Den europeiske handelen med Amerika, Afrika og Asia fikk p\u00e5 1700-tallet mer og mer \u00e5 si b\u00e5de for europeerne og for folk i andre verdensdeler. S\u00e6rlig handelen med slaver fra Afrika viser hvordan den europeiske handelen var organisert, og hvorfor den fikk s\u00e5 store f\u00f8lger for samfunnene i Amerika og Afrika. Handelen var s\u00e5 viktig at de europeiske statene st\u00f8ttet sine egne handelsmenn overalt, og i Asia ble det vanlig med store europeiske handelskompanier. Men hvorfor f\u00f8rte utenrikshandelen til krig mellom europeiske stater?<\/p>\n\n\n\n
Slavehandel var en gammel del av handelen b\u00e5de i Europa, Asia og Afrika. Slavehandelen over Atlanterhavet hadde begynt samtidig med den f\u00f8rste koloniseringen i Amerika. Slik plantasjedriften ble organisert i de spanske koloniene, p\u00e5 de vestindiske \u00f8yene og senere i de s\u00f8rlige delene av Nord-Amerika, ble denne n\u00e6ringen helt avhengig av afrikanske slaver som arbeidskraft. Kan hende var det hele 10-11 millioner slaver som ble fraktet over Atlanteren f\u00f8r denne handelen tok slutt p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Slavene ble kj\u00f8pt fra afrikanske slavehandlere p\u00e5 vestkysten av Afrika. Europeiske handelsfolk og skipsredere sendte skip fra Europa lastet med v\u00e5pen og alkoholholdige drikkevarer. Slike varer var det stor ettersp\u00f8rsel etter i Afrika. I Afrika solgte europeerne lasten og kj\u00f8pte slaver som ble f\u00f8rt til Amerika. Der ble slavene solgt, og handelsskipene tok s\u00e5 om bord sukker, bomull og andre varer fra koloniene, som deretter ble f\u00f8rt til Europa.<\/p>\n\n\n\n
Denne handelen ble kalt trekanthandel og fantes i mange varianter. N\u00e5r et skip kom tilbake til Europa, hadde det skiftet last tre ganger: f\u00f8rst v\u00e5pen og brennevin, s\u00e5 slaver og til sist kolonivarer. Hver gang skipet skiftet last, fikk handelsfolkene og skipsrederne god fortjeneste. Slavehandelen var ikke bare viktig fordi den skaffet arbeidskraft til Amerika, men ogs\u00e5 fordi handelen mellom Europa og Amerika ble mer l\u00f8nnsom p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n
Det var portugiserne som f\u00f8rst begynte \u00e5 kj\u00f8pe opp afrikanske slaver og eksportere dem videre fra handelsstasjonene sine p\u00e5 afrikakysten. Men etter hvert kom handelsfolk fra mange europeiske stater med. Liverpool, Bristol og London ble viktige sentere for organiseringen av slavehandelen, men ogs\u00e5 franske byer som Nantes og Bordeaux opplevde velstand basert p\u00e5 handel med slaver. Danske og norske skip var aktivt med i slavehandelen.<\/p>\n\n\n\n
De fleste slavene ble satt i arbeid p\u00e5 sukkerr\u00f8rplantasjene p\u00e5 de vestindiske \u00f8yene, eller i de s\u00f8ramerikanske gruvene. F\u00e6rre ble sendt til Nord-Amerika for \u00e5 arbeide p\u00e5 tobakk- og risplantasjene i Virginia og Carolina. Fra slutten av 1700-tallet ble ogs\u00e5 bomullsdyrkingen viktig. De s\u00f8rligste statene i USA fikk store bomullsplantasjer som var basert p\u00e5 slavearbeidskraft.<\/p>\n\n\n\n
Den vanlige oppfatningen av handelen i Europa p\u00e5 1600- og 1700-tallet var at alle som ville utvide sin handel, m\u00e5tte gj\u00f8re det ved \u00e5 erobre handel fra andre. B\u00e5de konger og handelsmenn s\u00e5 det slik at handel var noe som m\u00e5tte erobres, som om ogs\u00e5 handelen var et landomr\u00e5de. De europeiske sj\u00f8maktene som hadde h\u00e5nd om handelen mellom Asia, Afrika, Amerika og Europa, tok derfor i bruk alle midler for \u00e5 forsvare sin del av handelen.<\/p>\n\n\n\n
Dette synet p\u00e5 handel blir kalt merkantilisme. Konger, fyrster eller andre som hadde politisk makt, mente at staten hadde plikt til \u00e5 beskytte sine egne handelsmenn og deres interesser, helst ved \u00e5 hjelpe til med \u00e5 erobre st\u00f8rre deler av handelen. Et typisk eksempel p\u00e5 en slik politikk er den engelske Navigation Act<\/em> fra 1651. Denne loven sa at alle varer til og fra Storbritannia skulle f\u00f8res enten p\u00e5 britiske skip eller p\u00e5 skip fra det landet varene kom fra. En slik lov gikk hardt utover den nederlandske skipsfarten, som i hovedsak var bygd opp for \u00e5 frakte varer fra et land til et annet, uten at skipet var innom Nederlandene. Nederlenderne hadde i f\u00f8rste halvdel av 1600-tallet en ledende rolle i europeisk utenrikshandel. Men en liten nasjon kunne ikke m\u00e5le seg med handelsfl\u00e5ten til de st\u00f8rste sj\u00f8maktene, og s\u00e6rlig ikke n\u00e5r disse maktene brukte lovgivningen til \u00e5 sikre sine egne interesser.<\/p>\n\n\n\n Merkantilismen gikk alts\u00e5 ut p\u00e5 at staten skulle sikre handelsfolk mot konkurranse og hjelpe til med \u00e5 utvide handelen. B\u00e5de fyrster, politikere og handelsfolk hadde en felles oppfatning av at egen makt og velstand bare kunne oppn\u00e5s ved erobring. Krig og erobring gjennomsyret tenkem\u00e5ten ogs\u00e5 innenfor den delen av samfunnslivet som gjaldt \u00f8konomi og handel.<\/p>\n\n\n\n Ved slutten av 1400-tallet hadde den f\u00f8rste europeiske koloniseringen i Amerika og handelen med Asia begynt under ledelse av portugisiske og spanske sj\u00f8menn, eventyrere og handelsmenn. Engelske handelsmenn hadde pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 i gang handel med India s\u00e5 tidlig som p\u00e5 1500-tallet. P\u00e5 den tiden var den portugisiske og spanske kontrollen med seilasen i det s\u00f8rlige Atlanterhavet fremdeles s\u00e5 effektiv at det var nyttel\u00f8st for andre handelsskip \u00e5 pr\u00f8ve den veien. Derfor fors\u00f8kte b\u00e5de engelske og nederlandske ekspedisjoner \u00e5 finne en nord\u00f8stlig rute. Et engelsk skip som i 1553 pr\u00f8vde \u00e5 seile rundt Norge og nord for Sibir, ble funnet to \u00e5r senere, innefryst i isen.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 slutten av 1500-tallet utkonkurrerte engelske og nederlandske handelsmenn den portugisiske handelen i India og \u00d8st-Asia p\u00e5 to omr\u00e5der. For det f\u00f8rste hadde de bedre skip, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt lasteevne, hastighet og milit\u00e6r slagkraft. For det andre ble den britiske og den nederlandske handelen organisert som store selskap der private kapitalister i hjemlandet kunne investere penger og f\u00e5 ut fortjeneste etter hvor god handelen hadde v\u00e6rt. Noen ganger kunne fortjenesten v\u00e6re eventyrlig, som da fem skip i 1601 la ut fra England med en s\u00f8lv- og gull-last verdt 30 000 pund og kom tilbake to \u00e5r senere med en krydderlast som ble omsatt for en million pund.<\/p>\n\n\n\n Det engelske \u00f8stindiakompaniet ble grunnlagt i 1600 og det nederlandske i 1602. B\u00e5de den engelske og den nederlandske staten st\u00f8ttet kompaniene, men de var egentlig helt ut private foretak. Selv om den engelske og nederlandske organiseringen av handelen i Asia var bedre enn den portugisiske, var det likevel ikke slik at portugiserne m\u00e5tte trekke seg ut av denne handelen. Men de nederlandske og engelske kompaniene bygde opp sine egne nettverk av handelsstasjoner.<\/p>\n\n\n\n Nederlenderne konsentrerte sin handel om krydder fra de indonesiske \u00f8yene. Med milit\u00e6rmakt ble de fastboende krydderdyrkerne tvunget til \u00e5 selge til det nederlandske kompaniet. De som nektet, fikk krydderplantene sine \u00f8delagt. Og nederlandske soldater var n\u00e5del\u00f8se dersom noen hadde handlet krydder med andre enn nederlandske kj\u00f8pmenn. Krydderhandelen gjorde Nederlandene til det mest velst\u00e5ende omr\u00e5det i Europa p\u00e5 1600-tallet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 lenge mogulriket var sterkt i det nordlige og midtre India, var det vanskelig for europeiske kj\u00f8pmenn \u00e5 etablere seg der. Europeiske handelsmenn kunne bare handle p\u00e5 de indiske herskernes n\u00e5de. Men situasjonen endret seg da mogulherskeren Aurangzeb d\u00f8de i 1707. Etter ham gikk mogulriket raskt i oppl\u00f8sning. En viktig grunn til at mogulmakten gikk i oppl\u00f8sning, var det harde styret Aurangzeb hadde f\u00f8rt overfor alle andre enn muslimer. De fleste indere var enten hinduer eller sikher, og forf\u00f8lgelsene under Aurangzeb f\u00f8rt til oppr\u00f8r over store deler av India. Men ogs\u00e5 etter at mogulstyret var borte, fortsatte urolighetene, og ingen hadde makt til \u00e5 skape et ordnet styre. Lovl\u00f8se tilstander, med r\u00f8verbander som herjet langs handelsveiene, gjorde forholdene utrygge ikke bare for utenlandske handelsfolk, men ogs\u00e5 for indere.<\/p>\n\n\n\n Det engelske \u00f8stindiakompaniet m\u00e5tte n\u00e5 bruke store ressurser for \u00e5 forsvare sine handelssteder og organisere det lokale styret. Det greide de s\u00e5 godt at ogs\u00e5 indiske kj\u00f8pmenn begynte \u00e5 sl\u00e5 seg ned innenfor de engelske handelsbasene. B\u00e5de Bombay, Madras og Calcutta var handelskolonier som ble grunnlagt n\u00e6rmest p\u00e5 bar bakke av engelske handelsmenn p\u00e5 1600-tallet. P\u00e5 1700-tallet ble disse koloniene til store byer der innbyggerne stort sett var indiske. Men styret var britisk.<\/p>\n\n\n\n Den st\u00f8rste konkurrenten til det engelske \u00f8stindiakompaniet i India var det franske. Det var grunnlagt i 1664 og hadde etablert handelsstasjoner b\u00e5de i nordvest, i s\u00f8r og nord\u00f8st langs kysten av India. P\u00e5 samme m\u00e5te som de private handelskompaniene fra andre europeiske stater ble ogs\u00e5 det franske kompaniet st\u00f8ttet av myndighetene i hjemlandet. Slik st\u00f8tte var helt i tr\u00e5d med merkantilismens l\u00e6re om at staten skulle sikre utenrikshandelen.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 1600- og 1700-tallet ble det satt i verk strenge tiltak for \u00e5 begrense utenlandsk p\u00e5virkning i Japan. Den japanske kulturen ble fremhevet som enest\u00e5ende, og all utenlandsk innflytelse m\u00e5tte renses bort. Bare slik kunne det japanske samfunnet bli et virkelig godt samfunn for japanerne. Med et slikt kultursyn fulgte ogs\u00e5 overbevisningen om at japanerne var et mer h\u00f8yerest\u00e5ende folkeslag enn andre. Det \u201cekte\u201d Japan kunne en finne i tradisjonelt japansk h\u00e5ndverk, i japanske skikker og i shinto-religionen. All utenlandsk p\u00e5virkning var til skade og f\u00f8rte til at folk ble mindre stolt av det japanske.<\/p>\n\n\n\n Mange japanske l\u00e6rde pr\u00f8vde \u00e5 motarbeide p\u00e5virkningen fra kinesisk kultur. Kinesiske l\u00e6retradisjoner stod likevel sterkt i Japan, og kinesisk var de l\u00e6rdes spr\u00e5k helt frem til 1800-tallet. Den buddhistiske religionen holdt ogs\u00e5 stand.<\/p>\n\n\n\n Europeisk vitenskap ble popul\u00e6r i Japan, s\u00e6rlig etter at forbudet mot europeiske b\u00f8ker ble opphevet i 1720. De nye vitenskapelige resultatene som europeiske vitenskapsfolk hadde n\u00e5dd innenfor medisin, anatomi, botanikk og astronomi, ble s\u00e6rlig popul\u00e6re, og ved midten av 1700-tallet ble det gitt undervisning i disse fagene i flere japanske byer.<\/p>\n\n\n\n Japanerne kalte de europeiske vitenskapene \u201cnederlandsk l\u00e6re\u201d. Grunnen var at nederlandske handelsmenn fikk rett til \u00e5 handle i Nagasaki. Denne handelen var lenge den eneste handelskontakten Europa hadde med Japan. Et f\u00e5tall japanere l\u00e6rte seg nederlandsk og oversatte til japansk vitenskapelige verk som de fikk fra nederlandske kj\u00f8pmenn.<\/p>\n\n\n\n Handel hadde tradisjonelt lav status i Japan, og handelsmenn ble regnet som lavest i rang, p\u00e5 samme m\u00e5te som i Kina – de stod lavere enn b\u00f8nder og h\u00e5ndverkere. Men handelsfolks status endret seg sterkt under Tokugawa-perioden. En av grunnene var at etter at det var blitt fred, og daimyo-familiene tok opphold i byene, ble det st\u00f8rre behov for handel. Det hadde sammenheng med at daimyoene var godseiere som fikk skatter og avgifter fra b\u00f8ndene i form av ris. Risen m\u00e5tte omsettes til penger f\u00f8r inntektene kunne brukes til et luksusliv i byene. Dermed var det mulig for handelsmenn \u00e5 tjene gode penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe opp ris, ofte ogs\u00e5 ved \u00e5 l\u00e5ne penger til daimyo-familier.<\/p>\n\n\n\n Tokugawa-perioden var en \u00f8konomisk oppgangstid for Japan. Hoved\u00e5rsaken var at Japan var et jordbrukssamfunn, og at det japanske jordbruket fikk \u00f8kt avkastning p\u00e5 grunn av nye dyrkingsmetoder, bedre vanningsanlegg og flere andre nye tiltak som effektiviserte jordbruket. St\u00f8rre byer f\u00f8rte ogs\u00e5 til at b\u00f8ndene ikke lenger bare dyrket for \u00e5 f\u00f8 sin egen familie, men begynte \u00e5 produsere varer for \u00e5 selge dem videre.<\/p>\n\n\n\n \u00d8kt jordbruksproduksjon f\u00f8rte ogs\u00e5 til at folketallet gikk opp. I perioden 1600-1700 \u00f8kte tallet p\u00e5 japanere fra 22 til 29 millioner, en \u00f8kning p\u00e5 om lag 30 %. Men i perioden 1700-1850 var \u00f8kningen bare fra 29 til 32 millioner, det vil si 10 %. Den lave tilveksten etter 1700 kan forklares med gifterm\u00e5lsm\u00f8nsteret, slik som i Vest-Europa. N\u00e5r det blir vanskeligere for unge folk \u00e5 finne et levebr\u00f8d, stiger gifterm\u00e5lsalderen fordi de m\u00e5 vente p\u00e5 at det skal bli mulig \u00e5 skaffe seg noe \u00e5 leve av. Men det er en forskjell: I Vest-Europa ser det ut til at h\u00f8y giftem\u00e5lsalder var det eneste tiltaket som begrenset folketallet. I Japan ble det derimot brukt b\u00e5de prevensjon og provosert abort. Det var til og med lovlig \u00e5 drepe nyf\u00f8dte barn dersom familien mente det ikke var mulig \u00e5 mette flere munner. Slike til dels drastiske tiltak for \u00e5 begrense befolkningsveksten hadde bakgrunn i at Japan etter 1700 hadde store problemer med \u00e5 produsere nok mat til en stadig st\u00f8rre befolkning.<\/p>\n\n\n\n Handelskompanier fra flere europeiske stater dukket etter hvert opp mange steder i Asia. Ogs\u00e5 Danmark-Norge var representert. Milit\u00e6re styrker var avgj\u00f8rende for at kompaniene kunne beholde sine handelsstasjoner. Derfor ble ogs\u00e5 handelsstasjonene en del av de krigene som hjemlandene i Europa f\u00f8rte seg imellom.<\/p>\n\n\n\n En konflikt mellom de sentrale europeiske maktene ville straks spre seg til handelskoloniene. Dermed ble det etter hvert ogs\u00e5 slik at kriger mellom europeiske stater foregikk p\u00e5 to eller flere kontinenter. Den st\u00f8rste av disse konfliktene p\u00e5 1700-tallet, syv\u00e5rskrigen, er av mange historikere kalt den f\u00f8rste egentlige verdenskrigen. P\u00e5 mange m\u00e5ter var denne krigen en konsekvens av at det politiske systemet, maktbalansen, og den \u00f8konomiske tenkningen, merkantilismen, som var r\u00e5dende i Europa.<\/p>\n\n\n\n Storbritannia og Frankrike var de to ledende maktene i Europa og kjempet om verdensherred\u00f8mme n\u00e5r det gjaldt handelen. Gjennom et godt diplomatisk forhold til det osmanske riket greide Frankrike p\u00e5 1700-tallet \u00e5 stenge britene ute fra handelen i det \u00f8stlige Middelhavet. Frankrike hadde ogs\u00e5 skaffet seg viktige kolonier p\u00e5 de vestindiske \u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n Fra \u00f8yene i Vestindia var sukker den viktigste varen. Andre viktige varer var indigo, bomull og kaffe. Ettersp\u00f8rselen etter kolonivarer, samt tobakk og ris fra de nordamerikanske koloniene, \u00f8kte sterkt i Europa p\u00e5 1700-tallet. I tillegg til at franskmennene vant konkurransen om markedet i Europa, var produktene deres ogs\u00e5 de mest etterspurte i de britiske koloniene i Nord-Amerika.<\/p>\n\n\n\n Syv\u00e5rskrigen var egentlig to kriger. Den ene foregikk p\u00e5 det europeiske kontinentet, der Preussen kjempet mot \u00d8sterrike, Frankrike og Russland. Storbritannia deltok i liten grad i kampene p\u00e5 kontinentet, men st\u00f8ttet den pr\u00f8yssiske kongen Fredrik 2. Tidlig p\u00e5 1740-tallet hadde han erobret et stort omr\u00e5de kalt Schlesien fra \u00d8sterrike. Frankrike deltok aktivt i krigen p\u00e5 \u00f8sterriksk side. I tillegg kjempet Frankrike mot Storbritannia i de oversj\u00f8iske omr\u00e5dene, f\u00f8rst og fremst i Vestindia, Nord-Amerika og India. Frankrike hadde dermed to fronter eller kriger \u00e5 kjempe i, Storbritannia bare \u00e9n.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5de Frankrike og Storbritannia hadde underlagt seg store omr\u00e5der i Nord-Amerika. De franske omr\u00e5dene var konsentrert rundt Mississippi-deltaet og fra munningen av St. Lawrence-elven til De store sj\u00f8er i Canada. De engelske koloniene l\u00e5 derimot p\u00e5 \u00f8stkysten og grenset i s\u00f8r til Florida, som var spansk omr\u00e5de. Engelskmennene i Nord-Amerika hadde en stor fordel i en krig med franskmenn: Det var mange flere av dem. I den franske nordamerikanske kolonien var det bare mellom 50 000 og 60 000 franskmenn, mot halvannen million engelskmenn i koloniene p\u00e5 \u00f8stkysten av Nord-Amerika. Dessuten drev franskmennene f\u00f8rst og fremst handel i koloniene, mens engelskmennene hadde bygd jordbrukssamfunn.<\/p>\n\n\n\n Konflikten mellom Frankrike og Storbritannia foregikk ogs\u00e5 i Asia. I India hadde engelskmennene i hovedsak sl\u00e5tt seg til i Bengal-provinsen, mens franskmennene hadde f\u00e5tt fotfeste i s\u00f8r. Selv om franskmennene stod p\u00e5 bedre fot med indiske fyrster enn det engelskmennene gjorde, var den britiske fl\u00e5ten s\u00e5 dominerende at det p\u00e5 sikt ikke var mulig for franskmennene \u00e5 konkurrere. Frankrike opplevde kraftige tilbakeslag i syv\u00e5rskrigen, mens Storbritannia etter krigen ble en enda mer dominerende stormakt. Frankrike klarte \u00e5 forsvare koloniene sine i Vestindia og fikk beholde noen handelssteder s\u00f8r i India. Men fra Nord-Amerika ble franskmennene drevet tilbake.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den europeiske handelen med Amerika, Afrika og Asia fikk p\u00e5 1700-tallet mer og mer \u00e5 si b\u00e5de for europeerne og for folk i andre verdensdeler. S\u00e6rlig handelen med slaver fra Afrika viser hvordan den europeiske handelen var organisert, og hvorfor den fikk s\u00e5 store f\u00f8lger for samfunnene i Amerika og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2412","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2412","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2412"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2412"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2412"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2412"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Europeiske handelskompanier i Asia<\/h2>\n\n\n\n
Handelen med India<\/h2>\n\n\n\n
Kulturell utvikling i Japan<\/h2>\n\n\n\n
\u00d8konomisk vekst og befolkningsvekst<\/h2>\n\n\n\n
Syv\u00e5rskrigen 1756-63, en verdenskrig<\/h2>\n\n\n\n