levde i Storbritannia. Under f\u00f8rste verdenskrig var han minister for marinen, men m\u00e5tte g\u00e5 av i 1915. Helt frem til 1922 var han medlem av det liberale partiet, men dette \u00e5ret ble han ikke gjenvalgt til parlamentet. Det ble han derimot da han sluttet seg til de konservative i 1924. P\u00e5 den ene siden var Churchill en sterk motstander av alt kommunismen stod for, og han hadde p\u00e5 et tidspunkt uttrykt en viss beundring for Mussolini. P\u00e5 den andre siden var han en av de f\u00f8rste til \u00e5 advare sterkt mot Hitler. Derfor var det ogs\u00e5 naturlig at det var Churchill som ble statsminister da Chamberlain m\u00e5tte g\u00e5 av. Chamberlain gikk av etter sterk kritikk for den britiske innsatsen i Norge. Churchill tok over 10. mai, samme dag som Hitler satte i verk angrepet p\u00e5 Nederland, Belgia og Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske bombingen over England f\u00f8rte til store tap av sivile liv og til sv\u00e6re materielle \u00f8deleggelser. Det tyske luftv\u00e5penet hadde flere fly enn Storbritannia, kanskje dobbelt s\u00e5 mange, og teknisk sett var de bedre enn de britiske. Men britene hadde tatt i bruk radaren, som p\u00e5 det tidspunktet var en helt ny oppfinnelse. Dermed kunne flyangrep fra den andre siden av kanalen varsles. De britiske jagerflyene kunne ta av fra lokale flystriper, og i luftkampene over England ble det skutt ned dobbelt s\u00e5 mange tyske som engelske fly.<\/p>\n\n\n\n
Dette ga en sterk f\u00f8lelse i Storbritannia av at det nyttet \u00e5 kjempe imot, og denne f\u00f8lelsen ble forsterket ved at Churchill holdt taler i radio der han lovet at Storbritannia skulle sl\u00e5ss mot det tyske diktaturet overalt om n\u00f8dvendig, og at britene aldri ville gi opp denne kampen. Da Hitler til slutt inns\u00e5 at det tyske flyv\u00e5penet ikke kunne overvinne det britiske, og derfor innstilte luftangrepene p\u00e5 England, sa Churchill om de britiske pilotene at \u201caldri i krigens historie har s\u00e5 f\u00e5 gjort s\u00e5 mye for s\u00e5 mange\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Luftkrigen over England sommeren og h\u00f8sten 1940 er senere blitt kalt slaget om Storbritannia. Slaget var viktig fordi det hindret en fredsavtale mellom Storbritannia og Tyskland, og fordi det viste at Hitler og den tyske krigsmakten ikke var usl\u00e5elig. Men historisk sett er slaget om Storbritannia ogs\u00e5 viktig fordi det var en krig som foregikk i luften, ikke p\u00e5 landjorden eller til sj\u00f8s der alle tidligere slag var blitt utkjempet.<\/p>\n\n\n\n