Den neste alvorlige krisen mellom Sovjetunionen og USA etter Korea-krigen kom i oktober 1962, og hadde sin bakgrunn p\u00e5 Cuba.<\/p>\n\n\n\n
Cuba var blitt selvstendig tidlig p\u00e5 1900-tallet. Regimet var udemokratisk og korrupt, og politiske motstandere ble fengslet, torturert og henrettet. Makthaverne samarbeidet tett med USA. Amerikanske selskaper kontrollerte de to viktigste n\u00e6ringene p\u00e5 \u00f8yen; fruktdyrkingen og sukkerproduksjonen. P\u00e5 begynnelsen av 1950-\u00e5rene br\u00f8t det ut et oppr\u00f8r mot Fulgencio Batista, som hadde v\u00e6rt \u00f8yens diktator siden 1933. Lederen for oppr\u00f8rerne var Fidel Castro. Han klarte \u00e5 overta makten i 1959. Kort etter erkl\u00e6rte han at alle st\u00f8rre bedrifter, sukkerr\u00f8r- og fruktplantasjer n\u00e5 ble overtatt av staten. Dette rammet de amerikanske selskapene og den cubanske overklassen.<\/p>\n\n\n\n
I utgangspunktet var det lite som tydet p\u00e5 at Castro ville alliere seg med Sovjetunionen, i stedet s\u00e5 det ut til at det nye styret p\u00e5 Cuba ville v\u00e6re alliansefrie som Sverige og Jugoslavia. Men i USA var det mange eksilcubanere som arbeidet for at Castro m\u00e5tte styrtes. De fikk st\u00f8tte av den amerikanske regjeringen. I 1961 pr\u00f8vde eksilcubanere, godt hjulpet av USA, \u00e5 sette i land soldater i Grisebukten s\u00f8r p\u00e5 \u00f8yen. Men de tapte, ikke minst fordi befolkningen ikke hadde noe \u00f8nske om en gjeninnf\u00f8ring av det gamle styret.<\/p>\n\n\n\n
Kort tid etterp\u00e5 tilb\u00f8d Sovjetunionen \u00e5 levere v\u00e5pen til den cubanske regjeringen. Snart begynte sovjetiske skip \u00e5 seile til Cuba med milit\u00e6rt utstyr. Dette ble n\u00f8ye overv\u00e5ket av amerikanske fly. I juli 1962 viste fotografiene at det n\u00e5 ble lagret en helt ny type v\u00e5pen som aldri tidligere hadde blitt observert p\u00e5 Cuba. Det ble raskt sl\u00e5tt fast at det dreide seg om atomraketter. De hadde en rekkevidde som dekte det meste av USA. Et angrep ville kunne skje s\u00e5 raskt at det amerikanske forsvaret ikke hadde mulighet til \u00e5 reagere.<\/p>\n\n\n\n
Den amerikanske presidenten John F. Kennedy var i villrede om hva han skulle gj\u00f8re. Han kunne pr\u00f8ve en ny invasjon. De milit\u00e6re lederne stod hardt p\u00e5 at dette var den eneste muligheten. Det ville fjerne trusselen, men det var uvisst hvordan Sovjetunionen ville reagere.<\/p>\n\n\n\n
En annen mulighet var \u00e5 forhandle med Sovjetunionen for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 trekke tilbake rakettene. Men det ville ta for lang tid. Meldinger fra Europa viste at nye lasteskip hadde forlatt \u00d8stersj\u00f8en og var p\u00e5 vei mot Cuba lastet med flere raketter. Det m\u00e5tte handles raskt.<\/p>\n\n\n\n
Kennedy valgte \u00e5 sette i verk en blokade av Cuba. Han erkl\u00e6rte at den amerikanske marinen ville borde alle b\u00e5ter med retning mot Cuba og konfiskere alt milit\u00e6rt materiale. Det \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5let var om de sovjetiske skipene ville snu. Hvis ikke, hvordan ville de reagere p\u00e5 \u00e5 bli stanset og gjennoms\u00f8kt av amerikanske soldater?<\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av konflikten ble det utvekslet meldinger mellom Kennedy og Khrusjtsjov. Men for begge var det et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l om de skulle ha noen tillit til motparten i det hele tatt, om meldingene var ekte eller bare fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tildekke og narre motparten. Etter hvert klarte de \u00e5 komme frem til et hemmelig kompromiss. Khrusjtsjov gav b\u00e5tene beskjed om \u00e5 vende hjem, og han lovet ogs\u00e5 at de rakettene som allerede var installert p\u00e5 Cuba, skulle trekkes tilbake. Som motytelse lovet amerikanerne at de aldri mer skulle pr\u00f8ve \u00e5 invadere Cuba. I tillegg skulle de atomrakettene som amerikanerne tidligere hadde stasjonert i Tyrkia, trekkes tilbake.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den neste alvorlige krisen mellom Sovjetunionen og USA etter Korea-krigen kom i oktober 1962, og hadde sin bakgrunn p\u00e5 Cuba. Cuba var blitt selvstendig tidlig p\u00e5 1900-tallet. Regimet var udemokratisk og korrupt, og politiske motstandere ble fengslet, torturert og henrettet. Makthaverne samarbeidet tett med USA. Amerikanske selskaper kontrollerte de to…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2420","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2420","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2420"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2420"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2420"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2420"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}