P\u00e5 1600-tallet bekreftet nye studier av stjernehimmelen teorien om at jorden gikk i bane rundt solen, og at heller ikke solen var universets sentrum. P\u00e5 slutten av \u00e5rhundret ble det satt frem teorier som ikke bare kunne forklare hvordan planetene gikk i bane rundt solen, men som kunne brukes til \u00e5 forklare alle bevegelser p\u00e5 jorden. De nye kunnskapene om hvordan universet var konstruert, f\u00f8rte ogs\u00e5 til mange l\u00e6rde arbeider om hvordan menneskesamfunnet fungerte eller burde fungere. I Europa ble store deler av eliten, de rike og mektige, opptatt av ny kunnskap. Men kom den nye kunnskapen folk flest til gode?<\/p>\n\n\n\n
I 1609 gikk den italienske matematikeren Galileo Galilei i gang med \u00e5 studere stjernehimmelen med teleskop. Han oppdaget at Jupiter hadde m\u00e5ner som gikk i bane rundt planeten, at det fantes utallige stjerner som en ikke kunne se med det blotte \u00f8yet, og at m\u00e5nen hadde et landskap med fjell og store sletteomr\u00e5der, som Galilei trodde var hav.<\/p>\n\n\n\n
Galilei var inspirert av Copernicus, men delte ikke hans oppfatning om at solen var en lampe som Gud hadde tent i sentrum av skaperverket. Den tyske matematikeren Johannes Kepler hadde p\u00e5vist at planetene ikke fulgte sirkelrunde baner, men at banene var elliptiske. Kepler hadde forklart det med at planetene og stjernene var sjeler som danset etter universets harmonier (sf\u00e6renes musikk). En slik forklaring kunne ikke Galilei godta. Han mente at matematikken kunne brukes til \u00e5 beskrive universet, men at en m\u00e5tte bygge p\u00e5 observasjoner og pr\u00f8ving (eksperimenter). Ved pr\u00f8ving kunne observasjonene testes, og det var mulig \u00e5 avgj\u00f8re hvor presise de var.<\/p>\n\n\n\n
Galilei oppdaget at det var flekker p\u00e5 soloverflaten, og at disse flekkene beveget seg. Det m\u00e5tte bety at solen roterte – alts\u00e5 var heller ikke solen et fast punkt. Galilei skilte seg klart fra andre astronomer ved at han hevdet at universet kunne beskrives mekanisk, det vil si at det ikke fantes overnaturlige krefter som engler eller liknende som innvirket p\u00e5 hvordan universet var konstruert eller fungerte.<\/p>\n\n\n\n
De observasjonene Galilei gjorde av universet, utfordret kirkens l\u00e6re om at vitenskapen m\u00e5tte v\u00e6re bibeltro. Inkvisisjonen tvang Galilei til \u00e5 trekke tilbake den l\u00e6ren han hadde utviklet om universet. Men skriftene var allerede publisert, og selv om de ble forbudt, var det umulig \u00e5 viske ut oppdagelsene. Alle som brukte et teleskop, kunne selv gj\u00f8re observasjoner og teste hvem som hadde rett, Galilei eller kirken.<\/p>\n\n\n\n
Galileis observasjoner hadde bekreftet at Copernicus hadde rett n\u00e5r han hevdet at jorden ikke var universets sentrum. Men observasjonene hadde ogs\u00e5 vist at solen heller ikke var et slikt sentrum. Det s\u00e5 derimot ut til at solen, planeter og m\u00e5ner gikk i faste m\u00f8nstre. Men ingen var i stand til \u00e5 forklare hva som var drivkraften bak.<\/p>\n\n\n\n
Svaret kom da den engelske matematikeren Isaac Newton satte frem tre l\u00e6resetninger om tyngdekraften eller gravitasjonen<\/em>. Newton hevdet at gravitasjonskraften fins i hele universet, og at det er denne kraften som avgj\u00f8r hvordan alt beveger seg. Med l\u00e6ren om gravitasjonskraften hadde han klart \u00e5 f\u00f8re sammen kunnskapen om universet med kunnskapene om alle bevegelser p\u00e5 jorden (mekanikk) til et vitenskapelig system der alt kunne forklares med den samme teorien.<\/p>\n\n\n\n Newtons vitenskapelige system kunne gi svar p\u00e5 sv\u00e6rt mange sp\u00f8rsm\u00e5l som vitenskapsfolk tidligere ikke hadde maktet \u00e5 forklare, og vise at de hadde en sammenheng. Et godt eksempel er flo og fj\u00e6re, et dagligdags fenomen for folk flest, som Newton forklarte med m\u00e5nens gravitasjonskraft p\u00e5 jorden. Teorien om gravitasjonskraften kunne brukes til \u00e5 gj\u00f8re greie for alle bevegelser i universet, alt fra m\u00e5nens bane rundt jorden og jordbanen rundt solen til hvorfor et eple faller rett til jorden.<\/p>\n\n\n\n Newtons l\u00e6resetninger hadde slik overbevisende kraft at de vitenskapelige resultatene hans ikke lenger lot seg avvise som kjetteri, selv om de ikke var i samsvar med tekstene i bibelen. Kirkens motstand mot vitenskapen ble redusert for alltid. Likevel ble ikke religionen forkastet. For mange av de fremste vitenskapsfolkene var arbeidet deres en forklaring eller en utgreiing av skaperverket, ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevise at Gud ikke fantes.<\/p>\n\n\n\n En viktig forklaring p\u00e5 hvorfor kunnskap ikke lenger kunne avvises, var at b\u00e5de Galilei og Newton bygde sine resultater p\u00e5 observasjoner, eksperimenter og beregninger. De samme observasjonene, eksperimentene og beregningene kunne ogs\u00e5 andre gj\u00f8re. Det var med andre ord utviklet en vitenskapelig metode som kunne kontrolleres, det vil si at resultatene kunne etterpr\u00f8ves. I Europa var 1600-tallet et \u00e5rhundre som markerte gjennombruddet for den moderne naturvitenskapen.<\/p>\n\n\n\n De store fremgangene innenfor naturvitenskap inspirerte ogs\u00e5 til diskusjon om samfunnet. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til styringsformer og til hva slags vesen mennesket egentlig var, ble dr\u00f8ftet. Stor oppmerksomhet fikk den engelske filosofen Thomas Hobbes, som hevdet at mennesket ikke var et sosialt vesen, men hadde som sitt naturlige m\u00e5l \u00e5 skaffe seg selv flest mulig goder, selv om det gikk p\u00e5 bekostning av andre. Alle mennesker var egoistiske og tenkte f\u00f8rst og fremst p\u00e5 seg selv, mente han.<\/p>\n\n\n\n Menneskets naturlige tilstand var \u201cen alles krig mot alle\u201d. I sin naturlige tilstand var menneskelivet ensomt, brutalt, vondt og kort, hevdet Hobbes. Det organiserte samfunnet var en m\u00e5te menneskene kunne unng\u00e5 dette vonde p\u00e5. N\u00e5r menneskene gikk inn i et samfunn, ga de fra seg den naturlige friheten til fordel for en tryggere tilv\u00e6relse under en hersker som menneskene frivillig hadde underkastet seg.<\/p>\n\n\n\n Det var ikke mulig for Hobbes \u00e5 f\u00f8re vitenskapelige beviser for p\u00e5standen om menneskets natur. Den vitenskapen han arbeidet innenfor, tilh\u00f8rte filosofien og var opptatt av \u00e5 dr\u00f8fte grensene for menneskets evne til \u00e5 forst\u00e5 seg selv og sin situasjon b\u00e5de i historien og i n\u00e5tiden. Derfor kunne en annen engelsk filosof, John Locke, i det samme \u00e5rhundret utvikle en alternativ tolkning av menneskets karakter. Han hevdet at mennesket fra naturens side var innstilt p\u00e5 samarbeid. Derfor var det ogs\u00e5 naturlig for menneskene \u00e5 bygge samfunn, for p\u00e5 den m\u00e5ten kunne flere mennesker sikre seg fordeler gjennom felles innsats.<\/p>\n\n\n\n Den som var hersker, eller som hadde avgj\u00f8rende makt i samfunnet, hadde derfor i oppgave \u00e5 styre til fellesskapets beste. Slik Locke s\u00e5 det, var samfunnet et fellesskap som hadde gitt de styrende et oppdrag. Her stod han i rak motsetning til Hobbes, som hevdet at samfunnet var en samling av enkeltmennesker som hadde gitt fra seg sin naturlige frihet i bytte med en tryggere tilv\u00e6relse under en hersker. \u201cDet er bedre \u00e5 gi seg under en mektig fyrstes vilje enn \u00e5 utsette seg for alles kamp mot alle\u201d – slik forsvarte Hobbes sin egen samfunnstolkning.<\/p>\n\n\n\n Innenfor naturvitenskapene var det mulig \u00e5 avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om sann eller falsk kunnskap ved \u00e5 observere, eksperimentere og etterpr\u00f8ve. Slik var det ikke for filosofene, selv om ogs\u00e5 de lette etter og pr\u00f8vde \u00e5 formulere faste regler for hvordan samfunnet fungerte. De som dr\u00f8ftet slike sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5tte st\u00f8tte seg til argumenter som bygde p\u00e5 fornuft, det vil si at de ikke st\u00f8ttet seg til religi\u00f8se l\u00e6resetninger. \u201cFornuft og religion er d\u00f8dsfiender som kjemper om menneskenes sjeler\u201d, skrev den franske forfatteren Pierre Bayle p\u00e5 slutten av 1600-tallet.<\/p>\n\n\n\n Det fornuftige argumentet er det motsatte av det ufornuftige. Slik finner vi det mesterlig demonstrert hos den franske forfatteren Voltaire: I en kommentar til kongens forslag om \u00e5 spare penger ved \u00e5 redusere tallet p\u00e5 hester i den kongelige stallen hevdet han at det ville v\u00e6re mer fornuftig \u00e5 redusere tallet p\u00e5 bakender som red hestene. Voltaire d\u00f8de i 1778, 84 \u00e5r gammel, og etterlot seg et stort forfatterskap der han krevde at samfunnsstyringen m\u00e5tte bygge p\u00e5 kunnskap og opplysning, ikke p\u00e5 undertrykking av enkeltmenneskets rettigheter.<\/p>\n\n\n\n S\u00e6rlig hardt gikk Voltaire ut mot den katolske kirken, som han mente ble styrt av intolerante fanatikere. Kirken hadde gjennom historien gjort seg skyldig i uendelig mye menneskelig lidelse. \u201cKnus djevelskapen\u201d, var Voltaires slagord. Slike krasse utfall mot kirken var likevel ikke uttrykk for at Voltaire var ateist. B\u00e5de han og mange av filosofene og vitenskapsfolkene i tiden hevdet at de hadde en tro som var basert p\u00e5 en guddomssoppfatning der Gud hadde skapt universet og satt det i gang, men at Gud deretter ikke grep inn i sitt skaperverk. En slik fornuftsbasert tro ble kalt deisme<\/em>.<\/p>\n\n\n\n De vitenskapelige oppdagelsene som i mange tilfeller avsl\u00f8rte eldre tiders religi\u00f8se fordommer eller overtro, f\u00f8rte til at det utviklet seg en tro p\u00e5 fremskrittet, og at det var mulig for menneskene \u00e5 gj\u00f8re sin egen livssituasjon bedre. Fornuft og vitenskap skulle hjelpe alle mennesker til et bedre liv her p\u00e5 jorden. Men skulle det v\u00e6re mulig, m\u00e5tte ogs\u00e5 folk f\u00e5 del i de nye kunnskapene. Fremskritt skulle alts\u00e5 skapes ved at samfunnsmedlemmene ble mer opplyste. Det er denne tanken som har gitt perioden navnet opplysningstiden<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Opplysning gikk n\u00e5r alt kom til alt ut p\u00e5 \u00e5 dele de nye kunnskapene med mange. Et godt eksempel p\u00e5 slik kunnskapsdeling var det store leksikalske verket, Encyklopedien<\/em>, som kom ut i Paris fra 1751 til 1772. I alt kom det ut 28 bind med artikler om de fleste emner, fra filosofiske dr\u00f8ftinger om Gud til utgreiinger om hvordan jordbruket kunne forbedres. Mange av de fremste l\u00e6rde skrev bidrag, deriblant Voltaire.<\/p>\n\n\n\n Encyklopedien, som ble forbilde for det vi i dag kaller leksikon, ble straks ford\u00f8mt av paven, som ogs\u00e5 lyste i bann alle som kj\u00f8pte eller leste det. Verket ble dessuten motarbeidet av franske myndigheter og finlest av dem som drev med sensur. Sensur av trykte skrifter var vanlig i alle europeiske land. Sensuren var et viktig virkemiddel for alle eneveldige fyrster til \u00e5 renske bort all informasjon som kunne virke som kritikk eller s\u00e5 tvil om det regjerende styret. Likevel ble Encyklopedien en suksess, og i 1789 var det solgt s\u00e5 mange som 20 000 eksemplar av hele verket.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" P\u00e5 1600-tallet bekreftet nye studier av stjernehimmelen teorien om at jorden gikk i bane rundt solen, og at heller ikke solen var universets sentrum. P\u00e5 slutten av \u00e5rhundret ble det satt frem teorier som ikke bare kunne forklare hvordan planetene gikk i bane rundt solen, men som kunne brukes til…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2414","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2414","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2414"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2414"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2414"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Menneske og samfunn<\/h2>\n\n\n\n
Fornuft og religion<\/h2>\n\n\n\n