Storbritannia var i siste halvdel av 1700-tallet blitt Europas mektigste stat. Det eneste tilbakeslaget var at de nordamerikanske koloniene gjorde oppr\u00f8r og grunnla USA. USA ble en republikk der makten skulle fordeles ved valg. Langt fra alle hadde stemmerett, men det var likevel et stort fremskritt, sammenlignet med mange europeiske samfunn, der all makt var i en eneveldig fyrstes hender. Mange eneveldige fyrster var opptatt av opplysning og vitenskap, men kan et samfunn v\u00e6re opplyst dersom all makt er samlet hos \u00e9n person?<\/p>\n\n\n\n
Befolkningene i de britiske koloniene i Nord-Amerika var stort sett av engelsk eller skotsk herkomst, og de hadde bygd opp samfunn etter europeisk m\u00f8nster. Koloniene hadde stort selvstyre og ingen skatteplikt til den engelske kongen.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 provosere den indianske befolkningen ville den britiske regjeringen begrense bosetningen p\u00e5 \u00f8stkysten s\u00e5 den ikke spredte seg videre vestover. Det ble ogs\u00e5 opprettet grensestyrker som skulle forsvare koloniene mot indianerangrep. I koloniene var folk i mot en slik politikk, som ble oppfattet som et uttrykk for at politikerne i London styrte uten \u00e5 ta innbyggerne i koloniene med p\u00e5 r\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 lenge koloniene ikke sendte egne representanter til parlamentet i London, ville de heller ikke betale skatt. Det ble likevel innf\u00f8rt en indirekte skattlegging i form av avgifter p\u00e5 viktige importvarer til koloniene, men disse avgiftene ble stort sett opphevet etter sterk motstand i koloniene. Kolonistene protesterte ogs\u00e5 mot loven om at varer skulle fraktes p\u00e5 britisk kj\u00f8l, eller p\u00e5 skip fra andre land der varene kom fra, slik britisk lov krevde. Loven gjorde det vanskelig for koloniene \u00e5 drive egen utenrikshandel.<\/p>\n\n\n\n
Verdenshandelen \u00f8kte kraftig p\u00e5 1700-tallet, og det var stort sett europeere som stod for \u00f8kningen, enten som kj\u00f8pmenn eller som skipsf\u00f8rere. I 1776 kom kritikken mot den merkantilistiske politikken til overflaten gjennom boken Wealth of Nations<\/em>, der forfatteren, Adam Smith, hevdet at \u00f8konomisk fremgang best kunne vinnes gjennom frihandel, og at statlige reguleringer hindret utvikling og velstands\u00f8kning. Adam Smiths bok kom samme \u00e5r som den amerikanske frigj\u00f8ringskampen begynte. Mye av grunnlaget for denne kampen var en protest mot at Storbritannia detaljstyrte handelen i de amerikanske koloniene.<\/p>\n\n\n\n De tretten britiske koloniene erkl\u00e6rte seg uavhengige 4. juli 1776. I denne erkl\u00e6ringen, The Declaration of Independence<\/em>, blir det sl\u00e5tt fast at \u201calle mennesker er skapt like\u201d. Utsagnet er uten tvil inspirert av tankene fra opplysningstiden om frihet for enkeltindividet. I koloniene fantes det ikke adelskap eller andre arvelige privilegier, som var s\u00e5 typiske for europeiske forhold.<\/p>\n\n\n\n Storbritannia hadde milit\u00e6r styrke til \u00e5 sl\u00e5 ned oppr\u00f8ret. Men oppr\u00f8ret fant sted langt borte fra England. Etter hvert blandet ogs\u00e5 Frankrike seg inn med st\u00f8tte til oppr\u00f8rerne. Det styrket de franske interessene i Nord-Amerika, etter at landet selv hadde mistet sine omr\u00e5der der under syv\u00e5rskrigen. Det kom til v\u00e5penhvile i 1781 og fredsavtale i Paris i 1783.<\/p>\n\n\n\n Etter krigen ble de tretten tidligere koloniene egne stater med indre selvstyre. De dannet et forbund, De forente amerikanske stater, The United States of America<\/em>. Styret i det nye forbundet bygde p\u00e5 idealene fra opplysningstiden. Styret skulle v\u00e6re basert p\u00e5 at folket hadde makten. Men hvem var folket? Fulle rettigheter til \u00e5 delta i styret hadde alle menn med jordeiendom. Menn som ikke hadde jord, alle kvinner, alle slaver og alle indianere var uten politiske rettigheter. Det ble raskt gjennomf\u00f8rt et skille mellom kirke og stat. Det at religion var en privatsak som staten ikke skulle bry seg med, ble ett av de mest fremtredende s\u00e6rtrekkene ved USA. For mange innvandrere ble religionsfrihet like lokkende som det \u00e5 skaffe seg en \u00f8konomisk bedre fremtid i Amerika.<\/p>\n\n\n\n Tapet av de nordamerikanske koloniene var uten tvil det tyngste slaget mot Storbritannia p\u00e5 1700-tallet. For Frankrike var st\u00f8tten til de oppr\u00f8rske britiske koloniene langt p\u00e5 vei en takk for sist etter det franske nederlaget i Nord-Amerika under syv\u00e5rskrigen.<\/p>\n\n\n\n Preussen var opprinnelig et fyrsted\u00f8mme p\u00e5 s\u00f8r\u00f8stkysten av \u00d8stersj\u00f8en. P\u00e5 1600-tallet ble det sl\u00e5tt sammen med flere andre tyske fyrsted\u00f8mmer og ble et eget konged\u00f8mme. Preussen er i ettertiden kjent som det beste eksempelet p\u00e5 en milit\u00e6rstat. Kongen brukte soldater b\u00e5de til politi og til \u00e5 inndrive skatter. Skillet mellom det vi kaller sivil administrasjon og det milit\u00e6re fantes knapt. Alle som gjorde milit\u00e6rtjeneste, slapp \u00e5 betale skatt.<\/p>\n\n\n\n Den pr\u00f8yssiske kongen var eneveldig, men adelen hadde en viktig rolle fordi de adelige hadde enerett p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re offiserer. Det ga dem en enest\u00e5ende stilling, siden det milit\u00e6re var statens viktigste oppgave. H\u00e6ren var innkvartert b\u00e5de i byer og p\u00e5 landsbygden og ikke skilt fra resten av befolkningen. Soldater og milit\u00e6r eksersis ble en del av gatebildet, og alle pr\u00f8yssiske menn skulle gj\u00f8re minst tre m\u00e5neders milit\u00e6rtjeneste. B\u00f8ndene fikk derimot vanskeligere k\u00e5r. Fordi kongen var avhengig av at adelen gjorde tjeneste i det milit\u00e6re, ga han adelige godseiere rett til \u00e5 herske over b\u00f8ndene. B\u00f8ndene levde i stor grad i ufrihet, s\u00e6rlig i \u00d8st-Preussen, der livegenskap ble vanlig.<\/p>\n\n\n\n Under Fredrik 2. (konge 1740-1786) ble Preussen en europeisk stormakt. Han var en konge som levde med soldatene sine i krigstog, slik mange konger hadde gjort p\u00e5 1600-tallet og tidligere. Men Fredrik 2. fikk ogs\u00e5 ry for \u00e5 v\u00e6re opptatt av opplysning, og han arbeidet for \u00e5 forbedre jordbruket, han dyrket musikalske interesser og leste filosofi. Han var en representant for kongen i det som er blitt kalt det opplyste eneveldet.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den ene siden fryktet de eneveldige fyrstene de nye tankene i opplysningstiden om frihet, likhet og selvstendighet for enkeltmennesker og for hele folkegrupper. P\u00e5 den andre siden \u00f8nsket de at nye kunnskaper om bedre jordbruk, redskaper, maskiner og teknikker skulle skape reformer og forbedringer i rikene deres. En slik utvikling ville styrke de eneveldige fyrstene overfor kirken og adelen, som var avhengige av privilegier og tradisjoner, alts\u00e5 av at samfunnet ikke m\u00e5tte forandres.<\/p>\n\n\n\n De kongene som hadde utropt seg til eneveldige fyrster p\u00e5 1600-tallet, hadde forsvart retten til makt ved \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de hadde f\u00e5tt makten fordi det var Guds vilje eller n\u00e5de. Fredrik 2. av Preussen, som var sterkt p\u00e5virket av opplysningstanken, hevdet derimot at han hadde makt fordi han skulle tjene folket. \u201cJeg er statens fremste tjener\u201d, hevdet han. Og det var noe helt annet enn \u201cstaten, det er jeg\u201d, som den eneveldige Ludvig 14. hadde p\u00e5st\u00e5tt p\u00e5 1600-tallet.<\/p>\n\n\n\n Ideen om \u00e5 v\u00e6re en tjener for folket kom klart til uttrykk i skriftene til den franske opplysningsfilosofen Jean-Jaques Rousseau. Han hevdet at samfunnet m\u00e5tte bygge p\u00e5 at alle samfunnsmedlemmene lot fellesskapet g\u00e5 foran individuelle interesser. Dette kalte Rousseau den sosiale kontrakten<\/em>. Dersom alle i samfunnet strevde mot det som var til fellesskapets beste, ville det v\u00e6re uttrykk for at det fantes en felles vilje.<\/p>\n\n\n\n Fredrik 2. s\u00e5 det slik at kongen var den som best kunne ta seg av denne folkets fellesvilje, for kongen stod over alle, b\u00e5de enkeltpersoner og samfunnsgrupper. Fredrik 2. var ikke interessert i verken \u00e5 forandre p\u00e5 b\u00f8ndenes k\u00e5r – mange av dem var livegne – eller p\u00e5 adelens privilegier. Preussen var en milit\u00e6rstat. I denne staten hadde adelen enerett p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re offiserer. Det opplyste eneveldet som Fredrik 2. hersket over, var n\u00e5r alt kom til alt den staten i Europa der adelen hadde mest makt.<\/p>\n\n\n\n Tsar Peter den store i Russland hadde st\u00e5tt for reformer og forbedringer i det russiske riket. Tiden etter tsar Peter var derimot en tilbakevending til det gamle, med en sterkere jordeiende adel og d\u00e5rligere k\u00e5r for de russiske b\u00f8ndene. Livegenskapet ble fra midten av 1700-tallet praktisert s\u00e5 strengt at b\u00f8nder ble regnet som jordeiernes eiendom.<\/p>\n\n\n\n I 1762 fikk Russland en kvinnelig tsar, Katarina. P\u00e5 samme m\u00e5te som Peter den store var ogs\u00e5 hun sterkt opptatt av det som skjedde i Vest-Europa. Katarina ble kjent og tiljublet i vest fordi hun laget et utkast til en ny lovgivning som var sterkt inspirert av opplysningsideene. Alle skulle v\u00e6re like for loven, og tortur skulle v\u00e6re forbudt.<\/p>\n\n\n\n Etter 20 \u00e5r under Katarinas styre var det likevel knapt noe som minte om et opplyst styre. Katarina f\u00f8rte krig mot det osmanske riket i omr\u00e5dene ved Svartehavet og hadde stor fremgang. Derfor fikk ogs\u00e5 hun tilnavnet \u201cden store\u201d. Hun slo ogs\u00e5 hardt og brutalt ned et oppr\u00f8r i det s\u00f8rlige Russland under kosakken Jemiljan Pugatsjov. Han krevde slutt p\u00e5 godseiermakten over de livegne, slutt p\u00e5 skattlegging og slutt p\u00e5 utskriving til det milit\u00e6re. Pugatsjov ble tatt til fange og f\u00f8rt til Moskva i bur. Der ble han henrettet offentlig ved at kroppen ble delt i fire.<\/p>\n\n\n\n Katarina inns\u00e5 at styret hennes var avhengig av de mektige adelige jordeierne. Mot slutten av styringstiden hennes fikk de fullmakt til \u00e5 styre omr\u00e5dene sine uten innblanding. Jordeierne skulle st\u00e5 for lokalstyret i riket, og tsaren skulle v\u00e6re riksstyrer og st\u00e5 for utenrikspolitikken.<\/p>\n\n\n\n Keiseren av \u00d8sterrike, Josef 2. var ogs\u00e5 overbevist om at han kunne styre til det felles beste for sine unders\u00e5tter. I de ti \u00e5rene han styrte, fra 1780 til 1790, innf\u00f8rte han religionsfrihet, opphevet livegenskapet, satte forbud mot bruk av tortur og gjorde alle like for loven. Adelsfolk skulle d\u00f8mmes og straffes p\u00e5 samme m\u00e5te som alle andre. Keiserens reformer m\u00f8tte likevel ikke den velviljen han hadde regnet med. Ikke engang b\u00f8ndene st\u00f8ttet keiseren.<\/p>\n\n\n\n Kanskje ville keiseren ha hatt st\u00f8rre fremgang om han hadde sagt at for at b\u00f8ndene skulle f\u00e5 det bedre, m\u00e5tte prester og godseiere miste sine privilegier. Men da m\u00e5tte keiseren ha tatt parti for \u00e9n samfunnsgruppe mot de andre. Det var umulig for en keiser som hadde det synet at han skulle v\u00e6re som en far for alle sine unders\u00e5tter.<\/p>\n\n\n\n Josef 2. slo totalt feil med reformpolitikken. Det kunne se ut til at befolkningen ikke var moden for de reformene han ville gi dem, fordi folk var uopplyste. For folket kan det hende det var omvendt. Det var ikke mulig \u00e5 kombinere nye kunnskaper og gamle, eneveldige styreformer. Virkelige samfunnsreformer kunne ikke gjennomf\u00f8res uten at selve styreformen ble endret. Det var ikke plass til eneveldige fyrster i et opplyst samfunn. Da Josef 2. d\u00f8de i 1790, var revolusjonen i gang i Frankrike, der hans s\u00f8ster var dronning. Revolusjonen viste at i en politisk kamp om endringer i samfunnet stod ulike folkegrupper mot hverandre.<\/p>\n\n\n\n Neste artikkel:<\/p>\n\n\n\nKongeriket Preussen<\/h2>\n\n\n\n
Enevelde og frihet<\/h2>\n\n\n\n