Portugal og Spania var de f\u00f8rste europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var f\u00f8rst? Og hvordan skulle de unng\u00e5 \u00e5 kjempe seg imellom og samtidig holde sj\u00f8folk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte?<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor var det p\u00e5 slutten av 1400-tallet at europeiske sj\u00f8farere oppdaget nye seilingsruter til andre deler av verden, og hvorfor var det fra Portugal og Spania disse sj\u00f8farerne kom? Det finnes mange forklaringer.<\/p>\n\n\n\n
Ser vi p\u00e5 kartet, oppdager vi at alle de europeiske kongerikene var det Spania og Portugal som l\u00e5 mest h\u00f8velig til, b\u00e5de for seiling til Asia og til Afrika. Sj\u00f8folk i de to landene hadde erfaring b\u00e5de med Atlanterhavet og med Middelhavet. Skipsteknologien hadde utviklet seg i Middelhavet i senmiddelalderen. Kompasset hadde kommet til Europa fra Kina allerede p\u00e5 1100-tallet. Dessuten l\u00e6rte europeiske sj\u00f8folk seg \u00e5 beregne hvor langt s\u00f8r og nord de var ved \u00e5 m\u00e5le solh\u00f8yden eller stjerneh\u00f8yden over horisonten. Fra Kina kom det ogs\u00e5 teknikken med ror i akterstavnen, som gjorde det lettere \u00e5 man\u00f8vrere, og det arabiske latinseilet ble kombinert med bruk av r\u00e5seil p\u00e5 en slik m\u00e5te at det var mulig \u00e5 krysse mot vindretningen. Denne nyvinningen var helt avgj\u00f8rende n\u00e5r en skulle seile over de store havstrekningene.<\/p>\n\n\n\n
Etter at de mongolske rikene i Persia, Sentral-Asia og Kina ble \u00f8delagt p\u00e5 slutten av 1300-tallet, var det blitt vanskeligere for handelsmenn \u00e5 ta seg fram langs karavaneveiene fra Midt\u00f8sten og til Kina og India. I Europa \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter varer fra Asia, men tilbudet av slike varer ble d\u00e5rligere enn f\u00f8r, og prisene ble skyh\u00f8ye. Denne utviklingen satte fart i letingen etter nye handelsveier.<\/p>\n\n\n\n
Det osmanske riket hadde tidlig p\u00e5 1500-tallet kontrollen over hele Midt\u00f8sten, ogs\u00e5 over de handelsrutene som hadde g\u00e5tt fra Konstantinopel og over Svartehavet og til Asia den veien. Varene som kj\u00f8pmenn fra de norditalienske byene fikk tak i, m\u00e5tte kj\u00f8pes p\u00e5 markedene i Midt\u00f8sten eller Istanbul, og prisene gikk kraftig opp. Dermed kunne det v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 legge ut p\u00e5 lange sj\u00f8reiser for \u00e5 kj\u00f8pe opp varene i India. Vasco Da Gama fikk ikke med seg annet enn en liten skipslast med krydder tilbake etter sin f\u00f8rste reise til India. Likevel var fortjenesten enorm, selv etter at han hadde trukket fra utgiftene til skip og mannskap.<\/p>\n\n\n\n
I Europa var det en sterk oppfatning om at de kristne var truet av muslimsk fremgang. Det osmanske riket erobret stadig nye omr\u00e5der p\u00e5 Balkan, og erobringene ble oppfattet som tegn p\u00e5 at alle kristne var i fare. Dessuten \u00f8kte interessen for kristne i andre deler av verden – det fantes blant annet sagnaktige fortellinger om kristne kongeriker i Afrika og Asia. Da Vasco da Gama kom til India f\u00f8rste gang, og fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han ville der, skal han ha svart at han ville ha krydder og kristne.<\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00f8sningen av de mongolske rikene gjorde ikke bare handelen vanskeligere. Det ble ogs\u00e5 vanskeligere k\u00e5r for de kristne i Asia. De mongolske herskerne hadde gitt kristne misjon\u00e6rer lov til \u00e5 reise helt til Kina, men p\u00e5 slutten av 1400-tallet var det umulig for kristne \u00e5 drive misjon noe sted i Asia. N\u00e5 var det heller Islam som var p\u00e5 fremmarsj. Bare i ett omr\u00e5de hadde de kristne fremgang i forhold til muslimene. Det var i Spania. Det arabiske konged\u00f8mmet Granada i S\u00f8r-Spania var under sterkt press, og i 1492 falt det for de kristne.<\/p>\n\n\n\n
Konged\u00f8mmet Granada falt bare noen f\u00e5 m\u00e5neder f\u00f8r Columbus dro over Atlanterhavet og oppdaget nytt land. Ogs\u00e5 han var opptatt av \u00e5 spre kristendommen, og han hadde med seg prester som fors\u00f8kte \u00e5 kristne folket p\u00e5 \u00f8yene de kom til. Etter hvert som europeerne slo seg ned b\u00e5de i Amerika og i andre deler av verden, ble kristning og misjonering viktig. Ikke minst ble det viktig fordi det rettferdiggjorde at europeerne skulle herske over folk i andre verdensdeler.<\/p>\n\n\n\n
Da konged\u00f8mmet Granada falt i 1492, var det slutten p\u00e5 en kamp mellom spanske og arabiske herskere som hadde p\u00e5g\u00e5tt i hundrevis av \u00e5r. P\u00e5 spansk side hadde det v\u00e6rt en lang krigertradisjon \u00e5 sl\u00e5ss mot araberne. Det fantes en stor gruppe av menn som ofte var av god familie, men som ikke kunne vente \u00e5 arve verken penger eller eiendom. De s\u00f8kte derfor lykken i krigen. I krig var det alltid mulig \u00e5 f\u00e5 del i krigsbytte eller \u00e5 gj\u00f8re karriere som offiser og f\u00e5 stor l\u00f8nn av kongen dersom en hadde seier p\u00e5 slagmarken. Da tilbakeerobringen (la reconquista) av hele Spania var fullf\u00f8rt, begynte straks erobringen (la conquista) av Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Med kjennskap til nye seilingsruter og nye landomr\u00e5der kunne eiendomsl\u00f8se krigere og eventyrere fra Europa skaffe seg rikdom i andre deler av verden. Europeerne hadde en krigerkultur som gjorde dem til sv\u00e6rt dyktige erobrere. Dessuten hadde de utviklet og tatt i bruk kruttv\u00e5pen. S\u00e6rlig effektivt var det \u00e5 bruke kanoner om bord p\u00e5 skip n\u00e5r de kom til havnebyer som ville stenge dem ute.<\/p>\n\n\n\n
De spanske og portugisiske ekspedisjonene hadde hatt det samme m\u00e5let, \u00e5 finne nye handelsveier til India. Da Columbus hevdet at han hadde funnet sj\u00f8veien til India p\u00e5 vegne av den spanske kongen, protesterte den portugisiske kongen. Han mente det var portugisiske sj\u00f8menn som f\u00f8rst hadde oppdaget sj\u00f8veien, da Diaz n\u00e5dde Kapp Gode H\u00e5p i 1487, og at det var portugisiske kj\u00f8pmenn som skulle ha f\u00f8rsteretten til \u00e5 drive handel med India.<\/p>\n\n\n\n
Partene godtok at paven skulle v\u00e6re dommer og avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som hadde retten til \u00e5 seile til India. Paven foreslo at det skulle trekkes en linje p\u00e5 langs av kartet over Atlanterhavet. I alle omr\u00e5der \u00f8st for denne linjen skulle portugisiske kj\u00f8pmenn ha f\u00f8rsteretten. P\u00e5 den m\u00e5ten delte paven i 1494 verden mellom den spanske og portugisiske kongen.<\/p>\n\n\n\n
Portugal og Spania godtok alts\u00e5 en linje p\u00e5 langs av Atlanterhavet som delte verden i et \u00f8stlig og et vestlig handelsomr\u00e5de. Men det viste seg at linjen ble trukket s\u00e5 langt vest at deler av S\u00f8r-Amerika kom innenfor den portugisiske halvdelen. Dermed ble Brasil kolonisert av portugisere, og portugisisk ble spr\u00e5ket der, mens det i resten av S\u00f8r- og Mellom-Amerika ble spansk. Slik kom ogs\u00e5 Portugal inn i S\u00f8r-Amerika. Spania p\u00e5 sin side hadde tilgang til Asia fra Peru og over Stillehavet til Filippinene. Denne handelsruten f\u00f8rte store mengder av asiatiske varer til S\u00f8r-Amerika, og spansk ble et viktig spr\u00e5k p\u00e5 Filippinene. Fremdeles er spansk spr\u00e5k og den katolske kristendommen viktig der i landet.<\/p>\n\n\n\n
De portugisiske sj\u00f8farerne og handelsmennene \u00e5pnet en ny handelsrute mellom Asia og Europa som f\u00f8rte til en stor \u00f8kning i handelen. Sj\u00f8veien til Asia rundt Afrika f\u00f8rte mye st\u00f8rre varemengder til Europa enn tidligere. N\u00e5r Portugal hadde full kontroll med ruten, fikk portugisiske kj\u00f8pmenn monopol p\u00e5 denne handelen. De kunne kj\u00f8pe varer direkte der de ble produsert, og slapp alle mellomleddene som gjorde handelen langs de gamle karavanerutene s\u00e5 dyr.<\/p>\n\n\n\n
De portugisiske kj\u00f8pmennene kunne med andre ord frakte mer varer til Europa, og fortjenesten ble st\u00f8rre enn den europeiske kj\u00f8pmenn hadde hatt tidligere n\u00e5r de solgte varene til forbrukerne. Men det var sj\u00f8farten mellom Asia og Europa rundt Afrika portugiserne kontrollerte. De gamle rutene som indiske og arabiske handelsmenn hadde fulgt, over Indiahavet og til Kairo og Middelhavet, var fremdeles viktige for varetilf\u00f8rselen til Europa. Ved midten av 1500-tallet kom om lag halvparten av alt krydder til Europa denne veien. Portugiserne overtok alts\u00e5 ikke krydderhandelen, men de utvidet den, og denne utvidelsen f\u00f8rte til at krydderet ble billigere.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 sikre den lange ruten som handelsskipene m\u00e5tte seile fra Portugal til Asia, ble det opprettet faste baser langs hele kysten av Afrika. Disse basene var milit\u00e6re fort som hindret at andre skip enn de portugisiske seilte til Asia, og som sikret handelsskipene mot sj\u00f8r\u00f8vere. Portugiserne forsvarte monopolet sitt med milit\u00e6rmakt. Men fortene var ogs\u00e5 handelsstasjoner der portugisiske og afrikanske handelsmenn handlet med hverandre. Her var det handelen med gull og slaver som var viktigst.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 i Asia opprettet portugiserne handelsstasjoner. Den f\u00f8rste og st\u00f8rste var p\u00e5 Goa p\u00e5 s\u00f8rvestkysten av India. Men etter hvert kom det handelsstasjoner lenger \u00f8st, p\u00e5 Molukkene (Krydder\u00f8yene), i Indokina og i byene Macao i Kina, og Nagasaki i Japan. Det var p\u00e5 den m\u00e5ten portugiserne bygde et imperium, ikke fordi de erobret store landomr\u00e5der og kongen hersket over mange folkegrupper. Det portugisiske imperiet var et handelsimperium. P\u00e5 midten av 1500-tallet var det i alt 50 handelsstasjoner fra Afrika til Asia.<\/p>\n\n\n\n
Det vanlige var at handelsstasjonene ble bygd der portugiserne ville ha dem, og at all motstand ble sl\u00e5tt ned med milit\u00e6rmakt. Kommandanten p\u00e5 den portugisiske fl\u00e5ten i Indiahavet skal i 1511 ha skrytt av at til og med fuglene forlot himmelen og s\u00f8kte tilflukt n\u00e5r portugisiske skip kom til syne i horisonten. Det portugisiske handelsimperiet ble bygd opp p\u00e5 kort tid, og det kunne best\u00e5 s\u00e5 lenge kanoner p\u00e5 portugisiske krigsskip kunne holde alle konkurrentene unna.<\/p>\n\n\n\n
Dersom Columbus hadde v\u00e6rt klar over at jorden var en tredjedel st\u00f8rre enn det han hadde regnet ut, ville han ogs\u00e5 ha forst\u00e5tt at han ikke hadde n\u00e5dd India.<\/p>\n\n\n\n
I 1513 tok den spanske admiralen Vasco Nunez Balboa med seg en flok soldater som tok seg inn i jungelen p\u00e5 \u00f8stkysten av Panama. Etter en strevsom ferd gjennom tett og varm skog kom de frem til vestkysten og s\u00e5 Stillehavet foran seg. Det dekte hele horisonten – vestover, s\u00f8rover og nordover. Balboa vadet utover, til sj\u00f8en n\u00e5dde han til livet. S\u00e5 l\u00f8ftet han sverdet, og erkl\u00e6rte at alt land p\u00e5 den andre siden av dette store havet skulle tilh\u00f8re den spanske kronen.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 var det klart for alle at Columbus ikke hadde funnet en ny sj\u00f8vei til India, men et helt nytt kontinent. Det nye kontinentet fikk navn etter Amerigo Vespucci, en italiensk kj\u00f8pmann og karttegner. Han hadde g\u00e5tt i spansk tjeneste og kartlagt deler av \u00f8stkysten av Mellom-Amerika og nordkysten av S\u00f8r-Amerika i 1499 og 1500.<\/p>\n\n\n\n
Hvor lang og vanskelig veien var hvis en ville n\u00e5 India ved \u00e5 seile vestover, viste seg tydelig under sj\u00f8reisen til den portugisiske kapteinen Fernando de Magellan. Han hadde g\u00e5tt i spansk tjeneste og greide \u00e5 seile rundt S\u00f8r-Amerika ved Kapp Horn. Deretter krysset han Stillehavet.<\/p>\n\n\n\n
Oppdraget gikk ut p\u00e5 \u00e5 komme frem til \u00f8ygruppen Molukkene i S\u00f8r\u00f8st-Asia. Disse \u00f8yene var kjent som de beste omr\u00e5dene for krydderhandel i Asia. Magellan kom til Filippinene i 1521 og erkl\u00e6rte at \u00f8ygruppen skulle tilh\u00f8re den spanske kongen. Selv ble han drept der. F\u00f8rst i 1522 n\u00e5dde ekspedisjonen tilbake til Spania, etter \u00e5 ha seilt over Indiahavet og rundt Afrika fra \u00f8st mot vest. Da var det tre \u00e5r siden ekspedisjonen hadde lagt ut fra Spania, og av det opprinnelige mannskapet p\u00e5 280 mann var bare 18 igjen. Disse 18 var de f\u00f8rste som reiste jorden rundt. Det skulle g\u00e5 55 \u00e5r f\u00f8r noen gjentok denne bragden. Det skjedde i 1577, med en engelsk ekspedisjon under ledelse av Francis Drake.<\/p>\n\n\n\n
Spania hadde oppdaget et nytt kontinent, et kontinent som var rikt p\u00e5 ressurser, men som ikke hadde en utviklet handel med ferdigvarer. Spanske handelsmenn kunne ikke kj\u00f8pe opp varer og ta dem med seg til Europa og selge dem videre der, slik portugiserne kunne gj\u00f8re med varene fra Asia. Portugiserne hadde funnet det de lette etter, de spanske conquistadorene fant noe helt uventet.<\/p>\n\n\n\n
Etter at inkariket og aztekerriket hadde g\u00e5tt til grunne, ble det opprettet to nye visekonged\u00f8mmer under den spanske kronen. Mexico ble kalt Ny-Spania, med sentrum i Mexico by, som ble bygd p\u00e5 ruinene av aztekerhovedstaden Tenochtitlan. Alt land nordover til det som i dag er Florida og California, De vestindiske \u00f8yer, Venezuela og Filippinene, ble styrt under dette visekonged\u00f8mmet. Peru eller inkarikets omr\u00e5de ble kalt Ny-Castilla. Her ble ikke inkahovedstaden Cuzco et nytt sentrum. Spanierne bygde i stedet Lima, en ny havneby ute ved kysten. Alt land s\u00f8rover til det som i dag er Argentina, l\u00e5 under Ny-Castilla. Rundt 1600 var hvert av de opprinnelige to visekonged\u00f8mmene delt i to, slik at det var blitt fire visekonged\u00f8mmer.<\/p>\n\n\n\n
Da den spanske kronen begynte \u00e5 organisere de landomr\u00e5dene som var erobret, var det mange i Spania som mente at det burde bygges et nytt og bedre Spania i Amerika. Det nye Spania skulle ha med seg det beste fra Europa, og det var s\u00e6rlig kristendommen som ble regnet som det gode. \u00c5 omvende indianerne til kristendommen var et viktig arbeid. Misjonsarbeidet var en vesentlig \u00e5rsak til at spansk ble et fellesspr\u00e5k for alle folkegruppene i de omr\u00e5dene i Amerika som l\u00e5 under den spanske kronen. De indianske spr\u00e5kene ble likevel ikke helt borte, men lever videre over hele Mellom- og S\u00f8r-Amerika den dag i dag.<\/p>\n\n\n\n
Erobringene av inkariket og aztekerriket f\u00f8rte p\u00e5 kort sikt til at det kom store mengder s\u00f8lv og gull fra Amerika til Europa. Men etter hvert ble det langt mellom de skattene som kunne plyndres. Snart m\u00e5tte det graves etter det edle metallet. Gruvedrift etter s\u00f8lv ble en viktig inntektskilde og f\u00f8rte en jevn str\u00f8m av s\u00f8lv til Spania. Edelmetallet fra Amerika gjorde Spania rikt p\u00e5 1500-tallet. Kronen skulle ha en femdel av alle skipslaster som kom til Spania fra Amerika.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 det nye kontinentet kunne emigranter fra Spania skape seg en ny og \u00f8konomisk fremgangsrik tilv\u00e6relse, ikke ved \u00e5 drive handel, slik portugiserne gjorde ved handelsstasjonene i Afrika og India, men ved \u00e5 drive jordbruk. Det begynte allerede med den f\u00f8rste generasjonen av conquistadorer. De innf\u00f8rte det systemet for eiendomsrett til jord som de kjente fra Spania, det vil si et godseiersystem. Derfor regnet ogs\u00e5 godseierne med at alle som bodde p\u00e5 jorden deres, tilh\u00f8rte godset.<\/p>\n\n\n\n
Allerede p\u00e5 Columbus\u2019 tid var det blitt gitt lover som satte forbud mot \u00e5 holde indianerne som slaver. Indianerne var unders\u00e5tter under kronen og skulle ha de samme rettighetene som b\u00f8ndene i Spania. Men siden b\u00f8ndene i Spania tilh\u00f8rte gods, var det ikke noe i veien for \u00e5 hevde at indianerne skulle tilh\u00f8re godset i Amerika. Hern\u00e1n Cortes, lederen for erobringen av aztekerriket, mente at et gods burde eie minst 100 00 indianere.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r Amerika ble oppdaget av europeerne, var dyre- og plantelivet der mer eller mindre isolert fra resten av verden. Derfor oppdaget ogs\u00e5 europeerne helt nye planter og dyr etter hvert som de gjorde seg kjent med det nye kontinentet. Flere av plantene var viktige jordbruksplanter, som indianerne hadde dyrket frem gjennom jordbruket sitt. De viktigste var b\u00f8nner, mais, poteter, ananas, tomater, pean\u00f8tter, papaya, tobakk, kakao og avokado. Til Amerika tok europeerne med seg alle de husdyrene som var vanlige i Europa, og av jordbruksvekster tok de f\u00f8rst og fremst med seg hvete og vindruer.<\/p>\n\n\n\n
Oppdagelsen av Amerika f\u00f8rte alts\u00e5 til at det nye Spania utvekslet nyttedyr og nyttevekster med den gamle verden. Men det var ikke bare nyttige ting som ble utvekslet. Noe av det f\u00f8rste spanjolene hadde med seg til Amerika, var europeiske sykdommer, s\u00e6rlig meslinger, vannkopper, difteri og kikhoste. Disse sykdommene var farlige ogs\u00e5 for europeerne, men indianerne hadde aldri hatt kontakt med dem og manglet all motstandskraft.<\/p>\n\n\n\n
De europeiske sykdommene spredte seg raskt blant indianerne. Trolig ble den indianske befolkningen i Mexico redusert med s\u00e5 mye som 95 % i \u00e5rhundret etter at de f\u00f8rste spanjolene kom. Det er gjort beregninger som g\u00e5r ut p\u00e5 at hele 100 millioner mennesker d\u00f8de av europeiske sykdommer i Amerika og p\u00e5 \u00f8yene i Stillehavet i perioden 1500-1800.<\/p>\n\n\n\n
Den spanske innvandringen til Amerika kunne ikke erstatte befolkningstapet blant indianerne. I perioden 1500-1800 kom det bare 500 000 innvandrere fra Spania. I tillegg kom det 100 000 til Brasil fra Portugal. Behovet for arbeidskraft p\u00e5 godsene og i s\u00f8lvgruvene ble dekt av import av slaver fra Afrika. Slavehandelen i Afrika fikk et nytt marked da godsene og gruvedriften i S\u00f8r-Amerika vokste frem. De afrikanske slavene skulle for det f\u00f8rste erstatte indiansk arbeidskraft, og for det andre var de ikke unders\u00e5tter under den spanske kronen. Derfor var det ingen restriksjoner n\u00e5r det gjaldt slavene. De var en vare som kunne kj\u00f8pes og selges som alle andre varer.<\/p>\n\n\n\n
Godsdriften i Amerika spesialiserte seg i hovedsak p\u00e5 fire produkter: korn, storfe, tobakk og sukkerroer. I omr\u00e5dene nord og s\u00f8r for ekvator var klimaet mest gunstig for korndyrking og storfe. I omr\u00e5dene med varmere klima ble det bygd store plantasjer for tobakk og sukker. Det var f\u00f8rst og fremst her de afrikanske slavene ble brukt som arbeidskraft.<\/p>\n\n\n\n
Innvandringen og slavehandelen f\u00f8rte til at befolkningen fikk innslag fra mange kulturer. I den europeiske kulturen virket foreldrenes bakgrunn inn p\u00e5 de fleste omr\u00e5der av livet for et menneske. Slik ble det ogs\u00e5 i de sosiale systemene som utviklet seg i det nye Spania. \u00d8verst p\u00e5 den sosiale stigen stod de som var f\u00f8dt i Europa. S\u00e5 kom de s\u00e5kalte kreolene<\/em>, de som var f\u00f8dt i Amerika av spanske eller portugisiske foreldre. Deretter kom mestiser<\/em>, det vil si barn av foreldrepar der den ene var europeer og den andre indiansk. Under denne gruppen kom mulatter<\/em>, som var barn av foreldrepar der den ene var europeer og den andre afrikansk. Deretter kom indianerne, og under dem igjen kom blandingen av indianer og afrikaner, kalt zambos<\/em>. Og lengst nede p\u00e5 den sosiale stigen stod de afrikanske slavene.<\/p>\n\n\n\n I det nye Spania ble det bygd byer etter europeisk m\u00f8nster. Byene fikk kirker og offentlige bygninger, mange steder ogs\u00e5 universitet. Universitetet i Lima ble grunnlagt allerede i 1551. Det var vanlig at godseierne og familiene deres bodde i byene. Her kunne de leve et luksuri\u00f8st liv etter europeisk standard. Den daglige driften av godsene stod forvaltere for.<\/p>\n\n\n\n Den spanske erobringen av S\u00f8r- og Mellom-Amerika f\u00f8rte til en total omforming av kulturen i omr\u00e5det. Europeerne oppfattet indianersamfunnene som usiviliserte og barbariske. Azteker- og inkaherskerne hadde undertrykt alle andre stammer. Aztekerne drev til og med en omfattende menneskeofring. Og n\u00e5r det gjald seksualnormer, var ikke disse kulturene fremmede for verken polygami eller ekteskap mellom s\u00f8sken.<\/p>\n\n\n\n De idealistiske m\u00e5lene som kristne misjon\u00e6rer satte seg, om \u00e5 gj\u00f8re forholdene for den indianske befolkningen bedre, ble borte i den kampen som conquistadorer og godseiere f\u00f8rte for \u00e5 skaffe seg st\u00f8rst mulig rikdom. Arbeidet i s\u00f8lvgruvene eller p\u00e5 godsene var knapt nok bedre og friere enn det livet indianerne hadde levd i tidligere tider. Men det verste med at europeerne kom til Amerika, var sykdommene de hadde med seg. Det var disse sykdommene som var hoved\u00e5rsaken til at de indianske samfunnene gikk i oppl\u00f8sning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Portugal og Spania var de f\u00f8rste europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var f\u00f8rst? Og hvordan skulle de unng\u00e5 \u00e5 kjempe seg imellom og samtidig holde sj\u00f8folk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte? Bakgrunnen for de europeiske…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2405","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2405","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2405"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2405"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2405"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}