\u00d8kningen i den europeiske handelen med hele verden f\u00f8rte til at Nederlandene ble ett av de rikeste omr\u00e5dene i Europa. Portugal og Spania, som hadde v\u00e6rt de ledende p\u00e5 1500-tallet, m\u00e5tte etter hvert gi fra seg eneretten til \u00e5 handle med Amerika, Afrika og Asia. P\u00e5 1600-tallet var Frankrike det rikeste kongeriket i Europa. Kongen fikk eneveldig makt, det vil si at han hadde retten til \u00e5 avgj\u00f8re alle saker og var hevet over loven. Tanken var at kongen styrte fordi Gud ville det, og han beh\u00f8vde ikke ta hensyn til hva unders\u00e5ttene mente. I England br\u00f8t det derimot ut borgerkrig mellom kongen og parlamentet. Maktkampen f\u00f8rte til at kongen ble halshogd, og en kort periode p\u00e5 midten av 1600-tallet var England republikk. P\u00e5 slutten av \u00e5rhundret hadde landet utformet en styreform som bygde p\u00e5 en maktdeling mellom kongen og parlamentet.<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00f8pmenn fra Nederlandene hadde allerede p\u00e5 1400-tallet drevet handel i Nord-Europa i konkurranse med hanseatene. Nederlandene hadde alltid hatt en god plassering n\u00e5r det gjald europeisk fjernhandel. Det var her mye av handelen mellom Nord- og S\u00f8r-Europa hadde foreg\u00e5tt i middelalderen.<\/p>\n\n\n\n
Da fjernhandelen \u00f8kte p\u00e5 1500-tallet, ble ogs\u00e5 de nederlandske byene rike p\u00e5 handelen med varer fra Amerika og Asia. En av grunnene var at Nederlandene var en del av riket til Karl 5. og senere Filip 2. Nederlenderne hadde derfor lettere adgang til handelen i de nye spanske omr\u00e5dene utenfor Europa. Selv om Filip 2. f\u00f8rte krig mot nederlenderne for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 vende tilbake til den katolske trosbekjennelsen, var det ogs\u00e5 slik at nederlenderne, som unders\u00e5tter under Filip 2., kunne seile p\u00e5 verdenshavene.<\/p>\n\n\n\n
Europeiske handelsskip var p\u00e5 denne tiden i stor grad utstyrt med kanoner og mannskaper, som om de var krigsskip. P\u00e5 den ene siden var det n\u00f8dvendig, fordi sj\u00f8r\u00f8veri og krigf\u00f8ring gjorde handelsskip til et lett bytte dersom de ikke kunne forsvare seg. P\u00e5 den andre siden f\u00f8rte en slik utrustning til at n\u00e5r flere skip seilte sammen, kunne de utgj\u00f8re en krigsfl\u00e5te, som kunne erobre havnebyer og handelsstasjoner. Da Filip 2. i 1580 ble konge over Portugal, kunne nederlandske handelsskip seile til de portugisiske handelsstasjonene i Asia. Der erobret de mange av de viktigste handelsstasjonene for krydderhandelen, noe som raskt f\u00f8rte til at nederlandske kj\u00f8pmenn kunne \u00f8ke sin rikdom.<\/p>\n\n\n\n
Ved midten av 1600-tallet kan s\u00e5 mye som halvparten av alle handelsskip i verden ha tilh\u00f8rt nederlenderne. Skipene ble bygd ved nederlandske skipsverft, men trevirke og tj\u00e6re ble kj\u00f8pt opp i de nordiske landene. Det var alts\u00e5 i stor grad den \u00f8kende nederlandske verdenshandelen som skapte gode tider for skogsdrift og sagbruk i Norge fra 1500-tallet og utover.<\/p>\n\n\n\n
Men Nederlandene var mye mer enn et godt omr\u00e5de for kj\u00f8pmenn som drev fjernhandel. Allerede i senmiddelalderen hadde nederlandske fiskere drevet et stort sildefiske i Nordsj\u00f8en. Og i motsetning til norske fiskere, som b\u00e5de var fiskere og b\u00f8nder, var de nederlandske fiskerne profesjonelle, det vil si at de hadde spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 drive bare \u00e9n n\u00e6ring. Det ble i det hele et typisk trekk ved det nederlandske samfunnet at det var sterkt spesialisert. Det var et sentrum for keramikkh\u00e5ndverk, for \u00f8lbrygging, for ferdigsydde kl\u00e6r og for gull- og s\u00f8lvarbeid og mange andre h\u00e5ndverk. Landet ble ogs\u00e5 et senter for boktrykking og karttegnere, for de beste skipsbyggerne i Europa, og ikke minst for banktjenester. Til og med tulipandyrking ble en spesialitet som gjorde mange nederlendere rike. Nederlandene var i f\u00f8rste halvdel av 1600-tallet det \u00f8konomisk mest fremgangsrike omr\u00e5det av Europa og en \u00f8konomisk stormakt.<\/p>\n\n\n\n
Alle de som var med i det spesialiserte handels- og h\u00e5ndverkslivet, og som gjorde det godt, var blant de mest velst\u00e5ende folkene i Europa. Men det var ogs\u00e5 mange fattige. Forskjellene mellom velst\u00e5ende og fattige blir s\u00e6rlig tydelig i samfunn der sv\u00e6rt mange bor i byer. Samtidig var de nederlandske byene fristeder for mange religionsflyktninger fra andre deler av Europa. Selv om den intolerante kalvinske protestantismen var utbredt, var det nederlandske samfunnet tolerant n\u00e5r det gjaldt andre religioner.<\/p>\n\n\n\n
Kongens interesse i styringen av et rike kan deles i to: h\u00e5ndheving av loven og innkreving av inntekter. P\u00e5 1600-tallet var Frankrike delt i mange selvstyrte provinser. Det var en praktisk ordning, for et problem i Frankrike var at det fantes ulike ordninger for det meste fra provins til provins. Mange hadde egne m\u00e5l- og vektsystemer, og det var ofte tollbarrierer p\u00e5 handelen mellom provinsene. Dessuten var det ulike regler for hvor mye skatt og andre avgifter som skulle betales til kongen.<\/p>\n\n\n\n
Kongen kunne kreve to former for inntekter fra provinsene. Den ene formen var kongens inntekter, som b\u00f8ter, avgifter fra kongens jordegods og en del andre mindre avgifter. Opprinnelig var det meningen at kongen skulle klare seg med sine egne inntekter. Men dersom statsutgiftene \u00f8kte, for eksempel n\u00e5r det var krig, m\u00e5tte han be folket om \u00e5 betale ekstraskatter.<\/p>\n\n\n\n
Den andre formen for inntekter var skatt, som var den viktigste inntektskilden for kongen. Frankrike var Europas mest folkerike stat, og med mange unders\u00e5tter som betalte skatt, ble den franske kongen an av de rikeste fyrstene i Europa. De som eide mest og hadde st\u00f8rst inntekter, var adelen. Men de adelige hadde fritak fra \u00e5 betale skatt – skattebetaling s\u00e5 de p\u00e5 som uverdig og som et uttrykk for at en ikke tilh\u00f8rte samfunnstoppen. Derfor m\u00e5tte skattebyrdene betales av folk flest. Skattetrykket i Frankrike kan ha v\u00e6rt s\u00e5 mye som ti ganger h\u00f8yere enn i England p\u00e5 1600-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Det var kongelige tjenestemenn som stod for styringen av riket. Deres tjeneste ble regnet som et embete<\/em>, det vil si en stilling der de representerte kongen. Slike embeter var det mange av, men skatteoppkrevere, dommere og offiserer var blant de viktigste. Embetsmennene fikk ikke l\u00f8nn p\u00e5 samme m\u00e5te som offentlig ansatte i dag. Det vanlige var at de skulle ha prosenter av de inntektene de krevde inn til kongen, eller at de tok seg betalt for de tjenestene de utf\u00f8rte for folk. Det var vanlig at embetsmenn utnyttet stillingen sin til \u00e5 skaffe seg s\u00e5 store inntekter som mulig. S\u00e5 lenge kongen fikk det han skulle ha etter loven, var det ingen som reagerte. Ord som bestikkelse og korrupsjon hadde liten betydning. En embetsmann hadde rett til \u00e5 utnytte sin stilling til personlig vinning og til \u00e5 hjelpe b\u00e5de familie og venner. Slik var det stort sett overalt, ikke bare i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n Siden et embete gav innehaveren gode muligheter til \u00e5 gj\u00f8re seg selv rik, var embetene sv\u00e6rt ettertraktet – faktisk s\u00e5 ettertraktet at kongen solgte dem til den som b\u00f8d mest. De fineste embetene ble solgt til priser som for folk flest var en hel formue. Grunnen var ikke bare at de fineste embetene ga muligheter til god fortjeneste, men ogs\u00e5 at de h\u00f8yeste embetstitlene ble regnet til adelen. Det var alts\u00e5 mulig \u00e5 kj\u00f8pe seg adelskap i Frankrike. Da kunne en embetsmann regne seg blant de fremste i samfunnet, og han slapp \u00e5 betale skatt. P\u00e5 den m\u00e5ten ble det to former for adel i Frankrike: den gamle adelen, de som var f\u00f8dt inn i adelige slekter, ble kalt f\u00f8dselsadel. Den nye adelen, de som ble adelige fordi de kj\u00f8pte seg embeter med adelige titler, ble kalt kjoleadel, fordi embetsdrakten ble kalt kjole.<\/p>\n\n\n\n Kjoleadelen var lojal mot kongen, fordi det var kongens embeter som ga status og inntekter. F\u00f8dselsadelen var derimot ikke avhengig av kongen, for denne gruppen hadde inntektene sine fra jordegods. Her ligger en viktig forklaring p\u00e5 hvorfor kongen \u00f8kte sin makt i Frankrike. Han kunne styre riket ved hjelp av en lojal kjoleadel.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8dselsadelen, som var rik p\u00e5 jordegods, ble derimot invitert inn til kongens hoff. Her levde de et liv i sus og dus og i glansen av den mektige kongen. Men politisk makt hadde de ikke.<\/p>\n\n\n\n Et klart tegn p\u00e5 at kongen fikk st\u00f8rre makt p\u00e5 1600-tallet, ser vi n\u00e5r det gjelder bruken av stenderforsamlingen<\/em>. En stenderforsamling var sammensatt av representanter for de sosiale hovedgruppene i samfunnet, det vil si prestene, adelen, borgerne og b\u00f8ndene. Kongen skulle r\u00e5df\u00f8re seg med denne forsamlingen i viktige saker, men siste gang den franske kongen kalte inn en slik forsamling, var i 1614. Kongen kunne utover p\u00e5 1600-tallet styre uten \u00e5 ta hensyn til r\u00e5dsforsamlinger eller andre organer som representerte st\u00f8rre eller mindre grupper blant unders\u00e5ttene. Han kunne styre uten innblanding. Han hadde all makt i staten og regnet seg som eneveldig.<\/p>\n\n\n\n Den mest sentrale personen i den kongelige styringen ble finansministeren. Det var ikke underlig, for er det noe det franske konged\u00f8mmet er kjent for, er det pengebruken – ikke minst under Ludvig 14., som var konge i hele den lange perioden fra 1643 til 1715. Det som slukte penger, var de mange dyre og ressurs\u00f8dende krigene som Frankrike deltok i, og i tillegg det overd\u00e5dige hoffet, som var viktig for at f\u00f8dselsadelen skulle ha annet \u00e5 tenke p\u00e5 enn \u00e5 drive politikk.<\/p>\n\n\n\n Kongemakten i England hadde st\u00e5tt sterkt helt fra erobringen i 1066. Her fantes ikke provinser med egne lover og ordninger. I England var det bare \u00e9n representativ forsamling, og det var parlamentet. England var allerede i middelalderen blitt en stat der styringen var effektivt kontrollert av kongelige representanter i distriktene.<\/p>\n\n\n\n Omkring 1600 hadde England og Wales en befolkning p\u00e5 4,4 millioner. I 1750 var folketallet oppe i 6,1 millioner. Men selv om folketallet \u00f8kte, var det likevel lite sammenliknet med Frankrike, som hadde om lag 20 millioner mennesker gjennom hele denne perioden.<\/p>\n\n\n\n Statsfinansene eller inntektene til kongen var inntekter fra kongens jordegods, toll, b\u00f8ter og andre utgifter. Ekstraskatter kunne kongen bare f\u00e5 dersom parlamentet godkjente dem. Slike ekstraskatter skulle bare brukes i situasjoner som krig eller oppr\u00f8r. I fredstid skulle kongen leve av sitt leie, alts\u00e5 de vanlige kongsinntektene.<\/p>\n\n\n\n Parlamentet, som var opprettet p\u00e5 1200-tallet, var delt i et overhus (House of Lords) og et underhus (House of Commons). I overhuset hadde alle de fremste adelige rett til \u00e5 m\u00f8te. Det var ikke mange av dem – bare om lag 150 familier tilh\u00f8rte denne h\u00f8yadelen, og bare familiefaren hadde rett til de privilegiene som fulgte med adelskapet. I overhuset satt ellers alle biskopene. I underhuset satt representanter for den gruppen som ble kalt \u201cthe gentry\u201d. Gruppen bestod av dem som eide st\u00f8rre jordegods, og etter hvert ogs\u00e5 av byborgere som investerte formuen sin i jord, men som ikke var adelige.<\/p>\n\n\n\n Representantene til underhuset ble valgt. Tallet p\u00e5 representanter hadde \u00f8kt kraftig p\u00e5 1500-tallet, fra 296 til 462, fordi tallet p\u00e5 kretser som kunne velge representanter, \u00f8kte. Kongen kunne innkalle og oppl\u00f8se parlamentet. Slik sett hadde han stor makt over forsamlingen. Men parlamentet hadde ogs\u00e5 stor makt over kongen, siden det bare var med vedtak i parlamentet at kongen kunne innkreve nye skatter.<\/p>\n\n\n\n I de f\u00f8rste to ti\u00e5rene av 1600-tallet var det s\u00e6rlig to sp\u00f8rsm\u00e5l som skapte strid mellom kongen og parlamentet. Det ene gjaldt kirken, som hadde utviklet seg i katolsk retning. For parlamentet var det en provoserende utvikling, siden mange av representantene var overbeviste protestanter. Kongen, Karl 1., var p\u00e5 sin side velvillig til de katolske tendensene og beundret samtidig den eneveldige styreformen. Det andre stridssp\u00f8rsm\u00e5let var at kongen styrte uten \u00e5 innkalle parlamentet fra 1629 til 1640. Da m\u00e5tte han likevel kalle det inn for \u00e5 f\u00e5 penger til et krigstog mot et oppr\u00f8r i Skottland. Parlamentet krevde at kongen skulle fjerne de \u00f8verste i kirkeledelsen som motytelse f\u00f8r krigsskatten ble godkjent.<\/p>\n\n\n\n I 1641 ville kongen ogs\u00e5 ha penger til \u00e5 sl\u00e5 ned et oppr\u00f8r i Irland. Da krevde parlamentet at kongen bare skulle ha slike r\u00e5dgivere som parlamentet hadde tillit til. Forsamlingen skulle med andre ord godkjenne kongens r\u00e5dgivere. Dette nektet kongen \u00e5 godta, og det br\u00f8t ut borgerkrig. Krigen mellom kongen og parlamentet ble ukjempet i to perioder, fra 1642 til 1646 og fra 1648 til 1649.<\/p>\n\n\n\n Parlamentet gikk seirende ut av krigen i 1646, og kongen overgav seg og ble fengslet. Men det tok ikke lang tid f\u00f8r de ulike grupperingene som hadde samarbeidet i kampen mot kongen, splittet parlamentet. Kongen s\u00e5 i all uroen sitt snitt til \u00e5 flykte fra fangenskapet og samlet en ny h\u00e6r, som skulle drive bort og oppl\u00f8se parlamentet. Men Oliver Cromwell, en streng protestant og dyktig h\u00e6rf\u00f8rer, f\u00f8rte kongen som fange til London. Her jaget han flertallet av parlamentet p\u00e5 d\u00f8r og stilte kongen for retten. Kongen fikk d\u00f8dsdom og ble halshugget 30. januar 1649.<\/p>\n\n\n\n Perioden deretter blir kalt republikken eller protektoratet<\/em>. Cromwells styre fikk sterke diktatoriske trekk, og da han d\u00f8de, var det umulig for s\u00f8nnen, som var utpekt som etterf\u00f8lger, \u00e5 holde regimet samlet. De grupperingene som under borgerkrigen var blitt splittet i bittert fiendskap, fant sammen igjen, tok makten og innsatte Karl 2. som ny konge.<\/p>\n\n\n\n Det religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5let var likevel langt fra l\u00f8st med borgerkrigen og med gjeninnf\u00f8ringen av kongemakten. Parlamentet vedtok n\u00e5 lover som utelukket alle som ikke tilh\u00f8rte den anglikanske kirken, fra alle embeter i riket. Da Jakob 2., bror av Karl 2., ble konge i 1685, fikk England en konge som var katolikk. Den nye kongen satte i gang utrenskninger b\u00e5de p\u00e5 lokalt og sentralt niv\u00e5, og fengslet biskoper og erkebiskopen av Canterbury. Parlamentet ba da Vilhelm av Oranien, som p\u00e5 det tidspunktet var stattholder i Nederlandene, om \u00e5 bli ny konge. H\u00e6ren sluttet seg til Vilhelm s\u00e5 snart han kom i land i England, og Jakob flyktet til Frankrike.<\/p>\n\n\n\n Dermed var det religionssp\u00f8rsm\u00e5let som til sist avgjorde maktkampen mellom konge og parlament. Gjennom Declaration of Rights<\/em> (1689) ble det sl\u00e5tt fast at ingen lov kunne tilsidesettes eller oppheves av en konge, og ingen skatter kunne utskrives uten at parlamentet hadde gitt sin godkjenning. Ingen h\u00e6r skulle utskrives uten at parlamentet hadde gitt sin godkjenning. Ingen h\u00e6r skulle opprettes uten samtykke fra parlamentet, og ingen skulle kunne holdes fengslet uten rettergang. Det engelske styret utviklet alts\u00e5 en styreform basert p\u00e5 maktfordeling mellom konge og parlament, ikke p\u00e5 enevelde.<\/p>\n\n\n\n I Frankrike ble adelen satt til side eller fikk en rolle som embetsmenn i kongens maktapparat. Stenderforsamlingen ble i praksis avskaffet. All makt ble samlet i kongens hender. Det var ikke underlig at Ludvig 14. hadde den opprinnelige oppfatningen at han og staten var stort sett det samme. \u201cStaten, det er jeg,\u201d skal han ha sagt. I England var det derimot jordeierne som tok makten, i n\u00e6rt samarbeid med et voksende borgerskap med representanter i parlamentet. Parlamentet fikk \u00f8kt makt fordi kongen var avhengig av \u00e5 f\u00e5 godkjent nye skatter.<\/p>\n\n\n\n I Danmark hadde adelen v\u00e6rt sterkt imot utenrikspolitikken til Kristian 4., og s\u00e6rlig at han i 1625 hadde g\u00e5tt til krig mot den tyske keiseren. Denne krigen var blitt et stort nederlag. Ogs\u00e5 krigf\u00f8ringen i f\u00f8rste del av 1640-\u00e5rene hadde gitt tap for den danske kongen. Samtidig hadde krigf\u00f8ringen f\u00f8rt til \u00f8kt skattlegging og enorme statsutgifter. Resultatet var at statskassen var bunnskrapt da Kristian 4. d\u00f8de i 1648. Det var knapt nok penger til \u00e5 gravlegge kongen p\u00e5 kongelig vis.<\/p>\n\n\n\n Riksr\u00e5det skulle velge ny konge og valgte den eldste levende s\u00f8nnen etter Kristian 4. Han fikk kongsnavnet Fredrik 3. og m\u00e5tte godta strenge vilk\u00e5r i den s\u00e5kalte h\u00e5ndfestingen, avtalen mellom kongen og riksr\u00e5det om hvordan kongen skulle styre. Hadde det v\u00e6rt arverett til kongetittelen, hadde kongens makt v\u00e6rt mye st\u00f8rre, for da ville han ikke ha v\u00e6rt avhengig av riksr\u00e5det for \u00e5 bli konge. Fredrik 3. arbeidet derfor m\u00e5lrettet for \u00e5 f\u00e5 Danmark omgjort til et arverike. Det norske riket var et arverike allerede, etter hans mening, for det hadde han f\u00e5tt rettsl\u00e6rde til \u00e5 unders\u00f8ke ved \u00e5 granske hvordan skikken hadde v\u00e6rt i Norge tidligere.<\/p>\n\n\n\n Det katastrofale resultatet av krigen mot Sverige i 1657-60 f\u00f8rte til krise i Danmark. Landet var herjet etter okkupasjonen av svenske soldater gjennom tre \u00e5r. Bare K\u00f8benhavn hadde holdt stand. Ogs\u00e5 i Norge hadde det v\u00e6rt krig, og sett under ett var det dansk-norske riket i \u00f8konomisk ruin. I denne vanskelige situasjonen innkalte kongen en dansk stenderforsamling til r\u00e5dslagning. Det var tre stender, \u00e9n for prestene, en adelig og en for borgerne. Representanter for stendene m\u00f8ttes i K\u00f8benhavn og dr\u00f8ftet hvordan de skulle f\u00e5 \u00f8konomien p\u00e5 fote.<\/p>\n\n\n\n Stenderforsamlingen foreslo \u00e5 redusere statsutgiftene og \u00f8ke skattene. Men adelen ville ikke dele byrdene likt med de to andre stendene. Derfor gikk prestestanden og borgerstanden sammen og tilb\u00f8d kongen arverett. Sammen med kongen tvang de adelen til \u00e5 godta denne arveretten. Kongen fikk tilbake h\u00e5ndfestingen han hadde gitt til riksr\u00e5det i 1648, og ble deretter utropt til arvekonge.<\/p>\n\n\n\n Med arveretten fikk kongen ogs\u00e5 full rett til \u00e5 ordne styringen slik han syntes det var best, og arvingene hans skulle ha rett til \u00e5 overta kongemakten i Danmark-Norge som arv. Representanter fra stendene fraskrev seg til og med retten til \u00e5 kritisere kongen og dem han satte til \u00e5 regjere. Kongen hadde f\u00e5tt enevoldsmakt. Fra da av mente de dansk-norske kongene at de hadde f\u00e5tt sin makt fra Gud, og at ingen av unders\u00e5ttene hadde rett til \u00e5 stille dem til ansvar. Det dansk-norske eneveldet var slik sett fullt p\u00e5 h\u00f8yde med det franske.<\/p>\n\n\n\n Spanske erobrere hadde krevd rett til store omr\u00e5der i Nord-Amerika, California og Florida ble regnet som deler av Det nye Spania. Men i Nord-Amerika fantes det ikke bofaste folk og rikdommer, slik som i Mellom- og S\u00f8r-Amerika. Dermed var det heller ikke grunnlag for den samme formen for jordbruksbaserte kolonisering. Derimot ble jakt og fiske n\u00e6ringene for de f\u00f8rste europeerne som slo seg ned her. \u00d8stkysten av Nord-Amerika hadde store fiskefelt. Dessuten ble oppdagelsen av Nord-Amerika p\u00e5skyndet av franske, nederlandske og engelske oppdagere som lette etter en ny seilingsrute til Asia. For \u00e5 unng\u00e5 den s\u00f8rlige, som Spania og Portugal hadde kontroll over, pr\u00f8vde de \u00e5 finne en nordlig rute.<\/p>\n\n\n\n Tidlig p\u00e5 1600-tallet ble det grunnlagt b\u00e5de franske, engelske og nederlandske nybyggersamfunn eller kolonier p\u00e5 \u00f8stkysten. En av de st\u00f8rste byene i dagens USA har r\u00f8tter tilbake til den f\u00f8rste tiden, da de f\u00f8rste europeerne slo seg ned i Nord-Amerika. Det var nederlendere som i 1626 bosatte seg p\u00e5 et sted de kalte Ny Amsterdam, men som ble erobret av engelskmenn i 1664. De omd\u00f8pte den vesle nybyggerbyen til New York.<\/p>\n\n\n\n De f\u00f8rste europeiske samfunnene eller koloniene i Nord-Amerika var sm\u00e5 og l\u00e5 spredt langs atlanterhavskysten, i innlandet i Canada, ved de store innsj\u00f8ene og langs Mississippi. Koloniseringen var ikke planlagt og gjennomf\u00f8rt i regi av kongen eller staten, slik som i det spanske Amerika i s\u00f8r. De nordamerikanske koloniene var i all hovedsak et resultat av private foretak. S\u00e5 lenge de var sm\u00e5 og l\u00e5 spredt, hadde de likevel sterke b\u00e5nd til hjemlandene, fordi de var avhengige av forsyninger av europeiske varer og av soldater som kunne forsvare dem. Forsvar var viktig b\u00e5de mot indianske overfall og mot erobringsfors\u00f8k fra andre europeiske stater.<\/p>\n\n\n\n Slaveriet i Nord-Amerika hadde sammenheng med at europeiske innvandrere begynte \u00e5 dyrke varer for salg i Europa. Slike varer var tobakk, ris og bomull. Dyrkingen foregikk p\u00e5 store plantasjer, og ved hjelp av slaver som arbeidskraft fikk eierne stor inntjening. Amerikanske slaver ble et stort innslag i den nordamerikanske befolkningen. I 1820 var det to millioner av dem. Til sammenlikning var det bare 800 000 i Mellom- og S\u00f8r-Amerika. Men ikke bare afrikanske slaver kom til Nord-Amerika som billig arbeidskraft. Det var vanlig at fattige europeere som dr\u00f8mte om et bedre liv i Amerika, gjorde avtale om \u00e5 arbeide for hus og kost i opptil flere \u00e5r, bare de fikk fri reise over Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n Pelsverk hadde alltid v\u00e6rt en ettertraktet handelsvare i Europa. I Nord-Amerika var det store skoger, og de f\u00f8rste europeiske jegerne som kom hit, fanget lett store mengder pelsdyr. Ganske fort ble de fineste pelsdyrslagene sterkt redusert i antall, og jegerne m\u00e5tte lete opp nye jaktomr\u00e5der. Dette p\u00e5virket de indianske stammesamfunnene, som ogs\u00e5 var jegersamfunn. N\u00e5r europeiske jegere overbeskattet viktige byttedyr, ble det konflikter b\u00e5de mellom europeerne og indianerne og mellom stammer som m\u00e5tte flykte til nye omr\u00e5der for \u00e5 livberge seg. En del indianske stammer var bofaste og drev jordbruk, men i hovedsak var de nordamerikanske indianerne nomadesamfunn som flyttet innenfor et st\u00f8rre omr\u00e5de som de regnet som jaktmarkene sine.<\/p>\n\n\n\n Det er regnet ut at s\u00e5 tidlig som p\u00e5 1600-tallet kom hele 150 000 engelske emigranter til Nord-Amerika. I tillegg kom det mange tyske, nederlandske, franske og irske, kanskje s\u00e5 mange som en million i perioden 1600-1800. De aller fleste var jordbrukere som s\u00f8kte et bedre liv i et land der de mente at ingen eide jorden fra f\u00f8r. Dette var grunnlaget for en stadig sterkere konflikt mellom europeisk og indiansk kultur.<\/p>\n\n\n\n Europeerne som kom til Nord-Amerika, forstod ikke den indianske levem\u00e5ten og s\u00e5 p\u00e5 all udyrket mark som tilgjengelig for jordbruk. En engelsk nybygger som i 1622 hadde overlevd et angrep p\u00e5 et nybyggersamfunn, der indianske krigere hadde drept en tredel av innbyggerne, uttrykte det som mange europeere mente:<\/p>\n\n\n\n Vi kan vinne p\u00e5 mange m\u00e5ter. Med makt, med hunger ved \u00e5 brenne avlingene deres, \u00f8delegge b\u00e5tene deres og fiskegarnene, brenne husene deres, angripe dem n\u00e5r de er p\u00e5 jakt, for det er slik de skaffer seg mest mat om vinteren, jage dem med hestene v\u00e5re og sende blodhunder etter sporene deres og la hundene rive dem i stykker.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n P\u00e5 samme m\u00e5te som i S\u00f8r- Og Mellom-Amerika f\u00f8rte smittsomme sykdommer fra Europa til stor d\u00f8delighet blant de nordamerikanske indianerne. Sykdommene og den stadige innvandringen fra Europa f\u00f8rte til sammen til en enorm reduksjon av den indianske befolkningen. I det omr\u00e5det som i dag er USA, kan det ha v\u00e6rt fem millioner indianere omkring \u00e5r 1500. Tre \u00e5rhundrer senere var indianerbefolkningen redusert til 600 000 personer. Men da var tallet p\u00e5 innbyggere med europeisk opphav fem millioner, og i tillegg var det en million afrikanske slaver.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00d8kningen i den europeiske handelen med hele verden f\u00f8rte til at Nederlandene ble ett av de rikeste omr\u00e5dene i Europa. Portugal og Spania, som hadde v\u00e6rt de ledende p\u00e5 1500-tallet, m\u00e5tte etter hvert gi fra seg eneretten til \u00e5 handle med Amerika, Afrika og Asia. P\u00e5 1600-tallet var Frankrike det…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2404","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2404","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2404"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2404"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2404"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2404"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}England og parlamentet<\/h2>\n\n\n\n
Kampen mellom parlament og konge<\/h2>\n\n\n\n
Enevelde i Danmark-Norge<\/h2>\n\n\n\n
Nybyggersamfunn i Nord-Amerika<\/h2>\n\n\n\n
Konflikt med urbefolkningen<\/h2>\n\n\n\n
\n