Kravet om reformer av den katolske kirkel\u00e6ren f\u00f8rte p\u00e5 1500-tallet til at kirken i en del land ble skilt fra kirkestyringen til paven i Roma. Det skjedde for eksempel i de nordiske landene og i England. Men ogs\u00e5 pavekirken ble reformert, det vil si at reglene for hvordan den rette katolske tro skulle praktiseres, ble innskjerpet.<\/p>\n\n\n\n
Reformasjonene fikk storpolitiske f\u00f8lger i Europa. Det br\u00f8t ut krig mellom katolske og protestantiske fyrster, der begge sider hevdet at de ville forsvare den rette l\u00e6re. Men bak de religi\u00f8se \u00e5rsakene l\u00e5 det en hard kamp om landomr\u00e5der og kontroll med den internasjonale handelen. I Frankrike, England, Nederlandene og de nordiske landene ble religionen ogs\u00e5 brukt i den indre kampen om kongemakten.<\/p>\n\n\n\n
Jesuittene tilh\u00f8rte en munkeorden som var stiftet tidlig p\u00e5 1500-tallet. Grunnleggeren, Ignatius Loyola, var en spansk adelsmann som hadde kjempet sammen med Karl 5. mot franskmennene. Jesuittene ble velsignet som en ny munkeorden av paven i 1540. De skulle ha fattigdom og et rent liv som ideal. Jesuittordenen vokste fort, og munkene ble talsmenn for reformasjon av den katolske kirken. Ignatius Loyola var alts\u00e5 \u00e9n av flere reformatorer p\u00e5 1500-tallet, men han br\u00f8t ikke med den katolske l\u00e6re. Han var en reformator som ville forsvare en samlet kirke under pavens ledelse.<\/p>\n\n\n\n
Da Luthers reformerte kirkeordning ble innf\u00f8rt i Danmark, Sverige og Norge, ble Norden en del av et lite minoritetskirkesamfunn. De aller fleste i Europa tilh\u00f8rte den katolske kirken. For katolikkene var alle som tilh\u00f8rte de reformerte kirkesamfunnene, kjettere, enten de var lutheranere, kalvinister eller medlemmer av den engelske kirke. Men til forskjell fra tidligere kjetterbevegelser hadde de reformerte kirkene klart \u00e5 f\u00e5 fotfeste i flere kongeriker. Det er derfor mulig \u00e5 se p\u00e5 reformasjonen som et uttrykk for at den katolske kirken var blitt s\u00e5 svak at den ikke lenger maktet \u00e5 hevde det monopolet p\u00e5 religionen som den hadde hatt siden tidlig i middelalderen.<\/p>\n\n\n\n
Et annet perspektiv er \u00e5 se reformasjonene som uttrykk for en l\u00e6redebatt som alltid hadde eksistert i kirken. Det var ikke noe nytt at innholdet i l\u00e6ren og hvordan den skulle praktiseres, ble dr\u00f8ftet. Den katolske kirken hadde hatt en stor reformbevegelse p\u00e5 1000-tallet, som hadde kritisert kirken fordi den var for opptatt av det verdslige livet. Den samme kritikken ble reist p\u00e5 nytt i senmiddelalderen, av den engelske teologen John Wycliff og den tsjekkiske l\u00e6rde Jan Huss. Men begge ble d\u00f8mt som kjettere.<\/p>\n\n\n\n
Kritikk av den katolske kirken kunne enten f\u00f8re til at kirken innf\u00f8rte reformer, eller til at kritikerne ble utst\u00f8tt som kjettere. En slik kritikk fra \u201cinnsiden\u201d hadde alltid eksistert i kirken. P\u00e5 et vis kan en si at kritikken er mye av forklaringen p\u00e5 at interessen for kirkens budskap holdt seg levende. Praktiseringen av kristendommen var i utvikling gjennom hele middelalderen.<\/p>\n\n\n\n
Diskusjonen om hvordan den religi\u00f8se l\u00e6re burde praktiseres, ble i den katolske kirken f\u00f8rt p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere, ved at erkebiskoper, biskoper og abbeder samlet seg til store kirkem\u00f8ter. Kirkem\u00f8tet i Trent satt sammen i flere \u00e5r ved midten av 1500-tallet og dr\u00f8ftet mange av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som Luther og Calvin hadde kritisert kirken for. Sp\u00f8rsm\u00e5lene gjaldt hvor mange sakramenter det skulle v\u00e6re, hvor viktig messen var som en del av gudstjenesten, om gode gjerninger kunne gi frelse, hvor mange helgener det fantes og synet p\u00e5 skj\u00e6rsilden. M\u00f8tet vedtok at prestene skulle skjerpe b\u00e5de moralen og disiplinen, og ikke minst at biskopene hadde et s\u00e6rlig ansvar som forbilde for vanlige prester.<\/p>\n\n\n\n
Den katolske kirken hadde alltid vekslet mellom verdsliggj\u00f8ring og perioder med konsentrasjon om det \u00e5ndelige innholdet. Med verdsliggj\u00f8ring mener vi at kirkens ledere var opptatt av politisk makt. Hele 1500-tallet kan vi se p\u00e5 som en periode der dr\u00f8ftingen av den kristne l\u00e6re stod i sentrum. B\u00e5de katolikker og protestanter s\u00e5 det slik at \u00e5 reformere var det samme som \u00e5 vedlikeholde. \u00c5 reformere var derfor det motsatte av \u00e5 deformere, som betydde \u00e5 vrenge eller \u00f8delegge.<\/p>\n\n\n\n
I tidligere tider hadde diskusjonene om hvordan kirken skulle reformeres, alltid endt med enighet. Men p\u00e5 1500-tallet utnyttet konger og fyrster diskusjonen i den katolske kirken til \u00e5 styrke sin egen makt. Det er her vi finner den avgj\u00f8rende forklaringen p\u00e5 hvorfor den katolske kirken ble splittet.<\/p>\n\n\n\n
I det tyske keiserriket var det mange fyrster som st\u00f8ttet den lutherske l\u00e6re, mens keiseren kjempet imot med milit\u00e6rmakt for \u00e5 opprettholde den katolske kirken som ener\u00e5dende. Etter langvarig strid kom det til fredsavtale mellom partene i byen Augsburg i 1555. Fredsavtalen i Augsburg fastslo at i riker der fyrsten var protestant, skulle ogs\u00e5 unders\u00e5ttene v\u00e6re protestanter, og at katolske fyrster skulle ha rett til \u00e5 kreve at unders\u00e5ttene deres var katolikker.<\/p>\n\n\n\n
Det var alts\u00e5 fyrstene som skulle avgj\u00f8re hvilken trosbekjennelse folk skulle ha. Dermed kan vi si at freden i Augsburg var en avgj\u00f8rende etappe i den kampen om makt som hadde foreg\u00e5tt i Europa gjennom hele middelalderen, mellom kirken p\u00e5 den ene siden og konger og keisere p\u00e5 den andre. Reformatorene, ikke minst Luther, hadde lagt stor vekt p\u00e5 at troen var noe som skulle v\u00e6re personlig, men ved freden i Augsburg ble tro et sp\u00f8rsm\u00e5l som myndighetene skulle ta seg av.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de den katolske og de protestantiske reformasjonene f\u00f8rte til at staten fikk tilsynet med religionen. Og med et slikt tilsyn ble ogs\u00e5 staten opptatt av at folk praktiserte religionen p\u00e5 riktig m\u00e5te. Etter hvert kom det forordninger om hvordan d\u00e5p, gifterm\u00e5l og gravferd skulle gjennomf\u00f8res, og prestene begynte \u00e5 f\u00f8re b\u00f8ker der alle soknebarna ble innf\u00f8rt. Slike b\u00f8ker var ogs\u00e5 nyttige for staten, for der registrerte prestene alle innbyggerne i fyrstens rike. Ved hjelp av prestene og kirkeb\u00f8kene kunne fyrstene for eksempel holde oversikt over hvor mange skattebetalere de hadde, og hvor mange soldater de kunne kalle ut i krig. B\u00e5de staten og kirken hadde f\u00e5tt felles interesse i at alle hadde den samme religionen – kirken fordi den ville ha monopol p\u00e5 religion, staten fordi alle innbyggerne skulle registreres.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan til en viss grad si at fra 1500-tallet og utover ble verdslig styring og religion sammenblandet p\u00e5 en slik m\u00e5te at folks tro ble avgj\u00f8rende for om de tilh\u00f8rte et rike eller ikke. Protestantiske fyrster var alltid redde for at katolikker som kom til riket deres, skulle v\u00e6re spioner. \u00c5 tilh\u00f8re et annet kirkesamfunn var ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tro, det var ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om enten \u00e5 v\u00e6re en trofast unders\u00e5tt eller en forr\u00e6der. Det er denne sammenblandingen av religion og verdslig styring som er bakgrunnen for at enkelte stater, for eksempel Norge, fremdeles har en statskirke.<\/p>\n\n\n\n
I England ble den trosbekjennelsen som Henrik 8. hadde innf\u00f8rt, satt til side da datteren Maria ble dronning i 1553. Denne datteren hadde Henrik f\u00e5tt i ekteskapet med Katarina av Aragon, og det var skilsmissen fra Katarina som hadde f\u00f8rt til at Henrik 8. br\u00f8t med den katolske kirken. Maria hadde likevel vokst opp og f\u00e5tt oppl\u00e6ring som katolikk, og hun hadde god kontakt med morens familie i Spania. Kontakten var s\u00e5 god at hun ble gift med den spanske kongen Filip 2. Det var keiser Karl 5, Filips far, som fikk i stand ekteskapet, som et ledd i keiserens plan for \u00e5 forsvare den katolske kirken. For fyrsteslektene var ekteskap alltid et politisk virkemiddel, ogs\u00e5 i religi\u00f8se konflikter.<\/p>\n\n\n\n
Maria satte i gang kjetterforf\u00f8lgelse mot dem som stod i spissen for den trosbekjennelsen som var innf\u00f8rt under Henrik 8. Over 300 ble brent p\u00e5 b\u00e5let, deriblant erkebiskopen Thomas Cranmer, som hadde arrangert skilsmissen mellom Marias foreldre. Forf\u00f8lgelsen f\u00f8rte til at hun p\u00e5 folkemunne ble kalt \u201cBloody Mary\u201d. Mange flyktet fra England, men de fleste adelige st\u00f8ttet Maria, fordi de \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 del i de store inntektene som kronen hadde. For selv om Maria gjeninnf\u00f8rte den katolske l\u00e6re, beholdt hun det meste av det kirkelige godset som faren hadde beslaglagt.<\/p>\n\n\n\n
Alt i alt s\u00e5 det ut til at det engelske kongeriket p\u00e5 nytt skulle tilh\u00f8re den katolske kirken. Men Maria d\u00f8de etter bare fem \u00e5r ved makten. Dermed ble Elisabet, datter av Henrik 8. i ekteskapet med Ann Boleyn, ny dronning. Elisabet 1. satt som engelsk dronning helt frem til 1603. Hun \u00f8nsket ikke at den katolske trosbekjennelsen skulle innf\u00f8res igjen, men styrket den kirkeordningen som hennes far hadde innf\u00f8rt. Filip 2. pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i stand ekteskap med Elisabet, men hun avviste ham. Hun giftet seg aldri og fikk derfor tilnavnet \u201cjomfrudronningen\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Da Elisabet avviste en allianse med Filip 2. og heller stadfestet den engelske reformerte kirkeordningen, var det en understreking av at Spania var blitt Englands hovedfiende. Spania var p\u00e5 denne tiden den rikeste staten i Europa, og Filip 2. hadde p\u00e5tatt seg rollen som forsvarer av den katolske kirken, slik hans far hadde gjort tidligere.<\/p>\n\n\n\n
I 1588 seilte en stor fl\u00e5te av spanske krigsskip, den spanske armada, mot De britiske \u00f8yer. Men den engelske fl\u00e5ten klarte \u00e5 drive armadaen p\u00e5 flukt nordover i Nordsj\u00f8en, og nord for Skottland ble halvparten av skipene \u00f8delagt av storm. En del av dem drev i land p\u00e5 vestkysten av Norge, der det fins en mengde historier om folk med spanske stamfedre.<\/p>\n\n\n\n
Den engelske konflikten med Spania gjaldt mye mer enn religion og trosbekjennelse. I andre halvdel av 1500-tallet var de nye sj\u00f8rutene til andre deler av verden godt utbygd og gav enorme inntekter til Spania og Portugal. Den spanske kongen klarte til og med \u00e5 underlegge seg Portugal i 1580. Spania var med andre ord en stormakt som nesten overalt i verden m\u00e5tte forsvare sine interesser.<\/p>\n\n\n\n
England p\u00e5 sin side var et kongerike i vekst, p\u00e5 en \u00f8y som hadde bedre vilk\u00e5r for sj\u00f8fart enn kanskje noe annet europeisk rike. Ikke noe punkt i England ligger mer enn syv mil fra havet. England var i andre halvdel av 1500-tallet i ferd med \u00e5 bygge seg opp til \u00e5 bli en sj\u00f8makt som kunne utfordre Spania. I 1577 hadde Francis Drake, en av admiralene til Elisabet 1., til og med seilt rundt jorden, som den andre i historien. Den f\u00f8rste var den portugisiske ekspedisjonen under ledelse av kaptein Fernando de Magellan, som hadde gjort det i 1521-23, i tjeneste under den spanske kongen.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg til Spania hadde Filip 2. overtatt alle omr\u00e5der som hadde tilh\u00f8rt det spanske riket mens Karl 5. styrte. Det var alle de omr\u00e5dene utenfor Europa som l\u00e5 i Amerika og p\u00e5 Filippinene, og to hovedomr\u00e5der i Europa. De europeiske omr\u00e5dene var for det f\u00f8rste de s\u00f8rlige delene av den italienske halv\u00f8yen og Sicilia og Sardinia, for det andre de nederlandske provinsene, det som i dag er Nederland og Belgia.<\/p>\n\n\n\n
I Middelhavet m\u00e5tte Filip 2. forsvare seg mot osmanene. De hadde hatt stor fremgang og hadde kontrollen over de fleste seilingsrutene i dette viktige handelsomr\u00e5det. I 1571 erobret de Kypros, som til da hadde v\u00e6rt styrt av Venezia. Etter denne erobringen gikk de st\u00f8rste vestlige maktene i Middelhavet, under Spanias ledelse, sammen i en allianse, og med en stor fl\u00e5te slo de osmanene i et stort sj\u00f8slag ved Lepanto i Hellas. For de allierte, og s\u00e6rlig for Spania, var det en viktig propagandaseier. Filip 2. hadde vist seg som en mektig fyrste som kunne forsvare sine interesser. Men for det osmanske riket hadde slaget ved Lepanto mindre betydning, og den osmanske marinen dominerte fremdeles hele kysten fra Adriaterhavet til Midt\u00f8sten og langs hele Nord-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Det andre omr\u00e5det der Filip 2. m\u00e5tte forsvare Spanias interesser, var i de nederlandske provinsene. Helt siden 1200-tallet hadde det v\u00e6rt arbeidet med oppdemning og t\u00f8rrlegging av stadig nytt land i disse omr\u00e5dene, s\u00e6rlig i de nordlige provinsene. Arbeidet hadde skapt et rikt jordbruk og gitt grunnlag for sterk befolkningsvekst. P\u00e5 1500-tallet var Nederlandene et omr\u00e5de som hadde mange byer med handelsmenn og h\u00e5ndverkere. Sv\u00e6rt mange handelsmenn drev fjernhandel, b\u00e5de i konkurranse med hanseatene i Nord- og \u00d8stersj\u00f8en og etter hvert ogs\u00e5 i den nye fjernhandelen til Asia og Amerika. Dermed var Nederlandene blitt et velst\u00e5ende omr\u00e5de. Her stod den kalvinske trosbekjennelsen sterkt, som i andre omr\u00e5der med et stort innslag av byfolk og handelsfolk.<\/p>\n\n\n\n
Filip 2. ville styre Nederlandene mest mulig direkte, og ett av hovedm\u00e5lene var \u00e5 gjennomf\u00f8re den katolske reformasjonen slik den var utformet under kirkem\u00f8tet i Trent. Men motstanden var stor mot Filip 2.s styre. Og motstanden \u00f8kte etter hvert som den spanske kongen tok i bruk soldater til \u00e5 tvinge gjennom sin politikk. Situasjonen utviklet seg til en brutal krig, der tusenvis av uskyldige ble drept, ikke minst av spanske leiesoldater som r\u00f8vet landet p\u00e5 egen h\u00e5nd fordi den spanske kongen ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 betale dem.<\/p>\n\n\n\n
I 1581 erkl\u00e6rte de syv nordligste nederlandske provinsene seg som frie, mens de ti s\u00f8rligste sluttet fred med Filip 2. Den franske kongen hadde som politikk \u00e5 st\u00f8tte det nederlandske oppr\u00f8ret, fordi han gjerne ville at den spanske kongemakten ble redusert. Dronning Elisabet i England var heller ikke interessert i at Spania skulle bli for sterkt, men hun blandet seg f\u00f8rst og fremst inn fordi hun ikke ville at Frankrike skulle v\u00e6re den eneste allierte med de nederlandske oppr\u00f8rerne. I 1593 ble de spanske troppene drevet ut av de nordlige provinsene. For Filip 2. var det et tilbakeslag som viste at han ikke var i stand til \u00e5 forsvare det spanske konged\u00f8mmets interesser.<\/p>\n\n\n\n
I Frankrike hadde kalvinismen mange tilhengere blant adelen og andre jordeiere. Ogs\u00e5 i Frankrike var det mange som h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 del i den katolske kirkens rikdommer. Men kalvinismen hadde i tillegg fremgang i byene. Kalvinistene i Frankrike ble kalt hugenotter, og fiendskapet mellom dem og katolikkene var stort. Et katolsk angrep p\u00e5 en hugenottforsamling i 1562 f\u00f8rte til 74 d\u00f8de. Hendelsen innledet en periode p\u00e5 tretti \u00e5r som best kan karakteriseres som en religionskrig i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
Da den franske dronningen Katarina av Medici iscenesatte mordet p\u00e5 en fremtredende hugenott fordi hun mente at han hadde for sterk innflytelse p\u00e5 arveprinsen, utl\u00f8ste mordet en massakre p\u00e5 hugenotter b\u00e5de i Paris og andre steder. Hendelsen ble kjent som bartolomeusnatten, og ble hilst med gratulasjoner ved hoffet til kongen i Spania og paven i Roma, men vakte avsky blant protestantiske fyrster.<\/p>\n\n\n\n
I 1589 overtok Henrik 4. som konge i Frankrike. Han var hugenott, men gikk over til katolisismen i 1593. Da skal han ha sagt: \u201cParis er vel en messe verdt.\u201d Med det siktet han til at Paris var styrt av katolikker og ville godkjenne kongen bare dersom han gikk til messe, som var den viktigste delen av den katolske gudstjenesten. Det er blitt et kjent sitat, men om kongen virkelig har uttalt disse ordene, kan vi ikke vite sikkert. Likevel kan ordene fortelle noe om hvordan mange fyrster stilte seg til religionen p\u00e5 slutten av 1500-tallet. N\u00e5r det kom til stykket, var det den politiske makten og ikke trosbekjennelsen som var viktigst. Dersom de hadde nytte av det politisk, skiftet de gjerne trosbekjennelse. Det har vi ogs\u00e5 sett et godt eksempel p\u00e5 n\u00e5r det gjaldt den engelske kongen Henrik 8.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Henrik 4. gikk over til katolisismen, fikk han gjennomf\u00f8rt en avtale som sikret hugenotter de samme rettigheter til sykehus, skoler og universiteter som katolikkene. Han gjorde dermed slutt p\u00e5 de blodige stridighetene mellom katolikker og hugenotter og la grunnlag for en religi\u00f8s toleranse i Frankrike.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kravet om reformer av den katolske kirkel\u00e6ren f\u00f8rte p\u00e5 1500-tallet til at kirken i en del land ble skilt fra kirkestyringen til paven i Roma. Det skjedde for eksempel i de nordiske landene og i England. Men ogs\u00e5 pavekirken ble reformert, det vil si at reglene for hvordan den rette…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2422","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2422","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2422"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2422"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2422"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2422"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}