Weimar-republikken hadde v\u00e6rt en av de mest demokratiske styreformene i hele verden. Likevel endte den med et diktatur. Det kan hevdes at det som skjedde, var et resultat av nettopp demokratiet. For et ekte demokrati m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pent for alle politiske synspunkter, ogs\u00e5 fra dem som er motstandere av den demokratiske styreformen. Et annet synspunkt er at demokratiet i Tyskland ikke stakk dypt. Verken Franz von Papen eller president Hindenburg var tilhengere av det \u00e5pne demokratiet. De var for et styre med en sterk regjering og en svak nasjonalforsamling, slik styret hadde v\u00e6rt under Bismarck p\u00e5 slutten av 1800-tallet. De undervurderte rett og slett Hitlers politiske styrke. Omdannelsen av Tyskland til et diktatur var ogs\u00e5 i samsvar med en tendens i flere andre europeiske land og dessuten ellers i verden. B\u00e5de Italia og Sovjetunionen hadde diktatorisk styre, og utover i 1930-\u00e5rene fulgte ogs\u00e5 stadig flere stater etter.<\/p>\n\n\n\n
Japan hadde vist at landet var en milit\u00e6rmakt \u00e5 regne med allerede under den russisk-japanske krigen i 1904-05. F\u00f8rste verdenskrig hadde v\u00e6rt til nytte for japansk eksportindustri og sj\u00f8fart fordi japanerne kunne overta markeder i Asia mens europeerne var opptatt med krigen i Europa. Selv om Japan under krigen var i allianse med Storbritannia, Frankrike og Russland, var det aldri krigshandlinger i Japan. Japanerne opplevde en tilsvarende situasjon som i USA, krigen i Europa fikk eksportindustrien til \u00e5 g\u00e5 for fullt.<\/p>\n\n\n\n
Japan var n\u00e6rmere knyttet til den vestlige og amerikanske \u00f8konomien enn de fleste andre land i Asia. Det er grunnen til at \u00f8konomien i Japan fulgte de samme hovedsvingningene som i USA og Europa. Da den \u00f8konomiske verdenskrisen ble innledet med krakket p\u00e5 b\u00f8rsen i USA h\u00f8sten 1929, fikk det store konsekvenser for japansk eksport. Eksporten av ris hadde helt siden tidlig i 1920-\u00e5rene v\u00e6rt preget av stor konkurranse p\u00e5 verdensmarkedet, noe som f\u00f8rte til at de japanske b\u00f8ndene fikk d\u00e5rlig betalt for risen de dyrket. Men b\u00f8ndene dyrket ogs\u00e5 r\u00e5silke, og den var det gode priser p\u00e5 s\u00e5 lenge det var gode tider i Europa og USA. Da var det stor ettersp\u00f8rsel etter slike luksusvarer som silkeplagg. Under den sterke \u00f8konomiske tilbakegangen i Europa og USA ble det umulig \u00e5 eksportere r\u00e5silke, og japanske b\u00f8nder opplevde stor fattigdom.<\/p>\n\n\n\n
Styret i Japan var blitt mer demokratisk i 1920-\u00e5rene med innf\u00f8ring av stemmerett for alle menn i 1925. Men en demokratisk styreform var truet av de milit\u00e6re lederne. De hevdet at Japan skulle gripe anledningen til \u00e5 erobre deler av Kina fordi Kina var svakt og herjet av borgerkrig. Dessuten var det vanlig at politikerne mottok pengegaver fra industriforetak og andre grupper som \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 fordeler. Slike gaver hindret en fri og demokratisk dr\u00f8fting mellom politikerne. Alle argumenter ble tolket som uttrykk for hvilke personlige fordeler en politiker hadde, ikke hva som var til det beste for det japanske samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Hovedskillet i japansk politikk gikk mellom de som \u00f8nsket at Japan var del av det internasjonale og industrialiserte samfunnet, og de som \u00f8nsket at Japan skulle bygge seg opp som en selvforsynt og uavhengig milit\u00e6rmakt som dominerte \u00d8st-Asia. Den internasjonale \u00f8konomiske krisen favoriserte dem som mente at Japan m\u00e5tte bygge seg opp p\u00e5 egen h\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n
I den nord\u00f8stlige kinesiske provinsen Mandsjuria hadde japansk n\u00e6ringsliv store interesser. Mandsjuria var en kinesisk provins med over 30 millioner innbyggere. S\u00e5 lenge det var borgerkrig og stor politisk splittelse i Kina, hadde Japan nesten fritt spillerom. Blant annet var det bygd en jernbane i Mandsjuria som japanerne kontrollerte. Da Kina under ledelse av Chiang Kai-shek p\u00e5 nytt ble samlet, gikk japanske milit\u00e6re til aksjon. I 1931 sprengte de selv en liten bit av den japanske jernbanen i Mandsjuria og la skylden p\u00e5 kineserne. Dette var et planlagt p\u00e5skudd fra japanske milit\u00e6re ledere som ville presse frem en invasjon i Mandsjuria.<\/p>\n\n\n\n
Den japanske statsministeren Inukai pr\u00f8vde \u00e5 stoppe de milit\u00e6re fordi han mente at invasjonen var en form for politisk ekstremisme som ville skade Japan. Han ble myrdet av en gruppe offiserer, og i 1932 hadde Japan okkupert hele Mandsjuria. Okkupasjonen av Mandsjuria var et milit\u00e6rt overfall. Folkeforbundet ford\u00f8mte invasjonen og den brutale japanske krigf\u00f8ringen. Men det f\u00f8rte bare til at Japan trakk seg ut av forbundet.<\/p>\n\n\n\n
Styret i Japan ble militarisert og sterkt nasjonalistisk. De japanske milit\u00e6re lederne hevdet at m\u00e5let deres var \u00e5 frigj\u00f8re Asia fra europeisk og amerikansk imperialisme. \u201cAsia for asiatene\u201d var et slagord som skulle overbevise andre asiatiske folk om at Japan f\u00f8rte an i en asiatisk frigj\u00f8ringskamp. Men overfallet p\u00e5 Mandsjuria hadde \u00e5pnet \u00f8ynene hos mange for at det egentlige slagordet til de japanske milit\u00e6re lederne var \u201cAsia for japanerne\u201d. Det kunne ikke lenger v\u00e6re tvil om at Japan var blitt et milit\u00e6rdiktatur der sivile politikere og nasjonalforsamlingen var satt helt utenfor i politikken.<\/p>\n\n\n\n
Spania var et av de gamle kongerikene i Europa. I 1923 hadde general Primo de Rivera tatt makten med st\u00f8tte fra kongen, og han styrte Spania frem til den \u00f8konomiske verdenskrisen ogs\u00e5 n\u00e5dde Spania i 1930. I 1931 ble det holdt valg i alle spanske byer, og resultatet viste et stort flertall for dem som \u00f8nsket at Spania skulle bli en demokratisk republikk. Den gamle spanske kongen, Alfonso 13., abdiserte. Han hadde v\u00e6rt konge i 46 \u00e5r og \u00f8nsket ikke \u00e5 sl\u00e5ss for \u00e5 opprettholde monarkiet. Dermed var Spania blitt republikk.<\/p>\n\n\n\n
Problemet for det nye republikanske styret i Spania var at samfunnet var preget av store motsetninger. P\u00e5 den ene siden stod den katolske kirken, som alltid hadde v\u00e6rt en maktfaktor i Spania, sammen med de store jordeierne og industrieierne. De representerte en konservativ elite og hadde stor st\u00f8tte hos de milit\u00e6re lederne. P\u00e5 den andre siden stod de radikale sosialistene, kommunistene og anarkistene. De hadde st\u00f8tte fra spanske arbeidere, fattige og jordl\u00f8se b\u00f8nder og delvis fra middelklassen i byene.<\/p>\n\n\n\n
Motsetningene mellom de politiske grupperingene i Spania ble skjerpet ved at krisen i verdens\u00f8konomien f\u00f8rte til stor arbeidsledighet i byene, og ved at godseierne ikke fikk eksportert vin og oliven. Jord ble lagt brakk, og b\u00f8ndene ble arbeidsl\u00f8se. Etter at en sosialistisk st\u00f8ttet regjering m\u00e5tte g\u00e5 av etter press fra venstresiden, overtok en borgerlig regjering som pr\u00f8vde \u00e5 sl\u00e5 ned streiker og annen uro med hardere midler, blant annet ved \u00e5 bruke h\u00e6ren. B\u00e5de kommunister, sosialister og andre grupper p\u00e5 venstresiden sluttet seg da sammen og dannet en folkefront.<\/p>\n\n\n\n
Ved valget i februar 1936 fikk folkefronten flertall, men det f\u00f8rte bare til enda st\u00f8rre spenning mellom h\u00f8yre og venstre side. Tilhengere av en fascistisk politikk begynte \u00e5 planlegge en milit\u00e6r maktovertakelse. Det milit\u00e6re oppr\u00f8ret startet i Spansk Marokko under ledelse av general Franco. Han klarte \u00e5 samle alle p\u00e5 h\u00f8yresiden. De kalte seg nasjonalister og gikk til v\u00e6pnet kamp mot republikanerne. P\u00e5 venstresiden var det vanskeligere \u00e5 st\u00e5 samlet. Til tider sloss b\u00e5de kommunister og anarkister mot hverandre, samtidig som de skulle danne felles front mot troppene til general Franco.<\/p>\n\n\n\n
Borgerkrigen som br\u00f8t ut i Spania i 1936, varte til 1939. Den ble blodig. Nasjonalistene fikk hjelp b\u00e5de fra Tyskland og Italia. B\u00e5de Hitler og Mussolini s\u00e5 p\u00e5 Franco som en alliert i kampen mot sosialister, kommunister og hele den demokratiske styreformen. Italienske og tyske soldater deltok p\u00e5 Franco sin side. Republikanerne fikk p\u00e5 sin side ingen st\u00f8tte fra de demokratiske statene i Europa. Frankrike og Storbritannia erkl\u00e6rte at de ville v\u00e6re n\u00f8ytrale. Derimot var det mange enkeltpersoner som meldte seg frivillig, s\u00e6rlig kommunister og sosialister. Det var til liten hjelp. Republikken gikk under da general Franco marsjerte inn i Madrid i mars 1939.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 den korte tiden Spania hadde pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re en demokratisk republikk, hadde en ikke grid \u00e5 skape et stabilt styre. En del spesielle omstendigheter l\u00e5 til grunn for det. Republikken ble til p\u00e5 et tidspunkt da Spania n\u00e6rmest var i et politisk og \u00f8konomisk kaos. Fra f\u00f8rste stund ble republikken motarbeidet av godseiere og industrieiere. I tillegg var den katolske kirken en sterkere maktfaktor i Spania enn i de fleste andre katolske land. Under republikken ble statskirken avskaffet, prestene ble ikke lenger l\u00f8nnet av staten, og flere klostre ble oppl\u00f8st. Dermed ble ogs\u00e5 kirken en motstander av republikken og en st\u00f8ttespiller for h\u00f8yresiden.<\/p>\n\n\n\n
Selv om general Franco etter maktovertakelsen opprettet et styre etter fascistisk modell, lot han likevel kirken f\u00e5 tilbake sine gamle rettigheter. Blant annet lot han kirken f\u00e5 ansvar for undervisningen i skolene. Noe slikt var utenkelig i Italia og Tyskland, der statlig kontroll med undervisningen ble regnet som avgj\u00f8rende for \u00e5 l\u00e6re opp barn og unge til \u00e5 ha det rette nasjonale sinnelaget og til \u00e5 v\u00e6re lydige mot staten.<\/p>\n\n\n\n
Et fellestrekk ved statene som gikk over til \u00e5 bli diktaturer i 1920- og 1930-\u00e5rene, var at de alle hadde lite erfaring med en demokratisk styreform. Dette kommer enda tydeligere frem om vi ser p\u00e5 rekken av nye nasjonalstater som ble dannet i \u00d8st-Europa etter fredsoppgj\u00f8ret i Versailles etter f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
Fredsoppgj\u00f8ret f\u00f8rte til et helt belte av nye stater mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. Regnet nordfra og s\u00f8rover var det Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia. Sett fra Vest-Europa var alle disse statene et stort grenseomr\u00e5de mellom det kommunistiske Sovjetunionen og de demokratiske statene i vest.For de nye statene var den utenrikspolitiske situasjonen vanskelig. Demokratiet var p\u00e5 den ene siden truet av sovjetvennlige politiske grupperinger, s\u00e6rlig kommunistpartiet i hvert enkelt land, p\u00e5 den andre siden av godseiere som ikke var villige til \u00e5 gjennomf\u00f8re jordreformer. Konfliktlinjene i de nye statene i \u00d8st-Europa var alts\u00e5 ikke s\u00e5 ulike de som fantes i den spanske republikken.<\/p>\n\n\n\n
Etter krigen mellom de r\u00f8de og de hvite i 1918 ble Finland en republikk med demokratisk, parlamentarisk styre. I den finske riksdagen var det stort sett borgerlige partier som dannet regjering, med det sosialdemokratiske partiet i opposisjon. Kommunistpartiet hadde til tider forbud mot \u00e5 drive politisk arbeid. Det hadde dels bakgrunn i den blodige konflikten i 1918 da kommunistene h\u00f8rte til den tapende part, dels skyldtes det en redsel for at kommunistpartiet skulle ta makten med st\u00f8tte fra Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n
Redselen for Sovjetunionen og et kommunistisk kupp var ogs\u00e5 bakgrunnen for at det ble dannet en antikommunistisk bevegelse, den s\u00e5kalte lappobevegelsen. Lappobevegelsen hadde stor oppslutning fra tilhengere av fascistiske ideer, og tidlig i 1930-\u00e5rene var derfor det finske demokratiet truet b\u00e5de av reaksjon\u00e6re h\u00f8yrekrefter og sovjetvennlige kommunister. Men i 1937 ble det dannet en bred koalisjon av borgerlige partier og sosialdemokratene som gav landet en sterk regjering med klart flertall i Riksdagen.<\/p>\n\n\n\n
Men Finland h\u00f8rte til unntaket blant grensestatene mot Sovjetunionen. Alle de andre ble omdannet til diktaturer i 1930-\u00e5rene. Gods- og industrieiere gav sin st\u00f8tte til antidemokratiske h\u00f8yregrupper fordi de fryktet at det parlamentariske demokratiet ikke kunne hindre sosial revolusjon som ville f\u00f8re kommunistene til makten.<\/p>\n\n\n\n
I et st\u00f8rre perspektiv hadde alts\u00e5 diktaturet fremgang som styreform over det meste av Europa i 1930-\u00e5rene. Sovjetunionen var det eneste kommunistiske diktaturet. Tyskland, Italia, Spania og en rekke mindre stater i \u00d8st-Europa var h\u00f8yreekstreme diktaturer. Ogs\u00e5 Portugal, Albania, Hellas, \u00d8sterrike, Bulgaria og Romania fikk diktatorisk styresett mellom 1928 og 1938.<\/p>\n\n\n\n
Frankrike var det landet som ble mest herjet av krig under f\u00f8rste verdenskrig. Men landet stod ogs\u00e5 frem som en av vinnerne. Det var i det gamle kongeslottet i Versailles utenfor Paris at Tyskland m\u00e5tte skrive under p\u00e5 de harde fredsbetingelsene, som i ti\u00e5rene etterp\u00e5 var grunnlaget for at mange tyskere krevde revansje. For franskmennene var fredsoppgj\u00f8ret en revansje der Frankrike fikk tilbake Alsace og Lorraine, som Tyskland hadde erobret under den tysk-franske krigen i 1870-71.<\/p>\n\n\n\n
Krisen i verdens\u00f8konomien n\u00e5dde Frankrike senere og fikk mindre omfang enn i flere andre europeiske land. Det skyldtes at b\u00e5de fransk n\u00e6ringsliv i stor grad var rettet mot det franske markedet, og at Frankrike hadde en tollpolitikk som favoriserte franske varer. Utover i 1930-\u00e5rene steg likevel arbeidsledigheten, noe som f\u00f8rte til sosial og politisk uro. Det dukket opp organisasjoner der medlemmene bar v\u00e5pen og \u00f8nsket et fascistisk styre i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
De \u00f8konomiske nedgangstidene og den tilspissete politiske situasjonen medvirket til en samling av partiene p\u00e5 venstresiden, og sosialisten Leon Blum ble statsminister i 1936. Regjeringen hans innf\u00f8rte en rekke reformer i arbeidslivet og st\u00f8tteordninger for jordbruket. Politikken var sterkt omstridt, og samlingen av venstrepartier, Folkefronten, gikk snart i oppl\u00f8sning. Men i Frankrike gikk ikke det parlamentarisk-demokratiske styret under, selv om landet hadde mange partier som til dels stod langt fra hverandre i politikken, og selv om de sosiale f\u00f8lgene av h\u00f8y arbeidsledighet var store.<\/p>\n\n\n\n
I Storbritannia fantes det ikke s\u00e5 mange partier i politikken. Det kom av at alle representanter som hadde plass i Parlamentet, ble valgt fra enmannskretser. Dermed var det bare de st\u00f8rste partiene som ble representert. Frem til begynnelsen av 1920-\u00e5rene hadde det konservative og det liberale partiet flest plasser, men i 1923 fikk det britiske arbeiderpartiet, Labour, flere representanter enn det liberale partiet.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste regjeringen fra Labour ble dannet i 1924, men den satt ikke lenge. I 1929 fikk partiet p\u00e5 nytt regjeringsmakten, men n\u00e5 n\u00e5dde verdenskrisen Storbritannia med \u00f8konomisk tilbakegang og h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet. Ogs\u00e5 i Storbritannia ble samarbeid mellom de politiske partiene svaret p\u00e5 problemene. En samlingsregjering med representanter for Labour, det konservative og det liberale partiet regjerte frem til 1937, da det konservative partiet tok over alene med Neville Chamberlain som statsminister.<\/p>\n\n\n\n
Knapt noen stat i Europa kunne vise til slik stabilitet i styreform som Storbritannia. Parlamentet hadde spilt en sentral rolle helt siden 1200-tallet, men utviklet seg stadig til det tidlig p\u00e5 1900-tallet var blitt en demokratisk valgt nasjonalforsamling der det ogs\u00e5 var plass til representanter for de brede lag av befolkningen. Det var aldri fare for at Storbritannia i 1920- og 1930-\u00e5rene skulle bli verken et kommunistisk eller et fascistisk diktatur.<\/p>\n\n\n\n
De demokratisk styrte statene i Europa kom alts\u00e5 i mindretall i 1930-\u00e5rene. I \u00d8st-Europa var det bare Tsjekkoslovakia som ikke ble diktatur. Det samme gjaldt i vest for Sveits, Belgia og Nederland. Frankrike og Storbritannia ser ut til \u00e5 ha hatt s\u00e5 sterke demokratiske tradisjoner at ideer omg diktatur fant liten grobunn. Et viktig fellestrekk for de statene som klarte \u00e5 bevare demokratiet, synes \u00e5 ha v\u00e6rt at det ble dannet koalisjonsregjeringer n\u00e5r det oppstod store \u00f8konomiske og politiske kriser. Det skjedde som nevnt i Finland, Frankrike og Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 de nordiske landene fikk beholde fri organisasjonsrett, fri presse og frie valg p\u00e5 representanter til nasjonalforsamlingene. Alt dette er viktige sider ved et demokrati. Det er ogs\u00e5 prinsippet om at alle voksne skal ha stemmerett. I Finland hadde kvinnene f\u00e5tt stemmerett allerede i 1906. Ellers i Norden ble stemmeretten utvidet til alle da kvinnene fikk stemmerett i Norge i 1913, i Danmark i 1915 og i Sverige i 1921. Dette var et vesentlig skritt p\u00e5 veien mot at Norden kunne kalles et virkelig demokratisk omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 samme m\u00e5te som i Frankrike og Storbritannia fikk sosialdemokratene i Danmark, Sverige og Norge etter hvert regjeringsansvar. Sett under ett var perioden fra 1910 til 1930 en stor \u00f8konomisk oppgangstid for Sverige. Men for jordbruket ble det d\u00e5rligere tider. Det skjedde ogs\u00e5 i Danmark og Norge og var en del av en tendens som kunne merkes over store deler av verden. Produksjonen av jordbruksvarer var s\u00e5 stor at den f\u00f8rte til prisfall.<\/p>\n\n\n\n
Den store \u00f8konomiske verdenskrisen n\u00e5dde ogs\u00e5 Norden. Arbeidsl\u00f8sheten steg og med den streiker og st\u00f8rre politisk uro. Soldater ble satt inn mot streikende arbeidere. I Norge skjedde den alvorligste hendelsen ved Menstad mellom Skien og Porsgrunn. Den fikk senere navnet Menstadslaget selv om det ikke kom til \u00e5pen voldsbruk. Det gjorde det derimot da svenske arbeidere som var i streik, demonstrerte mot bruk av streikebrytere. Her ble fem mennesker drept da soldater \u00e5pnet ild. Et av ofrene var en liten jente som stod i veikanten og s\u00e5 p\u00e5 demonstrasjonstoget.<\/p>\n\n\n\n
Krisen i \u00f8konomien f\u00f8rte til at motsetningene mellom borgerlige og sosialdemokrater \u00f8kte. I tillegg til mange av dem som levde av jordbruk, var det n\u00e5 ogs\u00e5 store grupper av arbeidere og andre med vanlig l\u00f8nnsarbeid som opplevde d\u00e5rlige tider. I hovedsak ble det politiske svaret p\u00e5 krisen den samme b\u00e5de i Danmark, Sverige og Norge. Det ble dannet sosialdemokratiske regjeringer eller koalisjonsregjeringer der sosialdemokrater var med. Og det ble inng\u00e5tt avtaler som skulle styrke jordbruket.<\/p>\n\n\n\n
Sett under ett var tendensen i Norden at krisen i \u00f8konomien tidlig i 1930-\u00e5rene ble s\u00f8kt l\u00f8st gjennom avtaler mellom politiske partier og andre interessegrupper, for eksempel bondeorganisasjoner og fagorganisasjoner. Dette skapte samarbeid og styrket demokratiet. Felles for Norden var ogs\u00e5 at det ble gjennomf\u00f8rt eller planlagt mange sosiale reformer som alderspensjon, lovfestet rett til ferie for arbeidstakere, sosialhjelp, \u00f8kt satsing p\u00e5 skoler ogs\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n
Men det fantes de som advarte sterkt mot et samarbeid mellom borgerlige og sosialistiske politikere. I 1920-\u00e5rene ble det i Norge dannet organisasjoner som samlet dem som mente at arbeiderbevegelsen og sosialistiske ideer truet det frie samfunnet. Programmene til slike organisasjoner hevdet at partipolitikken og det parlamentariske styret ikke var i stand til \u00e5 forsvare de verdiene fedrelandet var bygd p\u00e5. Mest kjent av disse organisasjonene er Fedrelandslaget. Det ble st\u00f8ttet av respekterte nordmenn som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Christian Michelsen. Fedrelandslaget \u00f8nsket en borgerlig samling mot arbeiderbevegelsen. Den sosialistiske l\u00e6ren om strid mellom samfunnsklassene var en trussel mot det nasjonale samholdet.<\/p>\n\n\n\n
Som alternativ til et demokratisk valgt styre med representanter for politiske partier \u00f8nsket Fedrelandslaget et styre av representanter som var valgt fra organisasjonene innenfor arbeids- og n\u00e6ringslivet, alts\u00e5 et korporativt styre. Et korporativt styre var ogs\u00e5 i Vidkun Quislings tanker da han i 1933 stiftet partiet Nasjonal Samling. Men dette partiet var i tillegg sterkt inspirert av Mussolini og Hitler. Fedrelandslaget og Nasjonal Samling lyktes likevel i liten grad. Verken H\u00f8yre eller noen av de andre borgerlige partiene \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge kursen til Fedrelandslaget, og Nasjonal Samling fikk sv\u00e6rt lav oppslutning i de valgene partiet deltok i.<\/p>\n\n\n\n
Selv om det var sv\u00e6rt stor arbeidsledighet i Norden i begynnelsen av 1930-\u00e5rene, f\u00f8rte det ikke til st\u00f8rre oppslutning om partier som var fiendtlige til den parlamentarisk-demokratiske styreformen. Til tross for mange motsetninger i politikken kunne b\u00e5de borgerlige og sosialdemokratiske politikere samarbeide i nasjonalforsamlingene slik at landene fikk styringsdyktige regjeringer. De sosialdemokratiske partiene i Norden utviklet tanken om at staten hadde ansvar for alle mennesker, at ingen skulle lide n\u00f8d, og at alle burde ha mest mulig like vilk\u00e5r. Den svenske statsministeren i 1930-\u00e5rene, Per Albin Hansson, kalte en slik stat \u201cfolkhemmet\u201d. Dette var et alternativ til den sterke staten som fantes i Sovjetunionen eller i Tyskland og Italia. Prisen for trygghet i diktaturene var enkeltmenneskets avkall p\u00e5 friheten.<\/p>\n\n\n\n
Samarbeidet som kom i stand b\u00e5de i Danmark, Sverige og Norge i 1930-\u00e5rene n\u00e5r det gjaldt hvordan en skulle motvirke den \u00f8konomiske krisen, var et resultat av forhandlinger mellom politiske partier og n\u00e6ringslivsorganisasjoner. Forhandlingene endte med et forlik om hvordan en i fellesskap skulle l\u00f8se krisen.<\/p>\n\n\n\n
I Norge fikk vi et slikt kriseforlik i 1935. Ved stortingsvalget i 1933 hadde Arbeiderpartiet god fremgang, mens de borgerlige partiene gikk tilbake. Dessuten ble de borgerlige mer og mer splittet i synet p\u00e5 hva som var den beste m\u00e5ten \u00e5 redusere arbeidsl\u00f8sheten og bedre l\u00f8nnsomheten i jordbruket p\u00e5. Bondepartiet \u00f8nsket at staten skulle hjelpe til slik at det ble mer l\u00f8nnsomt \u00e5 v\u00e6re bonde. H\u00f8yre ville ha skattelette, for det ville f\u00f8r til at mer privat kapital ble investert i n\u00e6ringsvirksomhet, og at folk fikk mer penger til forbruk.<\/p>\n\n\n\n
Da regjeringen, som var fra partiet Venstre, la frem statsbudsjettet i 1935, sviktet samarbeidet mellom de borgerlige. Bondepartiet stemte med Arbeiderpartiet, og dermed ble det flertall for \u00e5 forkaste det fremlagte budsjettet. Venstreregjeringen gikk av, og Arbeiderpartiet dannet regjering. Den nye regjeringen skaffet seg n\u00e5 et flertall for politikken sin ved \u00e5 \u00f8ke budsjettet for st\u00f8tte til jordbruk, skogbruk og fiske, men ogs\u00e5 til vei- og boligbygging. I tillegg kom flere andre tiltak, blant annet en ekstraavgift p\u00e5 margarin. Folk valgte heller fabrikkprodusert margarin enn ekte sm\u00f8r som b\u00f8ndene produserte. Margarinavgiften ble brukt til \u00e5 gj\u00f8re sm\u00f8ret billigere.<\/p>\n\n\n\n
De tiltakene Arbeiderpartiet foreslo for \u00e5 f\u00e5 til en bedring i norsk \u00f8konomi, var i stor grad saker som ogs\u00e5 Bondepartiet gikk inn for. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne partiet f\u00e5 gjennom mange av sine saker i politikken selv om de st\u00f8ttet en regjering fra Arbeiderpartiet. F\u00e5 \u00e5r tidligere, da Bondepartiet hadde regjeringsmakten fra 1931 til 1933, hadde derimot de to partiene st\u00e5tt langt fra hverandre.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1928 var det valgkamp og presidentvalg i USA. De siste ti \u00e5rene hadde det bare regjert presidenter som f\u00f8rte en liberalistisk \u00f8konomisk politikk, og som var sterke motstandere av statlig styring. Den nye presidenten, Herbert Hoover, hadde drevet en valgkamp som forutsatte at den \u00f8konomiske fremgangen USA opplevde i 1920-\u00e5rene, skulle fortsette. Alle slike tanker ble knust med den \u00f8konomiske krisen som satte inn h\u00f8sten 1929.<\/p>\n\n\n\n
Ved neste presidentvalg h\u00f8sten 1932 ble en ny president valgt, Franklin D. Roosevelt. Han hadde f\u00f8rt en valgkamp der han uttrykte at det fremste m\u00e5let for politikken hans var \u00e5 gi folket i USA en ny start. Straks Roosevelt var innsatt som president, gjennomf\u00f8rte han en rekke tiltak. De hadde som forutsetning at staten skulle v\u00e6re aktiv i den \u00f8konomiske politikken. Politikken ble etter hvert kjent under navnet New Deal.<\/p>\n\n\n\n
De tre \u00e5rene som var g\u00e5tt etter at krisen br\u00f8t ut, hadde vist at det \u00f8konomiske livet ikke kom p\u00e5 fote igjen ved egen hjelp, slik de liberalistiske politikerne hevdet. Roosevelt ville rette opp \u00f8konomien ved \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter varer. Skulle det skje, m\u00e5tte de mange millioner arbeidsl\u00f8se f\u00e5 arbeid. Dessuten ville han sette i gang strakstiltak for \u00e5 hjelpe alle som var blitt s\u00e5 fattige at de verken kunne skaffe seg nok mat eller skikkelig tak over hodet.<\/p>\n\n\n\n
New Deal er kjent for sine store offentlige byggeprogrammer. De omfattet blant annet skoler, sykehus, veier og flyplasser. Mest kjent er likevel de enorme damanleggene som regulerte stor elver til produksjon av elektrisk kraft. Slike tiltak skapte mange nye arbeidsplasser. Dessuten ble det arbeidet for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 barnearbeid, innf\u00f8re \u00e5ttetimers dag og minstel\u00f8nnsavtaler for arbeiderne. Virksomheter som gjennomf\u00f8rte slike ordninger, fikk rett til \u00e5 sette merket NRA p\u00e5 varene sine. Det stod for National Recovery Administration og viste forbrukerne at n\u00e5r de kj\u00f8pte slike varer, var de med p\u00e5 \u00e5 motvirke den \u00f8konomiske krisen. Det ble derfor popul\u00e6rt \u00e5 kj\u00f8pe disse varene, og mange virksomheter \u00f8nsket \u00e5 bruke merket.<\/p>\n\n\n\n
Mye av krisen skyldtes at folk hadde mistet tillit til bankvesenet, men n\u00e5 tok staten over ansvaret for flere banker og garanterte at bankinnskuddene til dem som satte inn penger, ikke skulle g\u00e5 tapt. P\u00e5 den m\u00e5ten vendte tilliten til bankene tilbake. Etter at banksystemet p\u00e5 nytt fungerte, ble bankene igjen privatisert. Ogs\u00e5 reglene for aksjehandel ble skjerpet for \u00e5 unng\u00e5 liknende kriser som da b\u00f8rsen kollapset h\u00f8sten 1929.<\/p>\n\n\n\n
Andre viktige tiltak innenfor New Deal var et program for \u00e5 st\u00f8tte jordbruket, tiltak for \u00e5 bedre arbeidsforholdene og retten til \u00e5 danne fagforeninger. Men n\u00e5r det gjaldt sosialhjelp, alderspensjoner, arbeidsl\u00f8shetstrygd og sykepenger, alts\u00e5 slikt som var en viktig del av krisepolitikken i flere europeiske land, var dette mindre viktig i USA. Her r\u00e5dde fortsatt den grunnholdningen at normalt hadde folk flest ansvar for seg selv, men at staten kunne hjelpe til i krisesituasjoner.<\/p>\n\n\n\n
Mange hevder at Roosevelts politikk gikk for langt fordi staten fikk for stor makt, og H\u00f8yesterett erkl\u00e6rte enkelte ordninger under New-Deal-programmet for \u00e5 v\u00e6re i strid med grunnloven. Men dette truet ikke den enorme populariteten presidenten opplevde fordi han viste vilje til \u00e5 gj\u00f8re livet bedre for folk flest. Han ble gjenvalgt b\u00e5de i 1936 og 1940, uten at republikanske motkandidater fikk noen oppslutning som kunne utfordre Roosevelt. Selv om New Deal i seg selv ikke var nok til \u00e5 f\u00e5 den amerikanske \u00f8konomien p\u00e5 fote, er det i ettertid stor enighet om at Roosevelts politikk var med p\u00e5 \u00e5 gi folk troen p\u00e5 at demokratisk valgte politikere kunne v\u00e6re handlingsdyktige i krisetider. Og det var viktig akkurat i det ti\u00e5ret da flere og flere stater ble diktaturer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Weimar-republikken hadde v\u00e6rt en av de mest demokratiske styreformene i hele verden. Likevel endte den med et diktatur. Det kan hevdes at det som skjedde, var et resultat av nettopp demokratiet. For et ekte demokrati m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pent for alle politiske synspunkter, ogs\u00e5 fra dem som er motstandere av den…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2427","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2427","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2427"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2427"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2427"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}