Hvorfor var ikke italienerne forn\u00f8yde med den f\u00f8rste verdenskrigen n\u00e5r de hadde v\u00e6rt p\u00e5 den seirende siden? Kan det v\u00e6re noe av forklaringen p\u00e5 at Italia i 1920-\u00e5rene ble en ettpartistat styrt av en diktator? Italia hadde det til felles med Tyskland at heller ikke her var demokratiet utviklet som en styreform. I nasjonalforsamlingen var det mange partier, og det var vanskelig \u00e5 skape et stabilt styresett. Av de mange partiene var det ett som utmerket seg som klart anti-demokratisk. Dette partiet hevdet at Italia m\u00e5tte ha et sterkt lederskap med ett parti, ellers ville det bli kaos. Dr\u00f8mmen om et sterkt lederskap kunne i Italia finne n\u00e6ring i de historiske framstillingene av romerske keisere som hersket over det romerske imperiet. I dette imperiet hadde Italia v\u00e6rt kjernen. Men selv om det nye partiet hentet inspirasjon fra antikken, kom det til makten ved hjelp av det moderne demokratiske systemet. Men n\u00e5r det f\u00f8rst hadde skjedd, var Italia langt p\u00e5 vei blitt et diktatur.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de Tyskland og Italia ble samlet som nasjonalstater i siste halvdel av 1800-tallet. Da hadde begge land v\u00e6rt splittet i mange sm\u00e5stater siden middelalderen. De to landene hadde derimot v\u00e6rt p\u00e5 hver sin side under f\u00f8rste verdenskrig. Tyskland var taperen, men Italia h\u00f8rte til blant seierherrene. Til tross for denne viktige forskjellen var b\u00e5de italienere og tyskere misforn\u00f8yde med fredsoppgj\u00f8ret. P\u00e5 tysk side kom det av at fredsvilk\u00e5rene var strenge, og at krigsskadeserstatningen truet med \u00e5 ruinere staten. For Italia var fredsoppgj\u00f8ret en skuffelse fordi de ikke fikk en rekke landomr\u00e5der i Jugoslavia, noen greske \u00f8yer og Albania som lydriker.<\/p>\n\n\n\n
Riktig nok fikk Italia en del omr\u00e5der i nord, blant annet de s\u00f8rlige delene av Tyrol, men 600 000 italienske soldater hadde mistet livet p\u00e5 alliert side, og de fleste italienerne mente at en slik innsats burde bel\u00f8nnes. Dessuten hadde krigen kostet dyrt, og etterp\u00e5 slet landet med stor gjeld til USA. Det gjorde for s\u00e5 vidt alle de allierte; det var en av hovedgrunnene til at det var s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 Tyskland til \u00e5 betale krigsskadeserstatningen. Den skulle de allierte bruke til \u00e5 betale p\u00e5 l\u00e5n de selv hadde mottatt fra USA under krigen.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de i Tyskland og Italia var det alts\u00e5 misn\u00f8ye med fredsoppgj\u00f8ret. Og selv om landene stod p\u00e5 hver sin side under krigen, ble begge preget av sterk \u00f8konomisk tilbakegang etterp\u00e5. Ogs\u00e5 i Italia dukket det opp fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 danne sosialistiske r\u00e5d etter m\u00f8nster av den russiske revolusjonen, s\u00e6rlig p\u00e5 de store fabrikkene i det industrialiserte Nord-Italia. Mange b\u00f8nder pr\u00f8vde \u00e5 okkupere godseiernes jord og danne kollektivbruk. Det italienske kommunistpartiet ble stiftet i 1921, og fabrikkeiere, handelsborgere, godseiere, milit\u00e6re og mange andre var bekymret for at en sosialistisk revolusjon var p\u00e5 vei.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 samme m\u00e5te som Tyskland hadde ogs\u00e5 Italia lite erfaring med et demokratisk-parlamentarisk styre. Stemmerett for menn ble innf\u00f8rt i 1919. I nasjonalforsamlingen var det mange partier, og ingen var store nok til \u00e5 danne regjering p\u00e5 egen h\u00e5nd. Koalisjoner mellom flere partier gikk lett i oppl\u00f8sning, og dermed fikk man ofte regjeringsskifte. De som fryktet at Italia skulle bli svakt, og at sosialister skulle komme til makten, s\u00e5 derfor ikke hvordan et demokratisk-parlamentarisk styre skulle kunne hindre en slik utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Det nye og \u00e5pne demokratiet er en av forklaringene p\u00e5 at mange partier ble dannet i Italia etter f\u00f8rste verdenskrig. Problemet var at politikerne som representerte de ulike partiene, ikke hadde erfaring med \u00e5 samarbeide for \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 saker som skulle avgj\u00f8res av nasjonalforsamlingen. Dermed ble det umulig \u00e5 samle et flertall for lover som kunne gi viktige reformer. Alle partiene lovet i sine programmer at de skulle skape et bedre samfunn, men ingen var i stand til \u00e5 gj\u00f8re noe med det fordi de ikke var i stand til \u00e5 skaffe flertall for sin egen politikk.<\/p>\n\n\n\n
I 1919 ble det dannet et fascistisk parti. Navnet var inspirert fra antikken og storhetstiden til Romerriket. Fasces er et latinsk ord for en bunt pinner surret om skaftet p\u00e5 en \u00f8ks. I antikken hadde dette v\u00e6rt symbolet p\u00e5 makten til de romerske konsulene, alts\u00e5 statsmakten. Det nye partiet valgte et symbol som understreket det som var kjernen i den politikken fascistpartiet stod for, og som er en kjerne i alle partier som vi kaller fascistiske. Det viktigste for et slikt parti er nasjonen og det \u00e5 gj\u00f8re nasjonen sterk. Derfor var det viktig \u00e5 hente fram et symbol fra en tid da Italia var sentrum i det mektige Romerriket, for det kunne minne italienerne om at de burde v\u00e6re stolte av fortiden, og derigjennom arbeide for \u00e5 bygge et nytt italiensk storrike.<\/p>\n\n\n\n
Grunnleggeren av fascistpartiet var Benito Mussolini. Han hadde tidligere v\u00e6rt medlem av det italienske sosialistpartiet. F\u00f8rst var han ogs\u00e5 pasifist, men under f\u00f8rste verdenskrig ble han ivrig tilhenger av at Italia skulle g\u00e5 med i krigen. Det f\u00f8rte til at han m\u00e5tte forlate sosialistpartiet. Medlemstallet i det nye partiet steg raskt og var i 1922 kommet opp i 250 000. Sv\u00e6rt mange var soldatveteraner, og den mest aktive delen av fascistpartiet fikk en milit\u00e6r karakter. De kledde seg i svarte skjorter og marsjerte i gatene. Svartskjortene, som de snart ble kalt, brukte vold og terror mot politiske motstandere, mot sosialistpartiet og andre p\u00e5 venstresiden og mot fagforeninger.<\/p>\n\n\n\n
Hva \u00f8nsket Mussolini og svartskjortene i fascistpartiet? F\u00f8rst og fremst \u00f8nsket de \u00e5 skape en sterk stat der innbyggerne kunne hevde at de var borgere i en nasjon overlegen alle andre. Denne staten skulle styres av ett parti og \u00e9n leder, der partimedlemmene utgjorde samfunnets elite. Lederen skulle ha full rett til \u00e5 kreve disiplin og lojalitet fra alle borgere, med statens interesser som det h\u00f8yeste prinsipp, overordnet individuelle rettigheter. Dessuten ble milit\u00e6r vold betraktet som et legitimt virkemiddel for staten. Som Mussolini selv uttrykte det: “Fred er umulig, og jeg tror ikke den tjener noe godt form\u00e5l.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Da Mussolini stiftet fascistpartiet, hadde han sympati for streikende arbeidere, var for en republikansk styreform og kritisk til den romersk-katolske kirken. Men da svartskjortene begynte \u00e5 forf\u00f8lge sosialister og kommunister med vold, fikk fascistpartiet etter hvert st\u00f8tte fra b\u00e5de industrikapitalister og godseiere. Fascistene viste snart at de var antidemokratiske, og de kritiserte alle andre partier i nasjonalforsamlingen for \u00e5 v\u00e6re for svake til \u00e5 styre. Selv hadde fascistpartiet bare 35 av de i alt 535 representantene i nasjonalforsamlingen.<\/p>\n\n\n\n
Kirken, med paven i spissen, fryktet p\u00e5 samme m\u00e5te som industri- og godseierne at sosialister og kommunister skulle ta makten. Dermed st\u00f8ttet ogs\u00e5 kirken Mussolini, ikke fordi den katolske religionen og fascismen hadde s\u00e5 mye til felles, men fordi de hadde en felles fiende i sosialistene. Da Mussolini i september 1922 erkl\u00e6rte at fascistene ikke lenger arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re Italia til en republikk, endret ogs\u00e5 den italienske kongen syn p\u00e5 Mussolini. Kongens viktigste oppgave var \u00e5 peke ut det partiet i nasjonalforsamlingen som skulle danne regjering.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1922 samlet svartskjorter fra hele Italia seg utenfor Roma. De arrangerte en demonstrasjon som skulle true regjeringen til \u00e5 gi fra seg makten. Regjeringen \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 til mottiltak, men kongen inviterte Mussolini til \u00e5 danne ny regjering. Selv var han i Milano, men han skyndte seg straks til Roma og ble utnevnt til ny statsminister. Mussolini kom dermed til makten p\u00e5 helt lovlig m\u00e5te, og den nye regjeringen hans hadde bare fire fascistiske ministrer, \u00e5tte kom fra andre partier. \u00c5ret etterp\u00e5 ble derimot valgloven endret slik at det partiet som fikk flest stemmer, skulle ha to tredeler av plassene i nasjonalforsamlingen. Et slikt flertall fikk fascistene ved neste valg. Det var etter en valgkamp der de terroriserte motstanderne og drev valgfusk. I januar 1925 erkl\u00e6rte Mussolini at han var diktator.<\/p>\n\n\n\n
Hva mente Mussolini med at han var diktator? F\u00f8rst og fremst stod han ikke til ansvar for nasjonalforsamlingen. Som statsminister fikk han vedtatt at nye lover ikke beh\u00f8vde godkjenning av nasjonalforsamlingen. Selv om nasjonalforsamlingen fortsatt eksisterte, ble de sakene Mussolini ville ha gjennomf\u00f8rt, dr\u00f8ftet i en annen forsamling, Det store fascistr\u00e5det. Her var det ingen opposisjon til Mussolini. Han var i praksis diktator fordi enkle lovendringer hadde gjort det lovlig \u00e5 styre diktatorisk. Mussolini s\u00e5 p\u00e5 seg selv som den beste lederen det italienske folket kunne f\u00e5. Etter hvert begynte han \u00e5 kalle seg Il Duce, f\u00f8reren.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan endret det italienske samfunnet seg under det fascistiske diktaturet? For det f\u00f8rste ble den politiske friheten borte for folk flest. Stemmeretten ble redusert til \u00e5 bare gjelde den rikeste tredjedelen av voksne menn. Politisk opposisjonelle ble forfulgt og risikerte \u00e5 bli myrdet av svartskjortene. Avisene ble sensurert, det gjaldt ogs\u00e5 for radio, kino og teater. Skoleelevene fikk nye l\u00e6reb\u00f8ker i historie og samfunnskunnskap som st\u00f8ttet opp om det fascistiske samfunnet. B\u00f8kene skulle l\u00e6re elevene at fascismen var en bedre styreform enn alle andre. Undervisningen la ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 at krig var viktig for en stat, og at unders\u00e5ttene skulle v\u00e6re lydige og ha ubegrenset tillit til f\u00f8reren sin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvorfor var ikke italienerne forn\u00f8yde med den f\u00f8rste verdenskrigen n\u00e5r de hadde v\u00e6rt p\u00e5 den seirende siden? Kan det v\u00e6re noe av forklaringen p\u00e5 at Italia i 1920-\u00e5rene ble en ettpartistat styrt av en diktator? Italia hadde det til felles med Tyskland at heller ikke her var demokratiet utviklet som…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2424","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2424","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2424"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2424"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2424"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2424"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}