Den sosialistiske revolusjonen i Russland hadde foreg\u00e5tt i et land som var lite industrialisert, og som f\u00f8rst og fremst var et jordbruksland. Den nye sovjetstaten strakk seg over et enormt omr\u00e5de, der en europeiske og russiske delen h\u00f8rte til den mest moderne. Men i hovedsak var landet lite utviklet n\u00e5r det gjaldt transport, industri, nye jordbruksmaskiner og utdanning. Av den store bondebefolkningen var det f\u00e5 som hadde g\u00e5tt p\u00e5 skole. I midten av 1920-\u00e5rene var analfabetismen p\u00e5 hele 90 % blant voksne i enkelte provinser. Hvordan pr\u00f8vde de nye makthaverne \u00e5 modernisere det enorme riket som de hadde overtatt etter det gamle tsarregimet?<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5let for revolusjonen var \u00e5 skape et sosialistisk samfunn uten skiller mellom samfunnsklassene og uten fattigdom. For \u00e5 f\u00e5 dette til valgte ledelsen i kommunistpartiet \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 omforme det russiske jordbrukssamfunnet til en moderne industristat. Det var en enorm oppgave. Enkelte fra Vest-Europa som hadde bes\u00f8kt Sovjetunionen, hevdet at landet l\u00e5 minst 150 \u00e5r etter utviklingen i industrialiserte land.<\/p>\n\n\n\n
Problemet var derfor at en modernisering av Sovjetunionen forutsatte at kommunistpartiet p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r kunne gjennomf\u00f8re det andre europeiske land hadde brukt over hundre \u00e5r p\u00e5. Med Stalin i ledelsen ble det utarbeidet detaljerte planer for alt som skulle produseres i jordbruket, hvilken utdanning folk skulle f\u00e5, hvor mange boliger som skulle bygges, hvordan ny industri skulle reises. Det var knapt et omr\u00e5de av folks liv som den sosialistiske staten ikke skulle regulere.<\/p>\n\n\n\n
Det detaljerte planarbeidet ble samlet i s\u00e5kalte fem\u00e5rsplaner. En slik plan definerte hvor langt moderniseringen av samfunnet skulle v\u00e6re kommet p\u00e5 fem \u00e5r, og hvordan arbeidet skulle organiseres for \u00e5 n\u00e5 dit. Forutsetningen var at alle i samfunnet var lydige mot statens planer. Private interesser kunne ikke tolereres. Folk m\u00e5tte sette sin lit til at planleggerne i kommunistpartiet hadde oversikt over og visste hva som skulle til for \u00e5 bygge et nytt og bedre samfunn. Men resultatet ble at den sovjetiske ledelsen f\u00f8rte en politikk som drev rovdrift p\u00e5 b\u00e5de arbeidskraft og naturressurser. Satsingen dreide seg mest av alt om \u00e5 bygge opp en industri- og milit\u00e6rmakt.<\/p>\n\n\n\n
Dersom Sovjetunionen raskt skulle bli en industristat, mente planleggerne at en m\u00e5tte satse p\u00e5 den type industri som andre store industrinasjoner som Tyskland og USA hadde. Og det var f\u00f8rst og fremst jern- og st\u00e5lindustri. Bruken av jern og st\u00e5l var en viktig del av moderniseringen som skilte de moderne samfunnene fra de tilbakeliggende. Det samme gjaldt bruken av elektrisk kraft, som det ble satset enormt p\u00e5 \u00e5 bygge ut. Helt siden den industrielle revolusjonen i England p\u00e5 1700-tallet hadde jern v\u00e6rt et viktig byggemateriale. Utover 1800-tallet ble bruken av jern og st\u00e5l helt avgj\u00f8rende i bygninger, broer, jernbaner, lokomotiv, skip og p\u00e5 et utall andre omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
En modernisering uten \u00e5 satse p\u00e5 jern- og st\u00e5lindustri var derfor utenkelig. Ikke minst var dette viktig for \u00e5 bygge opp en egen v\u00e5penindustri. Den sosialistiske revolusjonen hadde isolert sovjetstaten. Den stod utenfor det internasjonale \u00f8konomiske systemet og ble regnet som en fare for alle andre industrialiserte land. P\u00e5 samme m\u00e5te s\u00e5 sovjetlederne p\u00e5 andre land som en fare for sovjetstaten. Tungindustrien skulle alts\u00e5 ikke bare modernisere samfunnet og gj\u00f8re livet lettere for sovjetborgerne, den skulle ogs\u00e5 gj\u00f8re sovjetstaten i stand til \u00e5 forsvare seg med egenproduserte v\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n
Et problem i industrialiseringen var \u00e5 skaffe arbeidskraft. En sterk satsing p\u00e5 industrien krevde mange ganger flere arbeidere enn det som fantes av dyktige industriarbeidere fra f\u00f8r. Nye arbeidere m\u00e5tte rekrutteres p\u00e5 landsbygden, og f\u00e5 av dem syntes livet som industriarbeider var bedre enn livet som bonde p\u00e5 \u00e5keren. Sovjetstaten m\u00e5tte bruke mye krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 godta faste arbeidstider, d\u00e5rlige boliger i industribyene og lange k\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt de n\u00f8dvendigste matvarene.<\/p>\n\n\n\n
Jordbruket spilte en viktig rolle i moderniseringen. N\u00e5r det gjaldt \u00e5 produsere nok mat til eget behov, hadde Sovjetunionen gode forutsetninger. Helt siden livegenskapet ble opphevet i 1860-\u00e5rene, var det blitt stadig flere selveiende b\u00f8nder. De \u00f8nsket selv \u00e5 bestemme hva de ville dyrke, og til hvilken pris de ville selge produktene sine. Dette var i strid med den kommunistiske ideologien som la vekt p\u00e5 at jordeiendom tilh\u00f8rte fellesskapet, i praksis staten.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i fem\u00e5rsplanene gikk en inn for \u00e5 sl\u00e5 sammen selveide bondeg\u00e5rder slik at b\u00f8ndene kunne drive jorden i store kollektiv, det vil si fellesbruk. Planleggerne hevdet at p\u00e5 et slikt kollektiv ville driften bli mer effektiv, ikke minst ved at en tok i bruk moderne jordbruksmaskiner som hver bonde alene ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg. Et annet m\u00e5l som planleggerne hadde, var at kollektiviseringen ville gj\u00f8re det mulig \u00e5 drive store jordomr\u00e5der med mindre arbeidskraft enn om jorden ble drevet som mange private g\u00e5rdsbruk. En slik rasjonalisering ville frigj\u00f8re arbeidskraft som s\u00e5 kunne flyttes til industrien.<\/p>\n\n\n\n
Etableringen av kollektivbruk, kollektiviseringen, ble gjennomf\u00f8rt med harde metoder. B\u00f8nder som nektet, ble arrestert og d\u00f8mt til fengsel, forvist til Sibir eller henrettet. Det var en skjebne som rammet millioner av russiske b\u00f8nder fra slutten av 1920-\u00e5rene og utover i 1930-\u00e5rene. Mange av disse b\u00f8ndene hadde v\u00e6rt underlagt store gods f\u00f8r de ble selveiere. Under den nye sovjetstaten ble jorden deres p\u00e5 nytt underlagt et nytt godssystem, men n\u00e5 ble godsene kalt kollektiv, og godseierne var ikke lenger adelsfolk, men staten. B\u00f8ndene var p\u00e5 nytt underlagt et system som minnet om det gamle stavnsb\u00e5ndet.<\/p>\n\n\n\n
Moderniseringen ble forsinket av at utdanningsniv\u00e5et var lavt. Skulle planer og nye metoder gjennomf\u00f8res, var det viktig at folk hadde helt grunnleggende kunnskaper, f\u00f8rst og fremst n\u00e5r det gjaldt \u00e5 lese og skrive. Det var n\u00f8dvendig for arbeiderne i fabrikkene, og det var n\u00f8dvendig for b\u00f8ndene p\u00e5 kollektivbrukene. Dessuten var et moderne industrisamfunn avhengig av h\u00f8yt utdannede folk som kunne v\u00e6re l\u00e6rere, ingeni\u00f8rer, arkitekter, helsepersonell og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste fem\u00e5rsplanen hadde som m\u00e5l \u00e5 innf\u00f8re obligatorisk skole for alle barn, og i tillegg hadde den et oppl\u00e6ringsprogram for 18 millioner voksne. Faste skoler for barn og oppl\u00e6ringsprogram for voksne forutsatte at staten skaffet l\u00e6reb\u00f8ker. Dette ble derfor et viktig redskap i \u00e5 l\u00e6re opp folk i sosialistisk tenkem\u00e5te. Den sovjetiske samfunnsmodellen ble i l\u00e6reb\u00f8kene fremstilt som overlegen andre og et resultat av en naturlig historisk utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Kommunistpartiet s\u00f8rget for at l\u00e6reb\u00f8kene i historie beskrev oktoberrevolusjonen i 1917 som en viktig etappe frem mot det kommunistiske samfunnet, slik det var omtalt i den marxistiske filosofien. Dyrkingen av d\u00f8de revolusjonshelter fikk et religi\u00f8st preg, og hundretusentalls reiste hvert \u00e5r til Moskva for \u00e5 se det balsamerte liket av Lenin. Men ogs\u00e5 de levende lederne, spesielt Stalin, ble dyrket.<\/p>\n\n\n\n
Den kristne religionen ble derimot motarbeidet. Prester ble forfulgt og straffet. Klostrene ble stengt, og eiendommene deres ble konfiskert av staten. Gudstjenester ble forbudt og kirkene stengt. Alt dette var resultatet av en streng tolkning av den kommunistiske l\u00e6ren til Karl Marx. Han hadde selv sagt at \u201creligion er opium for folk\u201d. Nettopp slik var det mange i sovjetstaten som s\u00e5 det ogs\u00e5. Kirken, ble det sagt, hadde i hundrevis av \u00e5r narret folk til \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige og n\u00f8ysomme slik at prester og adelsfolk kunne leve et liv i overflod. Men selv om propagandaen b\u00e5de mot kristendommen og andre religioner var hard, og selv om undertrykkingen var brutal, overlevde den religi\u00f8se troen blant folk.<\/p>\n\n\n\n
Moderniseringen i Sovjetunionen var mulig fordi Stalin styrte diktatorisk. Det var ingen demokratisk diskusjon om hvilke tiltak som skulle iverksettes, de skulle bare gjennomf\u00f8res uten at det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette var en forutsetning for den sentralstyrte sosialismen som Lenin hadde utviklet, og som Stalin videref\u00f8rte. Kollektiviseringen hadde som m\u00e5l \u00e5 skaffe nok mat til hele folket, b\u00e5de b\u00f8nder og arbeidere. Derfor hevdet Stalin og medarbeiderne hans at de som motarbeidet kollektiviseringen og andre tiltak staten satte ut i livet, ikke bare var politiske motstandere, men fiender av folket og m\u00e5tte derfor forf\u00f8lges og straffes som forbrytere.<\/p>\n\n\n\n
Forf\u00f8lgelsen av politiske motstandere hadde lange tradisjoner tilbake i det gamle Tsar-Russland. Autorit\u00e6re og udemokratiske styreformer var heller ikke noe nytt. Slik sett var det sovjetiske styret en videref\u00f8ring av styret under tsaren. Den politiske kampen var heller ikke tidligere blitt avgjort demokratisk, men ved at den som satt med makten, brutalt fjernet sine motstandere. Stalin hadde f\u00e5tt makten etter at Lenin d\u00f8de, og han gikk straks i gang med \u00e5 fjerne alle i toppledelsen av kommunistpartiet.<\/p>\n\n\n\n
Da fem\u00e5rsplanene ble satt i verk, ble alle kritikerne av denne politikken forfulgt. Selv om det skjedde fremgang innenfor industribygging, utdanning og bruk av mer effektive jordbruksmetoder, var det ogs\u00e5 de i kommunistpartiet som hevdet at kostnadene var for store. I 1930-\u00e5rene gikk Stalin i gang med \u00e5 forf\u00f8lge alle politiske motstandere. Det skjedde gjennom rettssaker eller ved at det hemmelige politiet rett og slett bortf\u00f8rte folk. Tortur fikk folk til \u00e5 tilst\u00e5 slikt som de ikke var skyldige i. Millioner av mennesker m\u00e5tte b\u00f8te med livet for at Stalin skulle f\u00f8le seg trygg p\u00e5 at ingen ville ta makten fra ham. Enda flere millioner havnet i straffeleirer.<\/p>\n\n\n\n
Forf\u00f8lgelsene gikk hardt utover dem som hadde v\u00e6rt med i den f\u00f8rste fasen under og etter revolusjonen i 1917. Mot slutten av 1930-\u00e5rene var kanskje s\u00e5 mange som 80 % av medlemmene i kommunistpartiet skiftet ut. Utrenskningene gikk s\u00e6rlig hardt utover folk med utdanning som hadde viktige stillinger. Over halvparten av alle h\u00f8yere offiserer i det milit\u00e6re ble fjernet. Selveiende b\u00f8nder (kulakker) m\u00e5tte gi fra seg jorden; de som nektet, ble drept.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den sosialistiske revolusjonen i Russland hadde foreg\u00e5tt i et land som var lite industrialisert, og som f\u00f8rst og fremst var et jordbruksland. Den nye sovjetstaten strakk seg over et enormt omr\u00e5de, der en europeiske og russiske delen h\u00f8rte til den mest moderne. Men i hovedsak var landet lite utviklet n\u00e5r…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":true},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2426","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":[2413,2328]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2426","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2426"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2426"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2426"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2426"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}