N\u00e5r sluttet middelalderen? Det er mange gode historiske grunner til \u00e5 la tiden omkring \u00e5r 1500 markere et skille i historien. Omtrent da ble den katolske kirken splittet, og p\u00e5 den tiden fikk europeisk kunst og vitenskap nye impulser. Det var ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden at europeiske sj\u00f8folk fant nye ruter til Afrika og Asia og oppdaget Amerika p\u00e5 nytt etter Leiv Eiriksson sin reise til Canada 500 \u00e5r tidligere.<\/p>\n\n\n\n
Ser vi hele verden mer under ett, er det uten tvil oppdagelsene som utgj\u00f8r det viktigste skillet mellom middelalderen og en ny tid. Men verken lange reiser eller oppdagelser var noe nytt p\u00e5 1500-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Historikere deler den europeiske historien i tre store blokker – antikken, middelalderen og nytiden. Denne tredelingen av historien ble innf\u00f8rt i et trebinds l\u00e6reverk i historie fra 1688, av en tysk professor, Christopher Keller. Han skrev p\u00e5 latin og kalte det f\u00f8rste bindet Historia Antiqua, det andre historia medii aevi, og det tredje Historia nova.<\/p>\n\n\n\n
Skillet mellom antikken og middelalderen satte han ved sammenbruddet av det vestromerske riket. Skillet mellom middelalderen og nytiden ble satt ved en periode p\u00e5 1400- og 1500-tallet da det ble popul\u00e6rt for fyrster, rikfolk og kunstnere \u00e5 interessere seg for romertiden og de enda eldre greske samfunnene. Mange s\u00e5 p\u00e5 det antikke samfunnet som et ideal, et samfunn og en fortid som de kunne l\u00e6re av. Derfor har 1400- og 1500-tallet f\u00e5tt betegnelsen renessansen. Ordet renessanse betyr gjenf\u00f8delse, og det som skulle gjenf\u00f8des, var grekernes og romernes evne til \u00e5 organisere sine samfunn.<\/p>\n\n\n\n
Tiden mellom antikken og renessansen ble derimot oppfattet som en form\u00f8rket tid. En slik oppfatning finner vi fremdeles i et uttrykk som \u201cden svarteste middelalder\u201d. N\u00e5r noe er kaotisk, utrygt og rettsl\u00f8st, blir det av og til kalt \u201cmiddelaldersk\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Denne tredelingen av historien er tilpasset vesteuropeisk historie: Det er sammenbruddet av det vestromerske riket som bestemmer n\u00e5r antikken tok slutt, og det er renessansen, en vesteuropeisk interesse for det antikke samfunnet, som angir slutten p\u00e5 middelalderen. Verken sammenbruddet for det vestromerske riket eller renessansen gir god mening som tidsskille i historien dersom vi vil se hele verdenshistorien under ett, det som historikerne etter hvert har begynt \u00e5 kalle global historie.<\/p>\n\n\n\n
I en slik globalhistorisk sammenheng kan derimot de europeiske oppdagelsene av sj\u00f8veiene til Afrika, Asia og Amerika v\u00e6re et skille. Oppdagelsene var innledningen til en epoke der europeiske handelsmenn organiserte handel over hele verden. Denne handelen f\u00f8rte til at Vest-Europa fikk tilf\u00f8rt store rikdommer, og de vesteuropeiske statene kaptes om \u00e5 underlegge seg mest mulig av den oversj\u00f8iske handelen. Denne epoken var en ny tid ikke bare for Europa, men ogs\u00e5 for andre deler av verden.<\/p>\n\n\n\n
Islendinger som oppdaget Gr\u00f8nland og bosatte seg der, fant omkring \u00e5r 1000 ogs\u00e5 et land enda lenger vest. De kalte dette landet Vinland. Fortellingen om islendingene som fant Vinland, er nedskrevet i flere sagaverk.<\/p>\n\n\n\n
I historieforskningen p\u00e5 1800- og 1900-tallet var det stor strid om hvordan sagaene skulle tolkes p\u00e5 dette punktet. S\u00e6rlig islandske og norske forskere mente at fortellingen var et bevis for at islendingene, som norske forskere regnet som nordmenn, var de f\u00f8rste oppdagerne av det amerikanske kontinentet. Andre mente at det ikke var slik. Sagaopplysningene var for vanskelige \u00e5 tolke, og de kunne ikke bekreftes av andre kilder.<\/p>\n\n\n\n
Et argument som mange la stor vekt p\u00e5, var at hvis islendingene hadde oppdaget et \u201cvinland\u201d, m\u00e5tte de ha reist langt s\u00f8r p\u00e5 den amerikanske \u00f8stkysten f\u00f8r de kunne finne vindruer. Men p\u00e5 norr\u00f8nt m\u00e5l betyr vin gresslette – vi finner ordet i mange norske stedsnavn. Islendingene kunne derfor ha funnet et gressrikt sletteland.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst p\u00e5 1960-tallet ble det vitenskapelig p\u00e5vist at islendingene hadde n\u00e5dd frem til Amerika og sl\u00e5tt seg ned der. Da fant den norske arkeologen Anne Stine Ingstad tuftene etter bosetning p\u00e5 L\u2019Anse aux Meadows p\u00e5 nordkysten av Newfoundland. Funnet bekreftet de teoriene som hennes mann, Helge Ingstad, hadde satt frem. Arkeologiske unders\u00f8kelser viste dermed at fortellingen i sagaene om hvordan islendingene hadde n\u00e5dd frem til Amerika ved \u00e5r 1000, var sanne. Men funnene viste ogs\u00e5 at den islandske bosetningen p\u00e5 Newfoundland hadde knapt v\u00e6rt s\u00e6rlig omfattende eller langvarig.<\/p>\n\n\n\n
Europeerne visste nok om folk og landomr\u00e5der utenfor sin egen verdensdel, men disse omr\u00e5dene var sv\u00e6rt vanskelig tilgjengelige, b\u00e5de fordi det var enorme avstander, og fordi reiser over land stort sett foregikk til fots. Skipsbyggingsteknikkene var blitt bedre utover gjennom hele middelalderen, men europeerne seilte ikke til omr\u00e5der utenfor Europa.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg kom politiske \u00e5rsaker. I mange omr\u00e5der var veiene stengt for langveisfarende handelsmenn, eller de risikerte \u00e5 komme ut for r\u00f8veri. Denne risikoen spilte en stor rolle, for etter at mongolene p\u00e5 1200-tallet erobret hele det asiatiske omr\u00e5det mellom Europa og Kina, blomstret den europeiske handelen med Asia opp – det ble tryggere for europeiske kj\u00f8pmenn \u00e5 dra p\u00e5 handelsferd til Asia n\u00e5r mongolene hadde makten langs hele den lange handelsveien. Og det er nettopp fra denne tiden vi har historien om italieneren Marco Polos reise. Det er den best kjente fortellingen fra middelalderen om en handelsferd fra Europa til Asia.<\/p>\n\n\n\n
Marco Polo var s\u00f8nn av en kj\u00f8pmann fra Venezia. Trolig var han ikke mer enn 17 \u00e5r n\u00e5r han sammen med faren og onkelen la i vei p\u00e5 handelsferd til Kina. De reiste gjennom Sentral-Asia og helt frem til keiser Kublai Khans hoff. Faren og onkelen til Marco Polo vendte tilbake til Venezia i 1275. Da hadde handelsferden deres tatt fire \u00e5r. Men Marco var ikke med tilbake, for han hadde g\u00e5tt i tjeneste hos Kublai Khan. Som keiserens representant reiste han rundt i hele riket og i nabolandene. F\u00f8rst i 1295 kom han til Europa, etter at han hadde reist gjennom Indokina, India og Persia. Da Maro kom tilbake, var Venezia i krig med andre italienske handelsbyer, og Marco ble tatt som krigsfange. I fengselet skrev han ned fortellingen om sin lange reise til Asia.<\/p>\n\n\n\n
Mange av dem som h\u00f8rte Marco Polos fortelling, mente at det meste var oppspinn. Men for andre bygde fortellingen opp under historier som de hadde h\u00f8rt fra Asia. Marco Polos fortelling var med og gav europeerne st\u00f8rre interesse for Asia og ikke minst for all den rikdommen som fantes der.<\/p>\n\n\n\n
Europeerne visste at landene i Asia var rike p\u00e5 varer som det var stor mangel p\u00e5 i Europa. S\u00e6rlig gjaldt det krydder. Krydder ble brukt i matlagingen, og m\u00e5ltidet var en av de viktigste sosiale samv\u00e6rsformene for europeerne. \u00c5 ha et m\u00e5ltid sammen var et tegn p\u00e5 at en ogs\u00e5 h\u00f8rte sammen. Derfor var det viktig at maten var velsmakende. Krydder var sjeldne og kostbare varer, som bare de rike kunne skaffe seg. Krydder ble derfor et statussymbol som verten under m\u00e5ltidet villig delte med sine gjester.<\/p>\n\n\n\n
Tilgangen p\u00e5 varer fra Asia kunne ikke p\u00e5 noen m\u00e5te tilfredsstille ettersp\u00f8rselen. Varer som var helt vanlige p\u00e5 markedet i India, og som de fleste der kunne kj\u00f8pe, var verdt en formue om de kunne f\u00f8res til Europa. Her ligger forklaringen p\u00e5 at europeiske kj\u00f8pmenn som Marco Polos far og onkel, kunne dra av g\u00e5rde og v\u00e6re borte i \u00e5revis. Det de hadde med seg tilbake, var s\u00e5 mye verdt at det var nok til \u00e5 gj\u00f8re dem rike. Slik hadde det alltid v\u00e6rt. Her ligger ogs\u00e5 grunnen til at byer som Alexandria, Damaskus og Konstantinopel, som l\u00e5 ved endepunktene for de europeisk-asiatiske handelsveiene, kunne m\u00e5le seg med indiske og kinesiske byer i folketall og rikdom.<\/p>\n\n\n\n
Ibn Battuta ble f\u00f8dt i Tanger i Marokko i 1304. Ved siden av Marco Polo er Ibn Battuta den store reiseskildreren fra middelalderen. Han var ikke handelsmann, slik som Marco Polo, men en lovkyndig i islamsk rett. Boklig l\u00e6rdom var en mangelvare i de muslimske rikene, p\u00e5 samme m\u00e5te som i det kristne Europa. Og p\u00e5 samme m\u00e5te som velutdannede kristne kunne f\u00e5 oppdrag overalt i det kristne omr\u00e5det, slik kunne ogs\u00e5 muslimske l\u00e6rde f\u00e5 tjeneste overalt der islam var utbredt.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste reisen Ibn Battuta gjorde, var en pilegrimsferd til Mekka. Han kom dit i 1326, og derfra reiste han s\u00f8rover R\u00f8dehavet og videre langs kysten av \u00d8st-Afrika, helt til Kilwa, eller Dar-es-Salaam som ligger i det som i dag er Tanzania. P\u00e5 denne reisen kom han til mange av handelsbyene i \u00d8st-Afrika. Under en senere reise var han i Mali i Vest-Afrika. Men Ibn Battuta reiste ogs\u00e5 til Asia. Han var i flere \u00e5r i tjeneste som dommer i Delhi i India, og han reiste helt til \u00f8stkysten av Kina.<\/p>\n\n\n\n
Ved det mongolske keiserhoffet i Kina var det stor interesse for \u00e5 l\u00e6re om fjerne kulturer. Derfor var europeiske kristne og handelsmenn velkomne til Kina. Men da det mongolske dynastiet gikk under i 1368, stengte det nye kinesiske Ming-dynastiet grensene.<\/p>\n\n\n\n
En viktig grunn til at mongolene mistet makten, var at Kina, p\u00e5 samme m\u00e5te som Europa, fikk en sterk tilbakegang i folketallet p\u00e5 grunn av pest i 1340-\u00e5rene. Pesten hadde herjet lenge i Kina f\u00f8r den kom til Europa. Men mot slutten av 1300-tallet var folketallet i ny vekst. Derfor ble Ming-dynastiet mektig og kunne fortsette \u00e5 kreve at Kina skulle ha en lederrolle overfor andre riker i Asia.<\/p>\n\n\n\n
Tidlig p\u00e5 1400-tallet sendte den kinesiske keiseren store skipsekspedisjoner til Indiahavet og s\u00e5 langt som til R\u00f8dehavet og \u00f8stkysten av Afrika. I alt gjennomf\u00f8rte kinesiske sj\u00f8menn syv store ekspedisjoner vestover til Indiahavet i perioden fra 1405 til 1433. Den keiserlige r\u00e5dgiveren Zeng He var leder for alle ekspedisjonene. Han hadde gjort karriere i administrasjonen og var blitt en av keiserens mest betrodde menn.<\/p>\n\n\n\n
Til den f\u00f8rste reisen fikk Zeng He med seg ikke mindre enn 28 000 mann og 317 skip. De stlrste skipene var spesialbygd for reisen. De var 124 meter lange og 51 meter brede, hadde fire dekk og kunne f\u00f8re et mannskap p\u00e5 500 i tillegg til handelsvarer og forsyninger. Slike skip hadde knapt seilt p\u00e5 noe hav tidligere. I 1433 bestemte keiseren likevel at det ikke skulle bli flere ekspedisjoner. Mange av kartene og oppdagelsene til Zeng He ble \u00f8delagt, og de spesialbygde skipene r\u00e5tnet i opplag.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor gav den kinesiske keiseren opp de store ekspedisjonene? Det fins flere \u00e5rsaker. For det f\u00f8rste m\u00f8tte keiseren motstand fra dem som mente at ekspedisjonene var sl\u00f8sing, og at keiseren heller burde bruke penger p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re jordbruket i Kina bedre. For det andre hadde ekspedisjonene politiske m\u00e5l: de skulle vise at Kina var sterkere og rikere enn andre riker ved S\u00f8rkinahavet og Indiahavet. Da mongolske styrker p\u00e5 nytt truet de kinesiske grensene i nord, i 1420- og 1430-\u00e5rene, ble keiseren n\u00f8dt til \u00e5 bruke st\u00f8rre ressurser p\u00e5 landforsvaret, blant annet p\u00e5 Den Kinesiske mur.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom hele middelalderen hadde europeerne interesse for Asia, for der fantes det verdifulle varer som de ikke kunne skaffe seg andre steder. Men hva s\u00e5 om vi ser tiden i det omvendte perspektivet? Var det slik at folk i Asia interesserte seg for Europa?<\/p>\n\n\n\n
Erobrerfolk fra Sentral-Asia hadde flere ganger n\u00e6rmet seg Europa, men hadde aldri sl\u00e5tt seg varig ned der. Lengst kom de tyrkiske stammene som overtok det \u00f8stromerske riket. Mongolene kom s\u00e5 langt som til Polen, men trakk seg snart tilbake til s\u00f8r\u00f8strussisk omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n
Det kinesiske riket og andre omr\u00e5der i Asia var i stor grad selvforsynte. Selvforsyningen var et stort problem for europeiske handelsmenn som ville handle i Asia. De varene europeerne hadde \u00e5 by p\u00e5, fantes i Asia fra f\u00f8r. Dessuten var europeiske varer heller ikke av s\u00e5 god kvalitet at de kunne konkurrere med de asiatiske. N\u00e5r europeiske handelsmenn ville kj\u00f8pe krydder og silke i Asia, hadde de derfor lite \u00e5 bytte med. Den varen det virkelig var ettersp\u00f8rsel etter i Asia var gull, men gull var det lite av i Europa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5r sluttet middelalderen? Det er mange gode historiske grunner til \u00e5 la tiden omkring \u00e5r 1500 markere et skille i historien. Omtrent da ble den katolske kirken splittet, og p\u00e5 den tiden fikk europeisk kunst og vitenskap nye impulser. Det var ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden at europeiske sj\u00f8folk fant nye…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2402","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2402","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2402"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2402"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2402"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}