P\u00e5 samme tid som Luther, Calvin og andre reformatorer kritiserte den katolske kirkens l\u00e6re om Gud, frelse og det evige liv, var det andre som mente at kirken ikke forkynte en l\u00e6re som kunne forklare livet her p\u00e5 jorden, enten kirken var katolsk eller reformert. I store trekk var kirkens verdensbilde basert p\u00e5 skapelsesfortellingene i Bibelen. Det var et verdensbilde basert p\u00e5 tro og ikke p\u00e5 menneskelig erfaring.<\/p>\n\n\n\n
Systematisk innsamling av erfaring om verden la derimot grunnlag for et kunnskapsbasert verdensbilde. I motsetning til en religi\u00f8s forst\u00e5else av verden kan vi si at den kunnskapsbaserte forst\u00e5elsen bygger p\u00e5 vitenskap. Vitenskap er i vid forstand alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 alt i universet, fra de minste detaljer til de st\u00f8rste sammenhenger, uten \u00e5 ty til mystiske eller religi\u00f8se forklaringer, og arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re den vitenskapelige forst\u00e5elsen brukelig for menneskene.<\/p>\n\n\n\n
Menneskene har til alle tider hatt en eller annen vitenskapelig tiln\u00e6rming til omgivelsene. Allerede fra de eldste jeger- og samlerkulturene har menneskene samlet seg kunnskap som har gjort dem i stand til \u00e5 bedre sine livsvilk\u00e5r. De komplekse samfunnene som vokste frem i Asia og Midt\u00f8sten, utviklet kunnskap som var basert p\u00e5 observasjoner av \u00e5rstidene, stjernehimmelen og naturfenomenene. Den greske matematikeren Pythagoras hadde allerede i det 6. \u00e5rhundret f\u00f8r v\u00e5r tidsregning sluttet seg til at jorden var en kule. Anaximander hadde sett fossiler av fisk i et fjell som l\u00e5 langt fra havet, og p\u00e5 det grunnlaget satte han frem den f\u00f8rste teorien vi kjenner om at jorden hadde gjennomg\u00e5tt en lang utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Empedokles hevdet at alt var skapt av fire elementer: jord, luft, ild og vann. Det samme synet hadde Aristoteles. Han avviste dermed en teori som Levkippos og Demokrit hadde argumentert for i det 5. \u00e5rhundret f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, om at alt var bygd opp av sm\u00e5 grunnpartikler som de kalte for atomer. Aristoteles avviste ogs\u00e5 p\u00e5standen fra astronomen Aristark, om at det var solen, ikke jorden, som var sentrum i universet. Skriftene til Aristoteles ble lest i senantikken, og de ble ogs\u00e5 respektert av middelalderens kirkel\u00e6rde. De greske filosofene vi har nevnt her, levde i tiden fra 600-tallet til 300-tallet f\u00f8r v\u00e5r tidsregning.<\/p>\n\n\n\n
At jorden var sentrum i universet, var en teori som uten problemer kunne aksepteres innenfor kristendommens l\u00e6re, for ut fra de kristnes verdensbilde var jorden – med menneskene – sentrum i Guds skaperverk. I l\u00e6ren om skaperverket var universet bygd opp av ti s\u00e5kalte sf\u00e6rer, som roterte rundt en jord som stod stille. De to f\u00f8rste bar m\u00e5nen og solen, de fem neste bar planetene, den \u00e5ttende bar alle stjernene, og de to ytterste sf\u00e6rene var helt m\u00f8rke. Utenfor de ti sf\u00e6rene var Gud, englene og alle rettferdige sjeler. En av l\u00e6resetningene til Aristoteles var at ingen gjenstand kunne holde seg i bevegelse uten p\u00e5virkning fra en ytre kraft, og derfor var det god l\u00e6re blant middelalderens kristne at det var englene som snurret sf\u00e6rene rundt jorden.<\/p>\n\n\n\n
I middelalderen var denne teorien en god forklaring p\u00e5 hvordan universet var konstruert. Teorien gjorde det mulig \u00e5 kombinere kunnskapen fra de l\u00e6rde skriftene til Aristoteles med den bibelske l\u00e6ren om Guds skaperverk. Menneskene var fanget p\u00e5 jorden med alle sine bekymringer og plager, men n\u00e5r de l\u00f8ftet blikket, kunne de se opp mot det evige og inn i Guds himmel.<\/p>\n\n\n\n
Da osmanene erobret Konstantinopel i 1453, kom det en str\u00f8m av l\u00e6rde flyktninger vestover. Den osmanske maktovertakelsen i Konstantinopel f\u00f8rte med andre ord direkte til at de l\u00e6rde i vest fikk nye impulser. De l\u00e6rde i Konstantinopel hadde gjennom hele middelalderen tatt mye bedre vare p\u00e5 skrifter fra antikken enn de l\u00e6rde i vest. De hadde ogs\u00e5 st\u00f8rre kunnskap om matematikk, en vitenskap som s\u00e6rlig arabiske l\u00e6rde hadde utviklet.<\/p>\n\n\n\n
Ved hjelp av matematikk var det mulig \u00e5 regne ut hvordan solen, m\u00e5nen og planetene beveget seg. Mange s\u00e5 derfor p\u00e5 matematikk som en vitenskap som kunne brukes til \u00e5 beskrive universet slik Gud hadde skapt det. Blant de l\u00e6rde som flyktet vestover da Konstantinopel falt, var det ogs\u00e5 mange som hevdet det synet at solen var sentrum i universet.<\/p>\n\n\n\n
Den polske astronomen Nicolaus Copernicus (1473-1543) lot seg inspirere b\u00e5de av de nye tankene om matematikken og av ideen om at solen var universets sentrum. Han tenkte seg at solen stod stille i sentrum, og at jorden og planetene gikk i bane rundt. Stjernene stod stille p\u00e5 samme m\u00e5ten som solen, men utenfor jorden og planetene, det vil si i periferien, i motsetning til solen som stod i sentrum. Denne modellen for hvordan universet var konstruert, var et alternativ til den modellen som satte jorden i sentrum.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det dukket opp alternative m\u00e5ter \u00e5 forklare universet p\u00e5 nettopp i de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1500-tallet, kan vi se det som et resultat av at europeerne hadde f\u00e5tt et nytt syn p\u00e5 verden. De hadde oppdaget nye verdensdeler og nye seilingsruter over de store havene – ja, til og med at det var mulig \u00e5 seile jorden rundt. Modellen til Copernicus ble likevel ikke akseptert av de fleste andre astronomer. Det fremste problemet for astronomene var \u00e5 beskrive hvordan planeter, stjerner, solen og jorden beveget seg i forhold til hverandre. Da var modellen til Copernicus ingen god forklaringsmodell, for ogs\u00e5 denne modellen hadde som forutsetning at en del himmelobjekter stod stille.<\/p>\n\n\n\n
De som virkelig v\u00e5get \u00e5 tenke den store tanken om hvordan universet var konstruert, hadde det problemet at det var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gj\u00f8re presise observasjoner og \u00e5 argumentere p\u00e5 grunnlag av dem. Et godt eksempel er den italienske filosofen Giordano Bruno (1548-1600). Han var tilhenger av Copernicus\u2019 teori, men hevdet dessuten at solen bare var \u00e9n av uendelig mange soler i et univers som var uten ende. Ogs\u00e5 de andre solene hadde planeter, og p\u00e5 disse planetene kunne det finnes liv. Slike tanker f\u00f8rte Giordano Bruno til kjetterb\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n
Mange historikere hevder at reformasjonene var en del av en st\u00f8rre utvikling der de l\u00e6rde rettet kritikk mot den l\u00e6ren som hadde v\u00e6rt vanlig i middelalderen. Reformatorer som Luther hevdet at kirken m\u00e5tte gjenreises til det den hadde v\u00e6rt tidligere. Han s\u00e5 alts\u00e5 p\u00e5 kirken i sin samtid som underlegen den kirken som hadde eksistert tidligere. Denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 var sv\u00e6rt lik den som hadde vokst frem blant mange kunstnere p\u00e5 denne tiden. De s\u00e5 tilbake og mente at kunsten i antikken hadde v\u00e6rt overlegen all kunst i middelalderen. \u00c5 se tilbake og gj\u00f8re fortiden til et ideal er ofte kalt renessanse, og i europeisk historie g\u00e5r perioden omkring 1500-tallet under denne betegnelsen. Slik sett kan vi si at b\u00e5de kunstnere, reformatorer og mange l\u00e6rde p\u00e5 1500-tallet var renessansemennesker.<\/p>\n\n\n\n
Andre historikerer hevder at det er viktigere \u00e5 legge vekt p\u00e5 at det nye vitenskapelige verdensbildet var et alternativ til kirkens verdensbilde, enten kirken var katolsk eller protestantisk. Verken den katolske eller de protestantiske kirkene tolererte tanker som br\u00f8t med de middelalderske oppfatningene om universet. Luther sa om Copernicus: \u201cSlik er det blitt n\u00e5 til dags. De som vil v\u00e6re l\u00e6rde, kan ikke lenger n\u00f8ye seg med andres tanker. De vil heller lage sin egen l\u00e6re, slik Copernicus gj\u00f8r. Han \u00f8nsker \u00e5 snu hele astronomien opp ned\u201d. Troen var viktigere enn den menneskelige fornuft, b\u00e5de for protestantiske reformatorer og katolske l\u00e6rde. Derfor ble ogs\u00e5 vitenskapen motarbeidet av presteskapet, enten det var katolsk eller protestantisk.<\/p>\n\n\n\n
Men etter reformasjonen var det ikke lenger bare \u00e9n, men flere kirker som skulle tolke troen. Dermed ble det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for de l\u00e6rde i kirken \u00e5 dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan universet var konstruert. Tidlig p\u00e5 1600-tallet hevdet den jesuittiske kardinalen Robert Bellarmine at dersom Bibelens ord stod i strid med hvordan vi med fornuften skal forst\u00e5 naturen omkring oss, da m\u00e5 vi akseptere v\u00e5r egen fornuft. Det var f\u00f8rste gang en representant for den kristne kirken gikk med p\u00e5 at tro alene ikke var grunnlaget for kunnskap.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
P\u00e5 samme tid som Luther, Calvin og andre reformatorer kritiserte den katolske kirkens l\u00e6re om Gud, frelse og det evige liv, var det andre som mente at kirken ikke forkynte en l\u00e6re som kunne forklare livet her p\u00e5 jorden, enten kirken var katolsk eller reformert. I store trekk var kirkens…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2423","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2423","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2423"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2423"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2423"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2423"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}