P\u00e5 1400- og 1500-tallet vokste det frem et russisk keiserrike. Det russiske riket ble utvidet \u00f8stover helt til det nordlige Stillehavet p\u00e5 samme tid som flere vest-europeiske riker underla seg landomr\u00e5der i Nord-Amerika. I det russiske riket ble keiseren, tsaren, avhengig av st\u00f8tte fra de store godseierne. Godseierne ville ha st\u00f8rst mulig rett til \u00e5 styre godsene sine uten innblanding, og de russiske b\u00f8ndene ble ufrie, n\u00e6rmest slavebundet til godsherrene. Tsaren skulle styre utenrikspolitikken og fikk dermed ogs\u00e5 impulser utenfra, men Russland var et sv\u00e6rt lukket rike sammenliknet med kongerikene i Europa.<\/p>\n\n\n\n
Et russisk rike hadde i h\u00f8ymiddelalderen sentrum i byen Kiev. Men i \u00e5rene 1237-1240 ble dette riket erobret av mongolene. Det russiske omr\u00e5det ble deretter styrt som mindre fyrsted\u00f8mmer, som alle var underlagt det mongolske riket Den gylne horde. P\u00e5 slutten av 1400-tallet ble fyrsted\u00f8mmet Moskva sentrum for en frigj\u00f8ring fra mongolsk overherred\u00f8mme. Fyrsten i Moskva nektet \u00e5 betale skatt til den mongolske khanen og underla seg stadig st\u00f8rre deler av det sentrale Russland. I 1478 ble handelsbyen Novgorod underlagt russisk styre, og dermed mistet hansaen makten i en av de viktigste byene for nord-europeisk fjernhandel.<\/p>\n\n\n\n
Fyrsten i Moskva s\u00e5 p\u00e5 seg selv som en hersker over alle russere, men ogs\u00e5 over andre folkeslag i de omr\u00e5dene som russerne underla seg. Han mente at han hersket over et rike som kunne sammenliknes med Romerriket. Derfor begynte han \u00e5 bruke den latinske keisertittelen caesar<\/em>, som p\u00e5 russisk ble til czar<\/em> eller tsar<\/em>. Og siden det \u00f8stromerske riket var blitt erobret i 1453, hevdet den russiske tsaren at det var han som f\u00f8rte arven fra Romerriket videre.<\/p>\n\n\n\n For den russiske kirken, som hadde h\u00f8rt til den ortodokse kirken f\u00f8r den osmanske erobringen, var tsaren den nye lederen. Kirken hevdet at tsaren var utpekt av Gud til \u00e5 styre. Det ble ogs\u00e5 hevdet at Moskva var det tredje Roma, fordi Konstantinopel, som var blitt kalt det andre Roma, n\u00e5 var tapt for de kristne.<\/p>\n\n\n\n Tsarens fremgangsm\u00e5te for \u00e5 holde p\u00e5 de omr\u00e5dene han erobret eller underla seg p\u00e5 andre m\u00e5ter, var \u00e5 gj\u00f8re alle de russiske b\u00f8ndene som ville sl\u00e5 seg ned i de nye omr\u00e5dene, til frie menn. Det vil si at de ikke skulle ha noen jordeier over seg. Slike b\u00f8nder ble kalt kosakker<\/em>. De forsvarte tsarens rike fordi de p\u00e5 den m\u00e5ten forsvarte sin egen frihet. Flere og flere ville bli kosakker og s\u00f8kte landomr\u00e5der s\u00f8rover mot Svartehavet og \u00f8stover mot Sibir.<\/p>\n\n\n\n Tsarens sterkt \u00f8kende makt m\u00f8tte motstand blant de russiske adelige, de s\u00e5kalte bojarene<\/em>. De mente at tsaren skulle innkalle dem til r\u00e5dsm\u00f8ter og h\u00f8re deres mening i alle viktige saker for riket. Dessuten var de sterkt imot frie b\u00f8nder og hevdet at b\u00f8ndene skulle tilh\u00f8re jorden til de adelige godseierne. Denne maktkampen tilspisset seg ved midten av 1500-tallet, under styret til Ivan 4. Han t\u00e5lte ikke at noen sa ham imot, verken prester eller bojarer, men terroriserte dem med tortur og drap. For dette ble han kalt Ivan den Grusomme.<\/p>\n\n\n\n Etter at Ivan 4.s s\u00f8nn d\u00f8de i 1598, br\u00f8t det ut oppr\u00f8r b\u00e5de blant bojarene og b\u00f8ndene. F\u00f8rst i 1613 ble det utpekt en ny tsar. Han lovte at bojarene skulle ha herred\u00f8mme over b\u00f8ndene. B\u00f8ndene skulle med andre ord ikke lenger v\u00e6re frie, men v\u00e6re underlagt adelige godsherrer. De adelige p\u00e5 sin side st\u00f8ttet utbyggingen av tsarens sentralstyre.<\/p>\n\n\n\n Samarbeidet mellom tsaren og bojarene f\u00f8rte til at alle b\u00f8ndene ble hard skattlagt. I 1640 var b\u00f8ndenes skatteplikt hundre ganger st\u00f8rre enn da Ivan 4. kom til makten. I 1667 br\u00f8t det ut oppr\u00f8r under ledelse av kosakken Stenka Rasin. Han hevdet at alle b\u00f8nder skulle ha rett til sin egen jord. Stenka Rasins bondeh\u00e6r underla seg store deler av omr\u00e5det fra Det kaspiske hav og nordover langs elven Volga. Men i 1671 ble oppr\u00f8ret knust av h\u00e6ren til tsaren, og sammen med Stenka Rasin ble minst 100 000 b\u00f8nder henrettet.<\/p>\n\n\n\n Frem til 1650 hadde det russiske riket underlagt seg hele det enorme omr\u00e5det i det nordlige Asia, fra Ural-fjellene til Stillehavet. Omr\u00e5det var tynt befolket, og de som holdt til der, levde av jakt, fangst, fiske og reindrift. Det var over et tjuetalls folkegrupper i omr\u00e5det, med ulike spr\u00e5k og ulike kulturer og religioner. Den russiske ekspansjonen \u00f8stover fikk store konsekvenser for alle disse folkene og har mange likhetstrekk med den erobringen og koloniseringen som foregikk i Amerika om lag p\u00e5 samme tid.<\/p>\n\n\n\n Erobringen var i stor grad ekspedisjoner som foregikk langt unna de sentrale myndighetene og deres kontroll. \u00c5 reise \u00f8stover ble en utvei for russiske eventyrere som ville jakte p\u00e5 rask rikdom, men det ble ogs\u00e5 en mulighet for b\u00f8nder som ville slippe unna ufrihet. \u00d8st for Ural-fjellene skulle alle b\u00f8nder v\u00e6re frie. Det f\u00f8rte til en sterk innvandring av russiske b\u00f8nder som kom \u00f8stover. For den opprinnelige befolkningen f\u00f8rte innvandringen til at det tradisjonelle livsgrunnlaget deres kom i fare.<\/p>\n\n\n\n Mongolske herskere hadde tidligere krevd pelsverk som skatt fra folkene i det nordlige Asia. Denne skikken f\u00f8rte de nye russiske herskerne videre, ikke minst fordi pelsverk var en verdifull vare som russerne fikk gode priser for n\u00e5r de handlet med europeiske handelsmenn. Motstand mot skattebetaling ble det sl\u00e5tt hardt ned p\u00e5. Russisk krigf\u00f8ring var brutal og f\u00f8rte til sterk tilbakegang for den opprinnelige befolkningen. I tillegg f\u00f8rte erobringen, p\u00e5 samme m\u00e5te som i Amerika, til at europeiske sykdommer n\u00e5dde frem til steder der de var ukjente fra f\u00f8r. Epidemier f\u00f8rte til at den opprinnelige befolkningen ble redusert til det halve.<\/p>\n\n\n\n Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 omvende den opprinnelige befolkningen til kristendommen var lite vellykket. Dessuten var det slik at kristne ikke skulle betale pelsverk i skatt – en regel som liknet den som eksisterte i rikene til muslimske herskere, der alle som ikke tilh\u00f8rte islam, m\u00e5tte betale en egen skatt. De russiske myndighetene var derfor mindre opptatt av \u00e5 kristne de mange folkeslagene i det nord\u00f8stlige Asia, det som russerne etter hvert kalte Sibir. For tsaren var Sibir et kaldt og \u00f8de land langt borte, som han kunne sende b\u00e5de kriminelle og politiske motstandere til. Forvisningene til Sibir begynte under Ivan den grusomme. Sibir ble etter hvert et sted som myndighetene kunne sende alle slags brysomme personer til, og v\u00e6re sikre p\u00e5 at de knapt noen gang kom tilbake.<\/p>\n\n\n\n Fremveksten av det russiske riket skjedde p\u00e5 samme tid som det store oppsvinget i europeisk handel med resten av verden. Engelske og nederlandske sj\u00f8folk utforsket nord\u00f8stkysten av Amerika for \u00e5 finne en nordlig seilingsrute til Asia, og de seilte ogs\u00e5 nordover langs norskekysten og \u00f8stover i Barentshavet. Barentshavet har navn etter en av disse nederlandske oppdagerne. Innerst i Kvitsj\u00f8en ble havnebyen Arkhangelsk grunnlagt i 1583, og her kj\u00f8pte europeiske kj\u00f8pmenn opp store mengder pelsverk, l\u00e6rvarer og korn. Slik sett var den europeiske ettersp\u00f8rselen etter pelsverk en viktig \u00e5rsak til at det russiske riket ble utvidet i det nordlige Asia. Den samme ettersp\u00f8rselen var ogs\u00e5 en del av bakgrunnen for den europeiske bosetningen i Nord-Amerika.<\/p>\n\n\n\n Det russiske riket hadde dessuten direkte handelsforbindelser med Asia. Ved utl\u00f8pet av Volga, i den nordlige enden av det kaspiske hav, l\u00e5 byen Astrakhan, og hit kom asiatiske kj\u00f8pmenn, s\u00e6rlig fra India, for \u00e5 selge asiatiske varer. Indiske kj\u00f8pmenn drev ogs\u00e5 handel i Moskva og hadde planer om \u00e5 etablere en handelsrute videre til Baltikum og Vest-Europa.<\/p>\n\n\n\n Det russiske riket ble med andre ord et m\u00f8tepunkt for impulser b\u00e5de fra Europa og Asia. Det var et eneveldig rike, der tsarens vilje ikke kunne motsies uten at det ble regnet som et oppr\u00f8r. P\u00e5 samme m\u00e5te som europeiske fyrster var ogs\u00e5 tsaren kristen, men i riket hans var det sv\u00e6rt mange som var muslimer eller buddhister. Riket var et jordbruksland der b\u00f8ndenes arbeid var grunnlaget for velstanden blant godseierne og ved tsarens hoff.<\/p>\n\n\n\n Handelen med utlandet var viktig for at godseierne skulle f\u00e5 tak i utenlandske luksusvarer. P\u00e5 den andre siden var de skeptiske til at kj\u00f8pmenn fritt skulle reise rundt og p\u00e5virke bondebefolkningen. Utenlandske handelsfolk ble derfor ofte samlet i egne bykvarter, for eksempel i \u201ctyskerbyen\u201d i Moskva, der tusenvis at europeiske kj\u00f8pmenn holdt til p\u00e5 slutten av 1600-tallet. En lov fra 1649 satte forbud mot at h\u00e5ndverkere og handelsfolk kunne flytte som de ville i riket, og loven satte p\u00e5bud om at barna deres skulle l\u00e6res opp i det samme yrket som foreldrene.<\/p>\n\n\n\n Alle tiltak som skulle hindre at h\u00e5ndverkere og handelsmenn flyttet eller fritt drev sin n\u00e6ring, skulle ogs\u00e5 hindre impulser b\u00e5de fra Europa og Asia i \u00e5 spre seg. Det russiske samfunnet ble derfor preget av sv\u00e6rt lav mobilitet, det vil si at sv\u00e6rt f\u00e5 skiftet yrke eller gikk over fra en sosial gruppe til en annen. Ogs\u00e5 den kulturelle utviklingen ble p\u00e5virket – den russiske kulturen ble preget av en sterk tradisjonalisme eller motvilje mot alt som var nytt.<\/p>\n\n\n\n Peter 1. (tsar 1682-1725) gjennomf\u00f8rte et stort moderniseringsprogram for det russiske samfunnet. M\u00e5let hans var at det russiske riket skulle hevde seg mellom de europeiske rikene. Tsarens reformer f\u00f8rte til at riket knyttet seg sterkere til Europa og europeisk kultur. Grunnene var for det f\u00f8rste at det russiske kjerneomr\u00e5det omrking Moskva alltid hadde v\u00e6rt n\u00e6rmere Europa enn Asia. Dessuten var det russiske riket skapt delvis som en l\u00f8srivelse fra et asiatisk-mongolsk overherred\u00f8mme. Men den viktigste grunnen var kanskje at russerne regnet seg som kristne.<\/p>\n\n\n\n Peter 1. studerte selv de europeiske samfunnene gjennom egne reiser. Han var opptatt av styreformer, av kunst og litteratur, av n\u00e6ringslivet i Europa, men f\u00f8rst og fremst av europeiske v\u00e5pen og v\u00e5penproduksjon. En sterk milit\u00e6r oppbygging skjedde under en lang krigsperiode fra 1700 til 1722. For tsaren hadde krigen i hovedsak som m\u00e5l \u00e5 erobre de svenske delene av Baltikum og \u00e5 f\u00e5 adgang til Europa gjennom havner innerst i \u00d8stersj\u00f8en. Den lange krigen var seierrik for Russland og tsaren. Etter krigen hadde tsaren den st\u00f8rste og mest moderne h\u00e6ren i hele Europa. Dessuten hadde han satt i gang oppbyggingen av en russisk marine, som etter hvert fikk baser i \u00d8stersj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n Peter 1.s modernisering og europeisering av det russiske riket m\u00f8tte sterk motstand. Motstanden sprang i hovedsak ut av at det russiske samfunnet var et bondesamfunn med rike godseiere og ufrie og fattige b\u00f8nder. Godseierne \u00f8nsket ikke \u00e5 forandre denne tilstanden. Dessuten hadde riket f\u00e5 og sm\u00e5 byer. Utdanning fantes nesten ikke, utenom den presteutdanningen som ble gitt i de ortodokse klostrene. Derfor gikk en av reformene ut p\u00e5 at adelige skulle tvinges til \u00e5 skaffe seg utdanning, s\u00e6rlig i matematikk, geometri og naturvitenskap. Slik kunnskap var nyttig i krig, men ogs\u00e5 n\u00e5r det skulle bygges nye veier, byer og kanaler.<\/p>\n\n\n\n Det st\u00f8rste byggeprosjektet som Peter 1. satte i verk, var en ny hovedstad som ble reist innerst i \u00d8stersj\u00f8en. Den nye byen fikk navnet St. Petersburg. Tsaren fikk bygd en by som kunne m\u00e5le seg med de fineste byene i hele Europa. Han engasjerte arkitekter og kunstnere fra hele Europa, slik at den nye hovedstaden skulle se ut som en rik og moderne europeisk by. Arbeidsfolk hentet han derimot blant de ufrie b\u00f8ndene p\u00e5 den russiske landsbygden. S\u00e5 mange som 10 000 b\u00f8nder skal ha mistet livet som byggearbeidere i St. Petersburg. Enkelte hevdet at tsaren hadde bygd byen p\u00e5 menneskebein.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" P\u00e5 1400- og 1500-tallet vokste det frem et russisk keiserrike. Det russiske riket ble utvidet \u00f8stover helt til det nordlige Stillehavet p\u00e5 samme tid som flere vest-europeiske riker underla seg landomr\u00e5der i Nord-Amerika. I det russiske riket ble keiseren, tsaren, avhengig av st\u00f8tte fra de store godseierne. Godseierne ville ha…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2413","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}B\u00f8nder og godseiere<\/h2>\n\n\n\n
Russisk ekspansjon i det nord\u00f8stlige Asia<\/h2>\n\n\n\n
Det russiske riket mellom vest og \u00f8st<\/h2>\n\n\n\n
Peter den store<\/h2>\n\n\n\n