Storbritannia m\u00e5tte takle gjenoppbygging av utbombede byer og innf\u00f8ring av velferdsordninger parallelt. Sammenliknet med Norge var klasseskillene atskillig st\u00f8rre. Da soldatene ble innkalt i 1939, ble det sl\u00e5tt fast hvor elendig den allmenne helsetilstanden var. Mange rekrutter som kom fra slumomr\u00e5dene i storbyene, kunne knapt lese og skrive. Freden m\u00e5tte f\u00f8re til et annet og bedre samfunn. F\u00f8r krigen var over, insisterte derfor fagforeningene p\u00e5 at regjeringen skulle begynne \u00e5 planlegge hvordan de sosiale problemene skulle l\u00f8ses, og hvordan full sysselsetting skulle sikres. Oppdraget med \u00e5 utforme et grunnlagsdokument for dette ble gitt til Sir William Beveridge. I 1942 var han ferdig med arbeidet. Rapporten fikk tittelen \u201cFull Employment in a Free Society\u201d. Som tittelen vitner om, var det nettopp massearbeidsl\u00f8sheten fra mellomkrigstiden som skulle unng\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n
Beveridgerapporten inneholdt en plan for hvordan et offentlig helsevesen skulle bygges ut, gratis og tilgjengelig for alle. Det skjedde i 1946 med \u201cThe National Health Act\u201d. Samme \u00e5r ble et offentlig trygdesystem innf\u00f8rt. Dette var ikke minst viktig for \u00e5 sikre et \u00f8konomisk utkomme for de familiene der far enten var falt i krigen eller kom hjem med alvorlige krigsskader. Men samtidig var det et viktig virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 utryddet fattigdommen.<\/p>\n\n\n\n
Samlet viser lovene hvor bred den politiske st\u00f8tten var. I 1944 ble det vedtatt at alle barn skulle f\u00e5 et tilbud om gratis skolegang til de var 15 \u00e5r gamle. Mannen bak skolelovene var en konservativ politiker, Richard A. Butler. Beverdige hadde representert Det liberale partiet, mens de fleste reformene ble gjennomf\u00f8rt av Labour, som uventet vant valget over Churchill og de konservative i 1945. Velferdsreformene hadde alts\u00e5 st\u00f8tte i alle partier.<\/p>\n\n\n\n
Den britiske arbeiderpartiregjeringen som ble dannet i 1945, gjennomf\u00f8rte radikale reformer p\u00e5 s\u00e6rlig to omr\u00e5der: boligpolitikken og industripolitikken. Den tyske bombingen, \u00abblitzkrigen\u00bb, hadde spesielt rammet slumomr\u00e5dene. Folk herfra m\u00e5tte f\u00e5 nye boliger. Rundt ti nye byer med mellom 30 000 og 60 000 innbyggere ble planlagt. Disse byene skulle ha st\u00f8rre boliger, gr\u00f8nne omr\u00e5der og kort vei til arbeid. Byggingen p\u00e5gikk i flere \u00e5r etter 1945.<\/p>\n\n\n\n
Under krigen hadde industrien manglet arbeidskraft for \u00e5 holde produksjonen i gang. Men med freden kom usikkerheten. Hvem hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe varene? Dersom ettersp\u00f8rselen ble mindre, var det heller ikke behov for s\u00e5 mange ansatte, og bedriftseierne ville pr\u00f8ve \u00e5 presse l\u00f8nningene ned. For \u00e5 unng\u00e5 en slik utvikling nasjonaliserte (overtok) staten tungindustribedrifter som jern- og st\u00e5lverk, kullgruver og jernbaner. Over 20 % av all industriproduksjon foregikk n\u00e5 i statlig eide fabrikker. Men overgangen var ikke s\u00e5 dramatisk som den h\u00f8res ut; alle de ber\u00f8rte bedriftene hadde v\u00e6rt underlagt stram statlig styring under krigen. Nasjonaliseringene var derfor langt p\u00e5 vei en fortsettelse av den industripolitikken som ble f\u00f8rt under andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig var de nasjonaliserte bedriftene i desperat pengemangel. De hadde ikke kapital til \u00e5 kj\u00f8pe nye maskiner. Det var det bare staten som hadde, s\u00e5 den statlige overtakelsen l\u00f8ste derfor et akutt problem. Men p\u00e5 lang sikt viste det seg at tungindustrien og kullgruvene ikke klarte \u00e5 konkurrere med varer utenfra. Staten m\u00e5tte stadig gi \u00f8konomiske tilskudd for at produksjonen skulle kunne fortsette.<\/p>\n\n\n\n
Tungindustrien og kullgruvene l\u00e5 i Midt-England og i Skottland. I S\u00f8r-England vokste det fram en helt ny type bedrifter. De var ofte tett knyttet til forskningsmilj\u00f8er, og de ansatte i disse bedriftene var sjelden medlemmer av noen fagorganisasjon.<\/p>\n\n\n\n
Nettopp fagbevegelsen ble sett p\u00e5 som et hinder for industriell nytenkning. En rekke store og mange sm\u00e5 fagforbund opererte uten at det var noen klar ansvarsdeling mellom dem. Arbeidsstokken i en bedrift kunne v\u00e6re organisert i ulike forbund. Hvis ett av dem erkl\u00e6rte streik, ble hele produksjonen lammet selv om bare et f\u00e5tall av de ansatte var medlemmer i dette forbundet. Under krigen ble det skissert planer for en mer effektiv organisering av arbeidstakerne, for \u00f8vrig med st\u00f8tte fra flere sentrale fagforeningsfolk. Men motstanden var sterk p\u00e5 lokalt plan, og planene ble skrinlagt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Storbritannia m\u00e5tte takle gjenoppbygging av utbombede byer og innf\u00f8ring av velferdsordninger parallelt. Sammenliknet med Norge var klasseskillene atskillig st\u00f8rre. Da soldatene ble innkalt i 1939, ble det sl\u00e5tt fast hvor elendig den allmenne helsetilstanden var. Mange rekrutter som kom fra slumomr\u00e5dene i storbyene, kunne knapt lese og skrive. Freden m\u00e5tte…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2419","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2419","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2419"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2419"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2419"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2419"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}